Tusen takk for syv helt fantastiske år!

Tenk det dere, nå har Mille tilbakelagt syv år på skolen 🌸

Vi som foreldre var nokså ferske i systemet da vi valgte å la den litt spesielle attpåklatten vår gå på vanlig skole. Vel, Lunde Skole her på Hundvåg var en “forsterket skole”, med en til to elever med spesielle behov i hver klasse, men jeg husker allikevel vi var veldig usikre på om vi valgte riktig den gangen. Burde Mille gå der eller bli tatt ut og kun gå med elever i en mindre klasse med tilrettelagt undervisning?

I dag høster vi fruktene. Vi angrer ikke et sekund på at Mille fikk gå på vanlig skole, vel og merke uten lekser forutenom litt lesetrening. Hun har hele tiden hatt assistent, som jeg er overbevist har gagnet de andre elevene også, og hun har på sitt nysgjerrige vis klart å henge godt med i timene. Hun har lært så utrolig mye på disse årene, samtidig som hun omtrent hver bidige dag har gledet seg til å stå opp og møte den nye dagen med stor iver.

Fra første dag tok vi foreldre ordet og fortalte åpent om Mille sitt syndrom. Hvordan det påvirket hennes oppfattelse, dømmekraft og besluttsomhet. Vi ba alle foreldrene om å snakke om Mille rundt middagsbordet, legge frem at Mille gjerne trengte litt mer takhøyde. Alle elevene har stort sett vært greie mot henne fra første stund, akseptert og inkludert henne med god hjelp av observante og flinke lærere. Det har selvsagt vært episoder vi gjerne skulle vært foruten, men alt i alt har Mille hatt det bra, og det dere, har vært det aller viktigste.

I dag hentet jeg en nokså trist Mille på skolen. Det hadde vært vanskelig å ta farvel med lærerne, følelsene flommet litt over der et øyeblikk der. Vi hadde derimot avtalt med en klassevenninne at jeg skulle hente dem og kjøre dem rett i stallen etter endt skoledag, så smilet lå ikke så langt unna når vi alle ropte i kor:”ENDELIG SOMMERFERIE!”