hits
Headerbilde

Oppholdet på Frambu ble dessverre ikke som forventet...

God morgen, kjære dere.

Mille er hjemme igjen. Hjemme fra Oslo og Frambu, og jeg takker skaperen for at jeg har mamma boende så nærme senteret Mille hadde gledet seg en evighet til å tilbringe hele ti dager på denne sommeren. For ting gikk dessverre ikke helt som det skulle. Mille var nok ikke så klar for dette allikevel, samtidig som jeg tror hun rett og slett er syk, og da fortoner selvsagt alt seg mye vanskeligere med en gang.

Turen bort med fly og oppholdet hos mamma de første dagene gikk helt bra. Vel, jeg fikk dratt ut av henne at urinveisinfeksjonen ikke var helt borte, og mamma agerte med en gang med å ta henne med på legevakta. De fant ikke noe synlig der og da, akkurat som legen her hjemme heller ikke fant noe før hun reiste, men siden Mille tross alt er Mille med sin lange sykdomshistorie, fikk hun allikevel hjelp. Positiv til tusen ble hun levert på Frambu, og hun gledet seg helt vilt til å sette i gang med alt det kjekke de skulle gjøre.

Med dagens elektronikk, var vi aldri langt fra hverandre. Hun fikk lov å bruke mobilen et par ganger om dagen, og både mamma og jeg skypet med henne. Jeg så derimot tidlig tegn på at jentungene ikke var seg selv. Jeg spurte blant annet om hun hadde glemt å ta av seg maskaraen, for hun hadde store blå ringer under øynene. Hun brukte visstnok ikke det, så da forstod jeg med en gang at hun manglet søvn. Hun fortalte at hun sov litt dårlig ja, og så savnet hun meg noe helt forferdelig, hjertesukk. 

Jeg er vant til at Mille til tider blir litt utafor når vi ikke henger i rompa på hverandre hver bidige dag, men denne gangen var det litt annerledes. Hun følte nemlig at hun skuffet seg selv og alle rundt seg ved å ikke klare å slippe taket. Som sagt så sov hun forferdelig dårlig, hadde litt vondt i magen og så var det dette forferdelige savnet da, det opptok dessverre mye av tankene hennes.

Med både mommo og storebror like i nærheten, ba jeg henne tenke seg nøye om og forsøke litt til. Joda, hun var helt enig i det, for hun hadde det jo tross alt veldig gøy på dagen med alle de andre flotte ungdommene, men det tok ikke lange tiden før jeg ble kontaktet av helsesøsteren på stedet, Mille hadde det rett og slett ikke bra. Hun var helt utmattet og klagde også på at hun til tider hadde vondt i kroppen, at urinveisinfeksjonen som hun til da hadde fått medisiner for både her hjemme og hos mommo, fortsatt meldte seg på.

Vi valgte der å da å avslutte oppholdet. Min fantastiske mamma dro og hentet henne, og den stakkars jentungen min roet seg ned med en gang og sov døgnet rundt. Hun var så absolutt langt fra i form, så når vi fikk forandret på flybilletten hennes og fikk henne hjem i går, var jeg rask med å bestille legetime. Dit skal vi nå om få strakser, så nå skal jeg opp og vekke henne. Hun har sovet i over tolv timer nå, og det at hun i det hele tatt klarer det i denne varmen, tyder på at jentungen ikke er frisk. Jeg regner med at vi kommer til å ta en haug av prøver, og forhåpentligvis finner legen noe som forklarer siste måneds ubehageligheter. Det er i alle fall lov å håpe. Frambu ligger også fortsatt der og venter på henne, det haster ikke 💕

Klem fra noe urolig mamma...

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#mammablogg #barn



Design laget av Silje Lien Design