hits
Headerbilde

"Mamma, jeg tror det er en del folk som er redd deg"...

I disse dager legges siste touch p Marianne sin video "Alltid to", som ble spilt inn hjemme hos oss nylig, les gjerne her. I gr fikk vi alts se frste utkast, og det gjr alts s inni hel.... vondt ta den innover seg. Den gir et s rlig innblikk inn i vr srbare verden, for den viser oss som familie rundt ensomheten Mille ofte opplever. 

Det er nok mange som lurer p hvorfor jeg er s pen rundt dette, hvorfor jeg gang p gang utleverer jentungen min, gjr henne til tider enn mer srbar enn det hun kanskje allerede er. Det er ikke ofte jeg fr dette sprsmlet, men det hender, og da som oftes i kjlevannet av at jeg har stilt noen til veggs for handlingene deres. Eller rettere sagt, mangel p handling. Det drives voksenopplring over en lav sko, gang p gang, og hos noen gr det aldri inn.

Jeg er s lei av unnskylde oppfrselen til enkelte foreldre og barn. Tidligere, nr Mille kom hjem lei seg, fant jeg opp en hel del rekke ting s hun skulle fle seg bedre. Jeg tror ikke disse barna har det noe srlig bra hjemme, kanskje foreldrene krangler mye, kanskje de i verste fall blir misbrukt eller rett og slett har s vonde tanker i hodet sitt at de m la det g utover alle andre? 

Det ha det vondt, det ha en utrygg barndom forklarer gjerne hvorfor mange oppfrer seg drlig ovenfor andre, men det unnskylder ingenting. Det fr Mille vite i dag, for n holder det ikke finne opp alle disse liksom historiene lenger. Hun er klok til tusen, og jeg er livredd for at alle disse sparkene i magen en dag skal gjre henne bitter og inneslutta. 

En ting er i alle fall sikker, jeg str s absolutt ikke p sidelinja og ser p at folk overser ungen min. Hun skal til enhver tid vite at jeg stiller opp for henne, at jeg gjr alt i min makt for at hun skal ha en s trygg hverdag som mulig. Her for leden, nr vi var i butikken, mtte vi ei Mille har gtt i klassen med fr. Hun har alltid, ogs i fjor, vrt i bursdagsselskapene til Mille, og jeg har alltid vrt inkluderende og hyggelig mot henne. Det har derimot kommet meg for ret at hun tidligere "kastet Mille under bussen". Pushet henne til gjre ting hun egentlig ikke flte seg trygg p. Jeg agerte selvsagt, gikk ikke direkte til henne, men forklarte alle jentene i klassen at dette ikke var greit, og at vi p ingen mte godtok slik oppfrsel. Det var mange blikk som skte gulvet den gangen, og noen av dem unngr blikket mitt i dag ogs, som nr vi var i butikken her for leden. Jenta kunne ikke kommet seg raskere avgrde, og ville p ingen mte mte oss, hvorp vi egentlig bare hadde smilt og sagt et hflig "hei". "Jeg tror hun er redd for deg, mamma, jeg tror egentlig flere er litt redd for deg og hva du kan komme til si". Ja, det kan nok vre noe i det hun sier, jeg gr nok ikke stille i drene nr noen frst tramper p ungene mine, det har jeg aldri gjort.

Det ligger et ansvar hos alle fange opp de som fler seg utenfor. Hvis foreldrene ikke klarer oppdra ungene sine til ha fokus p dette, s fr vel jeg gjre det som best jeg kan selv, skummel eller ei...

- Nina -

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell



Design laget av Silje Lien Design