Rett og slett et eventyr!

Hei igjen, dere!

Fossamoen og stedets ville og vakre natur, må jo være det perfekte stedet for ivrige hestejenter. Mille klarte omtrent ikke å sitte stille på veien bortover, og tankene hennes ble ivrig delt. Hun grugledet seg, og det er så typisk henne, så vi var nødt til å snakke på utpust og innpust, få alt av bekymringer og kommende forventninger på bordet.

Mille var den første deltageren som ankom, og en herlig gjeng ganske så voksne jenter og eieren tok varmt i mot oss. Bjørn Erik tok forresten en lang samtale med Perly (eieren) om Mille før vi meldte henne på denne rideleiren, fortalt om alle utfordringene, og i fra første stund følte jeg meg trygg på at alt var under kontroll. Vi ble vist rundt på gården, og Mille ble innlosjert på en utrolig hyggelig måte.

Etterhvert var det også duket for stor gjensynsglede med hesten Sol. Hun var overivrig når hun endelig fikk se noen kjente fjes, og trampet og stampet av iver etter å få komme ut. I første omgang fikk det holde med et par gulrøtter og kos, for programmet var satt, det var på tide å bli kjent med de andre deltagerne. Hun måtte pent vente.

Jeg dro nokså overbevist om at vi har valgt det rette, og Mille skypet med meg senere på kvelden. Lykkelig, etter første rideøkt. Hun og et par andre jenter som også hadde med egen hest, var de første til ridetime, og Mille mente selv det hadde gått strålende. Hun hadde fått mye ros, og allerede mottatt mange gode råd. Det beste av alt, var at hun egentlig ikke hadde tid til å snakke med meg, og det dere, er det aller beste tegnet på at denne uka kommer til å fungere. Det at hun slipper taket, og lever i nuet uten å henge seg opp i “tenk hvis ditt og datt skjer” er helt supert. Hun har heller ikke kontaktet meg i dag, så jeg har virkelig trua, dette fikser hun!