Noen kaller det SUP andre padlebrett og jeg “helt umulius”…

Hei igjen, kjære dere ☀️

Dere har nok for lengst fått med dere at jeg fortsatt mimrer litt om den fine sommeren vi har lagt bak oss. Det er jo selvsagt ikke til å stikke under en stol at alt blir så mye mye bedre når været også er med på vår side, så den dagen her vil jeg huske til evighet tid. Ikke kun for at camping i Hallingdal er tipp topp i fra før av, men fordi alle og enhver (unntatt meg) følte på et enormt mestringsbehov.

Topcamp Hallingdal, er som sagt en ferieplass vi digger noe helt hinsides godt, og en av de tingene de tilbyr, er å leie SUP brett, altså sånt fancy padlebrett. Jeg klarte så vidt å stå på det for noen år siden i Hellas, men da jeg igjen skulle prøve det et år etterpå, ble det knall og fall i ett sett. Det ser gjerne enkelt ut ved første øyekast, men jeg kan love dere at det er nokså vrient. Det skal ingenting til før man kommer i ubalanse, og har man først begynt å dirre og virre, ja da ender man som regel ganske så snart rett tilbake i vannet igjen.

Feriegjengen fikk altså lånt to slike brett en dag, og pappaene Bjørn Erik og John var nogså optimister der de tok på seg oppgaven å padle brettene til badeplassen vår. Jeg vet ikke egentlig hva som skjedde, men de endte nå opp til slutt med å sitte på knærne og rompa i stedet for å stå. Jaja, jeg trenger ikke å pirke noe mer borti det, men ungene våre, og Vibecke og Jannicke stod med glans resten av dagen.

Den ene etter den andre tok utfordringen, og glisene og latteren kunne ingen ende ta. Det ekstra kjekke var at minsten Mille som var nokså ustø på samme brett for noen somrer siden, fikk det skikkelig til denne gangen. For å være helt ærlig så tror jeg endelig at alle timene på hesteryggen har gjort flere gode ting for jentungen vår. Fra å ikke ha balanse i det hele tatt, er hun nå suveren. Faktisk så god at hun valgte å padle det ene brettet helt hjem på egenhånd. 

For en en unge, for en bragd, jeg kunne altså ikke vært stoltere ❤️

 

Det var i alle fall ingenting å utsette på innsatsen fra hverken store elle små.

Tenk at den lille prikken der ute er mi Mille…

 

 

Ål you need is love!

Heihei igjen, kjære dere!

I skrivende stund kjører Bjørn Erik og jeg Stavanger-Gardemoen, og for å få tiden til å gå, koser jeg meg med bildene fra ferieuka vår på Topcamp Hallingdal. Det kommer flere innlegg fra den minnerike turen vår, og de blir som det her, bildedryss i massevis.

Det er ingen som drar seg lengre om morran enn hun her. Mille stortrives like mye på telttur som oss. 

Vi lagde langbord mellom teltene og spiste alle måltider i sammen med familien til Jannicke og Vibecke.

Selv om venninne Ranveig, sjefen sjøl, jobbet lange dager, kom hun stadig innom og sjekket at vi oppførte oss. Neida, vi er godt skolert, men det var kjekt å endelig se blidfisen vår igjen.

Et av høydepunktene til ungene våre er teaterforestillling “Tråll”. Sånn passe skummelt, morsomt for både store og små og selvsagt med en skikkelig finfin slutt. Stykket vises to ganger i uka, og minsten vår klarte selvsagt å få med seg begge.

Mille er som sagt storfan av denne gjengen, så når skuespiller Jesper Malm plutselig var å se i restauranten, sneik hun seg til en hilsen (hun er lik mammaen sin der). 

Gjengen vår sier ikke nei til musikkbingo eller quiz, og går alltid inn for å vinne.

Ranveig måtte lage hele 60 milkshake den kvelden her.

Det er en rekke ting å gjøre for de små på dagen, og opplegget rundt ungdommene denne kvelden her falt virkelig i smak for jentene våre. 

På neste års camping skal jeg stjele med meg den lille krabaten her. Dere kan tro jeg ble glad når vi plutselig fikk besøk av trioen fra Drammen.

Ranveig sin Henrik i farta, med hele flokken vår med på lasteplanet.

Aldri kjedelig å vaske opp med han her.

 

Naturens badeland

Hallaisen!

Koronaviruset er og blir noe forferdelig drit, men det finnes faktisk en god ting å trekke frem i all denne elendigheten, nemlig de fantastiske Norgesferiene vi alle har måttet velge i vårt langstrakte flotte fedreland. Jeg tror neppe vi hadde landet i Hallingdal uten denne pandemien, vel vi ble selvsagt lokket av det å ha en venninne som driver dette stedet også, og nå ser det altså ut som om campinglivet en uke hver sommeren blir en tradisjon for meg og noen av oss i venninnegjengen.

Det er heller ingen hemmelighet at alt blir så mye bedre når værgudene også er med oss. Vi har hatt strålende sol fra morran til kveld gjennom hele uken utenom en liten etterlengta regnskur i går, så badetøyet har blitt flittig brukt. Vi har brukt Topcamp Hallingdal sin egne badeplass mest, men det å kjøle seg ned i Gol sitt badeparadis, Glitre Friluftsområde, er også noe jeg kan anbefale.

Dette er naturens eget badeland. Kulper og små stryk i forfriskende klart kaldt vann. Minsten Mille klarte selvsagt å bli tatt av strømmen der et lite øyeblikk, men vannet var jo ikke særlig dypt, så hun tok raskt tilbake kontrollen ved å plante beina i bunnen.

På land rigga oss til rundt en benk, og all verdens god snack og brus ble servert. Da jeg lå der og koste meg på pleddet med minsten Mille ved min side, kom jeg plutselig på gode ungdomsminner fra badeplassen “Stemmern”. Jeg kommer aldri til å glemme disse fine stundene med venninne mine hvor vi badet dagen lang og lå og delte matpakker og saft og leste Tuppen og Lillemor, og etterhvert også bladet Romantikk. Da hadde vi høytlesning og kniste rundt den faste spalten “Mitt første kyss”, så koselig ❤️

 

Vårt ferieparadis

En nydelig god morgen, ønskes dere igjen fra Hallingdal ☀️

Nå må tiden virkelig stoppe opp litt synes jeg, for nå fyker dagene her i Hallingdal Feriepark avgårde så alt for fort. Vi kaster overhodet ikke bort tiden, vi er oppe tidlig og legger oss seint, men ingen av oss 10 campere har lyst å tenke på at det kun er tre dager igjen i dette flotte paradiset.

I forhold til i fjor legger vi lite planer for dagen. Værgudene er så absolutt med oss denne gangen, tenk hele 30 grader i går, så det viktigste er vel egentlig bare å få avkjølt oss litt i ny og ned. Vi har nydelig badeplass rett borti høgget her. Forfriskende fjellvann som vekker en skikkelig opp, og det er stor stas med stupebrett og ikke minst flytebrygge som ungene selvsagt tar som en stor utfordring å svømme frem og tilbake til.

Kveldene går til grilling og plapring rundt langbordet vi har rigget opp mellom teltene, og mens vi voksne holder fortet, fyker ungene rundt omkring. For å si det sånn, ungene kommer til nød innom for å spise litt, og Bjørn Erik og jeg legger oss faktisk før snuppeline kommer ruslende (les fykende på el-sparkesykkel) rett over midnatt. Da skal det nemlig være ro her i leieren, og det overholdes faktisk av alle som bor her. Kanskje ikke så rart, for all denne friske fjellufta tar jo på. Litt søvn innimellom er et absolutt “must”.

Nei nå må jeg avslutte, for Bjørn Erik i gang med egg og bacon og nok en solrik dag er i anmarsj. Jeg fikk også verdens fineste melding akkurat nå, Falk er på vei, og jeg gleder meg altså så til å vise han alt dette fantastiske stedet har å by på.

Vi skrives snart igjen, og husk i morgen snappes det på “Mammabloggerne”, så det blir det mye “live”.

Nyt dagen dere ❤️

 

Gamlisser våkner tidlig fordi de må tisse…

God morgen fininger ☀️

Har dere sett noe så vakkert?

En soloppgang over elva er jammen meg ikke dagligdags, og takket være en blære som melder seg på grytidlig om morran, får jeg oppleve dette magiske helt ene og alene. Jeg kunne selvsagt krøpet inn i armkroken til Bjørn Erik igjen etterpå, men jeg foretrekker faktisk denne morgenstunden i eget selskap.

Endelig er vi altså på plass her i Hallingdal i sammen med våre kjære venner. I år ble vi seks voksne og fire barn, og er vi heldige får vi slått ihjel noen timer med sjefen sjøl her oppe også og hennes bedre halvdel. Det er derimot ekstremt travelt her nå for vår venninne Ranveig og Henrik her i Topcamp Hallingdal, men vi skal så absolutt få til å treffes.

Dette blir garantert en finfin uke. Tre telt tett i telt, med alt ungene kan ønske seg i gå avstand. Når ungene har det bra og stortrives har vi voksne det også prima. Hva mer kan man ønske seg?

Jeg ønsker dere alle en flott start på uken, og hvis ønskelig så følg meg gjerne på:

Snap: ninasprell
Instagram: nthorsen

To fluer i en smekk ❤️

Finværet er tilbake på Østlandet, og trioen Bjørn Erik, Mille og jeg har forflyttet oss til Oslo hvor vi er turister fra morran til kveld. Jeg er derimot ikke helt ferdig med å vise dere hvordan familieferien nylig var i Hallingdal. En av grunnene for at vi allerede nå planlegger ny campingtur i Norge til neste år.

Vi vil helt klart tilbake til Hallingdal og venninnen vår Ranveig. Så hun får bare se til å holde seg der hun er nå, så vi har verdens beste unnskyldning til å komme på besøk. For det er når ungene våre har det bra, at vi mammaer og pappaer også stortrives.

Man tror kanskje ikke at en ungdom på snart femten år har det gøy med foreldrene sine på en campingplass, men jeg kan faktisk ikke huske sist gang vi har kranglet så lite på en ferie som nå. Ikke misforstå, vi pleier egentlig ikke å kjekle noe særlig når vi er på tur, men stemningen var så ekstra god denne gangen. Dagene var så avslappende, samtalene gikk så lett. Det var rett og slett herlig å ha så mye tid til overs hver dag til hverandre.

Det beste av alt for min del, var å ha venninnene mine rundt meg til enhver tid. Som regel drar vi hver for oss om gjennom sommeren og ofte møtes vi ikke på to måneder, og det er egentlig ganske så kjedelig spør du meg. Jeg har et stort behov å ha en dose venninneprat jevnlig, så det å få våkne opp med dem hver dag har vært reine luksusen.

Jeg fatter egentlig ikke hvorfor vi ikke har gjort det her ført, altså dratt flere familier på ferie i sammen. Så smart, det å slå to fluer i en smekk. Familie og venninner i sammen døgnet rundt, hva mer kan man ønske seg?

 

Etterlengtet!

Tenk det dere, da har vi endelig fått oppleve å gå på teaterforestilling igjen. Jeg har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor minsten Mille som omtrent ikke fikk oppleve noe slikt i fjor, og årets teater besøk ble det selvfølgelig heller ikke noe av. I Hallingdal derimot, i ferieparken vi har bodd i, har det vært uteforestilling hver onsdag og lørdag i hele juli, og det måtte vi alle selvsagt få med oss.

“Tråll 2” var både spennende og morsom, og skuespillerne helt fantastiske, skikkelig proffe. La meg forresten få komme med en liten digresjon her. Jeg ble nemlig litt satt ut her om dagen, da en nokså kjent skuespiller, nærmere bestemt Jesper Malm, kom ruslende forbi teltet vårt. Egentlig ikke så rart, for selvsagt kan skuespillere også dra på campingferie, men forstod jo etterhvert at han var en av rolleinnehaverne i skuespillet. 

Både store og små storkoste seg altså på forestilling. Mille var helt elektrisk, hun hadde gleda seg sånn, og det smitta nok over på oss alle. Når det hele var over, og det var mulighet for å møte alle skuespillerne og ta bilde med dem, var hun jammen ikke sein med å ta beina fatt og komme seg først frem i rekka. Møte ble det, bilde også, og nå gleder hun seg allerede til neste års ferie, for da øyner hun en mulighet med å få med seg “Tråll 3”.

En familie per benk, pga smittefaren.

 

Er det rart vi elsker campinglivet i Hallingdal?

Da venninnen vår Rannveig bestemte seg for å flytte til Østlandet og i tillegg begynne å jobbe i en feriepark i Hallingdal, var vi alle enige om at vi en dag skulle få til å besøke henne. Vi har svært nysgjerrige på hva hun har bedrevet med i det siste, for vi vet jo at hun er litt av et rivjern, og får gjennomført mye bra på sin vei. Jeg tror allikevel mange med meg ble overrasket hvor flott ferieanlegget egentlig var. Jeg er selv vant til å feriere i telt, gjorde det mye som liten, og som familie har Bjørn Erik og jeg har ved jevne mellomrom skapt noen fine minner både i inn- og utland. Vi har derimot aldri noensinne opplevd finere campingplass som nå. Den er helt klart lagt opp til at barnefamilier skal stortrives, noe vi alle så absolutt gjorde hele uken i gjennom.

Jeg vet jeg har nevnt det før, men vi ble helt satt ut av den flotte plassen. Vi hadde på forhånd bestilt oss eget familiebad, noe som koster et par lapper ekstra per dag, men det var verdt hver eneste krone. Det å våkne opp grytidlig å rusle bort til sin egen do og dusj var reine luksusen. Allikevel må jeg få nevne at de andre doene og dusjene var fine de også, for ikke å snakke om småbarns doene og vaskene som var tilpasset de aller minste.

Jeg vil helt klart savne den første rusleturen med Poppy hver morgen i disse naturvakre omgivelsene ❤️   

Her har dere bygget med resepsjon og restaurant i øverste etasje samt sanitæranlegget og felleskjøkken nede.

Råflott utegrill og felles spiseplass.

Her kan hunden din få en vask.

Her ble oppvasken unnagjort hver dag. Alltid skinnende reint hver bidige gang jeg besøkte det.

Ål Trafford, populær fotballbinge.

På vårt eget familiebad, oppbevarte vi alt av toalettsaker og håndklær gjennom hele uka.

Små barnedoer og vasker, sååå koselig.

Nydelig spasertur tilbake fra morgenstellet vil bli savnet.

 

Camping er livet, mamma!

Mille er klar i sin tale, camping er livet, og hun kunne gladelig fortsatt med det i to uker til. Bjørn Erik og jeg er egentlig ganske så enige, men vi har lyst til å bruke fridagene våre på litt andre ting på østlandet også. At campinglivet helt klart er noe for vår familie, er soleklart. Vi har ikke manglet en ting, og det beste av alt er at vi for en gangs skyld har klart å reise på ferie med gode venner. Det har alltid vært en drøm, og nå fikk vi det altså endelig til.

Morningene har hver familie spist frokost foran eget telt, men det har ikke tatt lange stunden før vi har minglet oss sammen over en kaffe kopp. Samtidig har ungene våre funnet hverandre, og det har vært dager vi omtrent ikke har sett dem. Hallingdal Feriepark har nemlig mang en aktivitet å by på, så det har faktisk hendt at jeg ikke har kunnet gå å legge meg fordi Mille fortsatt er og leker gjemsel eller boltrer seg på trampoline puten. Slik glede har jeg rett og slett ikke hatt hjerte til å avbryte. Etterhvert har hun uansett kommet deilig sliten og fornøyd tilbake, og hodet har så vidt truffet puten før hun har sovnet med et smil om munnen.

Vi er faktisk allerede i gang med å planlegge ny campingtur til neste sommer. Bjørn har derimot fått trumfet igjennom at vi skal kjøpe nytt telt. Det 10 år gamle teltet gjør fortsatt nytta si, men nå skal han ha økt vannsøyle, det skal med andre ord tåle mer vær og vind, og det skal være større og med integrert bunn. Jeg nikker bare pent og tenker i mitt stille sinn at så lenge jeg samtykker så får vi muligheten til å ferierer på den her måten igjen. For Mille er heltent, hun elsker det, og jeg er sagtens helt enig med henne.

 

Med åra har vi lært å ta med en skikkelig ladestasjon, lang skøyteledning samt en ekstra skøyteledning med flere uttak.  

Den ene natta var det kun 2 grader ute, og ja da må jeg innrømme at jeg frøys i teltet. Vi fikk derimot både lånt og etterhvert også kjøpt oss en varmeovn, så da løste det seg i dagene fremover.

Det passet oss alle perfekt at det skulle være fullstendig ro på campingplassen kl. 23. Da var vi stuptrøtte og hadde lengtet etter senga en god stund allerede. 

Det pushes grenser!

83 elementer
6 løyper
8 zip-linere

 

Vår ferie er og blir et slabbedask liv fra begynnelse til slutt, men innimellom all grillinga og rompesittingen må vi av og til finne på noe. Denne gangen var det derimot Bjørn Erik sin tur til å ta med Mille-mor på sprell. Utfordringer på “Høyt & Lavt”, klatreparken i Hallingdal Feriepark, stod for tur, og dere både store og små fikk bryna seg.

Alle begynte pent på de enkleste løypene. De varmet opp sakte men sikkert, og svetten rant i strie strømmer, for nå hadde værgudene bestemt seg for å skru opp varmen noen hakk. Det flotte klatreanlegget, som glir pent og miljøvennlig inn naturen, er kreativt, og passer for de fleste barn og voksne i alle aldre. Løypene har vanskelighetsgrader som “lett”, “litt vanskelig”, “utfordrende”, “krevende” og til slutt “heftig”, og flokken min var hel-tente på å til slutt å komme seg gjennom den store testen. Klimakset var å sveve, zipline, over Hallingsdalselva på 270, og jeg var selvsagt spent på om de alle turde det.

Det gjorde de, og jeg veit ikke hvem som skreik høyest der jeg. De som faktisk utførte det, eller jeg som stod trygg inne på land, hoiende og vrælende. Mange har i etterkant spurt meg, etter å ha sett alle filmene som ble lagt ut på Instagram story (nthorsen), hvorfor jeg ikke var med, men slike sprell kan jeg ikke begi meg ut på. For det første har jeg ikke styrke nok i overkroppen til å forsere alle klatreelementene, og jeg har heller ikke nakke til å tåle sammenstøtet med puten i enden på ziplineren. Jeg skal derimot forsøke å finne bilder fra da jeg selv var med å leke Tarzan på Evje.

En ting er i alle fall sikkert. Dette ble en meget god opplevelse for gjengen min. Det var godt å pushe seg, sprenge litt grenser. Mestringsfølelsen de satt igjen med etterpå, var enorm god å kjenne på, og som dere ser, smilene går trill rundt.

Filip var neimen ikke lettskremt. Han stod på som en superhelt.

Alltid et smil på lur, klatregeita vår Lilly.

Godt å få gjennomført noen litt enklere zip-linere før den store utfordringen stod for tur.

Tøffe Mille i farta!

Papsen er ikke så reint lite flink han heller.

Jeg må helt tilbake til 2010 for å kunne skryte på meg at jeg også en gang utfordret meg i høye tretopper og ziplinere så lange og skumle at jeg i dag får ståpels av å tenke tilbake på det. Jeg glemmer aldri heiagjengen min på land som holdt pusten da det en stakket stund så ut som om jeg skulle gå i vannet med et smell. Rompa mi var kun noen få meter fra vannkanten, og det så ut som det skulle gå skikkelig galt. Men, men, i dag kan jeg gudskjelov le av det.

Sååå sjeleglad for at det gikk bra!