Jeg fant, jeg fant!

Heihei, er dere godt rustet og klare for en ny uke?

Bjørn Erik har reist til Oslo igjen, for å ta fatt på den nest siste uka med LO utdanning sin, så her hjemme er det kun oss tuppene igjen med alle dyra. Det står ikke så alt for mye på tapetet disse dagene, men det er nå allikevel et par møter på gang. Vi skal blant annet så smått begynne å forberede oss på at Mille skal begynne på ungdomsskolen og så skjer det også spennende ting i stallen. Noen fikk kanskje med seg at vi plutselig stod uten fôrvert til hesten vår Sol, men nå har vi kommet i kontakt med den flinkissen som kanskje er interessert. Jeg har litt sånn “good to be true” følelse rundt det hele, men krysser alt av fingre og tær for at det igjen ordner seg.

Eller så har helgen vært helt fantastisk. Det er derimot mye trist og krevende som skjer i venninnegjengen for tiden, mye å ta inn over seg, men da er det godt å ha et paradis å dra til, et sted hvor tankene og timene bekymringsløst flyr avgårde. Mille har som sagt vært hos Hege i helgen, og da så jeg mitt snitt til å kokkelere i stallen aleine. Været var upåklanderlig, og det er jo akkurat den her tiden på året jeg har ventet på og lengtet etter så lenge. Jeg storkoste meg glugg, styrte, stelte og ikke minst ryddet alt vårt. Salrommet ble plukket fra hverandre og skurefilla tatt frem.

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Det startet egentlig med at jeg hadde lyst til å etterlyse en spesiell god sårsalve vi bruker på Sol og som jeg savner sårt, men jeg følte burde rydde skikkelig først og se om jeg fant den, før jeg spurte om noen hadde lånt den og glemt å levere den tilbake. Det dukka opp den, i en innerlomme i en gammel stellebag vi ikke bruker, så det var jammen meg ikke forgjeves at jeg tok fatt på dette ryddeprosjektet allikevel. I tillegg kom stalljentene hjem fra ridetur, i ekstase over å ha funnet den ene vekten jeg mistet på tur for hele seks måneder siden. Tenk det da dere, Mille hadde spart lenge, hele tusen spenn, og var endelig eier av disse flotte vektene, og så klarte jeg altså å miste den ene. Kjempe leit, og jeg var selvsagt nødt til å grave langt ned i lommeboka og surt kjøpe nye. Nå har vi derfor to par, et på 185 gram og de nye på 200 gram. Vektene brukes til å forbedre gangartene til islandshesten, i tilfelle dere lurte, thihiii.

Så jeg følte virkelig jeg høstet godt av helgens stalltur. Den gode salven ble funnet og det at vi lånte ut Sol på ridetur, resulterte i funn av den gamle vekten vår, jammen ikke verst, eller hur? Mille ble altså så happy, når hun ble med søndags ettermiddag, hun formelig smilte fra øret til øret. Hun var nemlig litt redd for at lommepengene skulle ryke på ny salve, men nå slapp hun altså det.

Alt i salrommet fikk seg en real omgang med klut og såpevann.

Fornøyd snuppeline.

Alt utstyr er nå nøye merket med små “Mille” klistremerker.

Dere fine lesere er alltid med meg i tankene, også i stallen, for her har jeg funnet en verdig plass til kunstverket jeg plutselig en dag mottok i posten fra en av dere.