Gjett hvor jeg er? Joda, i mitt kjære Oslo. Kristin og Dennis ble begge nominert til Vixen Awards, årets største influencer prisutdeling, med både stor før og etter fest, og da dere, iler barnevaktekspressen til for å hjelpe. Akkurat nå er det like før live sendingen starter, og jeg krysser fingre og tær for vår kjære Kristin i kveld.
Som jeg har nevnt tidligere har vi fullstendig kjøpestopp nå. Vi er i gang med de siste forberedelsene til Mexico turen, bare tre uker igjen nå, så det hadde vært lurt å spare absolutt alt vi kan. Det er bare så synd at det veldig ofte finnes sko der ute som formelig roper på meg. Jeg kjøper de derimot ikke der og da, men takket være de forbaskede “cookies” blir jeg selvsagt minnet på dem døgnet rundt føler jeg. Så i dette tilfellet, gikk jeg på en smell…igjen. For hvem elsker vel ikke leopard joggis?
Nå er jeg altså så gira. For femte gang har vi venninnene klart å spinke og spare penger hver bidige måned, og det gikk lekene lett å velge ny destinasjon å reise til. Vi skal til Amsterdam, og det er altså så kjekt at ingen av oss har vært der før. Litt surt å miste den planlagte overnattingen på kanalbåten vi først ønsket, den ble snappa rett foran nesa på oss, men nå har vi funnet et nydelig ganske så nytt og moderne hus ute på landet.
Eventyret starter ikke før i slutten av mai, så vi har god tid til å planlegge hva vi skal foreta oss de fire dagene vi er der. Jeg drømmer om bobler på en kanalbåt, vindmøller, tulipaner og tresko, men må nok se langt etter tulipanene i mai. Skulle noen av dere derimot ha noe gode tips til oss, så hyl ut.
Jeg har storkost meg, faktisk hele helgen, for som sagt så har vi hatt masse besøk fra Oslo. Trioen Kristin, Dennis og Falk, fylte som sagt huset igjen med ekstra fryd og glede, for som mange helt sikkert har fått med seg, så er både Bjørn Erik og jeg helt bergtatt av dette lille vesenet de har skapt. Vi slipper alt vi har i hendene og formelig sloss om oppmerksomheten hans, men ser jo nå at vi egentlig kan ta helt med ro. For vi er tross alt veldig heldige som får se han hver bidige måned selv om avstanden er stor. Denne gangen var det derfor ikke så alt for vondt å ta farvel med dem, for allerede om fire dager sees vi igjen. Da drar jeg nemlig til Oslo for å passe nurket mens mamma og pappa deltar på Vixen.
Apropos barnevakt, gjett hvem som passet Falk fredag kveld? Jo det dere, var overlykkelige farfar, Bjørn Erik. Kristin stod nemlig på ærbødige Stavangeren scene med sin kjære Belinda, hvor de underholdt med sin raskt voksende podkast, Snikk Snakk. Dennis var også til stedet som publikum, og vi var selvsagt begge bittelitt skeptiske på om alt som skulle tas opp på scenen var for våre ører. Det er tross alt ikke alt jeg som svigermor trenger å høre, ikke alt jeg trenger å vite, men jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Noe var selvsagt veldig personlig og til tider litt flaut, men det var jo også hysterisk morsomt. Jentene byr på seg selv, både på godt og vondt, og jeg håper og tror at publikumet storkoste seg. Det virket i alle fall sånn når showet var over, og jentene forlot scenene til ellevill jubel og trampeklapp.
Etterpå dro vi en hel gjeng bort på Fri bar, møtte flere venner, og ble der til det stengte. Det var ekstra stas å klemme på venninne Vibeke, som også er på besøk fra Oslo, og det var deilig å være ute og lufte seg, mingle rundt å fjase, tulle og prate med alt og alle. Jeg må derimot innrømmet at denne dama her holdt seg til tre enheter jodlevann hele kvelden. For jeg hadde nemlig et stort håp om å få lov å stå opp med Falke-mann dagen etter.
Jeg fikk selvsagt lov til å stå opp med minsten, og sammen med Bjørn Erik hadde vi tre herlig aleinetid. Jeg var også heldig å få lunsje lenge med bestis Tonje og Vibeke, for deretter å dra i stallen for Mille og stelle Sol. Kvelden ble avrundet med hjemmelaga italiensk pizza, hvor mellomstemannene Pelle også kom på besøk. Sammen så vi den nye Terminator filmen, hvor vi nok en gang fikk oppleve selveste Arnold Schwarzenegger, men jeg må nok innrømme at farmor måtte ty til en ørliten powernap for å klare seg gjennom all action. Terminator er på en måte ikke like spennende som før, du vet hva som kommer til å skje rundt hver bidige sving.
En variert og spennende helg har det altså vært, med gode venner og familie ❤
Jeg har virkelig sett frem til disse dagene her. Trekløveret fra Oslo er på besøk og i kveld kommer venninne Vibeke også med fly fra tigerstaden. Vi skal alle møtes for en klem i Fargegata, det blir nok å kose seg med litt bobler, men først skal vi på ærverdige Stavangeren og oppleve svigerdatter på scenen. Ganske så stas, for jeg har aldri tidligere sett henne “live” med stort publikum, men ser jo at hun har hele roen, hun bare gleder seg. Stolt farfar Bjørn Erik skal være barnevakt helt på egenhånd, noe han garantert takler med glans.
I disse dager sendes forresten invitasjonene til minsten Mille sin store konfirmasjonsfest i begynnelsen av mai. Tenk det da dere, det lille søte lange nurket vårt skal stå konf. Det er ganske så utrolig hvor fort tiden har gått denne gangen, og nesten litt vemodig at hun er sistemann ut i flokken vår.
Jeg er egentlig enn så lenge rolig i forhold til alt som skal planlegges, for en rekke ting har mer eller mindre falt på plass av seg selv. Rogalandsbunaden som hun selv har plukket ut, er snart på plass, nydelig helt nytt lokale midt i sentrum av Stavanger er ordnet, maten har vi overlatt til en proff, og omtrent alt av kaker skal også lages av folk som kan det, altså ikke meg. Nå må jeg bare få ut disse invitasjonene til de 58 gjestene, så jeg får kontroll over hvor mange vi blir totalt. Jeg har selvsagt en stor oppgave foran meg med å lage film, har ennå ikke helt funnet ut hvor jeg skal begynne, men det løser jeg etterhvert, under litt press.
Skal noen av dere på Stavangeren i dag, og oppleve Snikk Snakk jentene? Det er fortsatt noen billetter igjen, så det er bare å komme. Kanskje vi sees?
Mille og jeg har en avtale. Hvis hun har som plan å være i stallen mer enn tre timer, må hun dra dit aleine. For prisen jeg må betale for å gå rundt som en frysepinne blir for høy, og jeg er heller ikke verdens beste mamma å omgås med når kroppen begynner å knirke for alvor. Da dukker djevelkvinnen opp i meg, helt sant.
Mille har som sagt hangla lenge, men i går var hun klar for å treffe bestevennen sin igjen. Det er derimot på sin plass å få rose jentene på Leikvoll. Den 16 år gamle hoppa, vår kjære Sol, har nemlig på ingen måte lidd noen nød mens Mille har vært syk. Ingen har nølt med å hjelpe til, alle vi har spurt har stilt opp, så vi har alltid vært trygg på at hun har hatt det som plommen i egget.
I går dro vi altså alle i samla tropp til stallen. Bjørn Erik med verktøykassa klar, jeg ivrig etter å få møkkinga unnagjort og minsten med hele sitt hjerte fylt til randen av kjærlighet som skulle overøses på den firbeinte.
Jeg elsker når vi alle har pågangsmot. Jeg var nå allikevel litt redd der et øyeblikk at ekteskapet skulle ryke. Blir pottesur når ting vi har planlagt å gjøre, saboteres. Bjørn Erik fikk nemlig ikke fjernet det ødelagte trauet og erstattet det, det satt dønn fast, og da blir han litt sånn “jeg fikser det neste gang”. Ehhh, “NEI, NÅ!”. Vi har alt for mange “venteprosjekter” på gang, så da stilte en kompis opp i nærheten med riktig verktøy. Til slutt ble det derfor installert nytt spisetrau, ny saltstein, nytt trillebårhjul og takket være oppfinnsom Helle-mor, fikk gamle sykkelhjul æren av å redde den nye spisekassa ute. Sol elsker nemlig å spise lunsjen sin ute i det fri, men vil helst ikke ha en hel og fin kasse å spise den i. Den vil hun helst tygge opp på nullkommanisk. Nå derimot, regner jeg med at gummismaken får henne til å gi opp den tanken.
Endelig våknet Mille opp og følte seg mye bedre. Vi valgte derimot å allikevel benytte oss av en fridag i fra stallen, fôrverten vår stilte opp, for Mille har hatt et stort ønske lenge om å få bruke alle gavekortene hun fikk til jul og bursdagen sin.
Etter to butikker orket egentlig ikke Mille mer, men jeg klarte allikevel å få lokket henne med til yndlingsbutikken hennes, nemlig hestebutikken. Jeg red nemlig i går, og fant ut av vi mangla en hel rekke ting. Pleie til både hest og utstyr trengtes, og i tillegg hadde Mille et gavekort der også.
Dere kan tro jeg har ei glad hestejente her nå, som gleder seg til stalltur i morgen. Hun har ikke vært der siden mandag, og i morgen skal papsen være med være Max Mekker. Ny gigantisk saltstein på 10 kg, nytt stort trau og stellebaggen skal suppleres. Vi har akkurat også fått melding om at en venn av oss har klart å skaffe oss en fôringspall til å ha høy i ute i paddocken til Sol, så dette blir stas.
Nå skal vi jentene finne hver vår sofakrok, mens han far steller i stand pizza til oss. Han skal steke den på en egen ny stekeplate, som visstnok lager sprø bunn. I den anledningen har han gått til innkjøp av ny steke spade, så nå kan dere tro vi venter i spenning på resultatet.
God lørdagskveld dere, nyt ❤
10 kg saltstein, gigantisk! Kjøpte to stykker med en gang, siden vi hadde så god bærehjelp.
Ny vårjakke og to nye hettegensere.
Alt nytt blir merka med navnelapper.
Så fornøyd.
Bjørn Erik ofra seg og dro på Ikea for meg, mens vi jentene var i hestebutikken.
Nå satser vi på sprøstekt pizzabunn fremover. Selv om jeg faktisk elsker skikkelig bolledeig også.
Minsten Mille hangler. Hun har ikke vært på skolen siden mandag, og det ser ut som om hun blir hjemme hele uken. Halsen er vond og nesa pottetett samtidig som den renner, og hun sover døgnet rundt. Siden smerteterskelen henne er høy, har vi vært hos legen for å være på den sikre siden. Crp’en er heldigvis lav, så vi tyr ikke til medisiner riktig ennå. Det fungerte veldig bra sist gang, så vi satser på det denne gangen også. Med rikelig hvile, regner vi med at hun er snarlig på beina igjen.
Matlysten er det så som så med, men hun ville overraskende nok ha grønnsakssuppe. Oppløftende, så da var jeg ikke vanskelig å be. Jeg var derimot ikke fornøyd sist gang jeg lagde den, så denne gangen slo jeg sammen to tilfeldige oppskrifter. I tillegg brukte jeg mye mer krydder, og da traff jeg midt i blinken.
Nå kan dere jo gjette hva vi spiser hver bidige dag denne uken? Joda, grønnsakssuppe. Vel, Mille vil gjerne ha en kjøttpølser oppi også, så det kuttes opp og varmes på forhånd opp i mikroen.
The Queen, fulgte nøye med under kokkeleringen.
Min grønnsaksmiks inneholder: 4 gulerøtter, 8 poteter, 2 løk, kålrabi, persillerot, sellerirot, 2 purreløk og en hel hvitløk.
Alle grønnsakene kuttes opp i terninger og kokes 2 timer i: 4 liter vann, grønnsakssfond, 2 bokser knuste tomater, tre runder med Kikoman (teller 1-2-3 mens jeg heller), Gastromat krydder, pepper, “Paprika” krydder fra Budapest (det bruker jeg til alt), og chillimix.
Venninnegjengen har vokst de siste åre, med flere barn, og det er så stas. Lite visste vi at vi skulle være så heldig. For vi er alle 40-50+, så det å få barn nå, er rett og slett et mirakel.
I helgen var jeg i navnfest for et av disse miraklene. Lengtet etter så lenge. Kjære, vakre, vene, søte, lille Tilla Marie. Silvia sin vesle prinsesse, som vi alle har så kjær.
Jeg visste ikke at det stod “ønskebarn” på et at de fine vimplene, før jeg så bildene nærmere i øyesyn. Da rant det noen tårer, for det er så sårbart og ærlig det ordet der, så fint.
“Kjære Tilla Marie, du skulle bare visst hvor takknemlig vi alle er for at du har kommet. Mammaen din har alltid vært vakker, men nå formelig stråler hun. Dere er så fine i sammen, og det skal bli så moro å følge med videre på dette vakre eventyret”
Da har vi akkurat kommet hjem fra navnfesten til vesle Tilla Marie, mirakelet til venninnen min Silvia. I anledningen pynta jeg meg med han kjære kong Harald og dronning Sonja. Jeg elsker nemlig Anette Moi genseren jeg fikk til jul for to år siden, men glemmer alltid å bruke den. Det passet derimot fint å hente den frem i dag anledning festen til vesla.
Apropos julegave, i dag har jeg fått på plass et par nye ting i huset. Bjørn Erik vant blant annet et nydelig gult bildet av kunstneren Kjell Pahr-Iversen. Jeg har faktisk hatt et godt øye til bildene hans lenge, så dere kan tro det var stas å kapre et av de jeg synes er finest. Det kunne ikke passa bedre, for jeg har lenge hatt lyst til å fjerne vinstativet på veggen. Det ble en perfekt erstatter, vekk med vinen – frem med kunsten.
I tillegg så har vi fått ny veggklokke. Den svarte gamle har flyttet opp på rommet til Mille, og en stor naurtro veggklokke har kommet opp i stedet. Jeg trodde aldri jeg skulle få tre inn i stua igjen, etter å ha kasta ut all furuen for mange år siden. Nå har vi derimot naturtro blomsterpotter overalt, bjørkestammer som deler stua og spisestua, naturtro hengekøye og valnøtt i seksjonen som også deler stua mot spisestua. Jeg synes alle disse elementene er med på å mykne opp inntrykket i stua, det ser koseligere ut, og det er tross alt her vi oppholder oss mesteparten av kvelden. Det er kjekt å trives i egen stue.
Bildet jeg fikk av Falk og meg, har fått hedersplass på kjøkkent.
For et par måneder siden fikk jeg et par avleggere av venninnen min Simone, og i dag kom plante nummer to i potte. Superkjekt, ny “baby” å ta vare på.
Da var det vel på tide å ta farvel med jula her hjemme også, og mens jeg finner frem eskene og pakker alt møysommelig ned igjen, smiler jeg. For til tross for litt uvel mage mot slutten, har jeg lagt bak meg en utrolig fin og minnerik tid.
Veldig mange fokuserer på følelsen rundt det å ha julestemning eller ikke. For meg så har det aldri vært noe alternativ. Jeg har faktisk aldri tillatt meg å kjenne på om jeg savner noe, om jeg trenger noe mer, noe konkret for at jula skal kjennes bedre ut. Bjørn Erik og jeg har mer eller mindre alltid hatt barn å ta hensyn til, i snart 30 år, og det ville aldri falt meg inn å så tvil om at jula er noe av det koseligste vi har i sammen.
Det er vel heller ingen hemmelighet at julemagien ble enda viktigere å holde ved like når vi fikk vesle Mille-mor. Det er faktisk ikke så alt for mange år siden hun fant ut at nissen ikke fantes, og det var rett og slett hjerteskjærende å se hvor lei seg hun ble der og da. Nå kan vi derimot le av det, og selv om hun i begynnelsen var skuffet, har vi fått henne med på laget om å være med å glede andre barn ved å holde nissen levende.
Nå er det Falk sin tur til å bli innlemmet i alle juletradisjonene, og selv om han fortsatt er litt for liten til å forstå noe, så tok vi han med på mye. Vi satt blant annet mang en gang på gulvet foran juletreet og lot toget gå utallige ganger rundt og rundt. Julelandsbyen under glitret og blinket så fint, og Falk hadde selvsagt veldig lyst til å røre, eller rettere sagt putta alt i munnen. Enn så lenge kan han hverken krype eller gå, så det var en lett match å holde han unna. Julekulene i skjegget til farfar var også veldig spennende, men “bare se, ikke røre” ble nok gjentatt en par ganger der også. Neste år må vi nok derimot løpe en hel del etter han, men det gjør ingen verdens ting, jeg gleder meg allerede ❤
Falk har helt klart fått øynene opp for Pippi og Mia. Pippi har han fått lov å ta på, til Pippi sin store skrekk, men tøffe Mia må han fortsatt holde seg langt unna.
Noe av det aller viktigste med julen er å sette av tid til venninnene sine, så julefrokost/lunsj i onepiece eller pysj ble en innertier.
Jeg må si jeg har vært ekstra heldig denne julen som har fått ha så mye kvalitetstid med vesle Falke-mann. Han har hatt mang en kosestund på fanget, og da har ønsket om at tiden skal stå stille aldri vært høyere.
