Hei, hei, bare meg her igjen, og tenkte jeg skulle vise dere hva jeg har kost meg med det siste døgnet.
Til jul i fjor fikk jeg en helt nydelig presang av fineste Bjørn Erik, nemlig lego. Ikke hvilken som helst lego, men muligheten til å bygge en helt nydelig blomsterbukett. Jeg hadde aldri noensinne sett dette nye, og var i ekstase, men fikk jeg det bygget? Nei, dessverre.
Den ene måneden etter den andre gikk uten at jeg fikk åpnet legoboksen, og jeg kan ærlig fortelle dere at jeg rett og slett grudde meg litt fordi jeg trodde det var knotete og vanskelig. I går kveld derimot kom iveren over meg og på 1-2-3 vokste den fineste blomstebuketten frem. Jeg kan derimot innrømme at jeg satt oppe til fire i natt for å bli ferdig. Det var nemlig såpass morsomt, jeg storkoste meg, så tiden fløy helt i fra meg.
Blomster som varer evig, hvem ønsker seg vel ikke det? Jeg vet i alle fall at denne buketten skal få lyse opp her hjemme i tiden fremover, og at jeg på juleønskelista mi faktisk har satt opp et nytt lego ønske
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, takk skaperen for at ting tar tid her hjemme når det kommer til oppussing. For denne dama her er og blir alt for impulsiv. Den ene idéen etter den andre detter ned i hue på meg så alt for fort, og da hender det at tvilen også melder seg. Var det nå sånn jeg ville ha det? Så igjen, det er godt det ikke går så fort her hjemme, det er fint å få tenkt seg grundig om før prosjektene starter.
Denne gangen skulle barnerommet, eller rettere sagt barnebarnerommet pusses opp fra gulv til tak. Nytt gulv, nye vegger, tak males, seng bygges om og freshes opp, nye trådløse sengelamper, nye veggbilder og sist men ikke minst nytt teppe.
Det må nevnes at dette rommet lenge har vært et oppbevaringsrom og gjesterom. Bjørn Erik har også klærne sine her, så vi har lenge utsatt oppussingen fordi det er så mye som må taes tak i og ryddes. Det står også en gedigen kommode der inne med en haug av ting oppi, og et stort skap fullt av baderomsartikler. Litt av et marerittprosjekt, men nå er altså alt endelig på stell.
Det nye gulvet som har liggi under senga vår i over et år fikk altså endelig se dagens lys, og nye vegger kom opp på et blunk. I tillegg har vi valgt å bruke selvklebende oppheng på veggene til de nye bildene, så veggene enn så lenge er helt uten hull. De trådløse lampene over senga er også selvklebende, og det var altså så gøy å finne ut av slike små triks underveis.
Men kjære dere, la oss snakke litt om det fine teppe som pryder så fint på gulvet og som lyser opp hele rommet. Jeg ble nemlig kontaktet underveis av et kreativt koselig par som skreddersyr akkurat det du vil ha av tepper. Man finner duoen på Instagram RØGS by Karro & Rob (rogs.by.kr), og jeg angrer ikke et sekund på at jeg ga de frie tøyler til å lage et teppe til temaet Disney Pixar Cars. Jeg hadde et ønske om at det ikke bare ble en gigantisk rød bil, og det synes jeg de løste helt glimrende. Nå vil selvsagt Bjørn Erik ha enda et teppe, noe med Vålerenga eller Turbonegro lua, men da får han faktisk finne ut hvor han vil ha det først, for det blir ikke på det rommet her. For barnerommet har kommet for å bli, for som mange sikkert har fått med seg så fødes det nytt barnebarn inn i familien rundt mars måned. Tenk det da dere, enda en gang skal vi bli besteforeldre. Vi gleder oss så, for en lykke
Det har vært så koselig å hente frem leker fra loftet som både Dennis, Pelle og Mille har gode minner med. Woody og Jessie var populære, men jeg skulle ønske jeg snart fant Buzz Lightyear som helt klart var den største helten. Det kan faktisk hende jeg kastet den også, for Pelle lekte med den konstant, så den var ganske herpa.
Alle har vært med på å perle. Det ble ganske store biler hengt opp med fiskesnører.
Bildene ble kjøpt på nett som en link, og vi printet selv ut bildene og rammet de inn. Vi har brukt selvklebende oppheng med krok på og ingen har ennå falt ned. Tips: de må henge på veggen i 12 timer før de blir tatt i bruk.
RØGS har altså laget det fineste teppe ever til oss. Tusen takk!
Vi begynte å samle på The Cars etter å ha få kjøpt en del på nettet brukt for ti kroner stykk. Etter å ha sett alle Disney filmene deres var besettelsen et faktum, og fra da av vokste bilsamlingen drastisk.
Vi bruker mye tid på å samle oss rundt diverse temaer. Som små var gutta i Frankrike hvor de fikk opplevde Astrix parken, og selvsagt ble alle figurene med oss hjem den gangen.
Knerten er for oss alle kjær, selv om en valp i huset spiste opp beina til småen for mange, mange år siden.
De fleste har nok gode barndomsminner fra barbapapa gjengen.
Jeg må få nevne at dette er en gammel Hemnes Ikea seng som Bjørn Erik har fjernet den høye ryggen på. I tillegg har han malt frontene på skuffene og satt på nye hvite knotter.
Alle de andre bilene og togtingene er flyttet ut på gangen oppe. De blir alltid brukt nede i stua.
For en begivenhet, for en kveld og ikke minst for en kjekk julegave å få.
Tusen takk Andrea for tidenes påfunn og ikke minst tusen takk kunstner Kjersti for varm velkomst og ikke minst store dose tålmodighet. Det var nok ikke bare bare å holde styr på 14 kvinns som etterhvert gikk på en liten snurr. Jeg kan i alle fall skrive under på at jeg var ganske så fin i farta da jeg som skikkelig blidfis ramla inn dørene hjemme. Rak i ryggen og med selvtilliten til topps, slentret jeg inn med “verdens fineste gave” under armen…nemlig mitt aller første maleri.
La oss ta det litt fra begynnelsen dere. La meg få ta dere med helt tilbake til julekvelden hjemme i stua mi. Der og da fikk jeg nemlig tidenes store overraskelse i presang, “Paint and Sip i Fargegaten”. Jeg på malerkurs? Har det klikka for deg, Andrea?! Denne dama her kan hverken tegne eller male. Barnebarnet mitt på 4 år, som har rimelig god fantasi, ser hverken om farmor har tegnet en hund eller hest, så dette lovet ikke godt. Ja, ja, tanken var i alle fall god. Så med null forventning troppet jeg opp i finstasen og med god vin i håndveska.
Tenk det dere, vi fikk lov å ha med egen drikke og all tvil rundt kveldens begivenhet forsvant på sekundet da jeg planta rompa mi ned på stolen. For de andre deltagerne var så herlige. Sprudlende til tusen, og overhodet ikke høytidelige. En god blanding ukjente kvinner i skjønn forening rundt tidenes rareste tema, maling av bjørkeskog.
Vi er jo litt snodige vi kvinner noen ganger. Snakker oss selv ned når det kommer til artisten i oss. Kjersti derimot, var overbevist at dette skulle vi alle få til. Steg for steg tok hun oss gjennom bit for bit av maleriet. Tipset om fargevalg, pensel størrelse og ikke minst bruk av vannmenge. Hun var altså så til stor hjelp, og etterhvert som tiden gikk strømmet selvsikkerheten på. For det å male dere, det ble vi bare bedre og bedre på. Det kan også hende at skuldrene senka seg noen hakk etterhvert som vinen fikk bein å gå på. Stemningen steg i takt med de gode resultatene, og til vill jubel og god lagånd, ble et og et bilde vist frem i plenum.
Dette dere, må jeg helt klart sørge for å oppleve igjen. Det var helt magisk, og hvem vet, kanskje er det et “Paint and Sip” arrangement i nærheten av deg også. Det er lov å håpe
Heihei, er dere i ferd med å lage dere en fin søndag?
Her hjemme tar vi det helt med ro. Jeg ser gårsdagens episode av Kompani Lauritzen, mens jeg småpusler med plantene mine. Det spirer og gror overalt nå, og jeg kan med hånden på hjerte si at tiden vi er inne i nå, er min soleklare favoritt.
Om litt skal jeg i gang med prosjekt “selge unna brukte klær, for å kjøpe meg nye tursko”. Det er helt sykt å tenkte på at jeg på nullkommaniks klarte å selge unna førti brukte plagg til en sum av fem tusen kroner. Det var takket være en av dere, at idéen tok form. Drømmejakka dukket plutselig opp i monitor, og jeg formelig døde. Jeg elsket den ved første blikk, men det kom ikke på tale å grave så langt ned i lommeboka for å få råd til den. Et lyst hode skrev da at jeg burde ta meg en tur opp på loftet og finne frem klær og leker som ikke var i bruk, selge de og kjøpe jakken for pengene. Vel, klærne kunne jeg sagtens prøve å få noen kroner for, men lekene har jeg aldri sett på som mine. De er ungene sine, og når jeg først har sagt at jeg skal ta vare på de for eventuelle barnebarn, så kan jeg ikke gå tilbake på det.
Fire kasser med brukte klær ble funnet frem, og i to omganger viste jeg frem tyve klær på snapkontoen “ninasprell” min. Dere kan tro jeg ble sjokkert når 307 meldinger omgående tikket inn. Klærne ble revet bort på en halvtime, og jeg ble altså 2500 kroner rikere på 1-2-3. Det var altså så stas dere, for ikke bare fikk jeg inn nok penger til den fine jakken. Etter å ha solgt tyve plagg til, ble det bukse på meg også, og helt råe festival boots i sølv med frynser på, er også på vei.
Jeg har ennå en kasse med klær igjen, og garantert også noe å avse i klesskapene mine, så seinere i dag går jeg i gang med runde nummer tre. Turskoene mine ga meg mye krøll i Mexico, og skulle for lengst vært bytta, så nå skal nye hankes inn. Men i mellomtiden dere, se på den nye jakka og buksa mi, er de ikke fine? Det er helt klart gode barndomsminner som hvisker meg i øret, dette har vi alle helt klart sett før, og jeg er oppover ørene forelska
Vi som familie står midt oppi en vondt tid akkurat nå, men som så mye annet gjennom åra, så skal vi helt klart klare å landa på begge beina denne gangen også. Bjørn Erik har vært mye på jobb, mens vi jentene har holdt fortet her hjemme med venner, familie og ikke minst alle de to- tre og firbeinte.
Snuppeline og jeg har også funnet på sprell på egenhånd. Det er jo nemlig ferie i dobbel forstand for henne nå som hesten Sol står ute på beite døgnet rundt. Vi har vært turister i egen by, og hvem hadde vel trodd at man i midten av hjerte av byen, nærmere bestemt i Tårngalleriet, finner man verdens fineste lille minigolf.
Er det noe vi i familien Thorsen liker, så er det å konkurrere. Dere må overhodet ikke tro at Bjørn Erik og jeg noensinne har gjort det enkelt for ungene våre. Nei, så absolutt ikke. Alle konkurrerer på samme nivå og det er skjerpings fra første sekund. Vi trenger kanskje ikke å nevne høyt hvem som vant, men av bildene lenger nede så kan dere jo kikke etter ei som forsøker å knekke golfkøllen sin i vrede. Sinnet varte derimot ikke lenge. Smilet var raskt tilbake over en nydelig frozen yoghurt rett etterpå.
Vårt første møte med “Stavanger Camping” (litt merkelig navn siden det kun dreier seg om minigolf), blir så absolutt ikke siste. Vi vil nok ikke komme tilbake på “nakengolf” (joda, det tilbys visst det også), men vi elsker jo minigolf. Jeg må også få testet ut om jeg fortsatt klarer å slå Bjørn Erik, som irriterer seg grønn over at jeg stort sett er bedre enn han. For han har jo tross alt vært golfspiller i mange år, men her knuser jeg han. Vel, ikke akkurat knuser, det er som regel snakk om et par skarve poeng, men det holder lenge for meg.
God helg dere, nyt
PS! Tusen takk til alle dere som deltok i “En ukes kjole challenge”. Det har vært en fryd å motta alle bildene av dere, smilende i den ene fine kjolen etter den andre. Dere strålte jo
Litt morsomt å tenke på at dette er Mille sitt første møte med en fotoboks.
Jeg kan med hånden på hjerte fortelle dere at jeg for noen dager siden opplevde en av det fineste jeg har gjort på lenge. Jeg hadde null forventninger, siden jeg var overbevist om at jeg ikke klarte å gjennomføre hverken det å bade eller sitte i ro i en badstue, men der tok jeg skammelig feil. Besøket på “Damp Sauna” gikk over all forventning, det var rett og slett så behagelig (foruten om de første dukkertene) at vi liksågodt utvidet besøket vårt fra to til tre timer.
Det hele startet med at venninne Britti gang på gang snakket varmt om at dette var noe vi i venninnegjengen burde gå sammen om å utforske. Hun var allerede bitt av basillen, mens jeg vegret meg mer enn noensinne. For som mange allerede vet, har jeg hull i neseveggen pga av år med overforbruk av nesespray (sluttet for 7 år siden), og jeg har ennå friskt i minne at jeg holdt på å gå i taket av smerten i nesa da jeg for noen år siden forsøkte å gå inn i en badstue i Budapest. Etter den sviende hendelsen sverget jeg på å aldri sette mine bein i slik varme igjen, men Britti klarte altså å overtale meg. Med medbragt ispose og klut som skydd, følte jeg meg godt rustet, men til min store overraskelse uteble ubehaget. I stedet ble jeg møtt med et skikkelig velbehag, en indre ro.
Tiden stod stille, skuldrene senket seg, og det virket som om det høye lydnivået vi jentene som oftes kommer opp i når vi møtes, senket seg betraktelig. Vi ble gradvis varmet opp, og når vi følte oss svette nok, gikk turen i det 9 grader kalde vannet. Jeg må innrømme at det var litt av et sjokk å bade de to-tre første gangene, det var bitende kaldt, men den siste gangen drister jeg meg til å si at det var deilig. Faktisk forfriskende deilig, og jeg kan nesten ikke vente til vi venninnene skal møtes igjen på denne måten. Jeg kan ikke huske sist gang jeg var så rolig, harmonisk og fornøyd der jeg kun iført badekåpen min, ruslet bortover til bilen etterpå. Kroppen spilte virkelig på lag så dette ble den fineste starten på dagen på lenge. Så dette dere, skal garantert gjentas, og hvis det er opp til meg ganske så snart.
Det er god stemning i jentegruppa nå, og vi prøver å treffes jevnlig minimum et par ganger i måneden. Jeg er alltid åpen for nye forslag å treffes på, og denne gangen gikk turen til Stavanger Øst.
Jakobs Brød, ja hva kan jeg si om min første opplevelse? Lun stemning, varme farger og god lukt. Jeg elsket atmosfæren den behagelige stemning. Jeg valgte dagens suppe, som jeg tror var med spinat og søtpoteter. Det smakte himmelsk og brødet med smøret på som fulgte med var reine festen.
Det er med stor takknemlighet at vi venninnene klarer å få til å treffes så ofte vi kan, og disse dagene er nok noe av det jeg gleder meg mest til i hverdagen. Energilagrene får etterlengtet påfyll, lattermusklene får kjørt seg og det er alltid tid til litt alvorlig preik også.
Nå skal vi derimot begynne med noe nytt. Vi skal begynne å bade. Britti og Andrea har allerede holdt på en stund, og de har klart å overtale noen av oss andre til å bli med. Jeg var først litt usikker på om dette kun er en trendy greie alle hiver seg ut på, men når jeg fikk snakket med en lege om det, var talen klar: Dette kan være ekstremt sunt for både hode og kropp. Forskere spekulerer faktisk i om det kan gi bedre immunsystem, lavere blodtrykk og bedre kolesterolnivå. Samtidig ble det nevnt at det kalde vannet får i gang blodsirkulasjonen og øker forbrenningen. Det ble også nevnt at badingen redusere psykisk stress og øker kroppens opplevelse av velvære, så da dere, var jeg solgt. Noen av oss jentene har nå bestilt flytende badstue, og da dere skal det bades. Tro dere det blir gøy?
Vår kjære spreke Britti badet for oss alle etter frokosten denne dagen, men neste gang blir vi med på “leken”. Kjenner jeg grugleder meg litt.
Jaja, så satt jeg her i go´hjørnet mitt med ny bildevegg…igjen. Det var vel egentlig ikke meningen å skifte ut de elleve bildene allerede nå, men 2,5 måned med pepperkaker, reinsdyr og rød sløyfe var mer enn nok for meg, les gjerne her hvis dere vil mimre.
Dere skulle bare visst hvor mange ganger jeg har vært inne og tittet på nye alternativer. Jeg har hatt så beslutningsvegring, har ikke klart å bestemme meg for den minste lille ting. Jeg klarer ikke å mikse og trikse med forskjellige farger eller temaer, da blir det fort for mye rot i “systemet mitt”, og da gir jeg fort opp. Vel helt til jeg setter ned beinet og sier:”Nok fomling nå, Nina-mor! Det er for pokker bare bilder det er snakk om, få det gjort i en port fort!” Vel, veldig rar den siste formuleringen der, men dere skjønner poenget. Så da dere satte jeg tidsfrist på meg selv. I løpet av dagen skulle beslutningen være tatt, og bilder være på vei. Okke som!
Jeg hadde selvsagt en slags plan jeg gikk ut i fra. En base med noe grønt og kjent i midten, og to temaer på hver sin side som smeltet sammen. Ting jeg i utgangspunktet elsker, noe kjent og kjært. Jeg gikk ikke helt bananas, turde ikke å være for crazy, men det å velge rosa var til meg å være noe dristig. Så hva synes dere? Forandring fryder, sant?
Hellu, hellu, ønskes dere fra sofakroken. Bjørn Erik og jeg er på dag fem med smittesymtomer, alle vi var sammen med sist torsdag har påvist smitte, og vi klarer oss veldig bra. Det hostes en del og kroppen er noe øm, men vi har uansett sluppet billig unna. Nå venter vi i spenning på positiv test, fikk vite i dag at det kan ta opptil ni dager, og i mellomtiden holder vi oss i ro her hjemme.
Men dere, sjekk den nydelig utsikten jeg har fra sofakroken min da dere. Snilleste Hilde, den ene duoen i Knusbart som jeg skrev om nylig, les gjerne her, var innom for en koselig prat her for leden, og hun hadde altså med seg verdens nydeligste blomsterbukett. Den var helt i min smak, og nytes til det fulle disse dagene her. I tillegg til vakre blomster, har mamma Bente og datter Hilde også klart å hoste opp en av de populære rumpefatene til meg. Har dere sett noe så fint? Bjørn Erik gleder seg allerede til lørdag, for da har jeg lovet at skålen skal bugne av Opera Mints. Det er rumpa si det, eller hur dere?
Mens flokken min har trimmet i ruskeværet rundt øya vår, har jeg parkert meg selv i go´sofaen. Med fredagens The Voice i bakgrunnen, har jeg mimret gjennom alle bildene jeg tok av den eventyrlige besøksdagen til Falk og meg på Stavanger Museum. Jeg vet innerst inne at Falke-mann har det aller best med vennene sine i barnehagen, men av og til så må det være lov å låne han litt, få ha han helt for meg selv.
Jeg har lenge hatt lyst til å besøke Stavanger Museum med veslegutten. Jeg har med vilje ventet, for han har vært mer enn fornøyd med lufteturene våre rundt i nabolaget. Det har vært gøy nok å løpe rundt med farmor på slep, og jeg har med vilje gjemt på alt det andre byen har å by på, for han er jo ikke store karen.
Stavanger Museum er åpen alle dagene utenom mandag. Vi valgte å dra dit på en tirsdag, tenkte det gjerne var lite folk der da. For det er ingen hemmelighet at det gjerne er noe vanskelig å holde avstand til folk med en 2,5 åring som børner rundt.
Børning ble det, frem og tilbake overalt, og en bedre forundringsplass, oppdagelseslek på høyt nivå, skal man leite lenge etter. Bare det å vandre opp og ned mellom etasjene, inn og ut av spennende rom med vanvittige historier å fortelle, var gøy, og det ville ingen ende ta.
Jeg var først litt redd for at Falk var for liten for dette. Han forstod nok ikke helt dette med alle de utstoppede dyrene og de digre skjelettene, og valgte derfor ikke å prioritere det. Barnemuseet var derimot en kjempe slager. Han var i himmelriket fra første stund, og trykket og skrudde på alt han så, mens jeg babla i vei om hva farmor lekte med når hun var liten. Han forstod nok ingenting av det jeg preiket om, men skjønte nok av tonefallet mitt at det var koselig snakk på gang.
Vi havnet til slutt i “Eventyrborgen”, og har i etterkant skjønt av vi var heldige som fikk lov å være der i det hele tatt. For pga dagens smittesituasjon må sprell der bookes på forhånd. Det var derfor flaks at vi var de eneste der den dagen, for det var helt klart der Falk likte seg best. Tog, tog og atter tog, herrefred der lekte han seg svett. Vi bygde metervis med togbane, og løp frem og tilbake i den gigantiske togmaven som endte i en sklie.
Jeg var lenge i tvil på hvordan jeg i det hele tatt skulle klare å få Falk med meg hjem igjen. Han viste ingen tegn til å være lei, men på et eller annet tidspunkt måtte vi jo gå, for de måtte jo få lov å stenge. Jeg var nok ikke den mest pedagogiske den dagen der da jeg som lokket med både is og vaffel, men jeg orket rett og slett ikke tanken på at dette fine skulle ende i grin og skuffelse. Jaja, sånn ble det nå i alle fall. Vi avsluttet dagen i kaféen, og det var en suksess. Sitte fint på voksenstol og spise stor is, etterfulgt av en neddynka syltetøy vaffel. Helt perfekt.
Jeg vet helt klart hva jeg skal ønske meg til jul. Årskort på Stavanger museum, for hit skal vi helt klart besøke igjen og igjen.
