Ja, dette er altså meg…

Heihei, Nina Thorsen (54) her!

Frittalende og samfunnsengasjert, født og oppvokst i Oslo, men har landa i Stavanger takket være den store kjærligheten. Her lever familien på fem (vel, de to eldste gutta har flytta ut) et hektisk liv med en stor og livlig omgangskrets. I tillegg til familie og venner lyses hverdagen opp av planter og dyr, faktisk maaange planter og dyr.

Bloggen så først lyset høsten for 9 år siden, da begge gutta mine slåss om seertallene i realityserien Robinson. Gamle Robinson-deltagere, som min kjære mann Bjørn Erik, utfordret tidligere Paradise-deltagere, som vår sprudlende sønn Dennis og hans fargerike Kristin. Hvordan det preget den lille familien vår, ble altså starten på dette eventyret, min nye “baby”.

Det jeg brenner mest for og som til tider kan være noe av det vanskeligste å skrive om, er alle opplevelsene våre rundt det å leve med et barn som ikke er helt som alle andre. Minstemannen Mille (16) er født med et sjeldent syndrom, Sotos syndrom, og det unormale har gjerne blitt helt normalt her hjemme hos oss. På godt og vondt skrives det om hvordan livet fortoner seg, all den gleden hun sprer, men også om utfordringene i hverdagen. En ting er nemlig helt sikkert, som familie gir vi aldri opp.

Jeg jobber dessverre ikke pga av helsa, men i stedet for å la det knekke meg, forsøker jeg å fokusere på det positive. “Nina-mor” har for lengst satt ned tempoet, og jeg forsøker å leve så til de grader hver bidige dag. 

Jeg er nok ei skrulle til tider, finner på sprell både i tide og utide, men har også en alvorlig side, som jeg håper appellerer til å ville henge på videre ❤️

Gift med min kjære Bjørn Erik i 26 år.

Min trebeinte bestevenn Pippi (10), Yorkshire Terrier.

Mellomstemannen Pelle (25) og minsten Mille (16).

Svigerdatter Kristin, eldstemannen Dennis (31) og barnebarnet Falk (3).

Mille sin Poppy (2), hun er en Bolognese.

Islandshoppa Sol (19).

Her kjøres det fuskepels, alltid!

Ja, vi er Turbojugend.

Tenk at jeg har blitt farmor. Til vesle Falke-mann 💙

Jeg håper jeg kan få dere til å trekke på smilebåndet, men av og til er det kanskje godt å felle en tåre med meg også. Det er i alle fall målet mitt  ❤️

Klem Nina

12 kommentarer

    1. Du e bare sjønne du Nina blir kjempe gla av å følge deg i bloggen håper noe av det positive du sprer smitter over på meg også live er ikka alltid like lett.
      Knib fra meg 🙂
      Flott familie du har å den er jo på 6 stk da hihi

    2. Etterlysningen din fant veien på min fb side, og jeg tenkte: hvis noen i nærheten av deg har et barn med en spesiell diagnose har de garantert vært på barneavd på sykehuset. Sikkert mulig å ringe dit og gi navnet ditt, så kan de koble videre til den aktuelle familien, selv om de ikke kan gi deg info direkte pga taushetsplikt.

    3. Elisabeth Bentsen: Heihei, koselig å høre fra deg. Vet du at vi har en egen lukket gruppe på Facebook med 62 medlemmer? Gruppa heter “Sotos syndrom i Norge”. Her deler vi opp- og nedturer og gir hverandre gode råd. Det er bare å ta kontakt hvis du vil 🙂

    4. Heisann!
      Fant deg plutselig tror det var i fjord da dere var i utlandet og Mille hadde sånn omsorg for hunder. Jeg var så rørt og gjorde så inntrykk på meg.
      Du er virkelig en dyrevenn, jeg liker dyrevenner tror de er greie folk💜
      God sommer fra meg
      ho Lisa

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg