Jeg har hendene fulle med å skape den perfekte Halloween stemningen her i huset til snuppeline kommer hjem fra skolen, for denne dagen feirer vi stort. Som regel er det Bjørn Erik som går rundturen i nabolaget her, men denne gangen er det altså min tur. I mellomtiden håper jeg Pelle er grei og passer døra og gir ut snop til de håpefulle små.
Det siste Bjørn Erik gjorde med ungene før han dro, var å skjære ut gresskaret. Det er alltid hans oppgave, og han elsker å lage litt ekstra rabalder rundt denne tradisjonen. En gang hadde vi et grasskar på hele 18 kg, men i år nøyde vi oss med et lite, småskjeivt et til kun 39,- grunker. Ungene fikk velge design på nettet, og ble vel i utgangspunktet lovet at de skulle få bruke kniven på det selv, men det fungerte ikke. For etter mye: “NEI, vær forsiktig, STOPP”, måtte Bjørn Erik ta over, for dette var neimen ikke så lett for små pikehender.
Nå har jeg endelig noen minutters pause, og gleder meg til en god kopp te og en liten time i sofaen. Fyttikatta så bra jeg har det akkurat nå. Ferdig trent, ferdig dusja, ferdig spist, ferdig “kost” og ikke minst ferdig vaska hus. Litt skår i gleden at Bjørn Erik står med ferdigpakka bag og er klar for offshore tur, men sånn er nå livet vårt. Han er milepælen i den lille familien vår, han sørger for at mange, ja mange drømmer går i oppfyllelse. Får heller tenke på at vi plutselig har han tilbake igjen, og da er det snart første advent og vi har masse å glede oss til fremover.
Jeg kjenner det godt på kroppen at jeg har vært på Pulz hver bidigie dag denne uken. Manuellterapeuten min vil helst at jeg går dit i helgen også, men jeg tror jeg skal unne meg et par dagers pause. Kanskje jeg føler meg sterkere etterhvert og klarer og tyne ut litt til, men akkurat nå gleder jeg meg til morgendagen, etter endt trening, for da skal jeg legge vekk treningstøyet.
Da var min kjære reist, og jeg er mutters aleine “in the house”. Vel, det blir nok ikke lenge for begge ungene er snart på vei hjem. Fikk akkurat vite at Dennis også kommer hjem en tur på søndag, og da skal han faktisk bli her en hel uke. Åhhh som jeg gleder meg til å klemme han! Han har sikkert en hel haug å fortelle, for han kom hjem fra LA i dag. Han har ringt oss to ganger og vi har skjønt at det har vært mye jobbing der borte, men litt spennende har han helt sikkert å fortelle.
Nei, nå må jeg tilbake til hverdagssyslene. Får heller skrives litt seinere!
Nå renner timene ut for han far her hjemme. Han er snart klar for havet, og jeg tror sannelig han har kommet seg gjennom hele “to-do”lista si denne gangen. Kom plutselig på at vi snart er i november og da må det dekkskifte til. For vi kommer garantert til å få oppleve frost eller kanskje kong-vinter de nærmeste 2-3 ukene og jeg er i alle fall ikke den som liker å være uforberedt.
Det slår nemlig aldri feil her i Stavanger, at byen opplever fullstendig kaos når første snøen faller. Da ligger det blier i grøfta overalt og trafikken stopper helt opp. Folk uffer og akker seg, men jeeeesus, det er da for pokker ikke nødvendig å vente, få det gjort nå!
Jeg skifter ikke selv! Nei, jeg gjør ikke det, har aldri gjort det og kommer nok heller aldri til å forsøke meg på det. Jeg har ikke noe problem med å bli skitten på henda, men noe må da disse gutta mine ha enerett på. Er nemlig så heldig å ha tre stykker av dem under tak til tider, og de stiller selvsagt opp. Tror nok de liker å kjenne på det at “detta klare ikke na mor, her må det muskler til”.
Jeg er nemlig helt grønn når det kommer til bil. Aner ikke hvor reservehjulet er en gang, og heller ikke batteriet, blæææ. For et par uker siden klarte jeg ikke å skru av radioen. Den skal jo egentlig skru seg av når motoren stopper, men neida, musikken joma ut på full guffe. Ble helt stressa, og selvfølgelig var Bjørn Erik offshore akkurat da. Så da var det bare å dra frem “Peugeot Assistanse Card”. De bad meg koble fra batteriet, men det var søren meg ikke bare bare. Trodde jo batteriet var under dashbordet, men neida, jeg var nødt til å plage dem enda flere ganger. For i dag er alt altså så fancypancy og ikke minst elektronisk, at det nesten er umulig for den vanlige mannen i gata å gjøre noe som helst på egenhånd. Akkurat der og da var jeg nødt til å dra frem “dum og blond” stempelet, og fikk altså super hjelp av en mann som gikk forbi. Han hadde verktøy, fant batteriet under matta på passasjersete og fikk skrudd av boltene på batteriet….og da daua radioen til slutt.
Nå er i alle fall vinterskoa på, og jeg er klar for snø og kulde. Tusen takk, fine mannen min ♥
Synes min kjære var litt sånn småsexy der han stod og brumma, så for å gjøre det enda litt mer morsomt, være litt mer til bry, tok jeg litt motorskitt og malte han litt i ansiktet. Han blir nok litt oppgitt av alle de tåplige påfunna mine til tider, men det må jo være lov å “leke” litt.
Ønsker dere alle en fortsatt superduper dag! Husk nå på å få bytta de forbaska dekka i tide. Skikkelig kipt og ikke minst farlig å ikke være forberedt!
I dag var turen til stallen tung. Ettervirkningene etter intens trening og behandling hos manuellterapeut gjør at jeg helst vil finne senga, men det kommer jo ikke på tale. Det er ikke snakk om at snuppeline Mille skal måtte lide for at mora er litt skrall til tider, det er bare å bite tenna i sammen.
For det er ikke bare ungen det skjer noe positivt med når vi går inn stalldørene på Leikvoll. Med en gang vi gjenforenes med hesten Vilja og setter i gang med rutinene og stellet hennes, forsvinner alt det vonde i nakken. Da er det ikke tid til å kjenne etter hvor det trykker, fokuset er et helt annet sted, da bare koser vi oss.
Jentedrømmen har gått i oppfyllelse, og det er mange søte små piker som sammen med Mille deler den samme entusiasmen. Vi er der ti ganger i måneden, og hver bidige gang er det de samme snille jentene som blidt møter oss. De er der når vi kommer og de er nesten alltid der når vi drar hjem igjen mange timer seinere. På lørdag var vi alle der sammen ganske så seint utover kvelden. Hestene var stelt, de stod mette og fornøyde i båsene sine, mens jentene snikksnakket rundt dem. Gulrøttene ble tatt frem og delt ut, gjerne mot et kyss i bytte ♥
Pippi-luska godkjente møkkinga til mat-mora si…
Det er ikke tull når jeg sier at formen er mye bedre nå enn den var for fire timer siden. Livet i stallen er balsam for kropp og sjel.
Ønsker dere alle en fortsatt fin kveld. Det skal bli godt å tenne stearinlys nå og komme seg under pleddet.
Bjørn Erik og jeg ser mye film. Går på kino så ofte vi kan, prøver å få med oss det meste. I tillegg så har vi alt av streamingtjenester, nett-TVér som vi abbonerer på. Vi går med andre ord aldri tomme for film muligheter.
Jeg elsker krim, action og spenning, men øverst på lista står krigsfilmer. Ja, det hadde du kanskje ikke trodd, men joda, jeg ser absolutt alt jeg kommer over. Satt klistra ikke bare en gang, men to ganger til serien “Band of Brother” som tok hele 11-timer å komme seg i gjennom. Jeg vet ikke hva det er som fasinerer meg, for det er jo egentlig bare vold og råskap. Kan det være den ærlige brutaliteten, gjenskapelsen av virkeligheten som interesserer meg?
Filmen “Fury” er i alle fall krigsfilmen jeg synes alle bør se, helst på kino, så sant dere har nerver til det. Jeg satt klistra til stolen i går, med høy puls og klarte ikke å slappe av et sekund. Bjørn Erik ba meg dempe meg et par ganger, for jeg skreik og holdt henda for øra flere ganger. Den var til tider så skremmende, rått og brutalt. Det er lenge siden jeg har sett en så god krigsfilm, så god film i det hele tatt, jeg ble bergtatt.
Det er jo heller ingen bombe at Brad Pitt faktisk står øverst på “fri-kort” lista mi heller da. Vet dere hva det betyr her i heimen? Skulle sjansen by seg og Brad Pitt ber meg med ut en gang, ja da har Bjørn Erik sagt at det er helt ok. Selv har han Tone Damli Aaberge på sin liste, men jeg veit ikke helt om jeg kan godkjenne det…
Følelsen filmen ga meg sitter fortsatt godt planta i kroppen. Dette er ingen solskinnshistorie, men den fenger fra første til siste minutt. Anbefales på det sterkeste!
“What we give, is what we get back!” Disse ordene leste jeg i dag, en klisjé for mange, for realiteten stemmer ikke alltid, men jeg håper virkelig avsenderen av brevet Mille mottok i dag, opplever dette i sin hverdag.
Dere skulle sett smilet til jentungen vår når hun åpnet brevet og leste innholdet som blant annet lød; “…føler du er en engel som gir masse glede til de rundt deg”. Hjertesukk. “You made her day!” Makan til raushet skal man leite lenge etter. Tusen takk Hege! Håper livet smiler til deg ♥
Det lå også med en nydelig blomsterkrans til håret hennes. Jeg blir helt målløs av slik spontan hverdagslykke ♥
I dag ble det seint, men vi var altså oppe tidlig og dro rett i stallen i morges. Der fløy tiden altså så alt for fort, så fort at Mille så vidt rakk hjem for å dusje for deretter å dra på fest. Snille mammaen til Helene og Iselin i klassen hennes bød nemlig opp til Halloween party i kveld, med hekse-taco og mye annet ekle greier i vente. Trodde først det var bursdag på gang, men neida, det var kun en kjekk ting for jentene nå i mørketiden.
Mille har altså vært så gira, og gledet seg i dagevis. Vi bærte ned alle utkledningskassene, og fant fort ut at min marihøne-kostyme eller Bjørn Erik´s bie kunne fungere. Hun har blitt så lang nå at hun fint kan bruke alt det gamle vi har. Veldig kjekt å slippe å kjøpe noe dette året. Gjenbruk er alltid en slager!
Selvfølgelig måtte det litt sminke og blod til før snuppa var fornøyd…
Egentlig ville hun bruke mine røde linser, men de er uten styrke så vi skal fortsette leitinga etter tilsvarende med styrke +4,5 til uka. For på fredag er nok denne lille grøsse marihøna atter en gang ute i gatene her og flyr….
Mille:”Jeg kan jo være litt søt også da, mamma”. Ehhh, NEI det er klarer du nok ikke denne gangen vesla…
Så der “føyk” hun altså ut dørene. Blid som ei lerke. Blir moro å se hvor mye sminke det er igjen når hun returnerer hjem om et par timer.
Vel, god og god fru Blom. Jeg ligger faktisk fortsatt i senga, megadårlig etter en lang dag i går! Det ble nok litt for mye innabords, men pytt, pytt, nå har jeg hengt over skåla et par timer og regner med at det snart går over. Bjørn Erik og Mille er på håndballkamp, så jeg skal nok få fresha meg opp til de kommer hjem.
Det var en skikkelig ambivalent dag i går. For det å klare å manne seg opp etter å ha vært i en utrolig trist begravelse, var neimen ikke enkelt. Det å ta farvel med ei 38 år gammel trebarnsmamma er noe av det mest urettferdige som finnes her på jord. Det var ikke akkurat ei Sprell Levende Nina som møtte vennene sine i går kveld nei…
For i går var det atter en gang duket for “Networking with Champagne & Cocktails at hand IIII”. Det høres kanskje litt snobbete ut, men det er det langt derifra! Dette er kvelden hvor vi damer, ja kun vi damene, samles og har en skikkelig girl-sisterhood-evening. Sjampisen kostet kun 300 og når man vet at halvparten av pengene går til et godt formål, ja da er det bare å shoppe bobler. Kanskje ikke så rart at kroppen min ikke spiller helt på lag i dag…
Vertinnene Elisabeth og Sue klarte det igjen! Et fantastisk initiativ og arrangement. Elsker det og kommer alltid til å stille opp. For en gang skyld minglet jeg litt også. Fikk snakka med noen skikkelig interessante personer, og kanskje våre veier møtes igjen?
Det er jo liksom det som er meningen på disse kveldene, at vi skal mingel og knytte nye kontakter. Men nå er det nå en gang sånn at jeg veldig ofte havner i min egen lille venninnegjeng. For det er alt for sjeldent vi treffes og da er det godt å endelig ha litt tid til hverandre. Takk jenter, for at dere er til og at jeg er så heldig å ha dere i livet mitt ♥
Ups…noen fikk problemer med de høye hælene ganske tidlig og måtte bytte.
Gavmilde lokale sponsorer bidro til at mange gikk hjem med flotte premier i veska si, helmax!
Det var ikke mye glamour over veskene til Simone og meg, men de fungerte for oss.
Nå er jenta mi kommet hjem, og han far har laget frokost til meg. Formen er mye bedre og jeg er klar for stallen og fine Vilja ♥
I går var det altså endelig min tur til å ha Me&i treff hjemme hos meg. Det er så sabla kjekt å kunne samles på denne måten. Ni herlige kvinns møtte opp i den mørke regnfulle kvelden, og skapte god stemning hjemme i stua mi. Alt av stearinlys var tent, og hjemmelaga pizza stod på menyen. For det er jo alltid en slager å ha noe godt å bite i.
Det fleste av oss har barn fra før av, og det er nesten så vi har lyst på enda flere når vi blir presentert for alle herlighetene av flinke Line. Igjen falt jeg pladask for nyhetene som de denne gangen har kalt Memory Lane. I år har Me&i 10 års jubileum, og de har laget noen nostaliske plagg fra gamle trykk som vi kjenner godt igjen fra før av. Ingen bombe at Mille og jeg snart dukker opp i enda et matchende fyrverkeri at et plagg. Falt pladask for Geisha kjolen, den var helt nydelig! Det var nok ikke bare jeg som hadde den i bestilling etter endt kveld.
I dag sitter jeg med en skikkelig god følelse av at alle storkoste seg i går. Det var en fin mulighet til å treffe igjen venner på som jeg ikke hadde sett på lenge.
Ønsker dere en riktig god helg! Nyt den og saml masse krefter og energi til den nye uka som er like rundt hjørnet!
Da var det endelig helg igjen! Jeg er kun kort innom for å annonsere vinneren av ukas lille give-away konkurranse. Mille fikk altså være med på å trekke ut den heldige, som nå altså har date med selveste Bryan Ferry på søndag! 2 stk. billetter kan hentes i billettluken på Oslo Spektrum, med ditt navn på Elisabeth Wik! Gratulerer! Sjekk mailen din…
Kos dere jenter! Tenk, med selveste Roxy Music stjerna! Kanskje han synger “Slave To Love”?
