Tredje Trysil-tur i uke 10 er over…

God søndags ettermiddag, dere!

Da var vi atter en gang i bilen, på vei hjem etter en spektakulær langhelg i Trysil. Dette er vår tredje tur i sammen med gjengen, og etter min mening den aller beste til nå. En god blanding mennesker, som har lært seg å fungere utrolig bra i sammen.

Jeg må innrømme at jeg ikke er like sprek som før, så det har blitt mange timer på hytta og kvelder der jeg har stupt først til sengs, men så har jeg heller ikke et like stort behov for å være med på alt. Det kjekkeste har uansett vært å henge med flokken min.

Det ble allikevel en liten tur opp på fjellet og Knettsetra i går. Der var det smekkfullt med festglade folk, og en haug av kjente fjes å slå av en prat med. Jeg fikk for en gang skyld også prøvd ut det å ta bilder med mobilen. Helt nødvendig, siden vi snart skal ut på en lengre tur jeg veit det mange steder er ulovlig å ferdes rundt med et kamera. Resultatet blir selvsagt langt fra like bra som før, men det får duge.

 

 

I skrivende stund har vi akkurat kjørt inn i Oslo, og jeg kjenner det skal bli godt å lade opp på sofaen til mamma før morgendagens kjøring hjem til Stavanger. Bjørn Erik skal derimot kun henge med oss i et par timer til, før han setter nesa si mot Sørmarka hvor han igjen skal gjennomføre en uke på skolebenken. 

Håper dere alle har hatt en finfin helg, og at dere snart er klare for en ny uke med nye muligheter. 

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#hverdag #foto #trysil #venner

My gang ❤

Endelig er gjengen igjen atter samla!

Det er altså så digg å være her i kjære Trysil, dere. Alle er i tipp topp form, selv etter få timers søvn, og tenk det dere, vi har det så kosemoseoverdose at kun en av av tolv har kommet seg i bakken. Det er flere som har vært klare i en evighet, men det er sååå vanskelig å løsrive seg. Selv slutta jeg å stå på ski for et par år siden, skia svingte ikke lenger den veien jeg ville, men jeg håper allikevel at vi får hele gjengen opp i til Knettsetra snart. Dette er nemlig helgen da folk fra hele Groruddalen finner veien hit, og det er altså sååå kjekt å møtes og mimre.

For å si det på en annen måte, den helgen her, ser du ikke en eneste unge i bakken der vi er. Unger og jodlevann hører nemlig ikke sammen en plass, og det har folka her for lengst fått med seg. Når Stovner-gjengen entrer fjellet, får vi “leke” ganske så aleine, for vi lager nok litt ekstra liv og røre. 

Det er skikkelig usosialt av meg å være på Mac´en, så jeg tror jeg hiver inn håndkle og joiner gjengen igjen. Ønsker dere alle en helt herlig helg. Kos dere og nyt den!

 

– Nina –

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#hverdag #venner #trysil

Aldri vært nærmere!

Nå er vi kun en time unna eventyret, dere!

Det blir sjeldnere og sjeldnere at påsan og jeg er ute på langtur i sammen, så nå har vi liksågodt vært en liten snartur innom Sverige og shoppa med oss litt jodlevann for de kommende dagene. Jeg er egentlig ikke så fan av alkohol i det hele tatt, fikser ikke smaken, men må innrømme at jeg i ny og ne liker å være på en snurr i blant gode venner. Nå som det også er mulig å fa tak i Ginger Joe, som hverken smaker cider eller øl, er jeg i himmelriket. Et stort glass fylt til randen av isbiter med ingefær øl opp i, er min soleklare favoritt. Så fresht!

Det er flere jenter enn gutter på hytta i år også, så jeg tenker vi skal opp å markere litt for kvinnedagen. Vel, det føler jeg vel egentlig vi i jentegjengen alltid har gjort. De fleste av oss lever ganske likestilte liv, og jeg kan vel dra det så langt å si at vi er damer med baller. Vi har alltid jaget drømmene våre og flyttet grenser, og har stemmer som høres godt. Vi gir nok disse gutta våre ganske så mye hodebry til tider, men for å være helt ærlig, så tror jeg de liker det. 

Hadde jeg vært hjemme i dag, så hadde jeg gått i tog. Det er mange paroler jeg ville gått under i mitt kjære Stavanger, men tror kanskje du hadde funnet under noen av de her:
 

  • Frihet fra seksuell trakassering ? #ikketilforhandling
  • Sex uten samtykke= voldtekt. Ny lov nå!
  • Forsvar offentlig pensjon
  • Antirasistisk kamp mot sosial kontroll og æreskultur

Gratulerer med dagen, alle dere fantastiske superkvinner!

 

Skrives fra Trysil!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag

Trysil, here I come!

Denne dagen har jeg venta på i en evighet!

I skrivende stund sitter jeg i bilen på vei til Oslo. Tenk, endelig er uka her, den årlige Trysil-turen med de gode gamle vennene mine fra Vestli og Stovner. Jeg savner denne gjengen noe enormt i hverdagen min, så denne langhelgen her dere, er så absolutt et av høydepunktene mine hvert år.

Forrige helg, var alle samlet i femti års lag i Oslo, uten meg. Jeg satt faktisk regelrett hjemme og grein fordi jeg ikke kunne delta. Pinte meg gjennom den ene Snapén etter den andre og stortuta og syntes veldig synd på meg selv. Fornuften seira for en gang skyld, det var nemlig helt urimelig å dra for tredje gang til Oslo på kort tid, særlig når vi også hadde planer om å dra bortover den uka her også.

Det å reise fra alle dyra og i tillegg ordne pass til Mille også, er ikke bare bare. Det koster en hel del å planlegge alt, særlig hvis jeg samtidig vil holde samvittigheten min sånn nogenlunde rein også, men nå begynner de fleste brikkene å falle på plass. Pelle har flytta inn og tar vare på kattene og fuglene, og tre fine stalljenter bytter på hestestellet av Sol. Mille og Pippi er med i bilen og skal innlosjeres hos mamma på Grefsen, og det er jo en vinn-vinn situasjon for alle.

Åhhh, som jeg gleder meg til å slå ut håret. Bo i onepiecen og tøfler dagen lang, og bare sløve og prate høl i hue på alt og alle. Skru tiden tilbake, ved å spille alle 80-talls slagerne, synge og gaule. My kind of happiness 
 

Det blir litt av en utfordring å ha kontroll på alt jeg døtter i meg på denne turen, men enn så lenge har jeg oversikten.

Nå må jeg avslutte og ta over kjøringa. Han far har vært på jobb i dag, og trenger en real pause, så da er det bare å trå til.

Skrives igjen fra Oslo, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag

Uke 10 i 2018 er allerede booket…

Ja, da var det oss igjen ❤

Jeg brukte første del av dagen min i tannlegestolen og stallen i går, og noen ganger er det mer enn nok action for meg på en og samme dag. Etter en lang varm dusj ble kroppen etterhvert limt fast til sofaen, så da har dere grunnen for mitt fravær.

Jeg ble derimot gledelig overraska over at venninne Linda har tatt grep igjen, for allerede nå er leiehytte for uke 10 i Trysil på plass for neste år. Enda finere og enda nærmere “der alt skjer”, så det er bare å glede seg.

Folka mine her i Stavanger, forstår ikke helt hvordan Tonje, Bjørn Erik og jeg orker å dra hele den lange veien for så mye sprell og til tider røre, men jeg digger den årlige Trysil-turen vår fra begynnelse til slutt. Jada, jeg skal innrømme at det skjer et par ting som gjerne burde vært unngått, men det fine med den gjengen vår, er at vi alltid finner humoren i de “kjedelige” episodene. Det uheldige blir fort til gode fortellinger, og i år må jeg innrømme at jeg var med på å lage litt “historie” selv.

Torsdagene på hytta blir som regel de “bratteste”. Vi er alltid en gjeng som drar grytidlig oppover, og allerede når vi møtes på gatekjøkkenet på Elverum, stiger stemningen og volumet flere hakk. Når vi ankommer hytta, installerer vi oss så fort som mulig, for vi må ikke gå glipp av dyrbar tid i sammen. Jeg har til og med dyner og puter med meg fra Stavanger, så vi slipper å bruke tid på å re opp, for det er “just waste of time”.

Etterhvert ramler den ene finingen etter den andre inn dørene på hytta, og ja, det utvikler seg alltid til å bli en real høylytt fest. I år tok vi oss også tid til en tur ned på Skipuben, for på denne kvelden er det sjelden for mye folk der. Bjørn Erik og jeg hadde det helt supert, var skikkelig klissent kjærestepar, og ble der til siste krampe. Hånd i hånd gomlende på ei “Bøtte” (pommes frites i bånn, toppa med kylling, løk og dressing), gikk vi opp til en sovende hytte. Tror aldri jeg har opplevd det før, men som sagt starta vi øllebøllet ganske tidlig den dagen, og da blir jo folk av og til litt slitne tidlig også.

Den første kvelden og natta skjedde det altså en hel del ting, som seinere har blitt skrønehistorier. Jeg var dessverre denne gangen med på det. For tror dere ikke denne dama her plutselig fant seg selv kliss naken nede på lilledoen?! Jeg visste i utgangspunktet ikke om dette lille krypinnet en gang, for jeg hadde til da ikke besøkt det, og jeg ble altså så stressa. Jaja, tenker vel noen nå, det kan vel ikke være så gæli, men jo det var sannelig ingen hyggelig opplevelse. For jeg sprader ALDRI rundt naken, jeg sover jo ikke naken en gang, men alltid med truse på. Jeg forstår heller ikke hva jeg gjorde nede, når vi tross alt hadde vårt eget bad oppe. I tillegg hadde jeg glemt at Bjørn Erik og jeg hadde himmelseng, så når jeg skamfull listet meg stille inn på tå på soverommet vårt, som vi faktisk delte med to andre, klarte jeg å plante panna i  toppen av senga, kutta meg og blødde. Jippi, gratulerer med det, Nina, sååå stolt – NOT! Lykken oppi det hele, var at jeg ikke møtte på noen av de andre 15 hytteboerne mine, rein flaks spør du meg, for makan til “walk of shame” skal man leite lenge etter. 

Det ble nå en god selvironisk historie av det dagen derpå, og jeg var glad jeg slapp å våkne opp med blåveis i tillegg til skamfølelsen min. Jeg trøster meg med at det er lenge siden sist gang jeg har gått på en slik smell, og jeg kan garantere dere at det kommer ikke til å skje igjen…

 

 

Bjørn Erik, er ikke oppvokst med denne gjengen her, men han er enig i at de er de aller beste folka. Så når jeg nå skal sette meg ned å betale regninger, blant annet depositumet for neste års ventende eventyr, regner jeg med at han gleder seg like mye som meg allerede. For som jeg sa til han i går:”Dette kan jeg leve lenge på” og det var han enig i…

Håper dere alle får en finfin dag!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Tipptopp forhold!

Åhhh hjertesukk, da var vi på vei hjemover til Stavanger igjen…

Det var dritkjipt å klemme flokken farvel, for jeg veit det blir lenge til vi sees igjen. Det er nemlig ikke bare bare å reise den lange veien frem og tilbake, og jeg ser jo at vi alle er ganske så i farta med hvert vårt til enhver tid. Regner med at de fleste ikke blir å treffes igjen om et år, og det smerter.

Vi har uansett lagt nok en fantastisk helg bak oss. Bjørn Erik fikk også stått på brett, og det var jo en reine bonuslykken på toppen av et hele. Vi skulle nemlig egentlig ha kjørt gamlebilen bortover, hvor vi får plass til alt av utstyret hans uten problemer. Bilen røyk dessverre, og selvfølgelig passet ikke det gamle takfeste på min bil. Surt der og da, men de gamle Stovner-gutta overraska, og sørga for at det ble levert brett til låns på døra til hytta vår, zero problem.

Sola skinte som vanlig i går, og etterhvert kom nesten (bare nesten) hele bølgen seg opp i bakken. Nymoderne låter ble spilt av råtøffe musikere på blåseintrumenter, og sprudlevannet kom opp i glassene fortere enn svint. Denne gangen fikk derimot hunken min og jeg metta vår i bakken, så når sola var på vei ned, sklei vi rett ned i hytta uten omveier via flere afterskier.

Ihuga MGP entusiast som jeg er, ble jeg positivt overraska over at TV´n ble plutselig ble skrudd på, og at jeg faktisk fikk med meg hele sirkuset. Gomlende på hjemmelaga burgere, nøyt vi faktisk siste kvelden foran tittekassa. Vel, det var vel ikke like enkelt å få med seg hva som skjedde, om låtene var gode eller ei, for en kan jo ikke akkurat be om ro på en slike en hyttetur, men moro var det likevel.

En etter en sneik vi oss i seng, vi tok do-trikset, så i dag våkna jeg faktisk opp etter hele 8-timers søvn. Det trengs nok, for det er som sagt langt hjem. Med tiden har vi nå vært innom mamma og plukket opp Mille og Pippi, og satt nesa vår mot Sandefjord. Der skal vi plukke opp to små rottebabyer, som skal være med oss hjem til en gammel nabo. For så klart vi tilbød oss å hjelpe når de spurte, og jeg må si jeg gleder meg litt. Litt småredd, men de skal jo tross alt låses godt inn i det lille reiseburet sitt…
 

Jeg klarte dessverre ikke i år heller å samle hele hyttefolket til fellesfotografering, men håper å få laget en liten oppsummering ved en seinere anledning. Nå er Bjørn Erik så pratesjuk hører jeg, og dekningen gjør det vanskelig å skrive, så vi får heller ta opp tråden igjen i morgen.

Håper helgen har vært god mot dere også!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Sunn norsk ungdom…

Good morning, sunshine!

Her i Hedmark, holder vi fortsatt koken. Alle er friske og raske, og denne natta var det hverken behov for legevaktbesøk eller brannslukning.

Sola skinner, og en skikkelig cowboy-frokost er inntatt, og jeg tror faktisk vi skal klare å få hele gjengen opp i bakken i dag også. Trysil er så absolutt desidert Norges vakreste perle på slike dager som det her. Alt handler om å komme seg i nikkersen og ut for å spre glede. Møte gamle kompiser og dele de samme skrønehistoriene gang på gang. 

Det er på ingen måte så viktig å stå på ski akkurat denne helgen her, for da går man garantert glipp av noe. Ikke at jeg står på ski lenger uansett, da hadde skrotten kapitulert, og det kan vi jo ikke risikere…

Nå må jeg få lagt vekk Macén dere, for nå begynner jeg å få stygge blikk rundt meg, jeg er visst for kjedelig.

Vi får heller skrives mer i morgen!

Kyss og klem

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Jada, Trysil-eventyret er i gang!

Halleluja, nå skulle dere vært flue på veggen her!

Å våkne opp med femten gode gamle kompiser, er jo bare helt himmelsk. Særlig når det det føles som om alle har vært på femten forskjellige fester i løpet av natta, for ingen historier er jo like.

Bjørn Erik og jeg deler rom med to andre, og den ene våkna faktisk opp med fem sting i hodet. Han håpet selv han hadde vært i slåsskamp pga en sjalu ektemann, men vi måtte dessverre skuffe han med å fortelle han om et noe heller kjedelig fall fra barkrakken.

Om det er litt Texas her? Tja, ikke mer enn det må være, men guriland så moro vi har det. Nå skinner sola også, og hele hurven skal opp i bakken. Jeg prøver å drøye det litt, for dagen er ennå ung, og jeg kan jo ikke gå glipp av noe. 

Bjørn Erik og jeg koser oss i alle fall. Vi kom sist hjem av alle i natt, goflende på hver vår kyllingsnadder. Hele huset sov, og noen hadde visst rydda og shina opp hele kåken. Det så ikke ut som om det hadde vært noen her i det hele tatt, men etter å ha hørt på alle skrønene rundt fellesfrokosten, har det visst vært både nattbading og båltenning.
 

Djiiisus, kjedeligere bilder skal man leite lenge etter, men jeg har faktisk ikke noe bedre å komme med. Kameraet ble igjen på hytta når vi dro ut i går, men i dag, lover jeg å ta det med.

Håper sola skinner på dere! Love you!

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Stavanger – Oslo, the walking dead trip!

Da var vi på vei! Trysil here we come!

I skrivende stund sitter vi i bilen oppover mot eventyret, og etterhvert skal vi stoppe og møte de andre heldige som også har hatt muligheten til å dra avgårde tidlig. Jeg våkna opp helt mørbanka i kroppen. Det pleier jeg jo som regel å gjøre hver dag, men etter gårsdagens kjøring, med høye skuldre, skjerpa blikk og hjertet i halsen, var jeg altså helt ødelagt. Mamma advarte meg, for hun er alltid bekymra når eneste arving er ute å kjører på lange strekninger, og skal jeg være helt ærlig, så hadde det nesten vært bedre å reist direkte i dag, for jævligere kjøretur skal man leite lenge etter.

Grøss og gru! I det vi satte oss inn i bilen hjemme i Stavanger, begynte det altså å snø. Snø på Vestlandet betyr alltid kaos delux, og før vi hadde nådd Ålgård, var det et faktum at denne turen kom til  bli tøff…og meeeget lang. Det hjalp lite at jeg har begynt på sesong 2 av “The Walking Dead”, for etterhvert begynte faktisk veiene å se ut som den forbaskade skrekkfilmen, vel og merke uten alle zombiene. Det stod vogntog overalt, og jeg begynte å fæle skikkelig.

Det hele toppa seg, når vi skulle opp en himla lang to-felts bakke, og vi telte hele syv trailere som stod dønn fast. Vi begynte å kjøre saktere og saktere, og panikken var et faktum. Jeg visste at hvis jeg også var nødt til å stoppe helt, var det “game over”. Så begynte altså traileren foran meg å spinne, du ser det på første bildet under her, og da fikk jeg altså helt fletta. Jeg agerte impulsivt og heiv meg over i motsatt kjørebane, og spant som en galning selv, men kom meg gudskjelov helskinna forbi hele sirkuset. 

Jeg var altså så happy over å ha kommet meg videre, men lykken varte kort. For like før Kristiansand, stoppet det helt opp. Vi rikka oss ikke av flekken, og det er merkelig det der, hvordan tankene plutselig begynner å spinne. Mille var f.eks. veldig glad for at hesten vår Sol ikke var med, for hun takler ikke å stå i henger når bilen står stille. Vi satt altså der og fabulerte over mulige kriser. Tenk hvis noen måtte føde nå i køen, rekke et fly eller en båt, ikke utenkelig i det hele tatt med så mange biler og folk. Etterhvert så oppstod det faktisk litt panikk i nabobilen. En mann begynte fortumla og banke på bilrutene og spurte om noen hadde noe å spise. Han hadde sukkersyken, og begynte å føle seg skikkelig dårlig. Ei lykke for han at han kom til oss, for vi er jo alltid beredt. Den halvgira mannen fikk med seg både det ene og andre, og etterhvert gikk Mille bort til han med litt Pepsi Max også. Så det ble altså litt action innimellom vasking av bil innvendig (joda, noe måtte jeg jo finne på), Tusvik & Tønne podcast og etegildene våre.

Det ble altså ny rekord på oss. Hele tolv timer tok det å komme seg hjem til mamma i Oslo, og aldri før har det vært bedre å komme inn dørene og i armene hennes. Fyttikatta for et horrorshow! Jeg har aldri opplevd makan. Snødekte veier med is under har alltid vært min store skrekk, og jeg priser meg lykkelig over å ikke skulle kjøre igjen på mange dager. Vel, vi kjører jo nå, men denne rompa er nå planta godt nede i passasjersete…

 

 

Nå plinger det inn meldinger her om at vi skal møte gjengen på Elverum. Vi har kjørt forbi Gardemoen, har akkurat sneia Eidsvoll skiltet, så nå er det ikke lenge igjen før Stovner-gjengen kan klemmes. Åhhh, dette skal bli så moro!

Det er ikke alltid så enkelt å konsentrere seg om å blogge på ei hytte med 16 livlige fargerike mennesker, men kameraet er selvfølgelig med, og jeg skal så absolutt gjøre mitt beste.

Skrives i Trysil, fininger!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Endelig, nå kjem eg, Trysil!

Jada, i morgen bærer det altså østover, igjen! Hjem til mine fine ❤

Uke 10 = Trysil. Det er da du ikke finner unger lenger i bakkene, for da border Groruddalen de fleste hyttene der oppe. Dette er altså et av mine store høydepunkter i året. Jeg får henge med de gode gamle vennene mine, og jeg har altså ikke ord, for hvor viktig det er for meg.

Tilhørighet betyr mye, og selv om jeg er heldig og har fått noen helt fantastiske støttespillere her i Stavanger med åra, er det alltid godt å komme “hjem”. Det er godt å være med de som kjente deg fra du begynte i barnehagen på Vestli til du seinere gikk på Stovner videregående skole. 

Hvorfor vi endte i Trysil er egentlig et lite mysterium. For som unge begynte vi på øst å vanke i Hemsedal, mens de andre dro til Geilo. Etterhvert ble det altså Trysil, og jeg kan ikke få sagt hvor gale kjekt vi har hatt det der. Unga våre tok sine første skitak i bakkene der, men denne uka er altså bare “vår”.

Ingen unger, bare sprell på oss voksne, og denne gangen skal altså hunken selv, Bjørn Erik, også være med. Han har møtt flokken min flere ganger før, og digger de like mye som meg…og godt er vel det ❤
 


 

Jeg er uansett ikke helt i mål her hjemme riktig ennå, så jeg får se å hive meg rundt. Pakkinga går nok fort unna, for jeg kan jo ikke lenger stå på ski med denne råtne kroppen, men å få alt på stell med alle dyra gjenstår.

Så da får vi heller skrives mer i morgen, dere!

Smask, Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell