Hvorfor tar jeg ikke vektproblemet mitt mer alvorlig?

Reklame | www.sukkerfritt.no

Da var det oss igjen, kjære dere.

Jeg blir altså så til de grader lei av levemønsteret mitt til tider. Årene kommer og årene går, og jeg går i den samme fella hver bidige gang. Jeg klarer ikke å holde meg til tanken om et mer aktivt og sunnere liv, og våkner med et brak når året er omme og vekta har bikka godt over 90 kg.

Hver bidige start på nyåret, er likt. Jeg tørker støv av badevekten, og resultatet er alltid det samme. “Uffda, jaja jeg tenkte meg vel det, nå må det tas grep, jeg må kutte ut alt driiit, på tide å leve på luft og kjærlighet igjen”. Det slår aldri feil, det er den samme leksa som går igjen, igjen og igjen. 

Jeg blir vel egentlig ikke så veldig lei meg, for jeg begynner jo å bli vant til det. Jeg veit at når desember starter, tikkes det nedover. Det er kun en måned igjen til det er over med all fråtsinga.

Men hvorfor holder jeg på med det her? Hvorfor lærer jeg aldri? Er dette en form for selvskading? Har jeg ingen selvrespekt eller form for selvdisiplin?

Spørsmålene er mange, og det er da jeg blir litt fortvila. For kroppen har jo ikke noe godt av all denne herjinga, det er på ingen måte bra for meg. Ikke er det bra for diagnosen min heller. Et sunt balansert kosthold og daglig bevegelse er et “must” for en bedre hverdag, men allikevel så klarer jeg altså å slurve det til og kjøre det hele i dass.

Jeg er derimot alltid optimistisk, og får hele flokken med meg. Jeg styrer meg inn på nærmeste ferie eller store begivenhet, og gjør en fabelaktig innsats og klarer å gå ned mange kilo før den tid. Så er plutselig ferien over, og med det også den gode livsstilen. Kiloene begynner å hive seg på igjen, samtidig som jeg slutter å gå de lange turene. Jeg gir rett og slett fa.., og spiser og “koser” meg over evne.

Nå er det som sagt ferie på gang igjen, og nytt år også for den saks skyld, og selvsagt så er jeg supergira på å se best mulig ut når vi reiser om ikke så alt for lenge. Jeg har derimot litt dårlig tid denne gangen, men allikevel presser jeg meg hardt for å klare å lomme meg i form. Det går faktisk ganske bra, men jeg er selvsagt engstelig for å “ramle utpå igjen”, med en gang ferien er over. Så hva kan jeg gjøre for å klare å opprettholde å være flink? 

Jeg veit jo selvsagt hva jeg kan spise og ikke, og samtidig så må jeg ikke lage alle disse dårlige unnskyldningene for å ikke gå på tur, men hva mer må til?

I det siste så har jeg forsøkt å kutte ut alt snopet jeg har blitt så avhengig av opp gjennom årene. Hittil i år har jeg latt være å kjøpe ostepop og smågodt, og heller gått for sukkerfrie varianter. Jeg driver fortsatt og prøver ut en del alternativer, og alt er selvsagt ikke like godt, men jeg har funnet noen innertiere som har stilnet sukkersuget mitt.

Sukkerfritt.no har vært redningen. Det er en norsk nettbasert butikk, som har et hav av alternativer å velge mellom innen sjokolader, pastiller, karameller, bakevarer, lakris, kjeks, pålegg og is. Jeg har over en tre ukers periode, kun valgt sukkerfritt på lørdagene, og faktisk klart meg bra kun på dette. Jeg er ganske overbevist om at det er flere enn meg som kunne tenkt seg å teste ut dette, og kanskje dere allerede kjenner til noen av disse merkene, men her har dere i alle fall mine anbefalinger og vinnere.


De Bron Salt Liquorice og De Bron Fruit Gums

Jeg er i overkant glad i lakris og denne, De Bron Salt Liquorice, var helt himmelsk.

Jeg har testet disse sjokoladene: Monster Sukkerfri Mørk Sjokolade, Monster Sukkerfri Hvit Sjokolade og Monster Sukkerfri Mørk Sjokolade Med Jordbær.

Monster Sukkerfri Mørk Sjokolade, var helt klart en soleklar vinner.


En skål med Virginias Fruitisin Stevia, stod på stuebordet i to uker uken. Flokken min fråtsa ikke, men alle tok et par om dagen, som var helt innafor. Kjempegode!

Det er kun jeg i flokken, som tester ut dette, så denne skålen var kun min på lørdag. Akkurat passe mengde, som så absolutt stilnet søtsuget.

Jeg visste ikke at man kunne få dette sukkerfritt, farlig gode. Werthers Original Cream Candies og Werther´s Orginal chewy toffees.

Disse sukkertøyene var de aller beste. Tante Pose Sukkerfri Rabarbrarox smaker like godt uten sukker som med, og varer en liten evighet i munnen mens du suger på den. Jeg kunne spist hele pose uten stopp, me da er jeg ganske sikker på at magen min hadde gjort kollbøtte. Jeg må nemlig innrømme at jeg gapte over litt for mye den første lørdagen, men var rask til å nedjustere mengden helgen etter.

“So far so good”, får bare håpe det holder denne gangen. Lurer på hvor mange gagner jeg har sagt det til meg selv…

Håper dere alle har en finfin start på uken, klem Nina

 

#sukkerfrittno #sukkerfritt #stevia #sukkerfri

Tilføy hverdagen noe godt…

Reklame | www.sukkerfritt.no

God morgen ☀️

Selv om Mille er 13 år nå, og utrolig pliktoppfyllende og flink om morgenen, velger vi som foreldre å stå opp med henne for å sørge for at hun får en god start på dagen. Vel, Bjørn Erik står uansett opp tidlig, for han skal jo på jobb, men når han er bortreist tar selvsagt jeg på meg oppgaven. 

Mille får ikke ha mobilen sin på rommet om natten, den ligger nede på kjøkkenet, og hvis det hadde vært opp til henne, hadde hun grabba den til seg før hun i det hele tatt hadde fått åpna øya. Det er helt uaktuelt. Først etter frokosten og tannpussen får den komme frem, og jeg velger å tro at det er til hennes eget beste å starte dagen sånn. Frokost med pappsen eller meg, med lett snakk rundt tankene om hva dagen vil bringe, har blitt viktig.

Jeg skjønner at vi er privilegerte som har muligheten til å starte morgenen på denne måten. For å si det sånn, de to første trollungene våre fikk ikke denne muligheten under sin oppvekst. Jo, av og til når Bjørn Erik var hjemme mellom offshore turene sine, da var det god morgenstemning på kjøkkenet, men ellers så var vi som familier flest, alltid i farta, fra morgen til kveld.

Min hverdag ser som sagt veldig annerledes ut enn før. Av helsemessige grunner, er tempoet satt drastisk ned, faktisk utallige hakk, og det er en omstilling det er tatt lang tid å akseptere. Dager med tidlige avtaler, fungerer ikke særlig godt. Det tar tid å få de daglige dosene med medisiner inn i systemet, og det er selvsagt noe jeg må ta hensyn til. I tillegg så har jeg lenge fått vite at jeg er nødt til å forsøke å ta en del grep i forhold til kostholdet mitt. Blant annet så må sukkerinntaket ned. Mange undersøkelser viser nemlig at for mye sukker gir økt ledd- og muskelplager, så egentlig har jeg ikke noe valg, det må en stor forandring til her hjemme.  

Jeg er ganske overbevist om at hele flokken her hjemme har godt av å nedjustere sukkerinntaket sitt. Vi må finne gode alternativer til det vi er vant til i dag. Vi skal selvsagt ikke overdrive og gå så drastisk til verks at vi går lei i løpet den første uka, men prøve og feile og til slutt velge noe vi alle kan leve med. Det vil nok ta litt tid, men det er faktisk ikke så vanskelig som jeg først trodde. Nå saumfarer jeg www.sukkerfritt.no, og jeg har valgt ut en rekke produkter som skal testes nøye. Jeg har allerede tydd til sukkerfritt snop de tre siste lørdagene, og det har faktisk ikke vært vanskelig. Jeg håper bare jeg klarer å være litt standhaftig denne gangen, at jeg klarer å holde meg til disse valgene.

Tilfør hverdagen noe godt, lag deg en fin dag, Nina 🌸

 

#sukkerfrihverdag #sukkerfritt #forandringfryder

Når smertene er helt uutholdelige, tyr jeg til dette tryllemiddelet…

Reklame | Biofreeze

-ikke sponset produkt-

God morgen, kjære dere 🌤 

I dag stod Bjørn Erik opp klokken fem for å reise til Oslo og bli der å jobbe i et par dager. Som regel pleier han å snike seg ut av soverommet stille som en mus uten å vekke meg, men når jeg har ansvaret for Mille, kan jeg kun ligge med en ørepropp i øret for å høre vekkerklokka, så dermed våknet jeg også. Jeg forsøkte selvsagt å sove igjen, men når jeg veit jeg skal opp om kort tid etterpå, begynner hjernen å planlegge alt som skal gjøres, så da kunne jeg likesågodt stå opp. 

Tidlig påán betyr ennå mer god tid til lille snuppeline, og en mobil- og TV-fri frokost, i sammen før hun blir hentet av drosjen. Bakdelen med disse grytidlige morningene hvor jeg er nødt å fungere med en gang, er alt trøbbelet med denne råtne kroppen min. For dere nye lesere, så er jeg skulder- og nakkeoperert. I fjor fikk jeg også diagnosen Fibromyalgi, så jeg trenger ofte tid på meg til å få kroppen til å fungere om morningene. Jeg går på daglig medisiner som forsøker å lure smertebanene mine til å ikke tro på at kroppen har det så vondt, og det hender ofte at jeg må ta smertestillende i tillegg for å kunne omgås folk. Jeg skal ikke bruke noen av disse medisinene når jeg kjører bil, og da hadde jeg rett og slett ikke klart meg uten en eller annen form for BioFreeze, tryllemiddelet mitt.

Jeg ble først introdusert til dette middelet for seks år siden, da trøbbelet med nakken startet. Jeg begynte hos kiropraktor, noe som egentlig i seg selv bare gjorde ting verre, men det var før vi viste at jeg hadde to prolapser og en skive som måtte kappes. Jeg okket og klagde hver bidige gang jeg hadde vært der, så for i det hele tatt klare å komme meg i bilen og hjemover, fikk jeg smurt på flytende BioFreeze. Halleluja, dette var så til de grader lindrende og effektivt til tusen!

Noen foretrekker varmeterapi og andre kulde, og dette er helt klart en form for kuldeterapi. Det iser ned det ømme punktet, og for meg så var dette et stort vendepunkt. For all del, det erstattet på ingen måte de smertestillende medisinene, men det ga meg et pusterom, forminsket det vonde, fikk de desperate tankene “dette fikser jeg ikke akkurat nå” bort. Den dag i dag sverger jeg til BioFreeze, og til min store overraskelse har den kommet i nye varianter. Det er helt himmelsk å slippe å grise med den grønne geléen langt oppi hårfeste, så når den kom i sprayform, var jeg nokså lettet. Nå derimot, når Bjørn Erik bestilte nye til meg (ja dette er ikke et sponset produkt), valgte han også å ta med noen roll-on varianter. Sistnevnte blir nok favoritten fremover, for da slipper folk rundt meg på kino og lignende å få dette på seg. For dette vil ingen ha i øynene dere, det svir noe inni hampen mye, som tigerbalsam, ikke behagelig en plass.

Bjørn Erik liker å kjøpte store mengder av gangen, så da har jeg en stund. Helt uunnværlig i hverdagen min, et must på lange fly- og bilturer, et produkt jeg kan anbefale på det sterkeste for vonde ledd og muskler.

Jeg ser at roll-on varianten kommer i 89ml, så da slipper jeg kanskje å ta med meg den lille sprayen på flyturene mine fremover.

Ja, til en smertefri hverdag, klem Nina

 

#biofreeze #smertelindring #kuledelindring

Nyttig? Ja, så absolutt!

Hei igjen!

Det begynner å bli noen dager siden vi ryddet vekk julen, men jeg holder fortsatt på å organisere den på best mulig måte i kassene, før de fyker opp på loftet. Alle duker, servietter håndklær og forkler er nyvaska, og brettet fint i sammen med gul post-it lapp på som det står skrevet “nyvaska” på, og de er lagt i esker med påklistra “skal brukes” lapper på. For den dama her, er aldri helt sikkert på hvilke kasser som er viktige eller ei, eller om alt er nyvaska, så nå har jeg altså begynt med huskelapper på dette også.

Som jeg nevnte tidligere så shoppet jeg en del skrønejulegaver til Bjørn Erik i år, noe jeg selvsagt skal komme tilbake til når det går opp for han at de faktisk er nyttig, men samtidig så kjøpte jeg en del smarte ting til meg selv også. For se her dere, hvor kult er det ikke å ha alt julepapiret samt alle “til og fra”-lappene i en og samme samlebag? Jeg har alltid i hus flere varianter gavepapir, alt for enhver anledning, men noe system på det, har jeg altså ikke hatt. Alt julepapiret ligger i en diger boks som dras opp og ned fra loftet og innpakningspapiret som brukes til bursdagsgavene har til nå ligget i en gedigen pose under trappa. Nå derimot blir det andre boller, for nå er alt organisert i to bagger, skreddersydd for akkurat dette rotet.

Når sant skal sies så har nok jeg noe i overkant mye papir å velge i. Det er hverken normalt eller nødvendig for den saks skyld, men derfor har jeg altså valgt å ha to bagger. Jeg fikk altså plass til 17 ruller med julepapir, 11 (fire av de store) sneller julebånd og alle “til og fra” lappene i en og samme bag. I tillegg fikk jeg også lagt oppi en del klistremerker og glansbilder som jeg flittig bruker til å pynte gråpapiret med. Hvor genialt er ikke det da dere? Nyttig eller ei, hva synes dere?

Jeg ante ikke hva jeg hadde liggende under alt dette papiret i den store esken, tok alltid det som lå øverst, men det viste seg at det lå mang en nyttig ting her som jeg har kjøpt dobbelt opp av fordi jeg ikke visste jeg hadde det fra før av.

Det var rett og slett flaut å finne alle disse snellene, hele tretti stykk er på ingen måte nødvendig, dere.

Julepapiret for i år er allerede kjøpt inn for en slikk og ingenting på salg.

Hvor mange ruller tror dere jeg fikk plass til uten å tvinge de nedi? 17!

I den store lomma foran kan man selvsagt velge å ha både saks, tape, bursdagskort og bånd, men jeg valgte heller å dytte hele elleve gavebånd oppi.

Ha en fortsatt finfin søndag dere!

 

#gavepapirbag #ordenitingene #nyttig

Tuuusen takk 💕

For en helg, og for en feiring!

I skrivende stund sitter jeg her på kjøkkenet mitt og skuer utover stua, som de siste dagene har vært i fullstendig kaos. Et deilig kaos vel og merke, fylt av barnelatter fra morran til kveld. Det har ikke vært stille et sekund, så nå tillater jeg meg å punktere litt. Nå settes tempoet helt ned, roen og stillheten skal nytes før jeg skal inn og lese alle gratulasjonene og takke dere alle for lykkeønskninger som har kommet vår vei. Mille skal også etterhvert få lese dem, og dere skal alle vite det at dette er stort for både henne og oss som familie. Tusen takk!

Jeg har selvsagt brukt kameraet flittig, foreviget mange gode stunder underveis, så dere må regne med at det blir en del bursdagspreik i dagene fremover. Først vil jeg derimot få vise dere gaven Mille fikk av Bjørn Erik og meg.

En skulle kanskje tro at en 13 åring, som på toppen av det hele eier sin egne hest, har en lang lang liste over ting hun ønsker seg til bursdagen sin, men ikke jentungen vår. Nå tror sikkert noen av dere at hun er bortskjemt til tusen, at hun har alt mellom himmel og jord, men nei, hun har egentlig aldri vært den ungen som må ha alt. Vel, hun ønsker seg selvsagt mobil, spillkonsoller og enda en ny ridepisk, som de aller fleste andre hestejenter, men hun har til dags dato aldri ødelagt noe, så når hun først har fått det, ja det trengs det ikke flere. Bjørn Erik og jeg visste derfor ikke helt hva vi skulle gi henne, helt til jeg fikk en yrende idé, hvorfor ikke få noen til å male Sol og henne?

Jeg var først veldig skeptisk til dette, litt engstelig for at hun kanskje var litt for ung til å ville sette pris på en slik gave, men der tok jeg gudskjelov skammelig feil. Jeg forklarte henne på forhånd der hun i spennende iver forsøkte å få av alt papiret bildet var pakket inn i, at dette gjerne ikke var den ultimate gaven å få som trettenåring, men at hun gjerne ville sette mer pris på det når hun ble eldre. Fine Mille begynte derimot å gråte i det hun fikk se det, og tvilen om at hun ikke ville sette pris på dette, forsvant som dugg  for solen. Gledestårene trillet, og det var en sann lettelse, dette var og ble tidenes gave.

Det er Inga som er den flinke kunstneren bak mesterverket, og jeg bøyer meg i støvet for hvordan hun har løst oppgaven. Det er på ingen måte noe tvil om at dette er Sol og Mille, det har hun virkelig lagt sjela si i for å få frem, og Bjørn Erik og jeg er altså så takknemlig. En venninne av meg spurte i går om det var slik jeg hadde sett for meg at det skulle bli, men for  være helt ærlig, jeg hadde ingen formening om noe som helst. Jeg overlot dette helt og holdent til kunstneren, jeg stolte på at hun tok de riktige avgjørelsene underveis, og det klarte hun med glans 💕

Jeg ønsker dere alle en riktig god start på uken!
Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#kunst #maleri #barn #hest

Vi tjuvstarter…

God mandags morning, kjære dere.

Her hjemme tar vi fortsatt små babysteps. Mille er på langt nær frisk ennå, så de to siste døgnene har hun sovet 13 og 14 timer. Det var nok helt himmelsk for henne å endelig få sove i egen seng igjen, og ikke minst få den roen hun trengte. Det blir med andre ord ikke skole på henne de nærmeste dagene. Hun blir utslitt bare av å gå opp og ned trappene her, så den sårt savna ivrige samtalepartner min, må jeg nok vente en stund på å få tilbake. 

Snille venninner troppet forresten opp i helgen, så vi alle fikk litt normal input fra utsiden og det var deilig å le og prate om alt og ingenting. Mille satt stille og fulgte med så godt hun kunne, og selv om hun ikke var helt til stede, vet jeg at hun satte stor pris på besøket. I tillegg fikk hun verdens fineste førjulsgave, nemlig boken alle snakker så varmt om “Snøsøsteren”. Julefortellingen i 24 deler er ment å være med på å skape den magiske stemning frem til julaften, så vi har faktisk tjuvstartet og begynt å lese den høyt allerede nå. Vi har nemlig litt dårlig erfaring med sånne “les et kapittel hver dag frem til jul”, for som regel kommer vi aldri i mål. Vi pleier nemlig alltid å glemme det ut de siste dagene, og får rett og slett ikke med oss slutten, og hele poenget. Derfor har vi begynt å lese den, og allerede på første kapittel, ble klumpen i halsen bare større og større. Jeg har derimot blitt beroliget av venninnen min at dette er boken alle barn bør få med seg, historien er vakker hele veien i gjennom. Så da er det bare å brette opp ermene og ta imot alle følelser som måtte kommei. På baksiden står det at dette er boka som passer for juleelskere i alle aldre, så vi åpner sinnet og gleder oss til alle de koselige lesestundene vi har foran oss.

Jeg ønsker dere alle en finfin start på uken, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#snøsøsteren #bokelsker #lesehest #mamablogg #barn

Messekos henter frem julestemningen allerede!

Fredag jo!

Her hjemme herjer basseluskene for fullt. Mille-mor ligger langstrak med feber nærmere 40 grader og en crp over 190, og det var så vidt jeg fikk overtalt vikaren for fastlegen vår fra å sende henne rett opp på sykehuset. Dette har vi som foreldre håndtert så mange ganger før, og som alle  vet, man blir stort sett fortere frisk hjemme i egen seng. Dyna og puta (jada den lange på 150cm) er tatt med ned i stua, og yorkene Pippi og Timmi ligger tett inntil pasienten her på sofaen nå og sørger for at snuppeline aldri føler seg aleine. Det er som om dyra skjønner at favorittjenta i huset er syk og trenger ro. Ingen maser og stresser, de sover seg gjennom time etter time.

Ellers så må jeg få nevne at i dag kom julestemningen smygene for fullt. Jeg har nemlig vært på Solamessen, og der var det umulig å ikke bli revet med. I år var det hele 180 lokale utstiller på plass i de to store hallene, og det er søren meg mange flinkisser under ett og samme tak dere. I tillegg til gode julegaveidéer vanket det også smakfulle rundstykker og lapper på na mor, så hu frøkna her var i sitt ess fra hun kom til hun gikk et par timer seinere. Det vanket gode klemmer på meg også, for et par av utstillerne er gode gamle venner av meg, så dette var virkelig en god start på helgen, til tross for sjuklingen hjemme.

Ønsker dere alle sammen en riktig god helg, kos dere 💕

By the way, sjekk ut denne gyngestolen da, dere, er den ikke råflott?! Lagd av villsau fra Island. Den hadde passet perfekt i stua mi…

Kreative Hilde (Kjoledamen) har akkurat kommet ut meg egen strikkebok. Det er ikke en ting den dama der ikke får til, så det er bare å bøye seg i støvet og gratulerer. “Jeg heier på deg, Hilde”!

Min kjære favoritt kjolelager Ingrid var også på plass.

 

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#solamessen #julegaver #brukskunst

 

 

Overraskelse til gutta i Bergen 🎁

Reklame | Forskerfabrikken

Hei, hei!

Nå har jeg endelig fått skjøvet unna den dårlige samvittigheten jeg har kjent på i en evighet nå. Jeg har nemlig en vakker (både på innsiden og utsiden) stebror i Bergen med tre herlige sønner, som jeg tidligere alltid har vært temmelig flink til å få sendt avgårde bursdagsgaver til, men i år har jeg surra noe veldig. Jeg trenger som sagt både dobbel og trippel påminnelse på absolutt alt for tiden, så dette har altså mer eller mindre gått i glemmeboka. Skikkelig dårlig gjort, for som dere alle vet, de små får med seg det meste, og i hvert fall at tante skrulle i Stavanger ikke har sendt noe pakke, som hun stort sett alltid gjør ellers.

Om en drøy uke skal derimot Bjørn Erik en liten tur bortover til Bergen, og i den anledningen har jeg laget diverse overraskelsespakker til hele gjengen. Det er som regel ikke så enkelt å gi gave i sammen til gutter på 5, 9 og 11 år, men jeg tror noe av dette kan være midt i blinken for dem alle. Jeg tipper nemlig at overraskelsene fra Forskerfabrikken kan glede og inspirere de fleste, til og med jeg har likt å ta del i disse oppfinnsomme og kreative duppedittene.

Leker som inspirerer ungene våre til å lære noe, er jo egentlig i seg selv en gaven synes jeg, og jeg tenker slimet jeg sender avgårde nå vekker interessen selv i blant gutta som har blitt nokså store. For dette slimsettet på fire forskjellige farger er ikke bare slim, de er laget med forskjellige effekter alle sammen. Det ene skifter farge ved varme, det andre spretter, et lyser i mørket og det siste er magnetisk, hvor kult er ikke det da, dere? Ellers så har jeg sendt med et mikroskop, en eldetektor og disse populære mattearmbåndene som vår snuppeline den dag i dag har stor glede av. Matte har egentlig aldri vært Mille sitt favorittfag, men det å mestre gangetabellen etter å ha brukt disse armbåndene daglig over tid, har hjulpet henne godt på vei, les gjerne her. Eldektoren har hun også hatt mye moro med, les gjerne her, særlig ved å ta den med på skolen og oppdage at elvene i sammen klarte å skape energi ved å holde hendene til hverandre. Jeg håper uansett at guttene liker de noe utradisjonelle gavene.

Er jeg heldig nå, så kommer også julegavene jeg har bestilt i tide til hunken min reiser bortover. Temaet på årets gaver var soleklare fra hele gjengen. “Fortnite” er tingen, og faktisk en innertier hos minsten vår også.

 – Nina –

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#forskerfabrikken #gave

Billig investering…

God søndags morning, dere.

Dette blir det en fin dag, det har jeg rett og slett bestemt for. Mille våknet opp blid og glad med ei stallvenninne på overnatting, og i sammen lagde vi deilig søndagsfrokost. Deretter gikk vi ut i bakhagen og plukket to bæreposer med epler til hestene, og så bar det avgårde til stallen.

Nå skal jeg sette i gang en pyrolyse av stekeovnen, og så blir det å fortsette på prosjekt “gjesterom”. Det er altså mye ræl å ta tak i der inne, men nå har Bjørn Erik så smått begynte å sette i sammen den nyinnkjøpte kommoden vår, så etterhvert regner jeg med at det blir bra der inne.

Seinere i dag blir det kakespising. Turen går først ut i stallen for å plukke opp Mille, for så å dra videre til ei venninne av meg som har hatt to bursdagsbarn denne uken. Jeg har forresten blitt lovet å få låne babyen der ute i bytte med at jeg tar med meg Pippi. Vi skal rett og slett byttelåne småttissene 💕

Vi kan rett og slett ikke la alle de fine eplene gå til spille, så vi har invistert i en fruktplukker til godt under hundrelappen. Helt geninalt!

Overmodne pærer er visstnok veeeldig populært.

Nyt søndagen, klem Nina

 

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Næring for læring!

Reklame | Forskerfabrikken

God mandag dere!

Det er svært sjeldent jeg takker ja til sponsorer. De innleggene er som regel krevende å skrive, og også å følge opp. For som oftes vil kunden diktere meg, velge hva jeg skal mene utad, og av erfaring kan det som sagt være ganske så slitsomt. Det kan fort kræsje med egne verdier, eller rett og slett få meg til å føle at jeg lyver til dere lesere.

Det er derimot en ting jeg gladelig deler med dere, og det er geniale Forskerfabrikken. De jobber med å utvikle hjelpemidler som får ungene våre til å ville lære mere. Hjelper de til å forstå matematikken bedre, det å knekke lesekoden og sist men ikke minst forstå en del vitenskapelige reaksjoner som skjer rundt oss i det daglige. Minstemannen vår Mille, fikk blant annet stor hjelp tidligere til å lære seg gangetabellen ved hjelp av de fargerike mattearmbåndene, les gjerne her. Hun ville selvsagt gå med alle på en gang, men etterhvert forstod hun at det ble litt enklere ved å kun lære seg en gangetabell av gangen. 

Denne gangen har snuppa og jeg eksperimentert med en såkalt el-detektor. Ville vi klare å lage nok energi med kroppene våre (holde hender), til at røret lyste og laget lyd? Åhhjada, det klarte vi, og det i seg selv synes Mille og mora også for den saks skyld, var veldig kult. Så kult at hun skal ta røret med seg på skolen og få hele klassen til å holde hender, og se om også de klarer å få samme reaksjon. Noen vil helt sikkert tro at de får støt, at dette vil gjøre vondt, men det gjør det jo selvsagt ikke. Jeg tenker jeg skal tipse henne om å ta den med seg på torsdag, for da har de Naturfag/kjemi, og læreren der kan helt sikkert få forklart alle nøye hva som egentlig skjer. Var ikke dette litt morsomt dere?

Ønsker dere alle en finfin start på uken, klem Nina

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell