Historisk eventyr 🇬🇧

Endelig fredag igjen jo!

Bjørn Erik og jeg var tidlig påán i dag for å gå i møte på skolen til Mille. Vi har alltid hatt en tett oppfølging med lærere og ledelse, og jeg er altså så takknemlig for at de hele tiden er på hugget og alltid tenker på minsten sitt ve og vel. I de neste to årene har vi derfor planlagt at Mille skal fritas fra ordinær gym, og heller fortsette med fysioterapi og svømming i skoletiden. I tillegg så fortsetter hun i vanlig klasse, for hun klarer faktisk å henge veldig godt med. Hun bidrar mye muntlig selv om hun hverken har lekser eller karakterer.

Nå har derimot den lille snuppa vår gått inn i en lang periode med sykdom igjen. Det “vonde” forflytter seg rundt i hele kroppen hennes, men vi har til slutt endt opp med at hun rett og slett er skikkelig forkjøla. Det tørkes snott over en lav sko, men å bare være snufsete takles bra. Hun har derimot ikke vært på skolen, og da heller ikke særlig mye i stallen hos Sol, og det sistnevte tærer på henne. Jentene der er derimot flinke til å ta i et tak for henne, og sender flittig snapper som viser at hesten som alltid er i veldig gode hender. I helgen derimot tror jeg neppe jeg klarer å holde henne hjemme. Da er det nemlig stallstevne på gang og hun har gledet seg til dette så lenge. Så lenge hun er feberfri får hun selvsagt stille.

Da flokken var i London nylig, var vi som sagt mye på farta, og for andre gang i mitt liv dro vi innom vokskabinettet Madame Tussauds. Pelle og Dennis fikk oppleve dette som små, og nå var det altså Mille sin tur å gjeste galskapen. For folk kan si hva de vil om det her, men jeg synes nå det er litt creepy og vandre fra rom til rom med en god blanding av folk og dukker som er ganske så naturtro.

Tenk det dere, dette museet var påtenkt allerede på 1800-tallet, og lever i sus og dus i flere land og verdensdeler. Folk valfarter hit, og er nok et av Londons aller største attraksjoner. Ganske forståelig, for det er jo ganske gøy å leve seg inn i en form for rolle over at disse dukkene er ekte mennesker. Lærerikt er det også, for vet Mille ennå mer om for lengst døde politikere, sangere og kjente personer generelt. Dette er og blir et historisk eventyr, og den lekne gjengen min elsket det 🇬🇧

Jeg er i overkant opptatt av de kongelige, så her likte jeg meg godt.

Uff, Mille har aldri sett E.T., så det må vi se å få gjort noe med asap.

To “like” kompiser…

Mille elsket at vi tok henne med på filmen Bohemian Rhapsody, så dette var et ekstra kjekt møte.

One Direction har vi sett “live”, og dette er nok eneste måte å se de samlet som gruppe igjen.

Pelle og Dennis husker ennå at vi tok de med på “Chambers of Horrors”, en forferdelig gjennomgang av en hel haug av mordere og deres ofre. Den attraksjonen er derimot byttet ut med en betalende opplevelse av å være med å redde den forsvunnede Sherlock Holmes. Jeg mener det var 12-års grense på dette, og det passet oss perfekt.