At jeg aldri lærer…

God morgen!

I dag våknet vi opp til strålende sol her på Hundvåg igjen. Det skal bli hele 15 i dag, så her er det bare fryd og gammen.

Jeg har selvsagt kommet meg tilbake til normalen og hverdagen for lengst etter eventyret vårt, men det er fortsatt en del innlegg igjen som ikke er postet, så jeg håper ikke dere er blitt leie. Det er litt deilig å fortsatt noe å jobbe med, og jeg har virkelig friskt i minne den siste deilige uken i Las Vegas.

Vi bruker enorm lang tid på å planlegge reisene våre. Vi begynner gjerne et år i forveien, og det gjøres mange forandringer underveis. Noen stusser kanskje over at vi synes det er så stas å reise til spillegale Las Vegas, for ingen av oss spiller bort ei krone. Vi finner det ikke interessant en plass, og synes egentlig det er et kjas og mas uten like å måtte gå igjennom hotellene som tilbyr dette. De fleste gjør selvsagt det, men vi har nå funnet oss en perle midt i alt kaoset.

For å slippe all støyen fra disse spillearenaene, for å slippe å få det midt i fleisen hver bidige gang vi skal noe, valgte vi derfor denne gangen også å bo på “The Signature at MGM Grand”. Dette komplekset består altså av tre store tårn som ligger et lite stykke fra “The Strip”, altså hovedgata. Det som derimot er litt kult, er at man kan gå innendørs i en gang med rullefortauer, fra tårn til tårn, som til slutt ender i det store spillehotellet MGM Grand. Her ligger blant annet vår favoritt restaurant Hakkasan, og her kan man gå rett ut i “The Strip”.

Vi elsker å bo her, selv om det gjerne er litt i dyreste laget. Hotellrommene er enorme, og de har badekar plass til hele familien (elsker badekar), og sist men ikke minst, bassengområde er helt fantastisk. Kriteriet for valg av hotell, var altså at det måtte ha basseng, og i etterkant må jeg le litt. For som sagt, denne dama her er skikkelig dårlig på det å finne roen i solsteika ved et basseng. Jeg synes det er drepen kjedelig. Gi meg en strand med en behagelig seng og en gedigen parasoll til, uten de alt for store folkemengdene, da storkoser jeg meg, men et basseng, det klarer det rett og slett ikke.

På en hel uke, besøkte jeg altså poolen to ganger. Første gangen holdt jeg ut i en halvtime og andre gangen i hele tre kvarter. Bjørn Erik er egentlig ganske lik meg der. Uten ungene å herje med, ble også han lei ganske så fort. Vi burde kanskje ikke betalt ekstra for denne luksusen, men kommer vi til å lære? Neppe, kjenner jeg oss rett… 

Litt mimring, 7 år siden…

Nei, så skal jeg skifte i fra innecrocs til utecrocs og ta meg en liten tur med Pippi-luska. Hun har vært litt småspist i det siste, men nå er glimtet tilbake i øya hennes 

Nyt dagen dere, skrives mer i morge!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #ferie #lasvegas

2 kommentarer
    1. Jeg elsker å lese innleggene dine om reiser 😀 du har inspirert meg såpass mye at jeg skal til Bali i sommer. Alt pga. innleggene dine fra forrige sommer 🙂 Gleder meg så mye!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg