God kveld, kjære dere.

Det har aldri tidligere skjedd at Mille selv har hatt et stort ønske om å bli innlagt på sykehuset, men denne gangen gråt hun av fortvilelse mens hun stotret frem et “hjelp meg!” Smertene i halsen har altså vært så intense, de ga henne aldri pause og virkningen av penicillinen på disse tre dagene har dessverre uteblitt. Så nå ble hun altså innlagt med en skyhøy crp og noe høyere puls enn vanlig. Hun var dehydrert og klarte så vidt å stå oppreist, så nå var det godt, for na mor og far også, å få ekspertisen på plass.

Bjørn Erik og jeg bytter på å være her. Dagene har vært ekstra lange i det siste. Vi har begge vært våkne siden fem i morges, da Mille måtte ha ny dose smertestillende, så innimellom slaga, er vi nødt til å ta noen pauser hver for oss. Bjørn Erik har et enormt sovehjerte, han kan omtrent sovne stående, så han tar nettene her. Derfor er jeg her nå til midnatt, så han får klarnet tankene og hvilt seg litt hjemme før det er hans tur igjen. Hellet i uhellet er at vi har fått enerom, siden Mille som jente ikke kan sove blant andre menn, og Bjørn Erik ikke kan være på rom med andre damer. Det er derfor roligere her enn vanlig, kun leger og sykepleiere som ser til Mille, så sånn sett er vi jo kjempeheldige.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var faktisk veldig godt å komme hit nå, for vi har nok blitt litt hardhuda, klarer ikke alltid å se hvor alvorlig tilstanden hennes egentlig er. Vi har blitt så vant til dette, og er trygge på at det alltid ender godt, men av og til så trenger man at noen sier i fra, man trenger å bli fanget opp og bli tatt litt ekstra vare på ❤️

– Nina –

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#syk #sykehus