Helt stille, kun avbrutt av fuglekvitter, nyter vi dagene helt alene oppi heia her. Vel, i skrivende stund hører jeg også lyden av Bjørn Erik som leker seg med dronen sin, men er det et sted han virkelig kan gjøre det uten at han føler han forstyrrer noen, ja så er det akkurat her.

Det er altså så deilig å ha muligheten til å dra på hytte igjen. Før lå “hytta” til svigers i Spania, og vi har så absolutt gode minner derifra også, men hyttekos her hjemme i fedrelandet er nå allikevel veldig kjærkomment og helt klart min favoritt.

Hyttelivet er altså så deilig og med vår flaks ble vannet tilkoblet den dagen vi kom. Innlagt vann er egentlig ikke et must, heller en luksus spør du meg, men det gjør nå allikevel oppholdet litt enklere. En stor kjele med vann står alltid på vedovnen og sørger for at vi ikke trenger å ta kattevasken i iskaldt vann, så den eneste utfordring vi har er å huske på hva som er ansiktsklut og rompeklut. Ganske lurt å ikke kløne til det der.

Den første dagen var det overskyet og regn, og alle dro et lettelsens sukk, for da kunne vi være inne med god samvittighet. De siste dagene har det derimot vært opphold, og i dag til og med skyfri himmel. Da blir det å komme seg ut og haie de 10.000 skrittene til hundenes store glede og Mille sin noe nølende iver, men hun blir nå litt stolt etterpå når hun har klart det.

Livet på hytta er altså avslappende og deilig, og i tillegg har det vært ekstra koselig å feire bursdagen min her. Jeg derimot innrømme at det plutselig ble en to timers blund der midt på dagen etter en lang tur, pannekaker og et glass rødvin, men hvem bryr seg, ferie er ferie og den nytes til det fulle.

Fortsatt god ferie fininger, kos dere maks 🐥

Svigerfar er jeger, så et par ganger om dagen dunker Bjørn Erik hodet sitt i han Knut, som forøvrig er fra Trysil.

Snart 10 år og tre-beint, da er det godt å ta seg en hvil i fars hette av og til.