Hjelp, nå er jeg på feil plass!

Æsj, nå føler jeg meg helt lost…

For akkurat et år siden storkoste gjengen vår seg på Voss, og nå skulle vi egentlig ha vært der igjen. Vi har vært litt nølende, eller Bjørn Erik har så absolutt ikke jeg, og planen min har vel vært å forsøke å få overtalt han på en eller annen måte. Nå sitter derimot hunken min værfast offshore, samtidig som jeg ser Ekstremsportveko haster avgårde.

Dette er nok den desidert kuleste festivalen jeg har vært med på. Det skjer noe hele tiden, hele døgnet og jeg digger folka som tiltrekker seg denne formen for moro. På dagen drar vi rundt fra den ene konkurransen etter den andre, og holder pusten når alle disse galne folka setter i gang, og på kvelden er det musikk og fest, samt fremvisning av dagens begivenheter på storskjerm.

Nå ser det altså ut som om vi går glipp av all moroa, men jeg håper og tror i det lengste at det snart går i døra her samtidig som det ropes “sett i gang og pakk, no kjem vi Voss”…

* Fjorårets eventyr i bilder *

 

 Processed with VSCO with hb1 preset

Praying for a miracle…

Go´hælj, dere!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Mitt glade mani…

Heihei igjen!

Jeg regner med at dere for lengst har fått med dere hva jeg elsker mest av unyttige ting her i verden. I just looove pink Flamingos! 

Tusen takk til dere fine lesere som gang på gang tar kontakt med meg vedrørende tips der ute. Jeg blir like glad hver bidige gang, særlig med tanke på hvor mange som faktisk forenes rundt dette noe snodige dyret.

Det må forresten nevnes at jeg i over ti år alltid sa “Pelikan” i steden for “Flamingo”. Jeg klarte aldri å treffe riktig, men de rundt meg forstod uansett hva jeg mente. Nå derimot begynner det å sitte, for disse rosa fuglene er jo med meg overalt på en eller annen måte.

Det er egentlig litt snodig det her, for jeg har ingen stil her hjemme som tilsier at det er rom for disse lekne og noe barnslige duppedittene, men jeg klarer altså ikke å la være å hanke de inn. Se bare her, dette er noe av det som ble med hjem fra siste London tur…

 

London er så absolutt stedet for kles-skatter til 11-årige Mille-mor som bruker størrelse L dame pga lengden sin…

Husker dere lukta på de her?

Dere kan tro han far i huset liker å ligge i rosa…

I hvilken anledning kan jeg bruke den veska her mon tro?

Den nye ladestasjonen er med snuppeline overalt…

Grønn eller rød? Kult, ikke sant?

Helt ubrukelig, funger ikke i det hele tatt fordi hodet kommer i veien når du skal kutte tapen…

Rundt badehåndkle…

Det er litt flaut å nevne at jeg ennå ikke har fått pakket ut alt etter bursdagen min (i mars), men der tror jeg sannelig jeg finner flere freshe flamingoer. Tror jammen jeg må ta dere med rundt i huset en dag, og vise dere alle “skattene”.

Ha en fortsatt flamingo kveld, dere!

Smask Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Psykomotorisk…

God kveld, kjære dere.

Ja, tenk, nå er jeg helt aleine her hjemme. Vel, Pelle er fortsatt i hus en uke til før han flytter hjemmefra, men han ser jeg ikke snurten til. Han er nemlig syk igjen, siden han jobber i barnehage hvor det florerer med basselusker for tiden. Spysjuka er noe dritt, og særlig for Pelle som er livredd for å ikke klare å rekke å bli frisk til Palmesus-helgen. Han har gledet seg en evighet til akkurat dette, fått leid seg hus med åtte andre kompiser for anledningen, så han er ganske så fortvila akkurat nå.

Jeg har altså plutselig kun meg selv å tenke på for tiden, og det er søren meg ikke hverdagskost. Jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil og det er altså så merkelig. Jeg trenger ikke å planlegge middag eller kjøre og bringe unge frem og tilbake til stallen. “Nina” er bare min. Ganske så deilig faktisk, så vet dere hva jeg gjorde i går? Jeg frøys noe så inne i hampen mye, hadde på raggsokker og greier, men klarte altså ikke å få varmen inn i kroppen. Derfor hentet jeg dynen min ned i sofaen og sulla meg godt inn i den. Der lå jeg hele kvelden å så serier, samtidig som jeg gomlet saltstenger til den store gullmedaljen. Fyttikatta så deilig det var, dere. Jeg husker ikke sist gang jeg flata sånn ut.

I dag derimot, var det “things to do” på timeplanen, men fortsatt bare for na Nina-mor. Jeg har nemlig stått en stund på venteliste for å komme inn til en meget bra omtalt psykomotorisk fysioterapeut. Herrejemeni, det der er et vanskelig ord å lære seg, og jeg synes det er nokså komplisert å forstå tankegangen bak denne formen for hjelp også. Sånn jeg har forstått det etter første gangs oppmøte, er at jeg skal lære meg å komme mer i kontakt med min egen kropp, skal lære den bedre å kjenne, så at jeg klare å møte og mestre smertene mine. Jeg skal lære meg å ta mer hensyn til hva kroppen forteller meg, rett og slett kjenne etter hvilke behov som trengs og ikke minst lære meg å sette grenser.

Første inntrykket var at “dette kan jeg jo fra før av”, alle veit hva som er bra og dårlig for en. Etterhvert forstod jeg derimot at jeg hadde null peiling. Ikke pustet jeg riktig heller, ikke normalt i det hele tatt. Jeg er visst en sånn som holder pusten når ting gjør vondt, og det gjør visstnok ting bare verre. Ehhh, når jeg ble gjort oppmerksom på dette, kom jeg plutselig på hvordan fødslene mine forløp seg. På TV ser du flinke kommende mødre puste og pese som noen galninger, og det er jo helt riktig fremgangsmåte, mens jeg holdt pusten til jeg besvimte…opptil flere ganger. Jeg fiksa ikke det der i det hele tatt, og jeg husker jeg fikk skikkelig blodkjeft. Ikke rart jeg ble fraråda til å føde flere etter Pelle-mann, og derfor fikk godkjent keisersnitt med nummer tre, med Mille før hun i det hele tatt var unnfanga.

Jaja, hva lærte jeg i dag da, av denne psykomotoriske fysioteraperuten? Jo, at jeg så absolutt ikke er bevisst på min egen kropp. Jeg veit hva som ikke fungerer, men jeg har så absolutt ikke de riktige verktøyene for å ta fatt på utfordringene. Om jeg har tenkt å fortsette å gå til henne? Ja, så absolutt, for denne formen for terapi, gjør i alle fall ikke ting verre. Jeg ble litt tung i kroppen etterpå, etter mye tøy, bøy og berøring, men det var helt innafor. Det kjentes som om jeg hadde vært på trening, og den følelsen har jeg ikke hatt på en stund nå. Så jeg tror jeg skal gi det en sjanse…
 

Ble bedt om å pakke “treningsbaggen”, laken og håndklær…

Jeg hører på alle gode råd som kommer min vei, men velger først og fremst å stole på fastlegen min, som har vært til stede for hele familien vår i årevis. Jeg tror nok uansett den beste medisinen blir å reise på ferie til sol, varme og krystallklart vann. Jeg må nok smøre meg med tålmodighet en drøy måned til, men i mellomtiden koser jeg meg med alle snapéne og bildene som kommer min vei fra venner og bekjente som allerede er ute på eventyr. Unner hver bidige en av dere å nyte denne fantastiske tiden. 

Fortsatt god sommere, dere!

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

13 timer igjen…

Nå er det en smule kaotisk i heimen…

Vel, det er ikke fysisk kaos, men kroppen og talatuten til frøkna står ikke stille et sekund. Hun er i helspenn, for om nøyaktig 13 timer, i følge hun selv, “skjer det”! Igjen skal hun på en ukes rideleir til Danmark med resten av gjenge i stallen, og makan til oppspilt jentunge skal man leite lenge etter.

Mille har hatt nedtelling i en evighet nå, og den siste uken har hun vært nokså slitsom å være rundt. For hun snakker ikke om annet. Hun gjentar til det evinnelige alt det kjekke hun fikk være med på i fjor, og håper og tror selvfølgelig det skal bli like kjekt i år.

Hele fire kolli må hun ta vare på. En bag med vanlige klær, en med hesteutstyr, en med sengetøy og en Ikea seng med to madrasser. Det er ikke akkurat lite oppakning disse småjentene må holde styr på. Alt er derimot nøye merka med navn, men det skal allikevel bli spennende å se hva som blir med hjem igjen.

Det er helt fantastisk at Helle i stallen klarte å få til tur for jentene i år også. For i følge Mille er dette den største begivenheten i året. En hel ukes ferie på egenhånd, med de aller beste jentene. Vi visste faktisk ikke hvem som skulle delta denne gangen, så gleden stod i taket da den ene jenta etter den andre dukket opp når baggasjen ble innlevert tidligere i dag. Noen av dem rir ikke for øyeblikket, men var der da Mille startet å ri for tre år siden. Nå skal de få henge i sammen igjen, og jeg gleder meg altså så på deres vegne…
 

Det har vært en drøm å pakke denne gangen, for Mille stod for det meste selv…

Alt av utstyr måtte visstnok være nyvaska…

Alt er på stell…

Luringen har lagt inn alarm på hormon-pillene sine…

Snuppeline vil faktisk legge seg for kvelden allerede nå, for da går klokka raskere mener hun. Presis 09:30 i morgen er det avreise fra stallen, og jeg kan love dere at vi kommer til å være klare lenge før det. Uff, det er kanskje litt stygt av meg å si det her, men jeg gleder meg faktisk litt til å få hun avgårde. Det skal bli himmelsk med litt fred og ro…

Håper dere har hatt en finfin helg!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Bryllupet er i boks!

Wow, endelig kan jeg puste ut, Ingrid har reddet meg!

For om to måneder dere, går ferden til Barcelona og bryllup tre dager til ende, og jeg har ikke hatt snøring på hva jeg skal ha på meg. Jeg er for tiden en størresle mellom 42-46, og sliter skikkelig med å ikle meg fintøy jeg føler meg vel i. Så da var det bare å be om hjelp. Hos fagfolk, som syr etter mål, og som elsker farger like mye som meg.

Jeg trengte ikke å leite lenge etter den rette, for jeg har i åresvis visst om Ingrid og Chick Design. Hun syr de lekreste kreasjoner, helt etter min smak.  Stoffene er forskjellige, jeg elsker blant annet alt hun lager i frotté, det nostalgiske, men denne gangen har jeg valgt noe tyngre som henger godt uten å krype inn både her og der.

Tre nydelige fargeklatter ble det, en kjole for hver dag, totalt forskjellige, og jeg gleder meg så til å vise dem frem. Gjerne ikke akkurat nå, så svett, våt og klam, men en annen dag, hvor det ikke høljer ned. For det er ingenting som minner meg om sommer ute akkurat nå. Det er så vidt gradestokken kryper over 10-tallet, og tenk det dere, både Mille og jeg tyr fortsatt til ulltøy når vi drar i stallen. Ikke særlig givende, men hva kan en gjøre? Ikke annet enn å håpe på lysglimt innimellom slaga…
 

Det er ikke bare jeg som tyr til råd hos Ingrid. Favorittdama mi, Christine Koth er også en av dem som liker seg i denne garderoben her…

Jeg ønsker dere alle en riktig god helg og ikke minst en fantastisk St. Hans feiring! 

Kyss og klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

No regrets!

Ups, da ble det ikke lyst allikevel, dere!

I går gikk turen atter en gang til venninnen min Andrea og hennes salong Sachs Frisør og Velvære i Sandnes, og jeg var faktisk vel litt usikker på om jeg ville fortsette med det grønne håret. Det er rart det der, men siden formen ikke har vært helt på topp i det siste, har jeg altså lekt med tanken på å gå tilbake til det lyse håret. For det ytre har ikke vært i harmoni med det indre, jeg har rett og slett hatt lyst til å tone ned alt, men min kjære venninne fikk meg gudskjelov inn på andre tanker.

For om to måneder skal jeg på spektakulært bryllup i Barcelona, og da kan jo ikke håret være midt i en fasen mellom grønt og lyst. Jeg vil nemlig ikke lenger gå for helbleking, jeg tenker å gå for noe mellomblondt, og det kommer jo til å ta en evighet. Så da satte jeg like så greit hele den prosessen på hold, og gikk for det “gale” en sommer til. Vel, skal jeg være helt ærlig, så var det faktisk utrolig kjekt og ikke minst oppkvikkende å bli litt ny igjen. Bare det å få klipt seg igjen, var et deilig gode. Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke gjør dette oftere, for en føler seg jo så mye freshere med en gang…

 

 

Ønsker dere alle en fortsatt fresh onsdag!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Endelig går en drøm i oppfyllelse, Mille har fått støttekontakt…

Da var dagen endelig her, Mille skal på tur med støttekontakten sin for aller første gang.

Er det noe jeg angrer bittert på, så er det at vi ikke har fått på plass dette for lenge siden. Vi har gått mange runder til og fra, og det har vært et evig grubleri om vi skal bruke noen vi er trygge på i familien eller rett og slett søke utover. Med tanke på hvor godtroende den snille jentungen vår er, har det vært et vanskelig valg, for tenk om hun havner i gale hender?

Mille har ønsket seg det her lenge. En ekstra person å støtte seg til, en “hjelper” i sosiale lag og ikke minst en å snakke fortrolig med. Til nå har hun måtte dele alt med oss som foreldre, og det ser vi til tider kan være nokså vanskelig for henne. Vi har allerede vært i situasjoner som har eskalert noe voldsom, rett og slett fordi vi kjenner smerten og frustrasjonen like hard som henne. Det å ha en løsningsorientert person rundt seg, en som ikke står i like mye i følelsene som henne, hadde nok oftere vært enklere.

Det har altså vært mye frem og tilbake med tanke på hvilken viktig person vi kunne invitere inn i livet til Mille så nært på denne måten, men plutselig løste det seg på egenhånd. I flere måneder har klassen til Mille hatt den gleden av å ha hjelp av Mari på 22 år, som utdanner seg rundt akkurat emnet “barn med spesielle behov”. Mille har snakket varmt om henne fra første stund, og når assistenten til Mille gjennom flere år ymtet innpå at denne personen gjerne kunne være der for jentungen vår, var vi ikke seine om å undersøke saken nærmere. Ballen begynte å rulle, i vår favør denne gangen, og plutselig var hun “vår”.

Mille har telt ned dagene i en uke nå. Endelig er øyeblikket kommet der hun skal på “date” med en som etterhvert kanskje kan bli en god venn og støtte for henne. En som kommer fast hver uke, en som ikke svikter, en som er der kun for henne. Dette må vi tro på alle mann, dette må bli bra…
 

 

Happy mum…

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Da var ferien i boks!

Endelig var hele ferien vår i boks. Flybillettene har vi sitti på en evighet nå, men hotelloppholdet har det vært verre med. Vi har ikke vært helt enige om hvordan vi skal legge opp ruta denne gangen, Bjørn Erik er nok litt mer eventyrlig av seg enn meg, men etter planene som er lagt opp nå tror jeg alle skal få mette si.

Turen i år går tilbake til deilige Bali, og etterhvert blir det også et besøk på den rolige øya Gili Trawangan. Først blir det surfing på Bjørn Erik en hel uke på Kuta Beach, før tempoet settes til null i fjorten dager på Gili. Jeg må innrømme at jeg gleder meg mest til sistnevnte, men tror det er lurt å la “barna”, altså Bjørn Erik og Mille, få utfolde seg med litt ekstremsport før det rolige strandlivet setter inn for fullt.

Det blir neppe noe ridning på oss denne gangen, jeg tror vi gjør lurt i å ta en pause, men det var allikevel koselig å se tilbake på alle minnene fra sist gang vi var der. Siden vi den gangen var med på alt mellom himmel og jord, håper jeg vi denne gangen kan ta livet mye mer med ro. Det er i alle fall planen min.
 

Det var utrolig kjekt å ri på Gili sist gang, men “spenningen” i å sette seg på urolige og sprelske hester står vi fint over denne gangen…

Det var rimelig kjekt å rally rundt på firhjuling ene og aleine i jungelen, men det var langt å kjøre for å finne akkurat denne plassen langt fra alle turistene, så denne idéen lar vi også ligge…

Aldri mer, hilsen verdens største pyse…

Jaaa, dette er livet…

Vi reiser ikke før 30 juli, så vi får satse på at godværet kommer her hjemme for lengre perioder også.

Skal dere noe kjekt i sommer da?

 

Klem Nina

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Mellom bakkar og berg…

Jaaa, endelig kom vi oss til Forsand og fikk innblikk i hvordan man konkurrerer med islandshest!

Dette har stått høyt oppe på ønskelista til Mille-mor, og i dag slapp vi alt vi hadde i hendene og dro avgårde. Vi fikk med oss slutten av det tre dagers Villingurstevnet, og sitter igjen bittelitt mer opplyst om hva dette dreier seg om. Samtidig er vi så til de grader overbevist om at vi har satset på riktig type hest. Islandshester er så utrolig unike, og jeg tror at vi etter i dag, ja til og med han far, sitter igjen med en god følelse av å ha staket ut riktig vei videre for snuppa vår.

Det er noe veldig spesielt å konkurrere med disse robuste dyra. Man stiller med 4-gjengeren sin (skritt, trav, galopp og tølt) eller med 5-gjengeren, som har akkurat de samme gangartene som 4-gjengeren, men “pass” i tillegg. På en bane mye mindre enn en travbane, viser man seg frem og får karakterer etter nøye å ha blitt vurdert på stilrenhet, fart, form og bevegelse. Rytter og hest må vise godt samspill, og etter endt konkurranse blir hest og utstyr også nøye sjekket.

Dette var rått å få oppleve, dere. Det motiverte oss til å ville lære mer om na´Sol, som vi snart har hatt i et år nå. Vi har all verdens flinke folk med oss på laget, som er villig til å hjelpe oss, så i fra høsten av skal snuppeline få enda en ridetime med instruktør i uka. I tillegg skal vi gjøre alvor av å ta privattimer hos hun som trente Sol før vi kjøpte henne, vi gir rett og slett jernet.

Det er også en stor drøm for Mille å få kunne ta med egen hest på rideleir til denne plassen. Fossanmoen Islandshestsenter har et rykte på seg til å ta godt vare på de “litt spesielle”, og jeg regner med at Mille og Sol er klare for nye eventyr på egenhånd etter enda et år i sammen. Litt skummelt å ikke ha de faste vante rammene rundt dem begge, men jeg tror det kommer til å gå bra. De er uansett bare en ferjetur og en liten biltur unna, så vi kan være der på 1-2-3 hvis det skulle være noe.

 

Vi våkna alle opp galtrøtte i morges, men heiv oss i klærne og spiste frokost i bilen på vei mot Forsand…

Wow, for noen flotte skapninger…

Ikke bare for små søte jenter det her, gutter og voksne menn faller også for disse robuste atletene…

Mille har litt hastverk, og fikk lurt til seg klokker/vekter hun vil teste ut på frambeina til Sol. Strenge meg, er selvfølgelig ikke helt med på notene der riktig ennå, jeg synes det er bedre og skynde seg sakte, men å shoppe utstyr til hesten er jo uansett alltid kjekt. Jeg er derimot litt engstelig for å gjøre noe feil, bruker de mot sin hensikt, så jeg får nok få ut fingeren med å få fagfolk til gården.

Det var uansett godt med en impulsiv familiedag i sammen. Det var akkurat det jeg trengte for å få frem smilet igjen.

Har helgen vært god mot dere? Er dere klare for en ny uke?

 

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Gneldrekjerring, blomstertid, minstemann i avisen og pakke på gang…

Heihei, kjære dere.

I dag har jeg stått opp på feil bein. Vel, jeg la meg sur og våkna like meggete. Jeg er umulig å ha med å gjøre, og “biter” til alle som kommer min vei.

Det er selvfølgelig flere faktorer til den plutselige forvandlingen. Først og fremst hadde jeg en liten formeningen om at vi som familie skulle få til litt av hvert den her helgen. Jeg hadde veldig lyst på en liten luftetur ut i går for å se en av yndlings DJéne mine og i dag stod Villingurstevnet på agendaen. Da jeg derimot våknet opp til et hus som ikke lignet grisen, ble jeg pottesur, og illsint begynte jeg derfor heller å rydde…etter andre.

Hvordan kan fem mennesker klare å rote så inni hampen mye på kun to dager? På torsdag hadde vi besøk og da skinte huset, men i dag kom jeg meg ikke en gang inn til oppvaskemaskinen da haugevis av klær slengt på gulvet hindret meg. Mille hadde dratt ut alt av rideklær når hun kledde seg til stallen i går, og Pelle eller Dennis hadde styra med treningstøyet. Av en eller annen grunn, lå alt på gulvet. Jeg fant reine klær under møkkete, og var derfor nødt til først å få orden på alle hyllene, før jeg i det hele tatt kunne få vaska. Når alt endelig er på stell og maskin i full sving, finner jeg ut at gubben har slengt våte håndkler i senga, og da dere, dukket Nina klikkolini opp.

Mine to første timer i dag gikk altså med til å rydde andres rot, og med tanke på at husstanden består av mann og barn på 45, 25, 20 og 11, må det søren meg være lov til å reagere. For det er ikke greit å bruke den eneste dagen i uka hvor alle er samla under samme tak, på å stramme de opp en etter en. For jeg kan love dere at det gikk ut fellesmail til “La Familia”, som formelig oste av irr, irr og irr. Særlig etter å ha oppdaga at det var tomt for både toalettpapir, melk og også batterier til Mac musa mi. Policyen er å alltid gi beskjed når vi trenger noe, skrive det opp på handlelista som alltid ligger fremme, men neida, noen tror visst at “mamma ordner alt”.

Jaja, jeg er nok i overkant på hugget “all the time” og sørger for at denne lille familien har det den trenger til enhver tid, men i dag ble det bare litt for mye for meg. All energi var brukt opp før klokka var slagen tolv, og da blir jeg så lei. Det fine derimot med slike utblåsninger, er at flokken tar seg i nakken og gir jernet der og da. Pelle tok rommet sitt og Bjørn Erik har holdt på i hagen i hele dag. Fine Mille er jo bare snill, så henne fikk jeg redda ut av kaoset og kjørt til stallen, samtidig som jeg fikk prioritert det aller viktigste på “to-do” lista mi, “pakke til mamma”.

Min kjære mamma, som bor i Oslo, har bursdag på torsdag, og jeg synes det er superviktig at hun har noe kjekt å glede seg til på dagen sin. Hun må også få kjenne på sommerfuglene i magen ved å pakke opp gaver, så de måtte avgårde i dag. Det ble ordnet, og skuldrene senka seg et hakk med en gang. Når jeg samtidig fikk hanka inn yndlingsblomstene mine, steg humøret med en gang. Solsikker, er utrolig vakre, ikke sant det dere?
 

Pakker til mamsen…

Jeg fjerner alt av blader på solsikkene, for at de ikke skal se så gamle ut etter to dager…

Erstatter de gamle bladene med noen freshere…

Slik kan de stå like fine i to uker…

Gjett hvem som har klart å havne i avisen denne gangen?

Mille…

YES, det var sannelig godt med en liten utblåsning, dere. Det er ikke morsomt å bli “tatt for gitt”, men det hender gudskjelov svært sjeldent. Nå skal jeg hente meg inn litt, og så bærer det ut til stallen igjen, men denne gangen for en bursdagsfeiring. Alle ungenes “ekstra mamma” instruktøren Helle, fyller år, og det er på tide at hun hylles for den råe dama hun er.

Ønsker dere alle en fortsatt god lørdag, klem Nina

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell