Mille + Poppy = ❤️

Da kan den lenge skjulte hemmeligheten endelig se dagens lys. Dere kan tro vi har ei lykkelig Mille-mor her nå. Hun har nemlig blitt eier av verdens skjønneste lille Bolognese valp. En stor drøm har gått i oppfyllelse og hun mener selv at hun nå er verdens heldigste 14-åring, og at hun fra nå av aldri noensinne mer, skal be om noe verdens ting.

Mille har nok hatt et stort ønske om egen hund helt siden hun kunne snakke. Vi som familie har jo fineste Pippi fra før av, en Yorkshire Terrier på snart 9 år, men de som kjenner denne rasen vet at den ofte knytter seg til en person. Hun er nok min lille hjerteknuser som følger meg hvorhen jeg går, og vil som sagt helst ikke ferdes noe sted uten meg på slep.

Så til alle dere som trodde vi skulle flytte, der tok dere feil. Så drastiske er vi ikke, men jeg mener nå allikevel at det er ganske så stort å få en ny firbeint i hus. Mille har en stor jobb fremfor seg nå, det blir en hektisk sommer for henne med hest, hund, fugler og kattunger, men vi foreldre er selvsagt der for å bistå med all den hjelpen hun måtte trenge.

Lille Poppy har vært planlagt en evighet. Hun har vært påtenkt i nærmere to år, og er faktisk en gave fra min mamma, kjære mommo. En kjærkomment konfirmasjonsgave, som egentlig skulle vært overrekt 9. mai i form av et bilde  med alt av familie og venner til stedet. Det skjærte seg selvsagt siden konfirmasjonene ble utsatt, så da dere, ble gaven i form av lille Poppy overlevert i går.

Mille ante ingen verdens ting. Bjørn Erik og jeg sa vi skulle overraske mommo med en litt for tidlig bursdagspresangen i form av en Goggle Nest Hub, men det var selvsagt et skalkesjul. Vi gjorde faktisk det noe seinere på dagen, men den egentlig seansen som fant sted oppe på Trollvann, ble selvsagt mye mer overveldende og rørende. Øyeblikket var rett og slett magisk. Mommo sa hun hadde glemt drikken til pikniken vi skulla ha, men i stedet skulle hun altså hente den vesle valpen. Den ble varsomt og sovende lagt i en kurv, og resten av hendelsen kan dere jo egentlig se på bildene her. Kjærlighet ved første blikk.

Mille + Poppy = ❤️   

Da var det på tide å ta et siste farvel med oppdretter Kristin.

🐾 ❤️ 🐾

Gammelt ble som helt nytt!

Helg igjen jo, kjære dere!

Jeg hadde egentlig veldig lyst til å nyte hagen vår nå i finværet, men vi er som sagt på vei ut på et nytt eventyr som kommer til å forandre hverdagen vår gledelig fremover. Det er fortsatt veldig hemmelig, rett og slett fordi noen av familiemedlemmene våre ikke vet om overraskelsen riktig ennå, men i løpet av helgen sprekker lykkeboblen.

Tenk, endelig er han flinke hunken min ferdig med prosjekt “platting”. De to verandaene våre, en foran og bak, har altså blitt slipt ned etter noter, så nå ser de faktisk helt nye ut.

Slik har han gått frem;

  • Plattingene ble høytrykkspylt og skrubba med husvask, all grønske ble fjernet.
  • Alle spikere ble slått ned med hammer og dor for at slipemaskinen ikke skulle komme borti spikerhodene.
  • Leide slipemaskin og grovslipte først med 40 slipepapir etterfulgt av 60.
  • Brukte deretter en håndholt båndsliper til hjørner og der den store slipemaskinen ikke kom til.
  • Beiset så med Jotun Trebitt terrassebeis med svamp. Kun et strøk.

Resultatet ble rett og slett strålende, så nå kan sommeren gjerne komme for fullt.

God pinse 🌸

Jeg trodde egentlig ikke det var mulig å fjerne all den gamle beisen, men joda, med riktig utstyr gikk den av i en fei.

Voilà – se så fint!

I år har det gamle Ikea blomsterstativet fått jordbærblomster.

Vi har bodd i samme hus i 23 år, og først i år fikk jeg plutselig ekstremt lyst på port. Port ble det og det er noe helt spesielt synes jeg å komme hjem til porten sin hver dag. I tillegg så har Bjørn Erik tetta alle de små hullene nederst i hekken med hønsenetting, så lille smula Pippi ikke kan komme seg ut lenger på egenhånd.

 

🌿🌿🌿

Nå har det klikka for meg!

Hei igjen, dere!

Nå har det seriøst klikka for meg. Vel å merke forhåpentligvis på en god måte, men jeg er dønn ærlig når jeg mener det kribler i hele kroppen bare av å høre ordet “Coleus”, altså planten, den gode gamle traveren som fantes i de tusen hjem den gangen jeg var liten.

Takket være Belinda Jakobsen, så har hun faktisk i løpet av ganske så kort tid, klart å åpne øynene til en hel haug av oss planteelskere når det kommer til denne blomsten. Hun har i månedsvis delt sin kjærlighet til denne lettstelte og og til tider fargesprakende herligheten, og den har steget og steget i popularitet. Det har derfor vært helt umulig for meg å få tak i den. 

Jeg var faktisk så desperat her for noen uker siden at jeg ba på mine knær i sosiale medier om det var noen som kunne avse en avlegger til meg, og joda, to fine eksemplarer kom plutselig min vei. De stod lenge i et glass med vann i vinduskarmen til røttene ble kraftige nok til å kunne pottes om, og lyser nå opp kjøkkenet mitt hver bidige dag.

I dag dere, er jeg derimot i ekstase, for i går gjorde jeg tidenes kupp. Jeg kom nemlig over en reklame fra Hageland Edens Have, og tror dere ikke de hadde et hav av forskjellige Coleus planter å velge i? Jeg var selvsagt redd alle var tatt, men ilte av sted og klarte altså å haie til meg seks nydelige varianter. OMG, 6 stykker!

Heldige meg, tenk nå har jeg hele åtte stykker å hvile øynene mine på. Alle noe helt for seg selv, helt unike, stående i vinduskarmen der de liker seg best. Er de ikke fine?

Har dere sett noe så vakkert?

Endelig er denne delen av stua/spisestua komplett. Alle plastikkblomstene har fått fyken, og jeg føler en indre ro.

Sjekk ut hvor store og fine avleggerne jeg fikk for to måneder siden er allerede.

    🌿🌿🌿

#coleus #planter #lettsteltplante #grønthjem

Bjørn Erik kliner til igjen!

God søndags morgen, kjære dere!

Nå skjer det store ting på den 23 år gamle verandaen vår bak. Bjørn Erik er virkelig i siget nå, han står på hver gang finværet gjør det mulig. Plattingen vår bak og for den saks skyld foran også, er under oppussing, og lekehuset skal også få seg et løft i form av ny maling.

Jeg synes derimot han var skikkelig god i går da han heiv seg rundt og boret hull i utebordet vårt og installerte den finfine biopeisen jeg fikk av bestiss til jul. Jeg brukte faktisk peisen mye inne i romjulen, men jeg fikk stadig advarende blikk av han hunken min, for han synes den var alt for skummel med de lange flammene under taklampa vår av fjær. Nå derimot har den virkelig kommet til sin rett.

Bjørn Erik har altså brukt passer og stikksag og laget et hull en halv centimeter større enn selv peisen. Selve underdelen av biopeisen, det sorte partiet, er hengt opp i et patentbånd under boret av stål. Så enkelt og fint gjort, og best av alt, nå slipper han å bekymre seg om bruken av den inne. Det er rart det der, men jo eldre han blir jo mer farlig er alt mellom himmel og jord.

Plattingen bak er langt fra ferdig, og selv om det lå regn i lufta, var jeg nødt til å teste ut herligheten. Det ble ganske så koselig, ikke sant?

 

Jeg har ingenting jeg skulle ha sagt lenger!

Helg igjen jo!

I dag har vi jentene vært på shopping i byen. Minsten Mille har faktisk ikke dratt minibankkortet sitt siden januar. Både bursdag- og julepresangpenger har brent i en evighet på kontoen hennes, så nå var det på tide å få fornyet garderoben litt, syntes hun.

Mille er på ingen måte ei jente som liker å shoppe. Hun kan ikke fordra det, så det må planlegges nøye hvilke butikker som skal besøkes. Det kommer ikke på tale å “bare stikke innom en sjapp tur” i en til utenom det som er planlagt. I dag gikk turen i fire butikker, akkurat som vi ble enige om, så stemningen var god fra begynnelse til slutt.

De viser seg derimot at hun snuppa mi vil bestemme selv hva hun skal shoppe av klær, og det er faktisk ganske uvant å ikke lenger ha noe jeg skulle ha sagt. Vel, hvis hun hadde kommet dinglende med magetopper eller noe som oste av “sexy” voksen klær, så hadde jeg selvsagt satt foten ned, men ønskene hennes er ganske så uskyldige. Hun ville ha slengbukser, eller helt vide rette ben, og de skulle gjerne være litt høyvann.

Det ble både slengbukse og til min store glede sort slimfit snekkerbukse, men den søte hvite blusen jeg stakk innunder de andre klærne hun hadde med seg inn i prøverommet, ble raskt avvist og nedstemt. Jeg elsket den, men hun synes den var for barnslig, alt for pikeaktig, og måtte derfor raskt fjernes. Jeg fikk derimot grini meg til å ta et bilde av henne med den på, for å vise dere alle hvor nydelig hun var i den…i skarve to sekunder.

Jaja, hva kan jeg si her jeg sitter og smiler. Det er nå litt stas å ha en ungdom som veit hva hun vil ha også da. Hun vokser til, modnes, blitt ei lita ung dame. Så fornøyd der hun stod til slutt og dro bankkortet, insisterte på å få betale alt sjøl. Flinkissen min.

Ønsker der alle en superduper helg, kos dere! 

En uke med deilig påfyll ❤️

Heihei, igjen kjære dere 🌸

Dette blir en bra dag, kjenner jeg. Sola skinner, kattungen legger på seg i rekordfart og jeg skal ha en turfri dag. Det blir selvsagt flere småturer med Pippi-luska, men ikke den higende 10-12.000 skrittsturen. Målet er å få den unnagjort fem dager i uka, må som sagt fortsatt redegjøre for dette for mellomstemannen Pelle, men i dag tar jeg en pause. Jeg har nemlig en hvilepuls som ikke vil under 100 i dag, den gikk opp i 133 bare ved å børste håret, så da tenker jeg kroppen har godt av å hvile. Jeg er under utredning, venter på svar fra blodprøver tatt i forrige uke, og håper som sagt det er stoffskiftet mitt som bøller.

Apropos tur dere, jeg må si jeg savner den aller beste turkompisen min nå. Når Falk er på besøk, så tar jeg nemlig alltid beina fatt og forsvinner ut når han skal sove. Da går vi og går vi rundt om på den nydelige øya vår, og timene flyr avgårde. Vi tar med snacks og drikke, og drøyer i det lengste med å tusle hjemover igjen. Han er alltid så fornøyd der han sitter, selv om vi på akkurat den dagen her gikk ut i storm og kun fire grader. Det ser kanskje idyllisk ut, men som dere vet blir det bitende kaldt når vinden setter inn for fullt her på Vestlandet.

Jeg savner som sagt den lille flokken i Drammen, men jeg har et meget viktig oppdrag og overraskelse på østlandet snart, så vi sees snart igjen. Jeg gleder meg altså så til å få innviet dere i dette nye, men som sagt så drøyer det et par uker til før den store boblen sprekker. Jeg er nødt til å overlate kattungen til Pelle mens vi reiser, og da er det greit at flaskematingen er hver femte time først, ikke hver tredje som nå.

Ha en fortsatt fin dag dere, nyt den ☀️

Denne turen her visste jeg ville bli lang, og siden vi skulle gå en del strekninger langs veien, fikk Pippi med seg senga si under vogna i blåsten.

Hver dag gikk Falk og jeg og besøkte kopplammet Corona. Stor stas, men i disse dager er han derimot tilbake hos bonden for å venne seg seg til å spise kraftfor. Han skal nemlig føres tilbake til flokken sin, og må derfor lære seg å klare seg selv. 

Fortsatt god 17. mai feiring 🇳🇴

Kjære alle sammen, gratulerer så mye med dagen 🇳🇴 

I år var vi invitert på feiring både til Drammen og noen venner av oss her i Stavanger, men jeg hadde aldri kunnet overlate ansvaret av de snart 14 dager gamle kattungene til noen andre på det stadiet her. Minsten som ennå må flaskemates hver 2,5 time har snart fordoblet vekten sin på en uke, endelig høstes de gode resultatene av all arbeidet, så nå kan dere tro det fryd og gammen her. 

Feiring har det nå blitt allikevel. Finstasen er på og vi har benket oss foran fjernsynet og fått med oss alt det fargerike og flotte feiring i vårt langstrakte landet vårt har å by på. Vi koser oss med deilig mat og drikke, og ringer våre kjære som stor sett feirer dagen som oss.

Kattungene har forresten fått midlertidige navn. Gutt nr. 1 heter Helsinki, gutt nr. 2 lyder navnet Rio og minsten som vi skal beholde selv, er oppkalt etter Nairobi. Det er helt sikkert noen av dere som trekker på smilebåndet nå, og som dere skjønner, ja vi er ihuga fan av Netflix serien La Casa de Papel (Papirhuset).

Dere får ha en riktig fortsatt finfin 17. mai feiring dere. Kos dere videre, og så skrives vi snart igjen 🇳🇴 ❤️ 🇳🇴

Mille storkoser seg med Rio (fra venstre), Nairobi og Helsinki.

Jente eller gutt?

Hei igjen, kjære dere.

Tenk, nå har kattungene rukket å bli 12 dager gamle allerede. Jeg er altså så forelska i disse nydelige nøstene, er helt fascinert av å følge med på hva de gjøre hele tiden.

Vel, nå er det ikke sånn at de gjøre så veldig mye annet enn å sove og spise, men ser uansett at de forandrer seg fra dag til dag nå.

De vokser enormt, til og med den jeg flaskemater legger på seg 10 gram hver bidige dag nå. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det er i alle fall godt nok, når man er så liten. Den har faktisk gått opp halve kroppsvekten sin allerede, og det er fremskritt.

Jeg kan nok se langt etter at den skal klare å ta puppen til Mia igjen. Jeg forsøker å legge den til rette hver dag, men den sovner med en gang i den myke mammapelsen. Jeg har derimot ikke noe i mot å gjøre dette som trengs for at den skal klare seg, for det er jo tross en nokså fin jobb å ha, ganske så koselig.

Nå trenger jeg derimot deres hjelp. Jeg vet ikke om jeg klarte å ta tydelige nok bilder, men jeg har nå i alle fall gjort et forsøk. Hvem er gutt og hvem er jente?! Jeg har en formening, om hvem som er hva, og navnene er klare, men tenkte uansett å spørre dere. La oss kalle de 1, 2, og 3, gutt eller jente?

Nummer 1.

Nummer 2.

Nummer 3.

 

Du er så forbaska fin!

Åhhh, i dag har han rause og flotte mannen min bursdag!

Fine Bjørn Erik skal selvsagt feires med pakker, sang, favoritt middag, is og kake.

Kjære, kjære Bjørn Erik.

Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten deg. Du er min bautastein og bestevenn, lekende partner og spennende motvekt.

Du er i tillegg verdens letteste menneske å elske, for du er rett og slett den snilleste personen jeg veit om. Du er ekstremt rettferdig og har stor kjærlighet og omtanke for de svake i samfunnet, et godt forbilde og jeg er så stolt av deg. 

Jeg elsker intelligensen din, og den samfunnsengasjerte iveren du har til det aller meste. Du tør å stå i mot presset og er aldri redd for å stå opp for egne holdninger og meninger.

Hverdagen med deg, er trygg. Det er ikke en ting du ikke fikser eller finner ut av, der du som standard frase alltid sier:”Det ordner seg, stol på meg”

Gratulerer så mye med dagen, min venn!

❤️lig hilsen en som elsker og beundrer deg, din Nina for alltid

Utsatt konfirmasjon – men endelig sprangstevne igjen!

God morgen, kjære dere ☀️

Om ikke så alt for lenge, nærmere bestemt når Bjørn Erik har står opp klokken syv, hopper jeg til sengs. Vi har nemlig gått tilbake på å flaske den minste kattungen hver andre time, siden han gikk for lite opp i vekt, og  i natt klarte jeg ikke helt å falle så godt til ro her på sofaen. Jeg tenker det skal bli godt å ta seg en liten lur i senga snart, i trygghet over at Bjørn Erik tar over.

Tenk at vi egentlig skulle vært ferdig med konfirmasjonene til alle de tre trollungene våre nå da dere. Minsten Mille skulle feiret dagen sin sist lørdag, men den måtte selvsagt avlyses. Ny dato er derimot rekvirert, så hvis alt går etter planen, prøver vi på nytt igjen å få til fest den 10 oktober. For å være helt ærlig, så gjorde det egentlig ingen verdens ting. Vel, i alle fall ikke for meg som planlegger det hele. Det skal bli godt med bedre tid og antagelig bedre kontroll på alt som skal forberedes, selv om konfirmanten selv gjerne hadde ønsket å få feire seg nå, for hun gleder seg noe ekstremt mye til dette.

I stedet for konfirmasjon nå på lørdag, ble det derimot åpnet opp rundt koronareglene i stallen, så endelig ble det mulig å ha sprangstevne igjen. Selvsagt er det fortsatt en del hensyn å ta, men det å få teste ut formen til både rytter og hest var moro. Det var dessuten ekstra kjekt å ha en nervøs storebror heiende på sidelinja for aller første gang. Jeg veit ikke hvor jeg har feila som mor, jeg som fikk igjennom at alle ungene våre skulle lære seg å ri, men Dennis har av en eller annen grunn fått det for seg at hest plutselig er veldig skummelt.

Kanskje han har blitt noe skeptisk siden jeg har ymtet innpå med at jeg har som mål å føre arven videre, for selvsagt skal minsten Falk også bli fortrolig med hest å lære seg ri. Den aller første gaven jeg kjøpte til Kristin og Dennis når jeg fikk den gledelig nyheten om at jeg skulle bli farmor var ridestøvler, i størrelse 23, og til jul fikk han verdens minste ridebukse også. Ridelæreren til Mille, snille Helle, har i tillegg lånt oss den skjønneste lille ridehjelmen, så i løpet av et par år nå, er planen at også han skal opp på hesteryggen.

Jeg hadde vel egentlig tenkt at han skulle få sitte på Sol allerede på lørdag, men han var nok bittelitt skeptisk som faren sin han også. Jeg kjente nemlig at han strittet litt i mot i armene mine, så da drøyer vi den ridningen litt til. For det er på ingen måte noe vits å skremme livskiten ut av han allerede nå. Neida, vi har god tid, for hest har kommet for å bli i denne familien, så vi får ta tiden til hjelp ❤️ 

Tante Mille i farta!

Bittelitt skeptisk.

#sprangstevne #leikvoll #hellehansenhestoghund #barnebarn #førstemøte #hest