Sammen er vi sterke…

God kveld fininger.

Da har vi endelig kommet hjem etter en lang dag på farta. Jeg fikk vært med mamma på Storo-senteret og handla inn alle julegavene til de som skal til Bergen. Deretter var vi hele gjengen samla hos bessen på pleiehjemmet. Jeg er nemlig så heldig å ha to flotte stebrødre, Morten og Magnus. Morten bor her i Oslo, mens Magnus bor i Bergen, så i dag kan dere tro stemningen var god hos den gamle. Vi lo og tulla, og jeg så at mamma også fikk seg en pause i alt alvoret.

Vi valgte å komme litt seinere i dag, sånn at vi ble “kasta” ut når Steinar skulle til sein middag. Tror han kommer til å sove godt i natt, snille bessen vår. For når vi søsknene først setter i gang, ja da er vi ustoppelige. Vi snakker høl i hue på hverandre og på et tidspunkt sa Steinar: “For et kakkel!”









Vi sitter her nå og er alle enige om at dette har vært en god dag. Så glimte i øyet på bessen et par ganger. Han var med på spøken og lo på riktig plass ♥

Ønsker dere alle en fortsatt finfin kveld!

Klem Nina

På plass i Oslo hos bessen…

God kveld kjære dere.

Ja, da var jeg endelig på plass i Oslo. For som dere vet er min stefar veldig syk. Han har fått uhelbredelig kreft, som har spredd seg til hjernen og vi er livredde. Derfor var det godt å ta turen hit nå. 

Fine mammaen min kom og hentet meg, og det var helt merkelig å sitte på med dama som ikke har kjørt bil på åtte år. Hun har måttet ta alt ansvar selv nå, og det tar hun på strak arm. Godt å se, men også tøft å vite at hun er så ensom. Derfor har jeg ingen avtaler i Oslo denne gangen, skal være 100% tilstede, kun for mamma…og bessen så klart.

Gruet meg litt til å se han i dag, men det hadde jeg ikke trengt. Han satt på TV rommet med de andre beboerne når vi kom, og vi fikk han med oss inn på sitt eget enmannsrom. Der snikksnakket vi og koste oss med kanelboller og kaffe. Han var nå med på notene, så jeg er overbevist om at han kommer til å bli hos oss en stund til. Vi håper i alle fall det, men tar kun en dag av gangen.









En ting er sikkert, guriland for et flott system vi har her i landet vårt og rundt Steinar nå. For øyeblikket pleies han på “Lillohjemmet”, 2 minutter unna der mamma bor, og her mangler det absolutt ingenting. Nå krysser vi armer og bein for at han får bli her, for her vet vi han får all den pleien han trenger.

Nå er vi gode og mette etter deilig ribbemiddag og har funnet hver vår sofakrok her på Grefsen. I morgen skal jeg hjelpe mamme med litt julegaveinnkjøp, og så blir det å tilbringe ettermiddagen med Steinar. Vi skal nyte de dagene vi har i sammen nå og ta vare på hverandre.

Ønsker dere alle en fortsatt fin kveld.

Klem fra Nina

Gratulerer med dagen, engelen min <3

Ja, da var endelig dagen her!

Vår alles kjære Mille, fyller 9 år! Jenta med det store hjerte, så ærlig og så levende ♥

Du starter som regel hver bidige dag med et stort smil og en deilig varm klem. Du er nær, og slipper til alle som strekker ut en hånd. Livet med deg er fargerikt og spennende. Det vi ofte tror skal bli en stor utfordring for deg tar du på strak arm, og er ting litt vanskelig, gir du aldri opp. Du er og blir en vinner!

Gratulerer så mye med dagen snuppeline! Elsker deg av hele mitt hjerte ♥

Nå er klokka seks på morningen og pappa, Dennis, Pelle, Pippi og jeg skal liste oss inn på rommet ditt med pakker og sang. Regner med at du har ligget våken en stund og venter i spenning på at vi skal komme. Måtte dagen din bli som deg…superduper!

Klem fra mamma Nina

Vi ta en dag av gangen…

God kveld dere.

Akkurat nå ringte mamma på vei hjem fra Ullevål sykehus. I dag har bessen fått vite at han har kreft og det virker nesten som om han visst det, stakkar. Mamma og han har fått tid til å snakke i sammen, og han er nå forberedt på å måtte være på sykehuset for behandling. For ja, han skal gjennom cellegiftkurer så nå gir de han forbehandlinger for å være bedre rusta til å takle det. For oss ble beskjeden om at han skal gjennom dette en lettelse. For vi var jo redde for at det ikke var noenting å gjøre, at det var for seint. Vi vet at dette ikke kommer til å ha full helbredende virkning, men kanskje stanser det opp den negative utviklingen litt og gir oss et pusterom og mer tid med vår kjære. 

Synes avstanden til mamma er fryktelig lang nå, så det er godt at Dennis er på vei til Oslo og skal møte henne i morgen. Selv er jeg sjeleglad for å få Bjørn Erik hjem. For det kan hende jeg også tar turen østover. Må se det litt an, om det passer for mamma og ikke minst om det passer rundt det som skal skje på sykehuset.

Det skjer en del ting her hjemme også. Selvfølgelig ikke like viktige ting som at bessen har blitt alvorlig syk, men det at Mille-mor blir ni år om noen få dager, og skal ha stor feiring, må heller ikke glemmes. Denne gangen har jeg lovet henne å ha alle jentene i klassen på overnatting og det krever litt organisering. Kan ikke bare reise avgårde og overlate alt til han far.

Jeg benytter meg av hvert bidige ledige minutt til å forberede dagen hennes. Det er godt å ha noe å henge fingrene i når tankene er helt andre steder. Så etter trening i dag, var det ut på stor shoppingrunde. Godt mommo har sendt penger, for ønskelisten til snuppeline var lang. Tror nok det er ei som kommer til å gå i taket av glede om litt over en uke.

Nå har vi smakt litt beskjedent på julematen. Elsker julepølse, og det gikk ned på høykant hos hele gjengen. Is til dessert var heller ikke å forakte. Vel, jeg styrte selvfølgelig unna. Rører ikke snop i ukedagene, men det er gudskjelov ikke så alt for lenge igjen til lørdag.

Ei snill prinsesse har akkurat fått vite at hun skal få fortsette å ha hesten Vilja på fôr neste år også. Dere kan tro ønskelisten på hesteutstyr er lang!






Ønsker dere alle en fortsatt fin kveld!

Klem Nina

En trist dag…

Åhhh, kjære dere.

Nå venter jeg på at lille Mille skal komme hjem, og det er med tungt hjerte at jeg er nødt til å fortelle henne at bessen har havnet på sykehus igjen og er alvorlig syk. På omtrent samme tid i fjor trodde vi at vi skulle miste han, men han klamra seg til livet og ga aldri opp. Han kjempet seg tilbake og hadde en fantastisk sommer med mamma på hytta i Fredrikstad. Vi var alle overbeviste om at han var kommet over kneika og at vi hadde mange år igjen med den gode gamle bessen vår, men nå er jeg jammen ikke så sikker lenger.

Gutta og jeg har akkurat hatt en lang samtale om at denne gangen så er vi kanskje ikke like heldige. Det ser ikke bra ut, men alle prøvene er ikke tatt ennå så vi har fortsatt et lite håp. Synes så synd på den fine mammaen min som står midt oppi det igjen. Hun er noe av det snilleste på jord, og jeg skulle ønske hun slapp dette.


Hilsen trist Nina

Favorittmat???

Hei igjen, kjære dere!

Da var jeg hjemom en kort tur før det bærer av gårde ut igjen. I dag har det som vanlig vært trening på agendaen og rett etterpå bar det avgårde til manuellterapeuten. Siden jeg da allikevel var på andre siden av byen dro jeg en kort tur innom Kvadrat og Ikea. Jeg lever som sagt etter “to-do” lister, drar aldri på shopping uten, så det var godt å få unnagjort et par ærend.

Ellers så storkoser jeg meg med å ha Dennis hjemme. Nyter å ha den lange slampen rundt meg. Rolig og fin, godt selskap og alle dyra i huset sloss om å få bo på fanget hans. Men når det kommer til middagsønsker, er han jammen fantasiløs. Spurte han i går hva han ønsket seg mest av alt på jord, og da var han ikke seint med å svare “Spagetti à la Capri”, altså spagetti på boks. Neimen guriland, alle ungene hadde faktisk lyst på det, og jeg gadd ikke å krangle med dem. Det ble boksemat. 

Tok meg akkurat 12 minutter å lage fordi jeg tenkte det ville være greit å toppe denne “delikatessen” med hvitløksbaguetter…







Tenkte jeg skulle lage lapskaus til gjengen min i morgen. Det blir ikke på boks selv om Pelle faktisk synes det er best…

Nå er det klesskifte på gang, for endelig er dagen kommet for stallbesøk igjen. Det frister egenltig ikke noe særlig å gå ut i dette været, for det regner kattunger, men vet hvor koselig det blir når vi først har kommet fram. 

Ønsker dere alle en god middag og kveld, klem Nina

Og slik går no dagen…

God torsdag dere!

Nå har jeg endelig noen minutters pause, og gleder meg til en god kopp te og en liten time i sofaen. Fyttikatta så bra jeg har det akkurat nå. Ferdig trent, ferdig dusja, ferdig spist, ferdig “kost” og ikke minst ferdig vaska hus. Litt skår i gleden at Bjørn Erik står med ferdigpakka bag og er klar for offshore tur, men sånn er nå livet vårt. Han er milepælen i den lille familien vår, han sørger for at mange, ja mange drømmer går i oppfyllelse. Får heller tenke på at vi plutselig har han tilbake igjen, og da er det snart første advent og vi har masse å glede oss til fremover. 

Jeg kjenner det godt på kroppen at jeg har vært på Pulz hver bidigie dag denne uken. Manuellterapeuten min vil helst at jeg går dit i helgen også, men jeg tror jeg skal unne meg et par dagers pause. Kanskje jeg føler meg sterkere etterhvert og klarer og tyne ut litt til, men akkurat nå gleder jeg meg til morgendagen, etter endt trening, for da skal jeg legge vekk treningstøyet. 








Da var min kjære reist, og jeg er mutters aleine “in the house”. Vel, det blir nok ikke lenge for begge ungene er snart på vei hjem. Fikk akkurat vite at Dennis også kommer hjem en tur på søndag, og da skal han faktisk bli her en hel uke. Åhhh som jeg gleder meg til å klemme han! Han har sikkert en hel haug å fortelle, for han kom hjem fra LA i dag. Han har ringt oss to ganger og vi har skjønt at det har vært mye jobbing der borte, men litt spennende har han helt sikkert å fortelle.

Nei, nå må jeg tilbake til hverdagssyslene. Får heller skrives litt seinere!

Klem Nina

 

 

Klar for vinteren! Thank you, Mr. Mannemann!

Halloen dere!

Nå renner timene ut for han far her hjemme. Han er snart klar for havet, og jeg tror sannelig han har kommet seg gjennom hele “to-do”lista si denne gangen. Kom plutselig på at vi snart er i november og da må det dekkskifte til. For vi kommer garantert til å få oppleve frost eller kanskje kong-vinter de nærmeste 2-3 ukene og jeg er i alle fall ikke den som liker å være uforberedt. 

Det slår nemlig aldri feil her i Stavanger, at byen opplever fullstendig kaos når første snøen faller. Da ligger det blier i grøfta overalt og trafikken stopper helt opp. Folk uffer og akker seg, men jeeeesus, det er da for pokker ikke nødvendig å vente, få det gjort nå!

Jeg skifter ikke selv! Nei, jeg gjør ikke det, har aldri gjort det og kommer nok heller aldri til å forsøke meg på det. Jeg har ikke noe problem med å bli skitten på henda, men noe må da disse gutta mine ha enerett på. Er nemlig så heldig å ha tre stykker av dem under tak til tider, og de stiller selvsagt opp. Tror nok de liker å kjenne på det at “detta klare ikke na mor, her må det muskler til”. 

Jeg er nemlig helt grønn når det kommer til bil. Aner ikke hvor reservehjulet er en gang, og heller ikke batteriet, blæææ. For et par uker siden klarte jeg ikke å skru av radioen. Den skal jo egentlig skru seg av når motoren stopper, men neida, musikken joma ut på full guffe. Ble helt stressa, og selvfølgelig var Bjørn Erik offshore akkurat da. Så da var det bare å dra frem “Peugeot Assistanse Card”. De bad meg koble fra batteriet, men det var søren meg ikke bare bare. Trodde jo batteriet var under dashbordet, men neida, jeg var nødt til å plage dem enda flere ganger. For i dag er alt altså så fancypancy og ikke minst elektronisk, at det nesten er umulig for den vanlige mannen i gata å gjøre noe som helst på egenhånd. Akkurat der og da var jeg nødt til å dra frem “dum og blond” stempelet, og fikk altså super hjelp av en mann som gikk forbi. Han hadde verktøy, fant batteriet under matta på passasjersete og fikk skrudd av boltene på batteriet….og da daua radioen til slutt.

Nå er i alle fall vinterskoa på, og jeg er klar for snø og kulde. Tusen takk, fine mannen min ♥







Synes min kjære var litt sånn småsexy der han stod og brumma, så for å gjøre det enda litt mer morsomt, være litt mer til bry, tok jeg litt motorskitt og malte han litt i ansiktet. Han blir nok litt oppgitt av alle de tåplige påfunna mine til tider, men det må jo være lov å “leke” litt.

Ønsker dere alle en fortsatt superduper dag! Husk nå på å få bytta de forbaska dekka i tide. Skikkelig kipt og ikke minst farlig å ikke være forberedt!

Klem Nina

Når minien er fornøyd, stråler jeg også 💕

Állo állo!

Dere kan tro det kom ei fornøyd snuppeline hjem fra skolen i dag. Rommet hennes har nemlig vært noe “overloaded” en stund, men nå er alt på stell igjen.

Det hele begynte med at Mille ble tilbudt en undulat. Den ville hun selvsagt ha på rommet sitt, men det var det altså ikke plass til. I flere uker har vi derfor solgt og gitt bort en hel haug med ting, så nå føler jeg endelig det går an å puste der inne igjen.













Det eneste lekehuset hun valgte å beholde, var ridderslottet. For hun synes det er helt greit å leke med prinsessene og hestene i sammen med ridderne, og det er jo sant.


Da var hele familien, vel unntatt Dennis, samla igjen. Det er deilig å få han far hjem, selv om han nok synes det er litt tøft å bli slengt rett inn i hverdagskarusellen. Han kom midt i treningen min, mens huset ble vaska, hunden klipt og vaska, AV reciveren kollapsa, pakke måtte hentes på posten, Mille kom hjem, bilen trengte diesel, alle sengene ble skifta på og nå har vi spist tidlig middag for vi skal på foreldrekveld på skolen til Mille klokken fem. Jaja, det går litt fort i svingene, men det er jo livet ♥

Ønsker dere alle en god middag og kveld!

Klem Nina

 

#barn #barnerom #altpåstell

En god start!

God morgen godtfolk!

Ja, da var jeg godt i gang med dagen, og jeg føler på meg at dette blir en god uke. Jeg skal jobbe skikkelig hardt og jeg vet at “gulroten” i slutten av uken blir å dra på en etterlengta høstferie.

Det viktigste for meg om morningen, er å få unnagjort treningen. Jeg er og blir et A-menneske, fungerer best før 12. Hvis jeg ikke får gjort unna det fysiske før det, blir det neppe gjort. Vel, i dag blir det dobbel trening på meg. For i tillegg til vektene skal jeg møte en venninne kl. 13 å gå rundt Mosvannet. Gleder meg, for været er helt upåklanderlig. 

I tillegg er Dennis hjemme et par dager, jobber og får fikset tennene sine, så her er det nesten fullt hus og full rulle. Mangler bare han far, men han er snart hos oss igjen og sikkert klar for ferie han også.

Så da var altså treningen og morgenturen med Pippi-luska unnagjort, og jeg kan starte på “to do” lista mi. Ser Mille sliter i stallen med vanlige ridestøvler, så jeg må få NAV til å forstå viktigheten av dobbelt sett med vinterstøvler og såler denne sesongen. I tillegg skal jeg få kontaktet en manuellterapeut som skal få kartlagt nakken og skulderen min som spesialist på det område. Så nå må jeg få lagt vekk Macén, og få satt i gang.







En god start på uken betyr alt, og jeg ønsker dere alle det samme!

Klem Nina