Hei igjen, dere!
Oppholdet for Jack Russelen Amigo, går mot slutten. Igjen har vi vært heldige med hunden vi har passet. Makan til bedagelig kosegutt, skal man leite lenge etter. Han dilter etter oss hvorhen vi går, og sørger alltid for å sovne to centimeter fra beina våre. Snakker litt når det ringer på og noen går i ytterdøra, men der får han uansett god drahjelp i fra vår egen York.
Jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet var litt skeptisk til denne rasen. Vår lille Pippi har nemlig blitt angrepet en gang, og dessverre så var det av to Jack Russel valper. De jagde henne bort fra meg, dog bare et par meter, beit henne over ryggen, og jeg var akkurat for seint til å avverge det. Det ble som sagt en lei opplevelse som har satt seg på netthinna, men man skal jo som sagt aldri trekke forhastede konklusjoner og dra alle under en og samme kam. Amigo er i alle fall motbeviset, det har nemlig vært en ære å få bli kjent med han.
Det fine med å ha hjemmekennel, er at man er forpliktet til å ordne et besøk for å sjekke kjemien begge veier, før det endelige passet av hunden. Amigo overrasket meg fra første stund. Energinivået hans var nokså lavt i det han kom inn dørene her. Han stressa som sagt lite, og lot vår Pippi være nokså fort i fred. Var lydig mot eieren sin, og sannelig hørte han på meg også etterhvert. En drøm av en hund, herligheten sjøl, og jeg tror sannelig han har klart å overføre litt selvsikkerhet og munterhet til hun lille snella vår også 🐾
Det er slutt på go´bitene, og derfor noe vrient å få de til å samarbeide med fotografen.
🐾Nina 🐾
Instagram: nthorsen
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
