Crappy Day!

Djiiisus! Jeg har klart det…igjen!

Jeg har så forsiktig jeg kan, rett og slett fordi det byr meg i mot, begynt å legge frem for legen min at glemskheten min har begynt å bli et problem. Det er en sann plage at viktige ting går i glemmeboka. Jeg har alltid slitt med navn, steder og årstall, men aldri avtaler, sånn som i dag. Hadde legetime 08:40, men neida, det var ingen Nina på plass rett oppi høgget her på den tiden. Åhhh, så forbaska irriterende, så absolutt ikke meg, og jeg kjenner på at jeg blir lei meg og skuffa. 

Tenk at en sånn liten ting, skal få så enorme følelser til å velle opp i en. Før, vel det skjedde aldri før, men visst det hadde gjort det, hadde jeg enkelt tatt en telefon opp til de hyggelige damene på legekontoret og beklaget min stupiditet, og bestilt en ny time, men nå har det altså blitt vanskelig. For en skulle jo tro at en som har all verdens tid til å fokusere og ta vare på seg selv, burde klare å fikse slike enkle ting, men neida.

Vel, jeg tok faktisk motet til meg å ringte, men da møtte jeg mobilsvareren, for de må jo selvsagt få ha lunsj de også. Jaja, jeg kommer uansett til meg å ringe igjen seinere i dag, legge meg paddeflat og beklage til jeg blir blå. Mon tro hva de kommer til å tenke? Vi møttes jo på mandag, da jeg satte himmel og jord i bevegelse fordi jeg hadde glemt å komme innom uka før for å ta blodprøven som skulle diskuteres i dag. Var egentlig for kort tid til å få hentet ut resultatene, men siden jeg snart skal ut å reise en del, var det viktig å ikke utsette noe. 

På sånne crappy dager, er det godt man har noen koselige bilder liggende på lur, så dere slipper å se “oppgitt-tryne” over hele siden her. Snille venninne Andrea tok nemlig med seg en eneste ting fra Australia nylig, et flamingo lys…til meg 

 

Jeg vet hva som kommer til å få meg i bedre humør, en tur i stallen. Det må vises ekstra omsorg der nå, for i morges viste det hele -14 grader der, og alt vannet til hestene har fryst. -14 høres kanskje ikke så mye ut for dere andre som bor alle andre steder her i landet hvor det er ennå kaldere, men for oss som bor langs kysten blir dette som nåler. For oss mennesker går det selvsagt bra, vi kan jo bare kle på oss et par ekstra lag, men for de stakkars dyra våre, må vi ta i et ekstra tak. Hverken hunden min Pippi eller kattene orker å være særlig lenge ute nå, og det er helt forståelig. Det fyres konstant i peisen, og alle tre ligger i en meters avstand fra den. Godt jeg ikke har blitt så tullerusk at jeg glemmer dem…

Klem Nina 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #helse

Friskt!

Oioioi, nå er det friskt ute, dere!

Jeg kan ikke skryte på meg noe lang tuftings med Pippi i dag, det var vi ikke kledd opp varmt nok til, men en liten svipptur opp på øyas høyeste punkt, ble det…så vidt. Uten ull fra topp til tå, ble denne opplevelsen noe friskere enn det jeg setter pris på, og med tanke på at Pippi ikke har underhudsfett i det hele tatt, tok vi oss kun tid til å ta et par bilder for så å skynde oss inn igjen.

Men det er på sånne dager her, man virkelig ser hvor vakkert Norge her. Jeg savner selvsagt mitt kjære Oslo innimellom, men det er ikke vanskelig å forelske seg i det stedet her heller. Noe frustrerende for Pippi innimellom, som er livredd de ville sauene som har blitt utplassert her året rundt for å holde vegetasjonen nede, men en kjærkomment tumleplass for meg.

Det var nå allikevel godt å slenge i noen flere kubber bjørkeved i peisen etter endt tur, og ikke minst komme seg i tøflene, for om ikke så alt for lenge bærer det jo ut igjen for å tilbringe flere timer i stallen. Tirsdag betyr sprangridningen, og jeg tror hu frøkna vår Sol skal få et ekstra tykt dekken på seg etterpå. Det er viktig å passe ekstra godt på disse dyra våre nå, for det her er jammen meg ikke hverdagskost for dem heller…

 

Pippi hørte bjellene til sauene, men så de ikke…

….men det gjorde jeg!

Vi får skrives mer i morgen, dere! 

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#hverdag #foto #natur #utpåtur

Hold ut dere, det går så absolutt mot lysere tider…

Mandag, igjen…

Det er mange som sliter rundt meg nå, av forskjellige grunner. Merker de holder seg mye for seg selv, de har på en måte gått i hi. Selv så kan jeg ikke tillate meg det, tør rett og slett ikke. For jeg er tross alt dama som ikke har gråsoner, det er liksom enten eller med meg, og det ene alternativet er helt uakseptabelt, så jeg må holde ut.

Når jeg tenker meg om, så er jeg faktisk ganske så heldig også. Vi er tross alt to om alt, og jeg kan selv bestemme dagens tempo. Trengs det en pause eller to, så er det helt innafor, ingen dømmer, ingen peker utover.

Det som får de bratte bakkene til å virke slakkere, er nok de små målene jeg setter for meg selv hver bidige dag. Det trenger ikke å være noe stort. I dag feks. stod Bjørn Erik om med Mille, men jeg tusla uansett ut på badet og flettet håret til Mille før hun dro avgårde. En god lang klem og ønske om en finfin dag. Det koster så lite, og jeg ser det gir så mye…til oss begge 

 

Årets første påskeliljer er i hus, og det betyr jo bare en ting dere, det går mot lysere tider. Et vakkert vårtegn, som jeg i disse dager sprer rundt meg både inne og ute. Jøss, akkurat nå så begynte det å snø igjen, og uansett om de fleste kanskje synes det er nok nå, så må jeg innrømme at jeg elsker det. 

Nå skal jeg ta meg en tur i stallen helt alene (også et av dagens mål). Det er så rolig der på denne tiden. Stellet får bli dagens nødvendige trening, og ikke minst gode terapi. Ro i sinn og ro i sjel 

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Takk igjen til velferds Norge, her går det så det suser!

Disse søndagene uten hest, er ikke alltid så enkle. Hvis Mille ikke har planlagt noe på forhånd, blir det ofte mange ensomme timer for Mille, men pappaen var igjen snartenkt og visste råd. Mille fikk nemlig ny sykkel i fjor, og da var vi snare med å legge inn søknad hos HMS (Hjelpemiddelsentralen) om motor til den fine rosa doningen.

Mille er egentlig ganske flink til å sykle, takket være terapeuten på skolen, men på de lengre strekningen blir det fort tungt. Tidligere skaffet HMS oss sykkel med motor, men de nye reglene sier at man nå er nødt til å stå for sykkelen selv. Det var egentlig helt greit, men vi visste ikke på forhånd om sykkelen vi hadde kjøpt kunne få montert motor på i etterkant. Det kunne den gudskjelov, så nå kan dere tro det går så det suser i gatene her!

Akkurat nå kom Mille og pappen inn dørene her, etter en liten runde rundt på øya, og dere kan jo gjette hvem som var mest gåen. Pappaen så klart, han hang visstnok langt etter opp alle bakkene her. Jaja, dette var dagens store høydepunkt. Jeg sitter og kjenner på at vi igjen til tross for utfordringene i hverdagen, er veldig heldige. Heldige som bor i Norge, hvor hjelpen aldri er langt unna. 

 

Der kom mellomstemannen inn dørene her også, og han hoppa rett inn i filmen Mille og Bjørn Erik ser. Vi begynte nemlig å se første “Ringenes Herre” med Mille i går, og spenningen er til å ta å føle på, for det er nokså skummelt for en 12-åring egentlig. Det er et stort steg å ta etter å ha kost seg gjennom alle “Hobbittene”. 

Hvordan er deres søndag? Nyter dere?

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #barn

Kinodate ute i det fri!

Happy Saturday, folkens!

Da var vi tuppene vel hjemme i Stavanger igjen. Det skjer fint lite denne helgen, vi skal kun kose oss og slappe av, men et og annet besøk og en luftetur med killerdogen blir det selvsagt tid til.

Vet dere hva jeg setter veldig stor pris på? At jeg har en del venner rundt meg som er mye mer impulsive enn meg, og som drar meg og den lille flokken min med på alt mellom himmel og jord. I dag stod det utekino på agendaen takket være årvåkne jenter, og selv om ledda var stive og nok hadde trengt litt hvile og ikke minst varme foran peisen, hang vi oss med.

Filmen som skulle vises, var fjorårets suksess “Askeladden” som vi selvsagt hadde sett, men det spilte ingen verdens rolle. Det viktigste var å være sosial, og ikke minst komme oss ut i frisk luft. Jeg hadde heller ikke sett venninnen min Andrea på en evighet, så dette var kjærkomment.

Lørdagskosen, altså snoperushet, unnagjorde jeg på torsdag, men med energibar, appelsiner og mengder med vann, holdt jeg ut alle fristelsene rundt meg. For de venninnene mine hadde selvsagt pakka nistekurver til den store gullmedaljen, så det var med et nødskrik at jeg ikke sprakk, phuuu 
 

Guess what?! Nå kom det overraskelsesbesøk til Mille. Tre av klassevenninnene ringte på, så dere kan tro smilet går trill rundt på minsten her nå 

Loves from, happy Nina mor!

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #barn #utpåtur #venner

Drømmedag ❤

Det er egentlig uinteressant å høre hva en 50-åring (bare 34 dager igjen) synes om superduoen, Marcus og Martinus. Det de framfører er jo nemlig ikke musikk laga for sånne godt voksne damer som meg, men jeg må innrømme at jeg blir sjarmert. Ikke bare er 16-åringene høflige og utrolige ydmyke der de byr opp til en forrykende festkveld, de får ungene våre til å slippe seg skikkelig løs for en stakket stund.

Mille forguder gutta. I fem år har hun fått med seg hver minste lille ting de har prestert og kan alle låtene til punkt og prikke. Med stylet hår, og M&M jakke og hettegenser, stilte hun opp presis når dørene åpent på Spektrum. Vi hadde ikke trengt å være der to timer før konsertstart, for vi hadde seteplasser, men det var ikke akkurat vanskelig for meg å være med på Mille sin tankegang om at det her var viktig for henne. Hun trengte å nyte hvert bidige minutt.

Langt, langt oppe under taket satt vi, og hadde all verdens oversikt over heile bøtteballetten. Fansen tøyt inn fra alle kanter, og etter to timer,  når oppvarmings DJén Anis Don Demina var ferdig med å servere oss all listepopén, eksploderte det på scenen i pyro, og plutselig stod hele 17 artister klare for å underholde oss. Jeg synes en og en halv time gikk alt for fort, særlig når en opplever at tid og sted står stille, at minsten er i drømmeland. Lykkelig og glad til tusen 

 

Nå venter vi jentene på at mommo skal besøke oss, før vi vender nesa vår hjem til Stavanger igjen. Hjem til helgekos, men gode venner og familie.

Ønsker dere alle en riktig god helg, nyt den!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #barn #konsert #marcusogmartinus

Oslo leverer! Mille har allerede vært i nærkontakt med idolene sine ❤

Wow!

Det hele skjedde i løpet av en brøkdel av et sekund. Vi sitter og koser oss på Peppes Pizza, på andre siden av Grand Hotel, og jeg påpeker at jeg kanskje tror Marcus og Martinus bor der siden jeg plutselig ser en hel del jentunger stelle seg opp foran inngangen der. For å ikke angre på noe, beordrer jeg en nølende Mille til å ta beina fatt, for å se hva som skjer. Fem minutter seinere, kommer hun heseblesende tilbake, blid som ei lærke og elektrisk til tusen. Gutta satt nemlig allerede i bilen da hun kom frem, hun nådde altså akkurat å få et glimt av dem før de dro avgårde til Oslo Spektrum. Hun vinket visstnok febrilskt til Marcus som satt i baksetet, ohhh yes, han finingen vinka tilbake han. 

Denne dagen kunne derfor ikke starta bedre. Mille er allerede i lykkerus, og det er nok lite som kan toppe det her. Nå skal vi derimot gjøre oss klare til å rusle bortover til Spektrum, for vi må i følge snuppeline være der når dørene åpner, presis klokken fem. Jaja, det er derfor bare å haste videre, dere!

 

Klem fra en spent mamma Nina

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #barn #marcusogmartinus

Mille + mamma = Marcus & Martinus!

Yes, nå er det oss tuppene på tur igjen!

I skrivende stund sitter Mille og jeg og tripper, vi er nemlig på vei til Oslo. Der venter det oss et døgn med “girlpower”, hotellopphold og spektakulær Marcus og Martinus konsert. Vel, jeg håper nå i alle fall det, at favorittene til minsten leverer som de pleier, og at vi jentene kommer til å kose oss fra morran til kveld…også som vi pleier.

Jeg aner ikke hvor mange ganger Mille-mor har opplevd duoen, men jeg tror faktisk hun har vært så heldig å se de “live” hvert eneste år siden de vant MGP Junior. Skuffelsen var derfor stor når de i år ikke valgte å vende tilbake til Stavanger, men pappaen var snar til å tenke i nye baner. Så på juleaften fikk minsten billetter til Oslokonserten, og heldige meg fikk igjen være med.

Nå må vi forsøke å finne på noe kjekt før det braker løs i kveld. Rusle litt rundt i hjembyen min, gå ut å spise og kanskje se om det går noe tidlig film på kinoen. Det er nå i alle fall ei noe elektrisk frøken jeg har på siden av meg her nå. Med rosa Marcus og Martinus jakke på, og like rosa hår, er hun sååå megaklar 

 

Ønsker dere alle en finfin torsdag!

Skrives igjen fra Oslo, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #barn #marcusogmartinus

I am in heaven! Stua er ferdig!

Åhhh, nå kan dere tro jeg koser meg i oasen min, ble det ikke fint?

Tenk, nå er stua ferdig, vel i alle fall nesten. Det gjenstår kun å male noen få lister samt å bytte ut frontene i på TV-benken, men det haster så absolutt ikke. Jeg er så superfornøyd nå, så happy over dette varme fargesprakende sluttresultatet, og kan ikke få takket min kjære mann og hans medhjelper nok over å ha fått det her til. 

Det hele startet med en gryende idé når jeg var ute og spiste med venninnene mine for en stund tilbake, da jeg falt pladask for palmeblad tapeten på noen av veggene der. Satte selvsagt himmel og jord i bevegelse med å finne ut hvor det gikk an å få tak i den, og etter mye frem og tilbake, litt feillevering, men allikevel kjempegod service, var den til slutt endelig i hus. Brede, mannen til venninna mi og en skikkelig handyman av en kar, kom Bjørn Erik til unnsetning og hjalp han med å fornye den gamle strieveggen, og dagen etterpå var altså den lekre palmeveggen på plass.

Det som så smått begynte med å male taket hvitt, resulterte altså i en helt ny stue, og jeg er så happy. Alle kriker og kroker er vaska ned og hele sofaen også for den saks skyld, så nå gleder jeg meg til seine kvelder i go´kroken. Grønt er jammen meg herlig, dere!

 

Nå skal vi hive oss i Twisyen og fleke utover i stallen hvor Mille har gjort avtale med ei om å ri allerede klokken to i dag. Det er godt å være tidlig ute på disse onsdagene, for i ettermiddagen skal Mille være ferdig dusja og klar for å møte støttekontakten sin Mari også. De treffes stort sett hver bidige onsdag, og disse møtene er noe av det største Mille ser frem til hver bidige uke. Bare det å få ta bussen aleiene frem og tilbake til byen, er stort, og det gleder et mammahjerte.

Skrives igjen i morgen, dere, da fra Mille og min sin lille mini-tur til Oslo.

Klem Nina

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Problemet med uønska hannkatter, er herved løst!

Hei igjen!

Dere aner ikke hvor stressa jeg har vært over en intens kattepisslukt her i huset den siste tiden. Plutselig, “out of nowhere”, stinka det noe helt forferdelig, og jeg ble altså så fortvila. Trodde først det var vår kjære nye Mia som hadde vært på ferde, og visste derfor ikke mine arme råd hva jeg skulle gjøre. 

Det var gule flekker overalt, fra oppover soveromsdørene til sofahjørnene, og jeg klikka i vinkel hver bidige gang. Helt til den kvelden bestis Tonje var på besøk, og vi begge følte vi ble beglodd på av et eller annet skummelt. Fyttikatta, dere! Plutselig stod det altså verdens største rødbrune hannkatte midt i stua vår, frekk som bare pokker!

Synderen var tatt, på fersken, og det var skikkelig ubehagelig å finne ut av at vi har hatt en fremmed hannkatt i hus her titt og ofte. Ingen av de andre dyra i huset reagerte, de var tydeligvis vant til inntrengeren, men jeg brølte alt jeg var god for. Han smatt derfor i hundreogti ut samme veien som han kom – gjennom den eldgamle katteluka vi har brukt i snart tyve år.

Det var utrolig godt å vite at det ikke var våre egne små som hadde vært på ferde, at dette var et problem vi enkelt kunne løse. Dagen etterpå ble det derfor kjøpt inn en ny og mer oppdatert katteluke. Den fungerer mot en id-brikke kattene går med i halsbåndet sitt. De er nødt til å gå helt inntil glasset i luka for å få brikken til å virke. Da reagerer den med en slags skrapelyd, et tegn på at kattene kan dytte opp luka og gå inn.

Mia tok det her på første forsøk, gamla Lala derimot, forstår kun at hun kan gå ut. Det har nok noe med at vi stengte den tidligere luka for å la kattene komme inn akkurat når de ville, men Mia tålererte ikke det. Hun stod å mjaua og skrapte til vi kom å hentet henne, og det var jo ikke akkurat så kjekt. Det ble derfor slutt med å ha kontroll på når de fikk komme inn, luka stod ulåst 24/7 men da kom jo dessverre alle andre katter inn også. 

Nå er problemet med frekke rennende hannkatter inn dørene her derfor løst. ID-brikke systemet er helt genialt. Hadde vi kun hatt Mia, så hadde vi nok gått for Rolls Roycen, den som kun åpner seg mot chippa katter, men 17 år gamle Lala skal få slippe å få det nå. I tillegg får vi jo ofte også besøk av mamma og hennes katt, og hun må jo selvsagt også få gå inn og ut dørene her når hun vil 

 

Id-brikken er ganske stor, men veldig lett. Det rasler lett i den når de går også, så nå håper jeg alle fugleungene Mia kommer til å jakte på til våren hører henne på lang avstand og kommer seg i sikkerhet.

Lala skjønner hvordan dette fungerer når hun skal ut, men det skal visst ta lenger tid å lære å komme inn.

Så genialt, kan alltid se hvilken katt som er inne eller ute.

Pippi er dørvakt…

I dag har Mille sprangtime, og jeg håper Bjørn Erik, som er i Oslo for dagen, rekker å komme å se på. Jeg er ikke så veldig glad i disse timene, er livredd for alt som kan skje, så det skal bli godt å være to om det.

Håper starten på uken har vært god mot dere, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell