Ja, da sitter vi jentene å venter på at galskapen skal begynne. Vel, vi venninnene har faktisk TV-kveld hver bidige tirsdag. Da er det litt kjekt å se programmer som vi kan skravle til og det kan vi og ikke minst MÅ vi når vi ser Svenske Hollywoodfruer.
Nå er det frem med te-koppene, og finne go´kroken. Lenge leve de gærne! De gir oss “god” underholdning 🙂
Denne tirsdagen flyr jo unna på 1-2-3! Flott å ha venninner som stiller grytidlig opp, sånn at jeg rekker alt som står på agendaen.
Stokkavannet og den daglige snakkissen ble unnagjort klokka åtte, og deretter har det gått slag i slag. Vippene er byttet hos Fine Kathrine og Avea Klinikken har fjernet de siste hårstråene under armene mine. Nå har tante Tonje kommet for å klippe meg, og så setter vi nesa mot stallen.
Gleder meg virkelig til å komme hjem seinere i dag og ha koselig TV-kveld med jentene. Ser virkelig frem til å legge meg under pleddet med Pippi på armen.
I dag kom jeg over noe snodig, vel, i alle fall snodig i min lille verden. Andrea og jeg var akkurat ferdig med vår andre trimtur rundt Mosvannet, da vi plutselig møtte på et par som var ute og gikk tur med grisen sin. Jøss, tenkte jeg, det var da uvanlig. Den gikk løs, men fulgte velvillig med eierne sine. Har aldri opplevd det, og var selvfølgelig kjempenyskjerrig på hvordan dette husdyret fungerte.
Følger den alltid etter dere? Hvor gammel er han? Har dere hatt han hele dens liv? Hvor gjør den fra seg? Blir dere ikke lei? Ups, tror ikke eierne likte alle spørsmålene mine, men hvor ofte får man gleden av å møte på en husgris da?! Prøvde å få han til å posere med Pippi, men det var sannelig ikke enkelt. Begge to var nok litt skeptiske til hverandre.
Vi jentene fikk i alle fall gått av oss noen kalorier i dag og ikke minst lufta vetet. I morgen er det på an igjen, da er det Stokkavannet som skal tråkkes, kl. 08:15 sharp. Ny skravletur med en annen god venninne ♥
Selv om vi først og fremst møttes for å trene i sammen og løfte hverandre opp til å gjøre noe godt for oss selv, var vi helt nødt til å stoppe opp noen ganger og bare nyte synet av de lekre omgivelsene rundt oss. Høsten med sine vakre farger og sola som ble gjenspeilet i vannet, var bare helt übervakkert i dag!
Ja, da var jeg godt i gang med dagen, og jeg føler på meg at dette blir en god uke. Jeg skal jobbe skikkelig hardt og jeg vet at “gulroten” i slutten av uken blir å dra på en etterlengta høstferie.
Det viktigste for meg om morningen, er å få unnagjort treningen. Jeg er og blir et A-menneske, fungerer best før 12. Hvis jeg ikke får gjort unna det fysiske før det, blir det neppe gjort. Vel, i dag blir det dobbel trening på meg. For i tillegg til vektene skal jeg møte en venninne kl. 13 å gå rundt Mosvannet. Gleder meg, for været er helt upåklanderlig.
I tillegg er Dennis hjemme et par dager, jobber og får fikset tennene sine, så her er det nesten fullt hus og full rulle. Mangler bare han far, men han er snart hos oss igjen og sikkert klar for ferie han også.
Så da var altså treningen og morgenturen med Pippi-luska unnagjort, og jeg kan starte på “to do” lista mi. Ser Mille sliter i stallen med vanlige ridestøvler, så jeg må få NAV til å forstå viktigheten av dobbelt sett med vinterstøvler og såler denne sesongen. I tillegg skal jeg få kontaktet en manuellterapeut som skal få kartlagt nakken og skulderen min som spesialist på det område. Så nå må jeg få lagt vekk Macén, og få satt i gang.
En god start på uken betyr alt, og jeg ønsker dere alle det samme!
Da var det snart kvelden her i heimen, og tre tupper (Pippi også) sitter nydusja i sofaen, gode og slitne i kroppene etter nok en lang dag i stallen.
Dagen i dag har nok vært den aller beste på Leikvoll. For i dag har vi blitt kjent med utrolig mange snille jenter som virkelig har lagt sjela si i å hjelpe Mille. Takket være lille Pippi-luska, the icebreaker, knytter vi kontakt med alle og enhver. For ingen klarer å motstå den lille sjarmøren vår. Hun blir fort en samlingspunkt.
Vi ble gjort oppmerksom på at det ventet oss en skjønn skapning på beitet i dag. Jeg hadde dessverre ikke med meg kameraet, veldig synd, for i dag kunne jeg ha knipset som en galning. Vilja lå nemlig i gresset når vi kom, og var bare kosete. Jeg hadde gudskjelov med meg iPhonen så jeg fikk tatt litt bilder, for dette var magisk.
Jaja, så ble det litt mer hestegreier….måtte bare 🙂
Det er en god stemning i huset. Vi jentene har brukt mange timer i stallen på Leikvoll denne helgen, og det gjør noe med oss. For i sammen lærer vi oss noe nytt. Jada, mammaen også. En skulle kanskje tro dette var som å sykle, at når man først har lært det så kan man det for alltid, men nei, det er mye som har gått i glemmeboka.
For rutinene i stallen er mange, og vi er nødt til å følge de til punkt og prikke. For med hest på fôr, følger det med et stort ansvar. Et ansvar om at vi gjør det aller beste for vår nye firbeinte venn, Vilja. Mille skjønner litt mer rundt det å gi omsorg, ved å nøye å stelle å ta vare på henne. At ved å gi mye av seg selv, får hun mye godt tilbake. Samtidig er det en stor prøvelse å holde konsentrasjonen og tålmodigheten oppe. Jeg ser hun helst vil bort til alle de andre og snikksnakke med dem, tøyse og tulle, men da er jeg der og minner henne på hvorfor vi er der. Er hun flink litt effektiv, blir det jo uansett tid til å bli bedre kjent med de andre jentene her også.
Nå var det ikke meningen at dette lille skrivehjørnet mitt plutselig skulle bli en “hest er best” blogg, men dere får heller bære over med meg. For akkurat nå så betyr dette veldig mye for vår lille familie. For hvis Mille skal holde ut og lykkes med dette, så må vi rundt henne være med å heie på at dette skal fungere.
Vilja må hentes hver dag på beitet. En koselig rutine, som Mille mestrer med stil.
En litt forstyrra “stallbikkje” var plutselig å finne i skapet vårt. Litt skummelt å være så liten blant alle de store beista og ha en “mamma” som lar henne svinse rundt på egenhånd.
Hjerteknuser Simba vil også gjerne ha en gulrot bit.
Som mamma synes jeg det er litt skummelt at minstejenta vår selv tar styringa for hovrensingen etter kun å ha sett meg gjøre det en gang. Men hun tar det dønnseriøst, og fikser det uproblematisk. Det kommer selvfølgelig godt med at Vilja løfter på beina selv, når Mille fører hånda nedover beina hennes.
Dette er bra for finmotorikken til Mille. Slikt småplunder er vanskelig, men jeg er selvfølgelig ikke langt unna med en hjelpende hånd.
Allerede etter et par uker med litt trening ser jeg stor forbedring i rolige hender og god holdning.
Det vanker selvfølgelig en godbit både når vi kommer og når vi går. Mille saumfarer kjøleskapet og lurer alltid på om det er noe vi kan ta med oss.
Nei, nå er det tannpuss og på med ridestøvlene igjen.
Guriland så deilig det er å våkne opp skikkelig uthvilt. Skal bare hive i oss et par brødskiver og pakke med oss litt gulrøtter, så er vi igjen klare for litt stallkos. Hvis vi rekker det, blir det kanskje en kinotur også. Jeg synes det er gørr å gå på kino uten stor snopepose, men i dag er det jo “skeiutdag”, så da passer det jo fint å slå til med en film.
Men sjekk ut hvor vi var i går kveld da dere. Turen langs “Eventyrstien” i Sandvedparken var magisk og trolsk. Barn fra Kulturskolen, forskjellige andre skoler og barnehager viste oss forestillinger fra de kjente eventyrene. På begge sider av elva foregikk det noe kjekt, og jeg tror alle små og store i mils omkrets var til stedet.
Ikke bare fikk vi oppleve diverse eventyr langs rusleturen vår. Det ble danset, sunget og ikke minst spilt musikk, og dere vet jo vor mye jeg elsker korps…
Hvis dette arrangementet kommer opp til neste år også, så skal vi huske på å være der i tide. Det varte fra 18-20, og vi kom tyve minutter etter åpningstid. Fikk dessverre kun med oss halve parken, med alt den hadde å tilby. Trøsten var en kanelbolle på deling tilbake til bilen, og det hjalp selvfølgelig.
Nei, da får vi se å komme oss ut av dørene her. Stallen kaller.
Ja, da er det ikke lenge siden vi jentene kom inn dørene her med en pizza under armen. Vi ligger som noen slakt i sofaen, og jeg er redd vi sovner her hvis vi ikke snart finner senga.
Rett etter at Mille kom hjem fra skolen, tok vi med oss Pippi og dro i stallen. Der hentet vi inn Vilja fra beite og stelte og red henne på egen hånd for aller første gang. Storkoste oss med det helt til vi satte kursen videre mot Sandnes og Eventyrstien. Jeg har selvfølgelig tatt en rekke bilder av eventen, men det får jeg ha til gode til i morgen.
Jeg er ikke vant til å reke ute hele ettermiddagen og kvelden, men klapper meg selv på skulderen når jeg ser det fornøyde smilet på snuppa. Det har virkelig vært en fin dag.
Da var frøkna i drømmeland…
Ville bare stikke innom en rask tur og ønske dere fininger en god natt ♥
Da var fem av fem treningsøkter unnagjort denne uken, og jeg kan endelig ta to dagers velfortjent pause. Det har vært beintøft, sliter litt med motivasjonen, men nå er det ingen kjære mor, ingen unnasluntringer.
Uken har altså vært lagt opp slik at jeg vekselsvis har trent vekter den ene dagen og gått/jogget dagen etter. Treneren min presiserer at musklene som trenes med vekter skal ha 48 timers pause mellom hver gang, og det passer meg faktisk utmerket. For nå er det viktig å ikke gå lei, det må ikke bli kjedelig.
Det er rart å innrømme at timen i helsestudioet tre ganger i uken faktisk er mye kjekkere enn den berømte øyrunden min. Så langt trives jeg veldig godt på Pulz. Setter stor pris på at det så nærme, at det kun tar meg to minutter å gå dit. Liker å mestre oppgavene jeg har fått tildelt, og satser alt på å klare det.
Det er en utfordring å gå runden på denne tiden av året. Været skifter fort, og hvem pokker liker å bli klissklass eller å blåse bort i løpet av fem minutter. Men bor man på vestlandet, ja da får man vel bare regne med det. Det er bare å kjøre på!
Nå er det som sagt helg og dagene som kommer er proppfulle av “things to do”. Første helg med hest, så jeg regner med at det snart kommer ei kjempespent jente hjem fra skolen. I tillegg er det en liten mulighet for at papsen er på vei hjem fra havet litt tidligere enn planlagt. Det må jeg holde hemmelig for snuppa, i tilfelle det skjer forandringer.
Ja, da har vi jentene kommet hjem fra Ortopediteknikk. Mille bruker speisalsåler i alle sko, derfor også spesialsko så sålene får plass. Det blir dessverre en del ufrivillig skolefri for jentungen vår, siden hun går til en rekke spesialister, men det har vi alle blitt vant til.
Siden Mille gikk glipp av turen med klassen til Lundsneset i dag, synes jeg hun trengte litt ekstra kos her hjemme i stedet. Så etter en liten rusletur med Pippi i nabolaget, tente vi stearinlys, lagde kakao og fant frem bollene vi kjøpte på Helgø.
Vi måtte stoppe opp og le litt i det vi entret døra her hjemme. For i hagen bak er det full fest. Det virker som om alle øyas fugler er på besøk og har blitt spinnville. For bak hos oss finnes det nemlig en kommunal fredet frukthage. En frukthage full av epler, pærer og plommer. Det er ingen som har klart å plukke de som er på toppen, så dere kan tro fuglene går helt amok.Tror nesten de er en smule berusa, for frukten er så råtten nå, at det lukter gjær på langt hold.
Jeg var helt nødt til å koste vekk råtten frukt fra plattingen bak i dag….
I år har jeg vært skikkelig “latesara” når det kommer til hagen og blomster. Egentlig ikke så dumt, for plutselig har de gamle blomstene begynt å blomstre igjen…
Nå sitter jeg med Mille-mor i armkroken og skal til å høre henne i leseleksen til i morgen. Deretter blir det å manne seg opp til runden rundt øya. Det er dag 4 av ukas treningsprogram, kun to dager igjen med opplegg, og jeg må klare å holde ut, gjennomføre.