Knalldag på date i egen by med minsten ❤️

God helg, kjære dere.

Vi som familie står midt oppi en vondt tid akkurat nå, men som så mye annet gjennom åra, så skal vi helt klart klare å landa på begge beina denne gangen også. Bjørn Erik har vært mye på jobb, mens vi jentene har holdt fortet her hjemme med venner, familie og ikke minst alle de to- tre og firbeinte.

Snuppeline og jeg har også funnet på sprell på egenhånd. Det er jo nemlig ferie i dobbel forstand for henne nå som hesten Sol står ute på beite døgnet rundt. Vi har vært turister i egen by, og hvem hadde vel trodd at man i midten av hjerte av byen, nærmere bestemt i Tårngalleriet, finner man verdens fineste lille minigolf.

Er det noe vi i familien Thorsen liker, så er det å konkurrere. Dere må overhodet ikke tro at Bjørn Erik og jeg noensinne har gjort det enkelt for ungene våre. Nei, så absolutt ikke. Alle konkurrerer på samme nivå og det er skjerpings fra første sekund. Vi trenger kanskje ikke å nevne høyt hvem som vant, men av bildene lenger nede så kan dere jo kikke etter ei som forsøker å knekke golfkøllen sin i vrede. Sinnet varte derimot ikke lenge. Smilet var raskt tilbake over en nydelig frozen yoghurt rett etterpå.

Vårt første møte med “Stavanger Camping” (litt merkelig navn siden det kun dreier seg om minigolf), blir så absolutt ikke siste. Vi vil nok ikke komme tilbake på “nakengolf” (joda, det tilbys visst det også), men vi elsker jo minigolf. Jeg må også få testet ut om jeg fortsatt klarer å slå Bjørn Erik, som irriterer seg grønn over at jeg stort sett er bedre enn han. For han har jo tross alt vært golfspiller i mange år, men her knuser jeg han. Vel, ikke akkurat knuser, det er som regel snakk om et par skarve poeng, men det holder lenge for meg.

God helg dere, nyt ❤️

PS! Tusen takk til alle dere som deltok i “En ukes kjole challenge”. Det har vært en fryd å motta alle bildene av dere, smilende i den ene fine kjolen etter den andre. Dere strålte jo ❤️

Litt morsomt å tenke på at dette er Mille sitt første møte med en fotoboks.

 

For en berikende opplevelse!

Hei igjen!

Jeg kan med hånden på hjerte fortelle dere at jeg for noen dager siden opplevde en av det fineste jeg har gjort på lenge. Jeg hadde null forventninger, siden jeg var overbevist om at jeg ikke klarte å gjennomføre hverken det å bade eller sitte i ro i en badstue, men der tok jeg skammelig feil. Besøket på “Damp Sauna” gikk over all forventning, det var rett og slett så behagelig (foruten om de første dukkertene) at vi liksågodt  utvidet besøket vårt fra to til tre timer.

Det hele startet med at venninne Britti gang på gang snakket varmt om at dette var noe vi i venninnegjengen burde gå sammen om å utforske. Hun var allerede bitt av basillen, mens jeg vegret meg mer enn noensinne. For som mange allerede vet, har jeg  hull i neseveggen pga av år med overforbruk av nesespray (sluttet for 7 år siden), og jeg har ennå friskt i minne at jeg holdt på å gå i taket av smerten i nesa da jeg for noen år siden forsøkte å gå inn i en badstue i Budapest. Etter den sviende hendelsen sverget jeg på å aldri sette mine bein i slik varme igjen, men Britti klarte altså å overtale meg. Med medbragt ispose og klut som skydd, følte jeg meg godt rustet, men til min store overraskelse uteble ubehaget. I stedet ble jeg møtt med et skikkelig velbehag, en indre ro. 

Tiden stod stille, skuldrene senket seg, og det virket som om det høye lydnivået vi jentene som oftes kommer opp i når vi møtes, senket seg betraktelig. Vi ble gradvis varmet opp, og når vi følte oss svette nok, gikk turen i det 9 grader kalde vannet. Jeg må innrømme at det var litt av et sjokk å bade de to-tre første gangene, det var bitende kaldt, men den siste gangen drister jeg meg til å si at det var deilig. Faktisk forfriskende deilig, og jeg kan nesten ikke vente til vi venninnene skal møtes igjen på denne måten. Jeg kan ikke huske sist gang jeg var så rolig, harmonisk og fornøyd der jeg kun iført badekåpen min, ruslet bortover til bilen etterpå. Kroppen spilte virkelig på lag så dette ble den fineste starten på dagen på lenge. Så dette dere, skal garantert gjentas, og hvis det er opp til meg ganske så snart.

 

 

Venninnetreffene går nye veier ☀️

God kveld i stugo, dere.

Det er god stemning i jentegruppa nå, og vi prøver å treffes jevnlig minimum et par ganger i måneden. Jeg er alltid åpen for nye forslag å treffes på, og denne gangen gikk turen til Stavanger Øst.

Jakobs Brød, ja hva kan jeg si om min første opplevelse? Lun stemning, varme farger og god lukt. Jeg elsket atmosfæren den behagelige stemning. Jeg valgte dagens suppe, som jeg tror var med spinat og søtpoteter. Det smakte himmelsk og brødet med smøret på som fulgte med var reine festen.

Det er med stor takknemlighet at vi venninnene klarer å få til å treffes så ofte vi kan, og disse dagene er nok noe av det jeg gleder meg mest til i hverdagen. Energilagrene får etterlengtet påfyll, lattermusklene får kjørt seg og det er alltid tid til litt alvorlig preik også.

Nå skal vi derimot begynne med noe nytt. Vi skal begynne å bade. Britti og Andrea har allerede holdt på en stund, og de har klart å overtale noen av oss andre til å bli med. Jeg var først litt usikker på om dette kun er en trendy greie alle hiver seg ut på, men når jeg fikk snakket med en lege om det, var talen klar: Dette kan være ekstremt sunt for både hode og kropp. Forskere spekulerer faktisk i om det kan gi bedre immunsystem, lavere blodtrykk og bedre kolesterolnivå. Samtidig ble det nevnt at det kalde vannet får i gang blodsirkulasjonen og øker forbrenningen. Det ble også nevnt at badingen redusere psykisk stress og øker kroppens opplevelse av velvære, så da dere, var jeg solgt. Noen av oss jentene har nå bestilt flytende badstue, og da dere skal det bades. Tro dere det blir gøy?

Vår kjære spreke Britti badet for oss alle etter frokosten denne dagen, men neste gang blir vi med på “leken”. Kjenner jeg grugleder meg litt.

 

Forandring fryder, ikke sant?

Hei hei igjen, finingene mine 🌿

Jaja, så satt jeg her i go´hjørnet mitt med ny bildevegg…igjen. Det var vel egentlig ikke meningen å skifte ut de elleve bildene allerede nå, men 2,5 måned med pepperkaker, reinsdyr og rød sløyfe var mer enn nok for meg, les gjerne her hvis dere vil mimre.

Dere skulle bare visst hvor mange ganger jeg har vært inne og tittet på nye alternativer. Jeg har hatt så beslutningsvegring, har ikke klart å bestemme meg for den minste lille ting. Jeg klarer ikke å mikse og trikse med forskjellige farger eller temaer, da blir det fort for mye rot i “systemet mitt”, og da gir jeg fort opp. Vel helt til jeg setter ned beinet og sier:”Nok fomling nå, Nina-mor! Det er for pokker bare bilder det er snakk om, få det gjort i en port fort!” Vel, veldig rar den siste formuleringen der, men dere skjønner poenget. Så da dere satte jeg tidsfrist på meg selv. I løpet av dagen skulle beslutningen være tatt, og bilder være på vei. Okke som!

Jeg hadde selvsagt en slags plan jeg gikk ut i fra. En base med noe grønt og kjent i midten, og to temaer på hver sin side som smeltet sammen. Ting jeg i utgangspunktet elsker, noe kjent og kjært. Jeg gikk ikke helt bananas, turde ikke å være for crazy, men det å velge rosa var til meg å være noe dristig. Så hva synes dere? Forandring fryder, sant?

Åhhh elsk, elsk på rumpa mi!

Hellu, hellu, ønskes dere fra sofakroken. Bjørn Erik og jeg er på dag fem med smittesymtomer, alle vi var sammen med sist torsdag har påvist smitte, og vi klarer oss veldig bra. Det hostes en del og kroppen er noe øm, men vi har uansett sluppet billig unna. Nå venter vi i spenning på positiv test, fikk vite i dag at det kan ta opptil ni dager, og i mellomtiden holder vi oss i ro her hjemme.

Men dere, sjekk den nydelig utsikten jeg har fra sofakroken min da dere. Snilleste Hilde, den ene duoen i Knusbart som jeg skrev om nylig, les gjerne her, var innom for en koselig prat her for leden, og hun hadde altså med seg verdens nydeligste blomsterbukett. Den var helt i min smak, og nytes til det fulle disse dagene her. I tillegg til vakre blomster, har mamma Bente og datter Hilde også klart å hoste opp en av de populære rumpefatene til meg. Har dere sett noe så fint? Bjørn Erik gleder seg allerede til lørdag, for da har jeg lovet at skålen skal bugne av Opera Mints. Det er rumpa si det, eller hur dere?

Eventyrlig dag

Heihei igjen, dere!

Mens flokken min har trimmet i ruskeværet rundt øya vår, har jeg parkert meg selv i go´sofaen. Med fredagens The Voice i bakgrunnen, har jeg mimret gjennom alle bildene jeg tok av den eventyrlige besøksdagen til Falk og meg på Stavanger Museum. Jeg vet innerst inne at Falke-mann har det aller best med vennene sine i barnehagen, men av og til så må det være lov å låne han litt, få ha han helt for meg selv.

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke Stavanger Museum med veslegutten. Jeg har med vilje ventet, for han har vært mer enn fornøyd med lufteturene våre rundt i nabolaget. Det har vært gøy nok å løpe rundt med farmor på slep, og jeg har med vilje gjemt på alt det andre byen har å by på, for han er jo ikke store karen.

Stavanger Museum er åpen alle dagene utenom mandag. Vi valgte å dra dit på en tirsdag, tenkte det gjerne var lite folk der da. For det er ingen hemmelighet at det gjerne er noe vanskelig å holde avstand til folk med en 2,5 åring som børner rundt.

Børning ble det, frem og tilbake overalt, og en bedre forundringsplass, oppdagelseslek på høyt nivå, skal man leite lenge etter. Bare det å vandre opp og ned mellom etasjene, inn og ut av spennende rom med vanvittige historier å fortelle, var gøy, og det ville ingen ende ta.

Jeg var først litt redd for at Falk var for liten for dette. Han forstod nok ikke helt dette med alle de utstoppede dyrene og de digre skjelettene, og valgte derfor ikke å prioritere det. Barnemuseet var derimot en kjempe slager. Han var i himmelriket fra første stund, og trykket og skrudde på alt han så, mens jeg babla i vei om hva farmor lekte med når hun var liten. Han forstod nok ingenting av det jeg preiket om, men skjønte nok av tonefallet mitt at det var koselig snakk på gang.

Vi havnet til slutt i “Eventyrborgen”, og har i etterkant skjønt av vi var heldige som fikk lov å være der i det hele tatt. For pga dagens smittesituasjon må sprell der bookes på forhånd. Det var derfor flaks at vi var de eneste der den dagen, for det var helt klart der Falk likte seg best. Tog, tog og atter tog, herrefred der lekte han seg svett. Vi bygde metervis med togbane, og løp frem og tilbake i den gigantiske togmaven som endte i en sklie.

Jeg var lenge i tvil på hvordan jeg i det hele tatt skulle klare å få Falk med meg hjem igjen. Han viste ingen tegn til å være lei, men på et eller annet tidspunkt måtte vi jo gå, for de måtte jo få lov å stenge. Jeg var nok ikke den mest pedagogiske den dagen der da jeg som lokket med både is og vaffel, men jeg orket rett og slett ikke tanken på at dette fine skulle ende i grin og skuffelse. Jaja, sånn ble det nå i alle fall. Vi avsluttet dagen i kaféen, og det var en suksess. Sitte fint på voksenstol og spise stor is, etterfulgt av en neddynka syltetøy vaffel. Helt perfekt.

Jeg vet helt klart hva jeg skal ønske meg til jul. Årskort på Stavanger museum, for hit skal vi helt klart besøke igjen og igjen.

 

Som evig optimist tror jeg det går min vei!

Fredag og helg jo!

Falk er på plass og stua er derfor gjort om til en skikkelig lekeplass. Det går i tog og biler, og det ser ikke ut som om den lille pjokken blir lei med det første. Vi klarte derimot å komme oss ut på en langtur bort til Kuvika for litt steinkasting, sauene møtte vi også, men tenker klærne skal få bli skikkelig tørre igjen før vi begir oss ut igjen.

I forrige uke ble det skikkelig diskusjon rundt returkartonglotteriet her til lands. Ikke noe oppheta stemning altså, det var god tone, men uenigheten gikk på om man kunne returnere melkekartongene i kubbe (en vaska kartong med minimum seks stk. bretta melkekartonger oppi) eller enkeltvis. Her i familien har vi alltid laget kubber, men siden vi tilhører gjenvinningsstasjonen IVAR, så ble det noe usikkerhet.

I stedet for å “tro” noe som helst, ville jeg vite. Derfor kom jeg i kontakt med ei koselig dame på IVAR her på Forus. Hun kunne fortelle at alle som var knyttet til deres anlegg skulle sende inn de brukte kartongene enkeltvis. Alle dere andre her til lands kunne fint lage kubber. Jaja, da vet vi det folkens.

Jeg var faktisk overraska over at så mange trodde denne ordningen var avviklet for lengst, men den lever altså i beste velgående. Man kan fortsatt vinne 10.000,- (hele 30 stykk blir trukket ut) og den største pengepremien er på hele 100.000,-. Slik gjør du: Skyll kartongen, press den flat og skriv på navn og nummer. Du kan delta med alle typer drikkekartong i alle størrelser. Også kartongene som tåler væske som for eksempel kartonger til bønner, knuste tomater, sauser og puddinger. Kartongene med navn og nummer kildesorterer du som normalt, sammen med annen papp og papir.

Som evig optimist, tror jeg på gevinst, gjør du også?

Vi som har IVAR skal ikke lage kubber lenger, vi legger kartongene enkeltvis i papirsøppla.

 

Uforglemmelig morgen ❤️

Det er surt og kaldt i Stavanger nå, vel, det er det vel på de fleste steder i vårt langstrakte land, men inne på kaféen Frk. Krag tidlig i morges, fant vi venninnene sammen og skapte magi. Det er litt flaut å nevne det, men det er faktisk første gangen på over tredve år at jeg har besøkt gamlebyen og kost meg med noe som helst, så det var sannelig på tide.

Vår alles kjære Gitte og eier Sissel var så absolutt godt forberedt på storinnrykket. De disket opp med nydelig bakverk og all slags pålegg, så det var bare for oss å slå oss ned å nyte til det fulle. Det var også ekstra kjekt, var eldstemannen Dennis og kompis Øyvind tok seg tid til å stikke innom. Det er rart det der, men nå har ungene våre blitt så store at de vil henge med oss igjen, og det synes jeg selvsagt er kjempestas.

Jeg har faktisk savnet en god grunn for å besøke gamlebyen oftere. Jeg har bodd i Stavanger over halve livet mitt nå og kan dessverre kun telle på en hånd de gangen jeg har ruslet gjennom de små koselig smugene. Nå derimot, vil jeg garantert besøke plassen oftere. Kaker og deilig te lokker så absolutt, for ikke å snakke om kvalitetstid med de aller aller beste ❤️

Bente og Hilde er rett og slett råflinke!

– fremsnakking av venner/reklame, ikke spons –

Hei igjen, kjære dere fininger.

I dag har jeg lyst til å heie frem noen virkelig kreative sjeler jeg beundrer stort. Mamma Bente og datter Hilde står bak skaperen av “Knusbart”, og jeg synes altså de er så flinke. De er stadig på jakt etter gamle lysestaker, askebegre, lampeskjermer, rettere sagt alt av nips vi andre ikke vil ha, og så mikser de flere av disse tingene i sammen til de nydeligste kreasjoner.

Like før jul spurte jeg disse snaisne (Stavanger uttrykk for fine) om de kunne ha i bakhodet at jeg var ute etter noe fargerikt til min kjære svigerdatter. Det er nemlig ingen hemmelighet at Kristin elsker det litt spesielle. Jeg synes egentlig det er ganske enkelt å finne julegaver til Kristin, for hun er jo så tydelig på hva hun liker, men denne gangen hadde jeg jo muligheten til å gi henne noe ingen andre har. Det tok ikke lange tiden før Hilde tok kontakt, med en helt genial idé. Hun og mammaen hadde nemlig laget noen helt fantastiske lysestaker i lilla, og noen av glassdelene fortalte fine familiære historier også . Jeg slo selvsagt til med det samme, og ikke mange dagene etter var Bjørn Erik og jeg på vei for å hente en gedigen rosa eske med to genuine kunstverk oppi.

Veien til Sandnes var ikke lang, og lite visste jeg at denne turen bragte med seg mer en gaver til vår kjære. Bjørn Erik fikk nemlig med seg at jeg falt i dyp beundring for et par kreasjoner i blankt glass og med noe grønt/turkis i seg. Så til min store overraskelse pakket jeg opp en gedigen eske med noe av det nydeligste jeg har sett på lenge. Jeg var ikke i tvil om hvor de nydelige lysestakene skulle stå. Selvfølgelig der jeg kan observere de mest, på hver side av TV-benken. Har dere sett noe så vakkert? Tenk at man kan få så stor glede av det andre ikke ser noe fint i, ganske flott, ikke sant?

Jeg aner ikke om lysestakene består av tre eller fire deler. Flotte er de i alle fall, jeg er helt bergtatt.

Denne nydelige lille saken er også fra Knusbart.

Ja her har dere duoen, datter Hilde og mor Bente, fargerike til tusen.

Disse to nydelige herlighetene fikk vår kjære Kristin til jul. Det måtte jo være midt i blinken for ei som har malt rom etter rom lilla hjemme. Den til høyre kan faktisk brukes begge veier.

Altså, jeg skulle virkelig ønske jeg hadde et rom hvor disse rosa herlighetene kunne lyse opp hverdagen min. De er altså bare så lekre.

Gå gjerne inn på Instagram siden Knusbart og se mere til hva duoen har laget.

Favorittplantene mine på badet 🌿

Hei igjen.

“Nå vil jeg også ha planter på badet mitt, Nina. Kan du sende meg bilder av dine”, spurte snilleste Sesilie meg om på lørdag.

Selvfølgelig, tenkte jeg omgående, men hvorfor ikke lage et innlegg rundt temaet. For selv om jeg til dags dato har elleve levedyktige grønne planter på badet i dag, så betyr det ikke at jeg vil anbefale alle. For noen trenger kun en skvett vann en gang i uken, andre mye mer og en og annen trenger enda mer kjærlighet og tålmodighet, og da må man selvsagt stille seg spørsmålet om det virkelig er verdt det.

Jo enklere jo bedre, spør du meg, men jeg gir uansett ikke opp noen selv om de er noe umedgjørlige. Mine absolutte plantefavoritter på badet i dag er;

  • Smaragdpalmen. Denne robuste finingen har aldri sviktet meg. Jeg har den midt i stua også uten noe form for lys, og den på badet har heller ikke tilgang til noe særlig. Der står den på gulvet hvor varmekablene alltid er på, og den stortrives. Får litt vann i potten en gang i uken, men kan fint stå lenger uten veske. Måtte faktisk flytte den nylig, siden den har vokst seg alt for stor for plassen den først stod på.
  • Bostonbregnen. Jeg elsker denne gode gamle slageren. Den stortrives i fuktighet på badet, men trenger gjerne å vannes og sprayes to ganger i uken. Den har også godt av å ristes av og til, så brune blader fjernes. Jeg pleier også å klippe vekk små tynne døde stilker, rett og slett rydde og ordne den litt. Det drysser som sagt litt, det kan være noe irriterende, men jeg elsker det ville og robuste utseende på den.
  • Calathea Freddie. Jeg får rett og slett ikke nok av alle plantevariantene i Calathea familien. Jeg er litt usikker på om det er en “Freddie” jeg har. Det står ikke skrevet noe på potten, så det blir rein gjetting. Den vokser helt vilt, og siden jeg ikke vil potte den om og la den vokse seg større, klipper jeg stadig vekk stilker på den. Den henger med hodet med en gang den ikke får nok vann, men kommer seg raskt igjen med en skvett.

Ja, dette var altså mine topp tre liste over planter på badet. De var ikke favorittene mine i begynnelsen, men etter å ha lært de mer å kjenne, har de “vokst” på meg. Jeg vil gjerne få trekke frem noen av de andre plantene også, skriver litt om de under hvert bilde.

Har dere noen favorittplanter på badet? Del gjerne erfaringene dine med meg 🌿

Golden Neon Pothos (over), har dere sett noe så vakkert? Ligner veldig på gullranken, men vokser dessverre ikke like vilt. Den spesielle fargen på bladene lyser opp og den passer altså så fint på badet. Veldig enkel å håndtere. Får ikke noe lys, men litt vann en gang i uka.

Ficus Elastica Belize, står bak en kommode på badet og får ikke en eneste stråle lys. Mille lurte på om den var råtten fordi alle bladene var så stygge på kanten, men det er jo de lyse sjatteringene som gjør den så fin og spesiell.

Tradescantia Nanouk planten fikk meg først til å dåne. Det finnes faktisk ingen andre planter med vakrere underside på baldene. Min derimot, har forandret seg. Den er fortsatt rosa under, men ikke på langt nær så sterk og fin som før. Jeg plukker den for brune blader og vanner litt hver uke, og håper stadig på at den skal bli like fin som før.

Jeg har valgt å ha tre små potteplanter i det lille vinduet i stedet for en stor som stenger alt lyset ute. Utfordringen er det direkte sollyset de får hele sommeren igjennom. Da tørker de fort ut, så jeg må stadig fjerne brune blader og vanne, vanne og atter vanne. 

Er du snart ferdig med å ta bilder nå, bestemor?

Jeg skulle ønske jeg brukte mer tid på plantene på badet, særlig når jeg ser hvor godt de har av å stå litt i dusjen. Gjorde det i går, og i dag så de alle helt nye og freshe ut. 

Tidligere lærte jeg å beholde gamle blader, legge de oppe på jorden og la de gi næring til planten. Nå derimot nevner flere at bladene kan være tegn på sykdom og parasitter, så nå fjerner jeg de helt.

Det er lurt å tørke støv av hvert bidige blad på plantene i ny og ne. Dn tar nemlig opp lyset gjennom bladene. Veldig tidkrevende jobb, men jeg gjør det av og til.

Jeg “jukser” og sprayer “bladglans” på noen av favorittene mine. Det lukter ikke særlig godt, så jeg veit ikke om det er så sunt, men det har nå vært å få kjøpt i plantebuttikker i årevis, så jeg satser på at det er godkjent og innafor.