Salmonella er noe driiit, men nå går det mye bedre, og det er helt slutt på å drikke milkshake…

God morgen, fine dere ❤

Her på Gili Trawangan har vi akkurat våknet selv, alt for seint til å rekke frokosten som slutter halv elleve, men det gjør ingen verdens ting. Alt her nede handler jo nå om at Mille skal bli frisk og ha det bra, og søvn er jo den aller beste medisinen.

Hun fikk altså påvist salmonella forgiftning allikevel, noe svakt, men det er helt sikkert fordi hun har hatt det en stund, og så har hun i mellomtiden klart å kvitte seg med det meste selv. Husk Mille har ekstremt høy smerteterskel, hun klager veldig sjeldent når hun har det vondt, men denne gangen har hun helt klart hatt det tøft. Hun har hele tiden fått medisiner mot diaré og oppkast, men utenom Apocillinen vi hadde med fra Norge, har hun tatt noe for den agressive Salmonellaen. Det har hun derimot nå, og det er ikke ofte hun kjenner magevondt lenger. Slappfisk er hun jo så klart ennå, og magen som omtrent er helt tom, gir henne mye gass i magen som må rapes ut, men nå føler vi i alle fall at vi har en viss kontroll.

I går etter at sola gikk ned på stranda hvor både Mille og jeg duppet av, dro vi tilbake på rommet og lot Mille sove enda et par timer. Når hun våknet, sa hun endelig de etterlengta ordene: “Jeg er sulten”. YES, endelig ønsket hun av egen fri vilje å spise noe, og det har jeg altså venta på en evighet nå. Klokka var vel nærmere 21, men her på Gili er det ennå “tidlig” for mange, så da bar det av sted for å kjenne på kveldslivet her på øya.

Det er altså en fryd å rusle rundt i gata her på kvelden. Folk slapper virkelig av i godt lag hvorhen du ser. Enten henslengt i sakkosekker på stranda, rund koselige restaurantbord eller gående rundt som oss. Det koster en slikk og en ingenting for en øl her nede, så folk velger heller å slå seg ned i grupper å ha vorspiel ute, enn å sitte på kjedelige hotellrom. Etterhvert rusler de videre til et par utrolig kule utesteder hvor man faktisk danser ute i gatene og på stranda. Det er jo som jeg har nevnt tidligere kun en gate her, en liten grusvei som går rundt hele øya, så det er umulig å ikke få dette med seg.

Mille synes dette var stas. På veien hjem etter å ha fått i seg en halv barnemeny med mat, planta hun hånda si godt inn i pappa sin trygge, og gikk gjennom alle disse danseglade menneskene med store øyne. Det er jammen meg godt vi har noen år igjen før vi skal slippe henne ut i dette. Vi kan jo håpe hun kanskje ikke synes det er så stas, men er hun som oss andre i familien, så er jeg redd hun liker å få lufta dansefoten en gang i blant hun også…

 

Tenk dere det kaoset når folk skal finne sykkelen sin igjen etter endt festing…

Jeg blir så glad når jeg ser folk bruker sykkel og tar beina fatt i steden for å benytte seg av disse stakkarne…

I dag tar vi det fullstendig med ro og går ikke ut før sola er på vei ned igjen. Vi skal nemlig forsøke oss på en solnedgang på andre siden av øya, og det krever en bitteliten sykkeltur. Det er greit å foreta seg den uten at det er så alt for varmt, men først må vi jo selvsagt teste ut formen til snuppeline. Akkurat nå spiser hun mariekjeks i senga til pappaen sin og drikker masse vann. 

 

Ønsker dere alle en finfin dag, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#ferie #sommer #reise #bali #mammablogg

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg