Navnekortet ble en fin gave i seg selv

Jeg er så glad og takknemlig for flinke kreative venninner. Kjære Randi har overgått seg selv igjen, dere husker hun som tegnet Bjørn Erik, Pippi og meg på sin unike måte, les gjerne her, og jeg hadde hele roen når jeg spurte om hun kunne være så snill å lage kortet til Falk sin navnedag.

Det finnes faktisk et par ferdig kort å få tak i på bokhandleren som gratulerer med navnedagen, men de er så gørr kjedelige. Så kom jeg på Randi, hun er gull verdt, for hun lager de fineste kreasjoner. Så hvorfor ikke overlate dette til hun som kan det best?

Så da gikk turen innom Randi sitt eventyrlige hjem på veien bortover til Oslo, og som dere ser, dette kan hun. Kortet ble helt nydelig, så yndig, og laget som en liten drage. Temaet er selvsagt sauer, siden vi ga gyngesau i gave, og jeg er altså så fornøyd. Dette ble nesten som en gave i seg selv, et lite kunstverk.

Så da kan dere jo gjette hvem som allerede har fått spørsmål om hun kan lage Mille sitt konfirmasjonskort til neste år…

#navnedag #kort #barn

 

Navnegaven til vesle Falk var bestemt allerede før han var påtenkt ❤️

13. oktober, en festens dag, Falk sin navnedag ❤️

Akkurat nå er vi er godt i gang med dagen allerede, og jeg skal selvsagt skrive mer om det ved en senere anledning, men nå som gaven er avslørt for dagens midtpunkt og foreldre, tenkte jeg å fortelle dere om gaven Falk fikk av oss.

Ideén om å få laget den robuste gyngesauen, ble faktisk til lenge før vesle Falk var påtenkt. En venninne og jeg var på en julemesse, og en av utstillerne hadde en rekke flotte hjemmelagde kunstverk å tilby. Blant annet utallige lekesauer i alle farger, både med og uten meier. Jeg falt pladask for disse ulldyra laget av villsau fra Island, særlig når de til og med tålte at meg “gamlå” satt opp på. “Hvis jeg noen gang får et barnebarn, så skal gi dem en sånn fantastisk sau”, og som dere ser, det løftet holdt jeg.

Vi var lenge usikre på om vi måtte ta av meiene får å få plass til den i bilen, eller om vi rett og slett måtte ha den på taket, men som der ser så gikk det akkurat. Sauen er nå på plass i festlokalet, og jeg er så spent på hva Kristin og Dennis synes om den. Jeg tenker i alle fall at:”Bæ, bæ lille lam, har du noe ull?”, kommer til å bli flittig sunget i tiden fremover 🐑

 

#gyngesau #navnedag #presang #barn #barneleke

Nå har jeg hele roen…

Annonse: Athenaklinikken

Nå har jeg kontroll igjen. Kontroll på at Pippi kommer til å bli akkurat like fin som før, dog som helt tannløs, men det spiller ingen verdens rolle. Jeg tør selvsagt ikke å titte inn i munnen hennes riktig ennå, men kan med det blotte øyet se i virrevarre av møkkete og rotete pels at kjeven er noe skakk og skeiv. Var selvsagt redd for at det ville gå dager før hun turde å spise, men neida, hun har næringsvett akkurat som eieren sin, så etter et døgn spiste hun akkurat som før. Hun er fortsatt litt engstelig på tur, hun vill ikke olstre med katten Mia, og det er fullt forståelig.

Jeg må forresten takke dere for mange gode råd om hvordan jeg skulle få i henne medisinen hun skal ha to ganger om dagen. Det hjalp sånn halvveis med å lure den i henne med både ostebiter og leverpostei, men som sagt bare halvveis. Hun er smart til tusen, så det holdt en gang, men deretter sa det stopp. Det kom ikke på tale å bli lurt igjen. Hun satte bare rompa til og nektet plent å ta det til seg. Det mest effektive er faktisk å ta et solid grep i nakkeskinnet hennes. Det høres brutalt ut, men det er mye løshud der, så hun reagerer ikke på at jeg holder henne sånn. Når jeg derimot nærmer meg munnviken hennes med sprøyten, rykker hun til. Jeg har da fortsatt et godt grep om nakken hennes, og når hun skjønner at hun ikke kommer seg løs, skriker hun til. Akkurat da sørger jeg for å få spruta inn alt det klissete sølet, og har til nå klart å gjennomføre det en gang uten å søle. Rett etterpå tar vi en hoppende og dansende “åhhh sååå fliiink du var” trall, med godbit som belønning, og da er vi gode venner igjen…phuuu.

Noen fikk sikkert med seg på Instagram storyen min i går, at det tar på å være hjemme med “sykt barn” les:hund. Jeg har vært fortvila og redd, synes det er kipt at Pippi går rundt med knekt kjeve, for hun er jo så liten. Vi har derfor installert oss på sofaen med Bjørn Erik sin dyne siden han har vært i Lisboa denne uken. Her bor vi og ånder vi hele dagen lang. Tidligere i dag derimot, etter å ha fått med meg Pippi på tur, tok jeg sjansen på å være borte fra henne en liten stund. Flinke Linn på Athenaklinikken som holder til i Bikubå, har nemlig tilbudt seg å freshe meg opp et par hakk, og det takket jeg selvsagt “ja” til. Som blogger kan vi kaste ut en del fiskesnører, be om ting eller opplevelser, og det er som oftest ganske enkelt å få napp på “skjønnhets” behandlinger. Jeg synes derimot det har vært krevende til tider å skrive sponsede innlegg, har lagt det litt på hylla, men når jeg vant et gavekort på å tatovere de ihjelnappa bryna mine nylig, opprettet Linn og jeg god kontakt med en gang. 

Så nå tar jeg helg med min elskede hund som er på bedringens vei, en mann som om få timer kommer hjem, en datter som forhåpentligvis vil hentes i stallen og med nye volumvipper. Slettes ikke dårlig, jeg kjenner faktisk på meg at det er helt alright. Så kjære dere, ha en riktig god helg, kos dere!

Noen trenger så absolutt et bad snart.

Jeg må forresten fortelle dere at jeg har fått meg ny veske. Kordfløyel veske. Kjøpt lokalt på kjøpesenteret vårt her på øya, etter at butikkdamen kom løpende etter meg og sa hun hadde funnet en svart en, som jeg har vært på jakt etter lenge. De har hatt hengende fremme samme veske i grå, grønn, blå og gul, men jeg har hele tiden sagt at jeg ønsker meg en svart. Det må nevnes at jeg sjeldent skifter ut veskene mine. Jeg går med samme i flere ti-år. Da jeg oppdaget disse modellene i våres og de for lengst hadde solgt ut alle de svarte, har jeg titt og ofte vært innom og etterlyst nye. Nå er den altså min, så nå er det denne dere kommer til å se meg med de neste ti åra.

Det må forresten nevnes at katten vår Mia forsyner seg av stråene mine på spisebordet hver dag. Derfor supplerte jeg buketten med noen freshe grønne noen i dag.

Snart lørdag. Jeg skal faktisk klare å vente til i morgen med å ta fatt på disse karamellene her.

Jeg har mer enn nok å holde på med, når jeg allikevel er lenka til sofaen.

 

#sykhund #hundmedisin #nyveske #volumvipper 

Sukkerfri vaniljesaus feilet…

Nå er det billige jordbær å få dere. Nydelige norske jordbær til en pris av 24,- kroner kurven, helt vanlig normal kurv, så da er det bare å hive seg på å få hanka dem inn.

Jordbær går ned på høykant her i huset, med sukker og melk, fløte eller vaniljesaus. Mille og jeg skulle derimot være litt “sunne” og prøve ut jordbær med vaniljesaus uten sukker, men nei, det ble dessverre ikke full klaff hos oss. Mille kjente det med en gang at smaken var annerledes. Den kom ikke opp mot den fyldige gode søtsmaken hun er vant til, så hun ga raskt dette forsøket tommelen ned. Må forresten nevne at Mille elsker vaniljesaus, hun kan faktisk drikke det.

Jeg derimot, når det kommer til denne smakingen av vaniljesaus uten sukker har egentlig ikke stemmerett, for jeg smaker ingenting for tiden. For å gjøre en lang historie kort, jeg smaker kun metall fortiden. Trodde det skulle gå over av seg selv, og det gjør det nok over tid, men har time hos legen i morgen sånn for sikkerhetens skyld. Det litt morsomme her, eller egentlig tragiske, er at selv uten smak, så døtter jeg i meg alt mellom himmel og jord. Alt går ned på høykant i et håp at jeg skal smake bittelitt, men det gjør det jo ikke. Sabla irriterende, særlig med tanke på at jeg har som mål å spise “Saganaki”, stekt ost, på Paros om 11 dager. Det er derimot en del dager igjen, så jeg satser på at det løser seg til da.

Vaniljesaus uten sukker, ble altså ingen innertier hos oss. Min favoritt er egentlig jordbær med melk og sukker, men jeg tror jeg lar det også være til jeg smaker hvor helt magisk godt det egentlig er 🍓

Har noen av dere smakt denne vaniljesausen uten sukker? Hva synes dere, er jeg for streng?

Da skal jeg flytte ut på verandaen og nyte sommeren som har kommet for fullt. Dette må være den fineste dagen til nå her dere, for et vær ☀️

 

#jordbær #norskejordbær #vaniljesaus

Nei, hva har du rota deg borti nå da, Nina?!

God søndag, kjære dere 🌸

Dette er en av de beste dagene i uka, synes jeg. Da gjør som regel alle i flokken akkurat hva de vil. Bjørn Erik er på den etterlengta langturen sin med babyen, altså Harleyén, og Mille har pakket med seg kakao og dratt i stallen for å bli der helt til i kveld. Selv så var jeg som sagt på farta i hele går, så da blir det hengekøya i dag, ikke dumt det heller.

For et par søndager siden, var det derimot helt andre ting som stod på tapetet. En venn av meg spurte nemlig om Mille ville ta med seg en god venninne og komme på besøk på jobben hennes. Ehhh, på selveste Freedome Trampolinepark? Jeg trengte vel egentlig ikke å spørre jentene, for jeg visste på forhånd at de garantert ville bli helt elleville for å få lov til det der, og jeg hadde helt rett.

Så for de av dere som trodde det var gamla sjøl som stod for hoppinga, så kan jeg fortele dere at dere kunne ikke tatt mer feil. Jeg forsøkte meg bittelitt to ganger, hoppa hele ti centimeter over bakken, med det utfallet at jeg nesten tissa meg ut den ene gangen og fikk en smell i armen på neste og siste forsøk. Denne kroppen er med andre ord helt stengt for all form for fart og moro, neida ikke helt, men akkurat den formen her for sprell, er jeg ikke bygd for lenger.

Disse fine jentene mine derimot, Kaja og Mille, hadde det helmax. Vi valgte å dra dit ganske seint på en søndags kveld, når de fleste smårollingene allerede er på vei i seng, og de storkoste seg. De er begge to til vanlig så disiplinerte og opptatt av å ta godt vare på hestene sine hele uka i gjennom, så dette var et herlig avbrekk i alle pliktene. Ikke misforstå meg nå dere, disse jentene kunne ikke hatt det bedre, de elsker hestene sine over alt på jord, men av og til så er det kjekt for de å gjøre noe helt annet også. Ikke minst var det godt å sette av tid til hverandre. De snille jentungene våre, fortjente det her ❤️


Nei, nei, nei, nå går det galt!

Det ble hopp og sprett i ett sett, helt til svetten silte.

Så var det for´na mor å prøve igjen…to hopp, så var det stopp igjen.

“Hvor er du, Mille?”

HER!

 

Tanken var god om å forsøke å lage til en hjerte ❤️

Så fine ❤️

Det var slettes ingen dårlig idé det her, seint en søndags ettermiddag. To trøtte og slitne hestjenter sovna nok fort og sov godt den kvelden der.

🌸 Nina 🌸

 

 

#freedome #freedometrampolinepark #stavanger #barn

Pappaene deler!

Jeg digger å høre på podcaster. Det er nesten som å høre på radio, med den forbedringen at man selv kan plukke ut akkurat hvem man vil høre på til enhver tid.

Jeg hører alle via appén “Podkaster” på mobilen min, men vet mange finnes på Spotify også. Hver bidige uke laster jeg ned 3-4 stykker, og jeg må faktisk få innrømme at dette ofte er høydepunktene i hverdagen min. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har humra og høylytt gapskratta til det som siger inn, men det har også skjedd at det felles noen tårer. Man blir nemlig servert selve “livet”, og det er vel og bra, synes jeg.

Det er tullball å si at man ikke har tid til å høre på podkaster. Mang en gang når jeg kommer med råd om hva folk kan høre på, fnyser de det vekk med det dårlige argumentet om at de ikke har tid. Altså for noe tull, dere. Selv så henter jeg de frem når jeg kjører bil og ofte når jeg pusler med ting jeg ikke trenger å bruke hodet på, og det er selvsagt titt og ofte.

Etter at det kom podkaster, har kjøreturen til stallen som til sammen tar 40 minutter, blitt en lek. I tillegg så frister det mer nå å lage både middag, henge opp tøy og vaske hus, når en har en pod surrende i bakgrunnen. Timene i fly og på stranda i feriene våre blir også flittig brukt til det her, for jeg rett og slett digger det.

Da er det jammen meg flaks at eldstemannen Dennis også i disse dager lanserer sin egen podkast, Pappapodden. De 27 minuttene på første episode gikk unna på et blunk, samtidig som jeg redigerte bilder. Jeg har alltid visst at han kan snakke for seg, men at det skulle skli så lett, og i tillegg være underholdende til tusen, var noe overraska. Vel, nå er jeg kanskje ikke hel objektiv her, men mener virkelig at gutta har noe å komme med.

Så da dere, ble det å føye enda en pod inn i den allerede voksende rekka mi. Ellers så kan jeg jo nevne at jeg følger, altså abonnerer på mange av NrK sine, Koht vil leve, Krisemøte, Tusvik & Tønne, Støme & Jerman samt finingene Adam og Tore. Hos disse henter jeg masse inspirasjon til hverdagen og får med meg en haug av dagsaktuelle temaer som opptar folk flest. Jeg blir også bedre kjent med alle disse fargerike menneskene, jeg er jo så til de grader nysgjerrig på alt og alle, så dette koser jeg meg med.

Det begynner å bli noen år siden disse to gutta her lekte i sammen i Mexico, og tenkt det dere, i løpet av året har de begge to blitt pappaer. Livet har forandret seg drastisk, og det er for meg som mamma til den ene av dem helt fantastisk og jeg gleder meg til eventyret videre. Klikke gjerne her, for å høre første episode av Pappapodden.

Mine tips:

Nei, nå skal jeg gå og hente meg en stor skål med vaniljeis og legge til en stor dæsj fruktsalat som vi hadde til dessert etter grillingsen her på søndag.

Klem Nina

 

#pappapodden #podkaster

Gaven til det rykende ferske barnebarnet vårt…

Fra den dagen jeg fikk den overraskende og gledelige nyheten om at jeg skulle bli farmor, var jeg i lykkerus. Jeg ble som sagt tatt skikkelig på senga, og begynte akkurat som de kommende foreldrene og telle ned til den store dagen. Samtidig begynte jeg å kjøpe inn gaver til den lille. For det meste klær, men også praktiske ting som gulpekluter, myke liggeunderlag, smokker og sist men ikke minst mye koseleker, les gjerne innlegget om det “her”.

Endelig kom den store dagen, og endelig kunne vi ta turen opp til Ullevål sykehuset og møte de stolte foreldrene og vakre Falk, men hvordan skulle vi pakke inn alle tingene vi hadde kjøpt? Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg er ikke særlig kreativ, men jeg er ganske flink til å ta i mot gode råd og hente idéer fra nettet. Så til slutt endte jeg opp med dette, en stor fletta kurv, med masse små pakker i.

Jeg pakket gavene inn i gråpapir som jeg klistret søte små sølv- og gullhjerter på. Det var lenge usikkert hva han skulle hete, så jeg ventet til siste minutt med å lage navneskiltet, men synes det ble ganske fint det også. Klistret en og en bokstav på en liten papir englevinge, og festet den med en liten klesklype på en tykk hamptråd. Tråden knøt og limte jeg fast til et par grillpinner, som var lett å stikke ned i kanten på flettekurven.

Plutselig var det mye kjekkere å gi gulpekluter i gave, som jeg forøvrig ikke pakket inn, men kun vasket, strøk og brettet pent i sammen og samlet med hamptråd 💙

 

💙 F A L K 💙

 

 

#fødselsgave #nyfødtgave

Slik blir plastpottene som nye igjen 🌸

Hei igjen!

Jeg føler meg egentlig ikke som en sånn typisk “tipse-person”, er vel ikke den mest kreative, men akkurat nå så bør de av dere som trenger råd om å freshe opp plastikkpottene sine, spisse øra. For jeg var altså så fortvila allerede i fjor når jeg så pottene mine bli mer og mer solbleka og stygge. Da brukte jeg vanlig matolje på de, noe som funket bra der og da, men ulempen med det var at de ble klissete og derfor etterhvert tok til seg alt av støv og dritt.

Denne gangen har jeg derimot brukt samme middel som brukes på gummidetaljer på biler, som for eksempel støtfangere. Pottene mine er selvsagt ikke av gummi, de er i hard plast, men dette middelet funket som bare det. Det gjenopprettet ganske mye av fargen, så nå ser de nesten nye ut igjen. Jeg tenkte derimot jeg skulle gjenta prosessen en gang til, så tenker jeg resultatet blir noenlunde perfekt.

Først vasket jeg selvsagt pottene, med god hjelp fra hunken så klart, deretter lot jeg dem tørke og så var det bare å spraye og tørke dem med en tørr klut rett etterpå. 

Sant de ble fine?

Vi brukte altså denne, men jeg tenkte jeg skulle forsøke den andre varianten han kjøpte også. Likt produkt men i form av en sprayflaske lik de vi har hårlakk i.

Tror Bjørn Erik ble letta, for jeg tror han så hundrelappene fyke der et øyeblikk på helt nye potter…

Ha en superduper dag dere, klem Nina

 

 

#tips #blomsterpotter

God helg, dere!

Reklame | Sachs frisør og velvære

Helg jo, og vinterferie!

Nå kjenner jeg at “blide-Nina” er tilbake for fullt. All smårusk fra de siste ukene er feid vekk. Mille er i storform, hun er virkelig i slaget, infeksjonen i kinnet er historie, og det er anskaffa pass til hele dyreflokken mens vi er bortreist. Mellomstemannen Pelle flytter inn og tar seg av kattene og fuglene, Pippi flytter inn til venninnen min Simone og hesten Sol blir godt tatt vare på av en fin liten gjeng i stallen vår. Alt er med andre ord på stell, yes!

I dag har snille venninnen min Andrea, eier av Sachs Frisør og velvære, fikset håret mitt, gjort meg reiseklar, og det i seg selv gjør jo noe positivt med en. Jeg unner meg denne luksusen 3-4 ganger i året, en herlig egenpleie for kropp og sjel, ja for det er ikke bare håret som for seg en skikkelig boost. Praten oss i mellom går alltid livlig for seg, vi har alltid mye å oppdatere hverandre på. Fine Andrea, med det store hjertet, det er godt å ha henne i livet sitt ❤️

Jada, da var hu mor klar for Miami, bare tre dager igjen til avreise…

Kunstner Randy Naylor er på ferde igjen. Jeg har selv et maleri av han i trappa her i gangen. Fikk det til 40 års dagen av hunken min…

Da er det bare å ønske dere alle en fortreffelig helg, nyt den!

 

#crazyhair #colorhair #sachsfrisørogvelvære

Holy Macaroni, så ekkelt!

God kveld, kjære dere.

For aller første gang på flere uker, er kinnet mitt fint igjen. All skorpe er borte, men det er et skjørt ansikt jeg har med å gjøre nå. Huden en ekstrem tynn der såret har vært, og det er fortsatt litt hovent, men det kan jeg fint leve med. I forkant av ti-avtalen min i byen i dag, tok jeg nå i alle fall på meg sminke for aller første gang, med god beskyttelse under først, og det kriblet faktisk kun litt i begynnelsen, men roet seg raskt etter en liten stund.

Det som derimot ikke roer seg nå, er føttene mine, og bra er det! Noen av der husker kanskje at jeg satt i fotbad for fem dager siden, og etterpå dro jeg på meg disse posene med det fotmiddelet som skulle gi meg helt ny babyhud, les gjerne her. Mange med meg var skeptisk til om jeg ville rekke å flasse av all den gamle huden før jeg skulle reise, men jeg fulgte rådene om å sitte med disse posene i hele to timer rett etter en hel time i fotbad, så i dag fem dager etter, startet altså forvandlingen.

Fyttikatta så ekkelt det er dere, men det visste jeg jo egentlig på forhånd. Jeg må gå med sokker 24/7 og riste de godt på vranga ute når jeg skifter de. Det er derimot hele tre dager igjen til vi reiser, så jeg er overbevist om at den nye babyhuden kommer til slutt, thihiii…

Jeg vet ikke om dere klarer å se det, men jeg kan i alle fall fortelle dere at huden på kinnet er ekstrem tynn og tør nå. But who cares? Jeg er happy over å endelig ha kommet igjennom det.

Har dere sett noe så jævlig?! Jeg tror ikke det er meningen at man skal dra det av, tar ikke sjansen på det, men håper det ramler av fort som svint.

Klem Nina

 

#fotpleie #flasser