Brått slutt på det deilige hagelivet…

God kveld, kjære dere.

Det er ikke til å stikke under en stol, at tankene mine vandrer mye for tiden, med tanke på det som har skjedd, men takket være familie og gode venner så har vi hatt liv og røre rundt oss hele tiden. Kristin, Dennis og Falk har flyttet inn, så nå kan dere tro farmor koser seg. Det passet helt perfekt at de kom nå. Det er nemlig helt umulig å ikke smelte av det vakre lille fjeset hans som smiler til deg fra morran til kveld. Hjertet mitt vokser og vokser for den lille krabaten, for han er altså så fin. 

Vi har stort sett bodd ute i hagen i det siste, men nå ble det plutselig bråstopp på finværet. Temperaturen har falt en hel del, og det regner godt å lenge innimellom slaga. Men for å være helt ærlig, så gjøre det ingen verdens ting. For etter at vi skaffet oss hest, har vi for lengst funnet ut hvor viktig det er med varierende vær nå sommerstid. Beitene trenger fortsatt vann for at gresset skal gro så hestene fortsatt kan gå ute og kose seg døgnet rundt, så det var godt det kom litt regn nå.

Vesle Aiden har vært på besøk og kjørt inn lekehuset, og jammen fant vi et ubrukt basseng han kunne leke i også.

Familien vår trives best i skyggen av sola, så han far var rask med å få opp seilet vårt.

Pippi har dessverre mistet matlysten i varmen og uroer meg litt, så jeg var nødt å gå til innkjøpt av litt bløtmat igjen.

Alle trekkene på sofaputene fikk seg en real 40 graders tur i vaskemaskinen, pleddene også, og alt tørket på en dag.

Klem Nina

 

#hagenvår #sommer #blomster #ute #grillings 

 

 

En mørk sky ruver over oss akkurat nå, men vi må forsøke å finne tilbake til hverdagen

De fleste av dere har helt sikkert skjønt at helgen ikke ble helt som forventet. Mille sine tanker svinger veldig opp og ned, særlig når det kommer tilleggsinformasjon rundt hendelsesforløpet, og vi møter venner og familie som vil snakke om. Selv om det derimot henger en mørk sky over oss akkurat nå, så gjør vi alt vi kan for å ta tilbake hverdagen. For innerst inne så vet vi jo at det løser seg på et vis. Utryggheten vil etterhvert minske, så i kjent stil tenker vi positivt fremover.

Vi er vel egentlig ikke de aller ivrigste etter å få med oss “Gladmaten” her i byen, det blir for folksomt, så vi har faktisk ikke deltatt på flere år. Vi hadde derimot lovet Mille at vi skulle ta arrangementet “Den spiselige bydel – Stavanger Øst” nærmere i øyesyn, som ikke foregår midt i sentrum, men litt utenfor. Lørdag ettermiddag tok vi turen innover, og ble på ingen måte skuffet. Overraskelsen var faktisk meget stor over hvor fint de hadde fått det til, så fra nå av kommer vi aktivt som familie til å delta hvert år.

Matvalget var selvsagt begrenset, men det var allikevel varierende og skåret høyt opp på lista vår. Vi gikk så absolutt ikke sultne hjem igjen. Det flotteste var derimot beliggenheten som var valgt, og hvor intimt og koselig alt var. Folk satt og lå henslengt overalt, mens de nyskjerrig inntok det ene måltidet etter det andre, og i bakgrunnen stod det en DJ og spilte det jeg vil kalle nokså “chill” musikk. Et par konserter fikk vi med oss også, som til og med han far til sin store overraskelse likte.

Så til tross for at livet lugger litt akkurat nå, så klarte vi alle å nyte kvelden. Det var derimot trist å se hvor engstelig Mille har blitt. Bjørn Erik og jeg gikk ikke mange meterne fra henne før hun kom løpende etter. Vi har derfor en stor jobb foran oss nå. Det kommer til å ta lang tid før hun blir trygg igjen, men med tid håper jeg hun klarer å legge dette vonde bak seg.

Hva skal vi velge mon tro?

Må vi dele?!

Her var det ei som var nødt til å kjøle seg ned.

Det aller beste med disse arrangementene er jo at vi treffer på kjentfolk.

 

#denspiseligebydel #stavangerøst #gladmatenstavanger #familevennlig #barn

Nulltoleranse for trusler om vold!

“Æsj, hva faaen se på deg, øynene hahaha øøøø, jeg blir kvalm 🖕🤢 Fjeset ditt og 🤮”.

Disse ordene møtte vår kjære Mille på 13 år når hun åpnet Snapchat i går. Ei jevnaldrende jente, kun noen få kilometer unna oss, mente altså at det var hennes rett å kommentere med disse ordene under den tilsynelatende koselige videosnutten av ei glad og fornøyd Mille, på vei hjem etter en lang dag i stallen. Ei jente som ikke vet hvem Mille er, ei jente som ikke kjenner Mille, ei jente som var ute etter et lett offer.

Med noen få ord startet hetsen som vedvarte og vedvarte. Hugg på hugg, ble levert under en lav sko og endte med trusler om bank.

“Du er ei pyse. Jeg kan finne deg lett. Kom til meg din frekke drittunge, så skal du få møte de nye vennene mine å bli banka opp”.

Et mamma og pappa hjerte blør. Blør for jentungen sin som i utgangspunktet ikke har fått utdelt de enkleste kortene her i livet. Et lett bytte? Ja, kanskje det, men det stopper der. Ingen, absolutt ingen skal få lov å ta seg den friheten i å true vårt barn. Vårt kjære barn, som ikke gjør en flue fortred. Det stopper der.

Jeg tok over mobilen og sendte en videosnutt av meg og pappa Bjørn Erik, der vi proklamerte at dette var uakseptabel oppførsel, som vi overhodet ikke ville la gå upåaktet hen. Tok printscreen, seks sider, av hendelsesforløpet, og slettet vedkommende etter å ha rapportert henne til Snapchat. Videre opprettet jeg en Facebook status hvor jeg ber om hjelp fra nettverket mitt om å hjelpe meg å finne vedkommende ved hjelp av brukernavnet hennes.

Jeg hadde vel egentlig ikke noe særlig håp om å finne jentungen, men joda, i løpet av natten og morningen hadde meldingene haglet inn. Jenta var funnet. Vi hadde både navn, adresse og mobilnummer både på henne og familiemedlemmer. Så da bar det bare en vei videre, til politistasjonen for gode råd og anmeldelse.

Politiet fikk ikke rost Mille høyt nok. Ikke bare er det tøft å nevne slikt til foreldrene sine, det å bli med til politistasjonen og fortelle om alt dette vonde, stod det også stor respekt av. Hun ble også overbevist om at hun hadde gjort helt rett i å anmelde det, at dette var den eneste måten å få stoppet det på.

Nå håper vi at vedkommende forstår alvoret i hva hun har gjort. Jeg oppfordrer også alle mammaer og pappaer der ute til å stå opp for ungene sine, trygge dem i en ganske så rå og brutal verden. Anmeld uvettig nettbruk og trakassering, vi har nemlig ingen barn å miste ❤️

 

#netthets #mobbing #trusler #vold #barn

 

Jabadabadooo!

Nå hviler det en magisk sommerstemning over øya vår, og som jeg har skjønt også over store deler av vårt langstrakte land. Det er sydentendenser, og det nytes i fulle drag.

Dagene går med til lange seine frokoster på verandaen hvor Bjørn Erik har fått opp seilet så vi finner skygge, rusleturer ned til brygga, og det grilles alt mellom himmel og jord. Vi bor med andre ord på verandaen og avslutter dagen der også under hvert vårt pledd hvor vi spiller runde på runde med Backgammon, det varmes opp til ferien.

For et par uker siden spradet jeg rundt her i en gedigen ny onepiece, les gjerne her, som jeg elsket selv om den var tre nummer for stor, og i dag fikk jeg en ny, helt lik, i et par størrelser mindre. Fortsatt stor, god og saggete, men denne gangen med et nydelig turkis mønster.

Jeg følte meg som den fargeklatten der jeg dro for å besøke legen og etterpå videre for å handle, og tenkte at denne kommer til å passe perfekt til svale kvelder i Hellas, Paros. Så nå gikk den rett i kofferten, men en hel andre onepiecer også så klart.

Nå skal jeg opp en tur på loftet og lete etter baby leker, for vet dere hva, om få dager kommer sjarmøren vår Falk. Han har blitt litt over tre måneder gammel nå, og skravler og ler i ett sett via Skype, men endelig skal jeg få oppleve det selv. Åhhh som jeg gleder meg 💕

 

#onesie #onnepiece

Sukkerfri vaniljesaus feilet…

Nå er det billige jordbær å få dere. Nydelige norske jordbær til en pris av 24,- kroner kurven, helt vanlig normal kurv, så da er det bare å hive seg på å få hanka dem inn.

Jordbær går ned på høykant her i huset, med sukker og melk, fløte eller vaniljesaus. Mille og jeg skulle derimot være litt “sunne” og prøve ut jordbær med vaniljesaus uten sukker, men nei, det ble dessverre ikke full klaff hos oss. Mille kjente det med en gang at smaken var annerledes. Den kom ikke opp mot den fyldige gode søtsmaken hun er vant til, så hun ga raskt dette forsøket tommelen ned. Må forresten nevne at Mille elsker vaniljesaus, hun kan faktisk drikke det.

Jeg derimot, når det kommer til denne smakingen av vaniljesaus uten sukker har egentlig ikke stemmerett, for jeg smaker ingenting for tiden. For å gjøre en lang historie kort, jeg smaker kun metall fortiden. Trodde det skulle gå over av seg selv, og det gjør det nok over tid, men har time hos legen i morgen sånn for sikkerhetens skyld. Det litt morsomme her, eller egentlig tragiske, er at selv uten smak, så døtter jeg i meg alt mellom himmel og jord. Alt går ned på høykant i et håp at jeg skal smake bittelitt, men det gjør det jo ikke. Sabla irriterende, særlig med tanke på at jeg har som mål å spise “Saganaki”, stekt ost, på Paros om 11 dager. Det er derimot en del dager igjen, så jeg satser på at det løser seg til da.

Vaniljesaus uten sukker, ble altså ingen innertier hos oss. Min favoritt er egentlig jordbær med melk og sukker, men jeg tror jeg lar det også være til jeg smaker hvor helt magisk godt det egentlig er 🍓

Har noen av dere smakt denne vaniljesausen uten sukker? Hva synes dere, er jeg for streng?

Da skal jeg flytte ut på verandaen og nyte sommeren som har kommet for fullt. Dette må være den fineste dagen til nå her dere, for et vær ☀️

 

#jordbær #norskejordbær #vaniljesaus

Nydelig feiring av nydelig dame!

I går var det fest for fine Line-mor, en god kollega av meg gjennom mange år. I sammen med en fargerik gjeng venner og familie, vel og merke kun kvinns, feiret vi den spreke 40-åringen.

Jeg elsker når noen byr til fest, da sier jeg aldri nei, og med en gjeng på hele tyve kaklende høner, ble det selvsagt hæla i taket. Spisebordet var fjernet for å gi plass til de dansende, og det tok ikke lange tiden før latteren stod i taket og jentene vrikka seg etter den ene gode slageren etter den andre.

Jeg angrer stort på at jeg selv ikke deltok i dansen, men jeg satt rett og slett og storkoste meg med noen utrolig gode gamle kollegaer av meg. For ikke bare har Line og jeg jobbet i sammen, fineste Lene, Merete og Anne Lise var der også, og vi har alle stått hverandre nærme i mange år. Vi har delt opp- og nedturer i nesten to ti år. Vært i brylluper og gravferder i sammen, støttet hverandre i mang et svangerskap, delt kjærlighetssorger og gleden i å starte nye forhold, så det er jammen meg ikke rart at vi føler en viss tilknytning til hverandre. Jeg føler mye for disse flotte damen, og det var altså så kjekt å få henge med dem igjen.

Finkjolen var på, men den forsvant ganske fort etter at Bjørn Erik hentet meg i går etter midnatt en gang. Jeg tok nemlig på meg “hold-in” under, og selv om det så fint ut der og da, er det etter min mening ikke verdt det. Jeg føler jeg får trykt puppene opp under haka og det er vrient å gå på do, så det opplegget der er nok ikke oss damers beste venn. “Hold-in” eller ei, festen ble en innertier og jeg er så takknemlig som fikk være med å hylle stjerna vår. Fineste Line-mor 💕

Denne kaka her var rett og slett en drøm, og skal helt klart på bordet under feiringen av Mille sin konfirmasjon neste år. Naturligvis-Botanisk Bakeri.

Klokka nærmet seg halv tre om natta og “tante-Ruth” kjolen (Bjørn Erik sine ord), kom på i en fart så jeg kunne ta fatt på varme boller før vi fant senga.

– Nina –

 

#naturligvisbotaniskbakeri #40år #godevenner #kollegaer

 

 

Skivebom!

Ny onepice feiler – så til de grader!

I går kveld skulle Bjørn Erik og jeg rusle en tur bort til Kuvika og deretter opp på Utsikten, og i den anledning tenkte jeg å ikle meg den nye sommerlige onepiecen jeg hadde gledet meg stort til å ta med til Hellas. Ehhh, det ble en kort lykke, for den såkalte store og luftige kreasjonen, var alt for liten. Den gikk rett opp i “tuttelllitatta” og var ikke bekvem en plass. Makan til mer nysgjerrig plagg skal man leite lenge etter, kan ikke brukes til noe, men den ga oss nå en veldig god latter.

Tur ble det nå allikevel, og bildene der jeg sitter ble fine de, men jeg må jo få være helt dønn ærlig på at dette plagget ikke kan anbefales for noen over 170cm. Større størrelse finnes ikke heller, så dette var rett og slett en skikkelig skivebom.

At vi derimot har det fint her på Hundvåg, er det ingen tvil om. Turene rundt om her på øya vår, er magiske.

Klem Nina

Lenge leve lekehuset!

Lekehuset er ferdig innvendig, og det ble altså så fint!

Vegger, tak og gulv er skrubbet, deretter ble alt innvendig malt, og det er ikke en leke som ikke har fått seg en omgang med vaskekluten eller fått en runde i vaskemaskinen. Bjørn Erik har satt inn ventilasjonssystem oppe og nede for å unngå mugg, og mamma sine nye gardiner, puter og duker er på plass. I tillegg har jeg sortert, kasta og gitt bort alt som har vært overflødig, så nå er det mulig å ha det ryddig der inne. Prikken over i-en er at Bjørn Erik har bytta batterier og fått alt til å fungerer igjen, så nå snakker alle “My Little Pony” dukkene og kaffetrakteren og brødristeren virker.

Jeg er så glad for at jeg stod på mitt om å ikke selge lekehuset når Mille var ferdig med det for fire år siden. Bjørn Erik ville egentlig det, men jeg nektet. Det skulle spares til eventuelle barnebarn, dermed basta. Han ga seg, og tenk det dere, barnebarnet har allerede kommet og jeg har faktisk venninner med smått nå også.

Det var derfor på sin plass å få alt på stell igjen, og det var jammen meg ikke noe for tidlig. Det var nemlig synlig mugg i et par av hjørnene, og edderkopper og fluelort overalt. Hadde vi ikke tatt grep nå, er jeg redd vi ikke kunne ha reddet det. Det eneste jeg har igjen nå, er å få vasket alle dukkeklærne. To fulle bæreposer er sortert, og jeg tenker jeg holder de litt tilbake til ungene blir litt større. 

Jeg glemte forresten å si at Bjørn Erik også har bestilt lys/lamper som skal festet i taket på to steder. De skrur seg på når det er bevegelse i rommet, og jeg tror det kommer til å bli skikkelig fint. For det skal dere vite, selv om Bjørn Erik egentlig later som han ikke bryr seg så veldig mye om dette huset, ser jeg han synes det er stor stas når det først har blitt satt i stand igjen.

God helg!

Dere aner ikke hvor mange ganger jeg rydda og rydda i dette huset for Mille når hun var liten. Det ble flittig brukt nesten hver bidige dag, og det var ekstra stas å ta fatt på leken når alt var på stell. Fant dette bildet av henne nylig, så det henger nå inne i huset som et herlig minne.

Ei lykke at alt det her tålte 60 grader i vaskemaskinen…

Flittig sortert. Grønnsaker, hermetikk og flasker, middag og frokostretter.

Fikk kjøpt denne brukte komfyren på Finn for 190,-. Stekeplatene går på batteri så de lyser, og det kan stekes pizza i mikrobølgeovnen.

Sjekk ut ventilasjonen Bjørn Erik har ordnet, håper det holder fuktigheten ute…

Under denne senga stod det:”Til Mille, julen 2007″, og sånt må man jo ta vare på.

Dukkevogna var også i tipptopp stand, trengte kun en real vask.

– Nina –

 

#lekehus #leker #barn

Lenge leve lekehuset!

Lekehuset er ferdig innvendig, og det ble altså så fint!

Vegger, tak og gulv er skrubbet, deretter ble alt innvendig malt, og det er ikke en leke som ikke har fått seg en omgang med vaskekluten eller fått en runde i vaskemaskinen. Bjørn Erik har satt inn ventilasjonssystem oppe og nede for å unngå mugg, og mamma sine nye gardiner, puter og duker er på plass. I tillegg har jeg sortert, kasta og gitt bort alt som har vært overflødig, så nå er det mulig å ha det ryddig der inne. Prikken over i-en er at Bjørn Erik har bytta batterier og fått alt til å fungerer igjen, så nå snakker alle “My Little Pony” dukkene og kaffetrakteren og brødristeren virker.

Jeg er så glad for at jeg stod på mitt om å ikke selge lekehuset når Mille var ferdig med det for fire år siden. Bjørn Erik ville egentlig det, men jeg nektet. Det skulle spares til eventuelle barnebarn, dermed basta. Han ga seg, og tenk det dere, barnebarnet har allerede kommet og jeg har faktisk venninner med smått nå også.

Det var derfor på sin plass å få alt på stell igjen, og det var jammen meg ikke noe for tidlig. Det var nemlig synlig mugg i et par av hjørnene, og edderkopper og fluelort overalt. Hadde vi ikke tatt grep nå, er jeg redd vi ikke kunne ha reddet det. Det eneste jeg har igjen nå, er å få vasket alle dukkeklærne. To fulle bæreposer er sortert, og jeg tenker jeg holder de litt tilbake til ungene blir litt større. 

Jeg glemte forresten å si at Bjørn Erik også har bestilt lys/lamper som skal festet i taket på to steder. De skrur seg på når det er bevegelse i rommet, og jeg tror det kommer til å bli skikkelig fint. For det skal dere vite, selv om Bjørn Erik egentlig later som han ikke bryr seg så veldig mye om dette huset, ser jeg han synes det er stor stas når det først har blitt satt i stand igjen.

God helg!

Dere aner ikke hvor mange ganger jeg rydda og rydda i dette huset for Mille når hun var liten. Det ble flittig brukt nesten hver bidige dag, og det var ekstra stas å ta fatt på leken når alt var på stell. Fant dette bildet av henne nylig, så det henger nå inne i huset som et herlig minne.

Ei lykke at alt det her tålte 60 grader i vaskemaskinen…

Flittig sortert. Grønnsaker, hermetikk og flasker, middag og frokostretter.

Fikk kjøpt denne brukte komfyren på Finn for 190,-. Stekeplatene går på batteri så de lyser og det kan stekes pizza i mikrobølgeovnen.

Dukkevogna var også i tipptopp stand, trengte kun en real vask.

– Nina –

 

#lekehus #leker #barn

Hjælp, kaffebrunt vann og illeluktende tang!

For 14 dager siden, spurte plutselig Bjørn Erik meg om jeg nølte med å reise tilbake til Bali igjen. Flybillettene var bestilt til en utvida vinterferie neste år, 16 dager med sol og varme, og nei jeg angret egentlig ikke, selv om turen dit sist ble ganske avstumpa med tanke på hvor syk Mille var hele tiden. Han mente nå at vi allikevel at vi burde revurdere reisen, for det kostet uansett ingenting å forandre på billettene.

Etter mye om og men dristet jeg meg til å nevne Mexico. Jeg er egentlig livredd tanken, for det er jo tross alt et meget kriminelt land, men når Dennis til og med har vurdert å dra dit med Falk, ja da må vel jeg også tørre å tenke tanken. For å gjøre en lang historie kort, så ble det Mexico, billettene ble byttet og vi har en helt fantastisk reise å se frem til. Vel helt for noen dager siden, da det plutselig helt uventa dukket opp et stort problem, et strand problem.

For de av dere som kjenner meg så er jeg ikke sånn kjempefan av bassenger. Mellomstemannen Pelle ble alltid syk pga bakteriene som florerer der og Mille med sitt immunforsvar fikk også veldig ofte øreproblemer. Derfor har fine strender alltid vært en søken og en stor prioritet på reisene våre, så det var et stort sjokk å begynne å se på YouTube videoene til strøkene vi har valgt for Mexico turen vår. For hvor hen det filmes fra stranda på f.eks. Playa del Carmen, og strendene i nærheten der, så ligger det tonnevis av illeluktende tang der. Etter å ha tatt dette problemet i nærmere ettersyn, så har dette blitt et kjempe problem. Det har allerede begynt å skade turismen, for mange med meg har liten lyst til å bade i slikt.

De kritthvite strendene har altså blitt brune nå de siste par åra, og det lukter visstnok noe helt forferdelig også. Bjørn Erik og jeg er derfor veldig i tvil på hvor vi bør oppholde oss i Mexico, om vi på en eller annen måte kan unngå dette. Det ser ut som om det er lite tang der vi først har sett oss ut et hotell, helt i nord for Yucatan halvøya Isla Holibox. På Isla Mujeres ser det også ok ut, men jeg vil gjerne spørre dere lesere hvilke erfaringer dere har. 

Problemet med tang har altså blitt et kjempe problem i Mexico det siste året, særlig på karibien siden, og jeg lurer på om det er noen av dere lesere som har opplevd dette de siste par årene?

Hva skal vi gjøre? Hvor bør vi bo? Kanskje vi burde ta fly innenlands til den andre siden?