hits
Headerbilde

Skrekkblandet fryd, welcome abord, Mrs. Thorsen!

God morgen!

Jeg m nok takke min kjre avdde bestefar, Gunnar, for min interesse for gammel krigshistorie. Med sine spennende fortellinger fra sin tid som aktiv motstandsmann under andre verdenskrig, trigget han noe i meg. Jeg er egentlig livredd krig, srlig i disse dager hvor "den kalde krigen" har dukket opp igjen. Vel, det er ikke akkurat det sammen, men de samme store styringsmaktene er p banene igjen og hugger mot hverandre, og det skremmer livskiten ut av meg.

Interesserte som vi er, Bjrn Erik og jeg, var vi derimot i ekstase nr vi plutselig fant ut at det l et enormt hangarskip som museum i havna i den vakre byen San Diego. Jeg hadde ftt med meg at byen i seg selv er en meget aktiv militrbase i landet og at de har lang krigshistorie bak seg, men jeg visste ingenting om det enorme hangarskipet som s i havna som en av de strste turistattraksjonene i byen.

Fyttikatta for et monster, dere! Et mannskap p hele 4500 kvinner og menn tjenestegjorde her samtidig, og det var som et stort eventyr f lov g overalt lre om hvordan det var leve ombord. Krigsskipet, den flytende flyplassen, var gigantisk, og det var ikke en ting Bjrn Erik eller jeg ikke fikk med oss. Vi brukte hele ettermiddagen der, og gikk vandrende rundt i vr egen verden, drmte oss bort i alle fortellingene man enkelt lastet opp p en liten duppeditt man aktiviserte mot en liten boks ved hvert minste lille sted. I was in heaven!

Med denne lille duppeditten vi alle fikk utlevert, bestemte man selv nr man vil hre de aktuelle historiene rundt hver minste lille ting p skipet.

Springbreak + rike foreldre = la oss leie en gigantisk bt og vise oss frem

Ikke akkurat Tom Cruise, men samme type fly.

USA har jo alltid veteraner i live, siden de alltid mer eller mindre deltar i en krig, og det sitte hre p de gamle skrnehistoriene, var helt himmelsk.

Nr en pilot skulle lande for aller frste gang p et hangarskip, mtte han gjre det helt ene og alene uten instruktr. Instruktrene ville ikke vre med og utsette seg for at det kanskje gikk galt p jomfruturen, s crazy.

Han far gikk helt i sin egen verden...brende p min nye flamingo.

S klart jeg stilte meg i k med alle de andre ungene for prvesitte et av flyene.

Jeg tror jeg hadde ftt klaus av bo inni et snt skip i mnedvis.

De hadde egen prest og kapell.

Maten ombord var visstnok alltid perfekt.

Bjrn Erik og jeg kom i snakk med tre som hadde pensjonert seg fra det militret en kveld, og de sleit enn med la hret gro over rene.

Den verste plassen jobbe p m jo ha vrt i vaskeriet. Det hendte de ikke s daglys p to uker, og jeg kan rett og slett ikke fatte at de overlevde det der. De forstod det var dag nr det ble servert egg og bacon, for da var det frokost.

Man kunne f kjpt alt fra tannpasta til en Rolex klokke i "butikken".

Bordet er dekket til re for de som er forsvunnet i kamp, og under ser dere symbolikken i hvordan bordet er dekket, sterkt...

Dette var stort, dere. Jeg fikk et enorm innblikk i hvordan livet var ombord. S tft!

Nyt dagen, skrives igjen i morgen!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell


#reise #amerika #ferie #sandiego



Design laget av Silje Lien Design