Da var vi på vei til Bergen og Haukeland sykehus. Stavanger vil ikke ene og alene ta ansvar for Mille sin eventuelle vekststopp, så i dag får det briste eller bære i Bergen.
Jeg er urolig, veldig nervøs, for jeg er redd vi er nødt å selge inn jentungen vår helt på nytt. Den nye trenden er at det er helt innafor og flott for jenter å bli lange, og jeg er til en viss grad helt enig, men ikke for vår Mille. Hun som tiåring har snart tatt igjen mine 174cm, og viser ingen tegn på å stoppe. Hun har som jeg har nevnt utallige ganger før, allerede str. 43 i sko, og bruker L dame i klær. I tillegg klarer hun ikke lenger å rette seg skikkelig opp i ryggen, hun luter, og hun har så smått begynt å halte litt mens hun går. Jeg kommer med andre ord ikke til å slå meg til ro med et “det er flott å være lang”.
Så da får dere krysse fingre og tær for oss, og ønske oss lykke til. Det trengs i dag.
Jeg var meget usikker på om jeg i det hele tatt ville klare å lukte på en flaske med alkohol etter festen forrige helg, les her, men når kjære Andrea fylte år på søndag, kunne jeg selvfølgelig ikke melde avbud. Jeg kunne selvsagt ha droppa alkoholen, noe jeg vel egentlig gjorde i stor grad, men å droppe å feire en meget god venninne, nei det kunne jeg ikke.
Vi var en fin lystig gjeng som troppet opp og hyllet kjære Andrea, og jubilanten storkoste seg over at så mange møtte opp. Godt å se at dama med det store hjerte slappet av og nøt å bli vartet opp, for som regel er det hun som står på for at alle andre skal ha det bra. Hun har det med å glemme seg selv, men for en gang skyld var noen der for henne.
Jeg må innrømme at jeg tok det bittelittegrann med ro med drikkingen, men var allikevel ikke hjemme før etter to på natta. Det er nemlig vanskelig å skilles med disse folka her, for de gjør noe godt med en, med sitt glade vesen.
Nå skal jeg snart i stallen og hente Mille som igjen prøver seg på egenhånd. Hun har besøk av av ei stallvenninne hun ikke har sett på lenge, så det blir nok ikke så godt mottatt å plukke henne opp for tidlig. Vi skal derimot tidlig av gårde til Haukeland sykehus i morgen, og har en del ting å gjøre før vi reiser til Oslo på fredag.
I går skulle Bjørn Erik egentlig ha vært med og feiret bursdagen til vår kjære Andrea på byen, men klokken ni i morges hadde han et alt for viktig møte til å sprelle rundt kvelden før. For det er ikke hverdagskost å få møte selveste kronprins Haakon, og slike viktige øyeblikk må man ta godt vare på.
For vår kommende konge, ville så gjerne møte noen som er ramma av oljekrisa, og da dukket hunken min sitt navn opp. Han er god til å snakke for seg, likanes og folkekjær, og har som sagt følt godt på kropp og sjel hvordan det er å miste jobben sin. Det er et sabla hardt marked her i Stavanger nå, det er mange om beinet, og Bjørn Erik ble altså pekt ut som en god representant til å formidle hvordan det er å få slått beina under seg.
Det eneste jeg hadde å komme med i forkant av intervjuet, var at jeg synes han burde droppe å diskutere politikk. Bjørn Erik er alltid veldig gira på å svinge innom noen saftige diskusjoner for det han brenner for, men jeg er rimelig sikker på at kronprinsen ikke ville likt å bli bydd opp på dans på den måten. I tillegg ville jeg gjerne ha en selfie til bloggen, og det fikk jeg selvfølgelig.
To fine fyrer, og i følge Bjørn Erik er de ganske så like på mange måter. De elsker begge to blonde damer (selv om jeg nå er grønn, vel og merke), digger bandet “Kvelertak” og så er de stor fan av masse skjeggvekst. Ikke rart de fant tonen…
Foto: Rogalands Avis
Kronprinsen var raus etter møtet, og proklamerte tydelig at han var overbevist om at energiske Bjørn Erik helt sikkert snart vill få drømmejobben sin tilbake. Litt usikker på om han kommer tilbake til akkurat det han gjorde før, men jeg er overbevist om at han snart er i fast jobb igjen. For det er bruk for gode folk, det må vi aldri slutte å tro på.
Jeg sprudler forresten litt ekstra i dag, for mellomstemannen Pelle har tatt fagbrevet. Han har jobba hardt de tre siste ukene for å få det i boks, og nå kan han altså kalle seg industrimontør. Flinke gutten vår. Jeg er så stolt, og selvfølgelig fikk han lov å velge middag, finnbiff med potetmos.
Nei, nå skal jeg sette meg godt til rette i sofaen og hente frem TV2 Sumo. Fikk akkurat nyss om at sesong 3 av “Badehotellet” ligger ute nå, og det er en avslappende deilig serie å avslutte dagen med.
Håper dere alle har hatt en fin start på uken, klem Nina
I dag er det akkurat en uke til ferien vår starter, juhuuu! Vi har aldri vært nærmere og planlegginga er i full gang. Eller, denne gangen er faktisk ikke ferien helt i boks, for vi skal være litt gærne å ta ting på sparket. Kontrollfriken meg forholder seg helt rolig til det, for jeg er bare sjeleglad for at vi i det hele tatt fikk oss en tur, so happy.
Planen var egentlig å dra en hel måned på interrail, men vi måtte skrinlegge det siden Bjørn Erik ikke fikk reist på den planlagte jobben i tide. Plutselig var det for seint og skolen påbegynt igjen. Jeg ble derfor hoppende glad, når skolen godkjente Mille fri i to uker. Tror de skjønte at vi har hatt en noe spesiell sommer uten han far, og at det skal bli godt for den lille familien vår å reise på eventyr i sammen.
Vi fikk derimot erfare i fjor at det var ganske så idiotisk å reise med koffert til Bali, så denne gangen har vi i stedet utstyrt oss med gode ryggsekker. Alle må bære sitt eget pikkpakk, og jeg gleder meg faktisk allerede til å fylle den opp på mitt særpregede vis. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, bare vent å se dere. For jeg er både nakke- og skulderoperert, mange stusser kanskje på at jeg i det hele tatt velger å reise sånn, men jeg kan love dere at det kommer til å gå helt fint. Sekken er så primavera god, jeg bærer den mest på hoftene, så dette gleder jeg meg til.
Første stopp på reisen vår, blir vakre og mystiske Santorini. Vi har reist mye til Hellas, men alltid til samme sted, men denne gangen satte jeg foten ned. Livet er alt for kort og vi trenger ikke å reise tilbake til den samme plassen hver bidige gang. Det er så mye nytt og annerledes å utforske der ute, så dette blir spennende. Håper dere henger på videre, for jeg skal selvfølgelig dele alt underveis.
Det skal i alle fall bli godt å reise vekk fra overgrodde blomster(ugress)bed…
Da har han far tatt seg en tur på sykkelen, Pelle jobber med innspurten på fagbrevet som skal avsluttes i morgen, Dennis har akkurat skrevet under en spennende kontrakt i Oslo og vi jentene, jo vi skal selvfølgelig snart i stallen.
For en flott dag å våkne opp til. Det er veldig typisk oss å hoppe opp før klokka er syv, selv om vi har fri fra alt, men helt greit å ikke gå glipp av morgenturen med Pippi når det er så fint ute. Jeg måtte derimot krype under pleddet etterpå, for nå varmer ikke sola like mye lenger. Gradestokken viste under 10 grader, og jeg var kald som pokker, men det har kanskje noe med at jeg kun gikk i lang t-skjorte…og crocs.
Over til noe helt annet, nemlig julen! Vrææææl, tenker dere, det er alt for tidlig, og jeg er helt enig. MEN, når du er litt i overkant gira på å starte julen presis 1. desember, og gjerne vil ha alt på stell allerede første uken, så sier det seg selv at en må begynne å planlegge allerede nå. For jeg er faktisk veldig opptatt av kostnadene de to siste månedene i året, for vi har en bursdagsfeiring å tenke på i tillegg, og vi kan jo ikke blakke oss helt før nyåret setter inn.
Nå som Mille har kjøpt seg hest, har det blitt en del shopping av utstyr den siste tiden. Det er ikke til unngå å se at butikkene kjører mye salg nå, og da slår jeg til. For rideklær og utstyr er dyrt, men nå har jeg altså haia til meg en del flotte ting til nedsatt pris. For når en kan få kjøpt julekalanderpakker til under 30,- og de i tillegg er nyttige ting, ja da blir denne dama her glad. Flotte sokker, grimer og leietau er i boks, og jeg ga altså en slikk og ingenting for det, og veit snuppa kommer til å bli så glad.
Det jeg derimot må huske på nå, er hvor jeg har gjemt alle gavene. For det har faktisk hendt at jeg har vært på sommerferie og kjøpt bæreposer med gaver til alle ungene, og så har jeg helt glemt hvor jeg har satt dem. En gang var vi i statene og kom hjem med 160 kg baggasje, og det var ikke snakk om å gi ungene alt på en gang. Dessverre så gikk det meg hus forbi at jeg i det hele tatt hadde kjøpt dette, og ble så lei meg når jeg fant alle de nyttige tingene to år seinere. Alle hadde vokst i fra det vi hadde kjøpt, og det var jo ikke greit. Det kommer ikke til å skje igjen, for nå lever jeg jo mer eller mindre etter ukeplanleggeren min, og den er nå oppdatert…
Pelle sover over hos en venninne, Bjørn Erik har reist tidlig for å bistå en amerikansk fotballkamp for juniorene, og vi jentene spiser frokost og skal snart avgårde på litt shopping til ferien, for så å dra videre til stallen. I kveld blir det kino på hele gjengen, så dette blir en bra lørdag.
Ønsker dere alle en nydelig lørdag. Nyt den maksimalt, klem Nina
Dagen i dag så langt har vært sånn klissete kjæreste kosedag. Akkurat nå har vi pause fra filmen The Nice Guys med selveste Russel Crowe, og jeg trodde ærlig talt ikke den mannen der kunne spille i kule komedier, men det kan han altså så til de grader. Jeg har ikke ledd så godt på lenge, så den anbefaler jeg på det sterkeste.
Ellers så må jeg også nevne at det er bittelittegrann trykk på telefonen i dag, for på mandag skal Bjørn Erik møte kronprins Haakon. Han kommer hit i forbindelse med åpningen av oljemessa, og ønsket å møte en som hadde blitt rammet av oljekrisa. Bjørn Erik sitt navn dukket opp, så nå skal de altså slå av en prat. Så da blir det ingen stor bursdagsfeiring på han hos Andrea på søndag, han skulle nemlig vært med ut på sprell, men den kommende kongen er selvfølgelig mye viktigere.
I går var vi som sagt i stallen og denne gangen uten pjuskesarah Mille. Hun har slitt med ørebetennelse en god stund nå, og i går kom hun hjem med feber og var så snørrete i tillegg. Da bar det rett på sofaen med pledd og smertestillende. Pelle var også syk, så de ble altså igjen hjemme aleine og pleiet seg selv å ligge fullstendig i ro. Bjørn Erik ville derimot møte Sol igjen, så vi tok oss en kjærestetur i stallen.
Sol har tydeligvis blitt skremt av noe på beite. Den søte snille hesten vår, kommer gående med en gang vi skal hente henne, men stopper to meter foran utgangen. Hun tør ikke å gå den siste biten, så igjen måtte vi ned i veska til Pippi og finne det gamle palestinaskjerfet. Hun synes nok det også var litt skummelt, men ble allikevel med oss, og godt er det. For gårsdagens riding ble helt primaballerina. Vi har slitt litt med rein galopp på hun frøkna vår, hun foretrekker heller å sette opp farten på tølten, men i går fikk jeg det altså til. Bjørn Erik synes det så litt texas ut på banen til tider, men det var kun for at vi hadde det så gøy. Sol er søren meg en strålende flott hest, så lenge rytteren oppå gjør som den har fått beskjed om.
Mille snakker i nesen og er litt tett ennå, men feberen er borte, så denne gangen tror jeg hun er heldig og slipper flere sykedager. Hun vil i stallen, for nå begynner de andre hestene å komme tilbake fra sommerferien og beiter også. Det skal bli deilig å få fylt opp stallen igjen. Herlig med hester i hver bidige bås, masse liv og røre.
Skummelt strømgjerde setter ut frøkna litt, men til en forbedring gikk hun inn på beite igjen uten bind for øynene. Det kan ha noe med at hun hadde en annen hest både foran og bak seg, at det gjorde ting enklere for henne…
Været var med å gjorde dagen i går til en drømmedag, men vi skal nok få det fint i kveld også. Tror Sol kommer til å like å komme inn litt fra beite for å tørke seg litt. Det har nemlig ikke vært mange pausene fra øsepøsende regn i dag.
Endelig er vi fulltallige igjen. Min kjære husbond har kommet hjem, og det føles så godt. Vi har masse på tapetet de kommende dagene, så noe hviledag på han etter så mange dager på havet, blir det dessverre ikke. “To-do” listen er lang, det er mye som skal ordnes nå ved skolestart, og det er himmelsk å endelig være to om det igjen.
Noen skvatt kanskje når de så meg med lilla hår igjen i stedet for grønt, men dette innlegget skulle egentlig vært delt for lenge siden. For vi har nemlig som så mange andre familier, hivd oss inn i matkasseleveringen, og det er så kjærkomment, så kjærkomment i denne noe “på farta familien”. For jeg har altså gått så matlei, og klarer ikke lenger å finne på noe nytt og spennende. Hvis ungene, og til dels meg også, kremt, hadde fått bestemme menyen hver dag, så hadde det gått i pizza, spagetti og taco. Jeg mener seriøst at jeg hadde klart å leve på det helt uavbrutt, men det går jo ikke. Vi kan ikke feire lørdag med mat hver dag, det sier seg selv, og derfor tok jeg gladelig i mot hjelp via A-Mat.
A-Mat leverer matkasse i Stavanger og omegn, og baserer oppskriftene sine på hverdagsmat, folkets favoritter. De er opptatt av at konseptet skal være sunt og varierende. Jeg ble først overveldet over hvor mye kassen inneholdt, men vet dere hva det beste var? Jo, at jeg som ikke kokkelerer noe særlig til vanlig, faktisk fant det litt kjekt og morsomt å få det til. For det er ingen hemmelighet at jeg er Toro sin beste venn. Jeg står ikke å lager ting fra bunnen av, men kjøper meg juksevarianter så sant det lar seg gjøre. Jeg liker nemlig ikke å bruke lang tid på kjøkkenet, og jeg har heller ikke all verdens fantasi når det kommer til hva jeg skal lage. Så jeg må innrømme at dette først faktisk først ble en utfordring, jeg var nok noe skeptisk i begynnelsen, but I did it!
Mille synes det var überkjekt. Hun elsker nemlig å følge oppskrifter fra punkt til prikke, hun liker seg på kjøkkenet. I sammen lagde vi den ene retten etter den andre, ganske så fra scratch, og det gikk faktisk helt smertefritt. Favoritten var nok den gratinerte retten med brokkoli, poteter, kylling, ost og fløte. Den ble en soleklart innertier, noe helt nytt og falt i smak hos oss alle. En lærer så lenge en lever, heter det, og det er pinamegdø helt sant, enten man vil det eller ikke. Dette var en positiv erfaring, som jeg gladelig tar med meg videre i hverdagen.
Sjekk ut flinke kokke-line da! Hun stortrives på kjøkkenet, helst med ostesmørbrød og pizzalaging, men dette falt også i smak.
Det snadderet her, lagde vi faktisk på grillen…
Nå har han far sovna på sofaen. Det tar nok på å komme hjem til “hæla i taket” igjen, men han har altså en finurlig måte å koble av på midt i kaoset. Tidligere pleide jeg å skru ned radioen eller TV´n og be ungene dempe seg, men det vil han ikke. Det er visstnok deilig å sovne til summingen av selve “livet”.
Ønsker dere alle en super torsdag! Vi skal i stallen så snart Mille kommer hjem fra skolen, og det blir jo spennende å se hvordan Sol er i dag med tanke på å få henne ut av beite.
Tenk, Bjørn Erik har endelig kommet hjem igjen, etter 43 dager på havet. Det er lenge å være fra hverandre, men jeg klager ikke. Er sjeleglad for at han i det hele tatt får jobbe i disse dårlige Stavangertider. Han er gullgod og jeg er altså så takknemlige over at andre også ser det og satser på han.
I Oslo i helgen, var det noen som kommenterte at jeg snakker om mannen min, som om jeg er like forelska ennå. Det kan nok stemme, for ettersom dagene har nærmet seg hjemkomsten hans, har legger blitt barbert og frua i huset stylet seg opp etter noter. For jeg får fortsatt sommerfugler i magen av å møte han igjen etter mange dagers avstand, og det er nesten som om jeg blir litt sjenert, alt blir litt nytt og spennende igjen…i hvert fall i et par dager, thihiii.
Jeg var vel ikke den mest pynta når jeg plukket han opp i byen tidligere i dag, det skal jeg ikke skryte på meg. Jeg hadde tross alt vært i stallen, men vippefin var jeg i alle fall til 1000. For nå nærmer det seg ferie snart, og da synes jeg det er ekstra kjekt å stikke innom flinke Amalie på Lash´n Browns og få de stelt. Jeg lukta nok derimot hest lang vei når jeg spratt (ja, faktisk spratt) ut av bilen og inn i armene hans. Guriland så deilig de klemmene hans er. Det er søren meg supernice å ha han rundt seg igjen.
Endelig har altså hesten Sol fått sko på igjen. Det så derimot ut som om vi måtte droppe det en stakket stund, for Sol må tydeligvis ha opplevd noe negativt på beite det siste døgnet. Hovslager Per skulle egentlig ta henne først, men hun nektet altså å passere gjennom utgangen. Vi var tre stykker som forsøkte å lokke henne, men hun stilte seg bestemt opp, og nektet å røre seg. Teorien er nok at hun har fått støt av strømgjerde og assosierer det ubehagelige med inn/utgangen. Etter mye om og men, tok jeg derimot på henne bind for øynene, og klarte å lokke henne gjennom på den måten. Litt trist, for til nå har vi ikke hatt noe hekkanpekkan med henne. Hun har virket så fornøyd og glad, så dette må vi jobbe med å få lukt vekk. Vil jo ikke at hun skal tro at vi vil henne noe vondt, så i morgen, skal jeg tilbake å jobbe med akkurat dette. Det er litt utfordrende, for det kan fort smette ut en annen hest samtidig som vi holder på å herje, men den sjansen får jeg ta.
Det var i alle fall kjekt å møte han Per, og jeg beundrer virkelig slike folk med så unike tradisjonelle yrker. Å være hovslager må jo være noe av det tøffeste en kan være. Man skal virkelig ha god rygg og være sterk for å klare å jobbe i den stillingen der i timesvis. Jeg fulgte nøye med, og spurte og gravde om alt som vanlig, og det var altså så morsomt å lære så mye nytt om disse fantastiske dyra. Per var utrolig dyktig, og det kjekke var jo at han faktisk har skodd henne mange ganger før. Han visste hvor hun kom fra, og det føles så trygt og godt.
En litt skremt Sol, som ikke lenger synes det er kjekt å gå inn og ut på beite…
Har dere forresten fått med dere den nye NrK serien som nettopp har begynt? “Bedrag”, dansk krimserie i ti deler. Jeg fikk altså blod på tann fra første sekund. Derfor skal jeg lokke han fine mannen min til å se andre episode med meg nå, og avslutte kvelden i armkroken hans (I know, klissklass).
I dag skal jeg faktisk begynne å pakke litt til ferien. Ja, tenk det dere, om ti dager er det altså vår tur til å ha sommerfugler i magen, for da drar vi avsted på en velfortjent 14 dagers eventyrreise. Dere synes kanskje det er litt i tidligste laget å allerede i dag å begynne å planlegge, men med timeplanen ganske så fullstappa fremover, er jeg nødt til å begynne å finne frem et par ting allerede nå.
Det jeg derimot er litt usikker på, er om jeg har anvendt litt av spriten til han far i barskapet så fornuftig som jeg først trodde. Jeg har nemlig laget sneglefeller etter et tips på nettet. Tre vaska melkekartonger, ble fylt med 2 dl mørkt øl og en dæsj sprit og deretter lagt ut i hagen. Jeg passet på å skrive “Sneglefelle” utenpå, så naboen ikke tror jeg har blitt en skikkelig skittgris som strør rundt meg med søppel. Forhåpentligvis skal sneglene lokkes inn gjennom åpningen, hvor de får en salig, grei død.
Nå har fellene ligget siden fredag, og jeg har sett at den ene i alle fall har fått gjester. Jeg gruer meg derimot til å finne frem lommelykten å lyse inni for å se om det her har hatt noe hensikt i det hele tatt. Vel, jeg veit at fire-fem stykker har “snegla” seg inn i den ene, men om de har blitt værende, er jo en helt annen sak. Må innrømme at jeg synes dette er ganske så ekkelt, har veldig lyst til å allerede nå finne frem korkene, forsegle dem og kaste dem, men får gi prosjektet et par dager til. “Stay tuned”, oppfølging av det her kommer garantert.
Nå skal det altså pakkes litt. Deretter skal jeg ut til flinke Amalie på Avea Klinikken for å få fikset vippene mine. Til helgen er det nemlig bursdagsfeiring igjen, og da må alt være på stell. Seinere i dag skal Tonje, Vibecke og jeg på kino å se “Bad moms”, og etterpå blir det kanskje tid til en middagsdate også. Time will show.
Ønsker dere alle en koselig tirsdag, skrives mer i morgen, klem Nina
Åhhh, jeg er så glad så glad i dag, for min eneste kjære fetter Eirik kom på overraskelsesbesøk, hvor kult er ikke det? Vi ser hverandre aldri, men jeg kjenner allikevel et veldig nært bånd til han, og det var utrolig deilig å sitte i timesvis å skravle. Så da fikk hest være hest for en stakket stund, men det tror jeg var helt ok for Mille-mor. Vi dro heller litt seinere, og fikk med oss snille Kaja også, så dagen ble slettes ikke verst.
I dag fyller derimot fine Kristin 30 år, og tenk at jeg fikk lov å være med å feire den. Må jo si jeg synes det var litt skummelt å troppe opp ene og alene, men varme Lisbeth, mammaen til Kristin og resten at den herlige gjengen lot meg aldri stå aleine å henge. De var veldig inkluderende, og jeg hadde mang en lang prat med de jeg så ofte har hørt om og som jeg omsider var så heldig å få treffe.
Det jeg lærte av denne kvelden, er at Kristin er veldig rik på gode venner og familie. Jeg tror aldri jeg har vært på en fest med så mange fine taler før, og det var mer en en gang denne dama her måtte tørke tårene. For de setter så stor pris på hverandre, er så takknemlig for vennskapet de har, og det var rørende å se all kjærligheten. Det er utrolig godt å vite at Dennis har blitt akseptert og blitt så godt tatt hånd om. Jeg er trygger enn noensinne på at han alltid vil ha gode folk rundt seg, og det er faktisk veldig godt for en mamma å vite, når avstanden tross alt er så stor.
Fortsatt til lykke med dagen, Kristin! Du er magisk!
Nå tror jeg sannelig jeg skal knerte tre saftposer og fortsette å se dokumentaren “The Fear of 13”. Den rører meg langt inn i hjerterota, og jeg er utrolig spent på hvordan det hele ender.