Velkommen vetter og troll!

Grøss og gru, da bære det løs!

Ytterdøra er pynta til randen av dødningshoder, hekser og til og med en kråke, så nå ser alle ungene at de er hjertelig velkomne til “knask” eller”knep”.

Det er en herlig kveld for de små det her. Forventningene er skyhøye, og litt deilig skummelt er det også. Min Mille-mor har nedtelling allerede når skolen begynner igjen på høsten og planlegger i vilden sky hva hun skal være. Det er som regel ikke noe vanskelig å finne på noe, for både Bjørn Erik og jeg elsker denne tradisjonelle festdagen, så vi har esker på ekser med utstyr som gjerne brukes om og om igjen. Hun falt til slutt på å være spøkelse med rosa parykk, en snodig spøkelseversjon, men hun ble så flott atte.

Det er typisk at det høljer ned, tror nesten aldri jeg har opplevd opphold på disse kanter denne dagen her, men det overskygger uansett ikke spenningen til å gå fra dør til dør. Vi her hjemme har dørvakt etter tur, og jeg tror faktisk Pelle-mann også synes det er kjekt å småprate med alle som kommer. Det er tross alt en finfin mulighet til å holde kontakten med de som bor i nabolaget her. I love it a lot!

Ha en “skrekkelig” aften videre, dere! Uhuhuuuuu, Nina

 

Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

For en herlig skrekkens aften!

God søndag, folkens!

I dag har jeg hatt morgenkvisten helt for meg selv. Jeg har vel egentlig aldri hatt særlig trua på at man kan ta igjen tapt søvn, men akkurat i dag så tror jeg det var det Mille-mor gjorde. Hun og jeg har nemlig konstant vært på farta i det siste, men i dag klarte jeg å snike meg ut soveromsdøra uten å vekke henne. Hun er alltid redd for å gå glipp av noe hvis jeg står opp før henne, og nå som hun også sover i pappa sin seng mens han er bortreist, er det som regel helt umulig. Tror rett og slett hun var helt utslitt nå, så en real blackout var virkelig etterlengta og gjorde henne godt.

Gårsdagen var forresten en rein fest fra morran til kvelds. Vi venninnene møttes som sagt på teateret først, og dro deretter videre hjem til Brede og Simone hvor det var duket til fest for store og små. Mille var på tidspunktet vi ankom huset, ganske så stressa og redd, men det var flaks at det fortsatt var lyst ute, for da virket alt plutselig mye mindre skummelt.

Aktivitetsleder Simone, tok helt av med ungene og bød på seg selv fra vi kom til vi gikk. Det ble quiz, gjette “tallet i glasset”, kåring av beste kostyme og mye dans og sang, så bedagelige meg, satt ganske så rolig henslengt og nøyt kvelden maksimalt. Det ble servert masse snaddermat, og snop (flamingo-snop), så dere kan tro vi var to fornøyde trulter som fant veien hjem i svarte natta. Ikke rart vi krasjlanda i senga rett etterpå, for en slik innholdsrik dag tar på. For en herlig skrekkens aften!


Røykmaskin og lyder i fleng, gjorde det innebygde inngangspartiet ganske så skummelt…

Brede, kveldens vert…


My girl, Mille…


Vi kom tross alt rett fra teater, så denne gangen valgte vi enkle kostymer…


Flinke vertinnen Simone stod virkelig på og underholdt de små…

De beste kransekakefingrene jeg har smakt “ever”…

Tenk at noe så søtt, kan se så jæ…. ut!

Nå skal jeg tilbringe tid med gutta mine, før Mille kommer hjem fra stallen og vi skal begynne å pynte opp til i morgen. For da kommer naboungene på døra, og da åpner vi selvfølgelig opp og byr de på snop.

Håper dere alle har hatt en fin helg så lang, nyt den videre!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Kaos i heimen!

Endelig lørdag, dere!

Denne dagen har vi venta på i en evighet. Vi er snart på vei ut av dørene her, og når vi etterhvert returnerer hjem igjen regner jeg med at det er svarte natta. For i dag skal Mille for aller første gang, få være med på Halloweenfest til venninnen min Simone, og der dere, der er det Halloween for alle penga.

Simone og mannen hennes Brede stripper huset helt ned og bygger det opp med effekter “all over”. Det er altså så inni hampen bra gjennomført, at til og med avisene valfarter for å se galskapen. I dag skal altså snuppeline også få oppleve all moroa, og det skal bli spennende å se hvordan hun takler det.

Hun har sett snapéne til Simone hver bidige dag, og følelsene om å “like” og ikke like” hva hun ser, går opp og ned. Hun gleder og gruer seg om hverandre, og jeg synes hun har så godt av det.

Først skal vi derimot på Rogaland Teater med en gjeng venninner og trolla deres og se “Det suser i sivet”. Vi elsker som tidligere nevnt alt av barne- og ungdomsforestillinger, og nå mot jul, blir det mang en fin overraskelse i julekalenderen, for deltagerbeviset er brukt flittig i det siste.

Akkurat nå pakker jeg febrilsk inn pakker, som renner i dørene her. Mille har bursdag om en måned og for å få fordelt kostnadene over lang tid siden det også snart er jul, har jeg begynt å planlegge for lenge siden. Mille har derimot begynt å snoke så inni hampen mye, og jeg veit hun kjenner igjen en del av logoene på eskene, så nå må gavene inn i papir. Hu hei hvor det går!

Pelle, Linni, og Dennis skal også ut og lufte seg, så nå sørges det for at alle får mat i magen før det blir øllebøll. Må si det er herlig å ha så mye liv og røre i huset, føler meg ganske så rik ❤

Ha en fortreffelig fin lørdag, dere!

klemmer sendes i fleng, Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Det er en gledens dag!

Endelig!

Tenk det dere, etter nesten 1,5 år uten fast jobb, har den fine kjære mannen min endelig klart det!

Kronprins Haakon hadde rett. Han var ganske så sikker på at det ville ordne seg for Bjørn Erik. For med et slikt pågangsmot og enorme stå på vilje, må det jo høstes noe godt av til slutt. I dag kom endelig beskjeden, og allerede den 7 november er han på plass der han liker seg best, nemlig på kontorene til Industri Energi. Nå blir det å jobbe som fagforeningsmann igjen, og kjenner jeg Bjørn Erik rett, så er dette den ultimate drømmejobben, han er nok i ekstase.

Jeg har ennå ikke rukket å snakke med han, han er milevis unna, men HALLELUJA Bjørn Erik, gratla med ny jobb, dette fortjente du virkelig!

Klemmer sendes i fleng fra lykkelige Nina-mor!

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Endelig er den tilbake!

Kjære dere ❤

I går var jeg så heldig å bli invitert ut på frokost av min kjære venninne Vibecke, og på veien hjem så jeg til min store overraskelse at “Rosa-sløyfe krusene” var tilbake i Kitch´n butikken. Jeg har vært på utkikk etter den en evighet siden sist den var så populær, og nå er den altså her igjen.

Det nydelige rosa kruset fra Modern House kan altså kjøpes i de fleste Kitch´n butikkene, men også direkte fra Kreftforeningen, se her. Koster kun hudrelappen, og hele 60,- går direkte til Rosa sløyfe-aksjonen. Hadde det ikke vært for at jeg har hatt lyst på dette kruset så lenge, så hadde dette vært en gave høyt oppe på juleønskelista mi. Kanskje en idé å spre videre?

Ting går litt tregt i dag, mye kjedelige ting på agenda, så jeg vimser frem og tilbake mellom avtaleboken min, telefonsamtaler og vaskemaskinen, men så har gode pauser innimellom med den nye te-koppen min da ❤

Happy wednesday, dere!

Smask, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

200 kroners drøm…

God morgen, dere.

Jeg får stadig skryt av alle strikkeplaggene mamma hoster opp til meg og mine, og igjen har jeg fått spørsmål om genseren Mille formelig bor i for tiden. Det er en helt vanlig mariusgenser (rundstrikk), hvor kryssene er byttet ut med hester.

Min kjære mamma sier det her egentlig ikke er noe “hokuspokus”, at det er enkelt for de med litt strikkekunnskaper. Det er brukt Trysilgarn fra Europris, men det er fullt mulig å gjøre det enda billigere med garn fra Sparkjøp. En kan faktisk skape denne drømmen av en genser til kun 200,- (den er god og lang så helt sikkert en damestr. M/L), og det er nesten for godt til å være sant, synes jeg.

Denne gangen har jeg valgt å la snuppeline bruke herligheten som stallgenser med en gang. Vanligvis pleier jeg å ta godt vare på alle strikkekreasjonene jeg får, og venter litt før de blir brukt der, men det er nå litt kjekt å kunne ikle seg noe ekstra fint der man tilbringer mest tid også. Så nå er jentungen god og varm, og lyser så fint opp i favorittplagget sitt. Jeg må nok sørge for at den “klar til bruk” hver dag fremover. Den skal få kjørt seg godt i vaksemaskinen, tenker jeg…

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Down Memory Lane…

Da var vi i gang med ny uke igjen, dere!

Snuppeline er hentet med drosje for lenge siden, og Pelle-mann er faktisk ute av huset han også. Han har begynt som “ringevakt” for barnehagen rett oppi veien her, skal faktisk på dagstur til Trollskogen, så dere kan tro jeg er spent på hvordan han har det akkurat nå. Krysser fingre og tær for at dette kan bli “hans greie”, at han synes det er moro og ikke minst givende.

Nå derimot, sitter jeg og mimrer litt. Sist jeg var hjemme hos mamma i Oslo, fant hun frem et album med en rekke bilder, fra den gangen Nina-mor var jentunge. Jeg må le litt, for vi var søren meg ikke gode på å dra med oss kameraet, som folk flest gjør i dag. Ikke ser jeg at jeg synes det var særlig moro å bli tatt bilde av heller. Alt er kunstig oppstilt, og det er sjeldent jeg smiler. Vi tok heller ikke så mange bilder av gangen når anledning først bød seg, for det var jo kostbart å fremkalle dem. Jeg husker derimot det kriblet i magen, når vi hadde ventet i tre uker og endelig kunne dra på Stovnersenteret og hente de ferdigfremkalte bildene. Kunne aldri vente med å se på dem til vi kom hjem, men fant meg en krok uten folk og sneik meg til en titt. Var litt hemmelig, husker jeg.

Nå sitter jeg altså med et lite knippe verdifulle minner, og selv om kvaliteten er så som så, er det en fryd å skanne de og forsøke å lysne de bittelitt så det går an å se hva som foregår. Litt moro å endelig kunne vise Mille bilder fra den gangen jeg vanka i stallen og hadde min egen hest. Jeg må nok dessverre nevne at hesten Boy og jeg aldri ble noe “best buddies”. Han var ingen lystig ung herremann, men ganske så sur husker jeg, og det gjorde meg til tider veldig usikker. Husker jeg stakk pisken nedi støvlene hver gang jeg gikk inn til han, for hvis han fikk en mulighet, så forsøkte han å klemme meg godt inn i veggen. Kan ikke huske jeg turde å bruke pisken på han, men det hjalp på en måte å vise han at jeg hadde den like i nærheten. Ganske vilt egentlig, for i dag er jeg lite fan av pisk, vi bruker ikke det på Sol i det hele tatt, kun som en veileder.

På 70-tallet så flyttet vi altså opp til drabantbyen Vestli/Stovner, og i løpet av fem år stuet hele 35.000 mennesker seg i sammen i alle de hvite blokken som lå på rekke og rad. Jeg bodde på Vestli og syklet til Stovner så ofte jeg kunne, for det var der stallen lå. Jeg kan egentlig ikke huske at jeg hadde så mange venner å lene meg på der, for jeg var den eneste i klassen som holdt på med dette. De andre stalljentene var noen år eldre, så jeg holdt meg litt for meg selv på sidelinja. Må le litt, for jeg er ganske streng på at Mille skal gjøre unna pliktene sine hver dag i stallen før hun tar seg lange spisepauser eller begynner og leke og fly rundt, men når jeg tenker meg om, så var jeg ganske lik henne. Friheten, tryggheten og leken rundt område i stallen, var det aller aller beste. Det å legge vekke prestasjonsangsten, og heller dra i butikken å kjøpe seg loff og potetgull (la potetgullet på skiva faktisk for å please mamma om å kjøpet mat og ikke snop), og vimse rundt å se hva alle andre gjorde, var gull verdt. Hvis jeg i tillegg fikk lov å ha med meg Victor, Golden Retrieveren vi fikk beholde av Blindeforbundet når han ikke lenger klarte å “levere”, var de fineste dagene i stallen. Sykkelturene frem og tilbake med han på slep, var derimot ikke alltid like vellykka, men vi fikk det nå til på et vis.

Når jeg tenker meg om, så var jeg veldig heldig. Hadde både hest og hund som selskap, enebarn som jeg var. Vet ikke helt om jeg alltid satte like stor pris på morgenluftingene av Victor eller all møkkinga etter Boy, men som mamma i dag til hestejente, kommer erfaringen godt med, ser jeg. 


Jeg likte aldri å konkurrere. Klarte ikke å holde nervene i sjakk, og surmulte i flere dager i forveien…


Morsomt å se at jeg fortsatt sliter med å holde tomlene opp…

Jeg er snart på vei til stallen for å avlaste Mille som trenger å hvile seg, og ikke minst bli ferdig i tide før jeg skal på viktig møte i ettermiddag med diverse leger. Jeg skal på nytt få vurdert skulderen og nakken min, se hva prognosene sier, så jeg kan få staket ut veien videre. Jeg har for lengst slått meg til ro med at ting er som de er, men det er greit å få en “second opinion” og ikke minst finne ut om det er en ørliten sjanse til å foreta seg noe mer. Jeg kjenner det hadde vært godt å ha Bjørn Erik ved min side akkurat nå, jeg pleier nemlig ofte å ha han støttende ved min side, men han har mer enn nok å tenke på. Det skjer en del ting, det rører seg litt i markedet, og jeg håper han snart skårer blink og høster noe positivt.

Ønsker dere alle en god start på uken!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Klart du blar opp og gir!

God kveld, kjære dere ❤

I ettermiddag når jeg kom hjem fra stallen, uten Mille så klart, det var nemlig ikke gått de obligatoriske 6-8 timene, så jeg til min fortvilelse at bøssebærerne var på vei bort i fra gata vår. For så klart hadde jeg tatt ut penger på forhånd, for det er en selvfølge at jeg som er så heldig og privilegert gir så det monner til årets TV-aksjon. Det burde alle dere andre også, og jeg håper og tror at gavmildheten seirer.

  • Jeg har tak over hodet
  • Jeg kan fø hele min familie med næringsrik mat og rent vann
  • Jeg har tilgang til lege og medisiner
  • Jeg er ikke redd for å en dag måtte flykte fra alt jeg har og eier
  • Jeg sover godt om natten, jeg er trygg
  • Jeg har fortsatt fremtidsplaner
  • Jeg har folk rundt meg som jeg setter stor pris på og som jeg er glad i

Jeg kunne fortsatt i timesvis og skrevet ned punkter på punkter over alt jeg setter pris på i livet mitt, listen er uendelig, så derfor mener jeg det er min plikt å bidra å hjelpe de som lever i daglig uvisshet. Vi kan nemlig ikke lukke øynene for hva som skjer rundt oss, vi må være med å hjelpe.

Jeg fikk ropt bøssebæreren til meg, og puttet på lappen min, og jeg håper alle dere andre også har gjort det samme i dag. Den søte jentungen lo litt, for hun hadde faktisk lagt igjen en notis i postkassen min om muligheten for å bidra hvis muligheten glapp i dag. Man kan bl.a gå inn på Røde Kors sin side her og sette inn penger, sende sms TVA til 2133 (250 kr), vippse valgfritt beløp til 2133, sette inn et bidrag på konto 83800809005 eller ringe givertelefonen 82206066 (250 kr). Mulighetene er mange, så ikke nøl.

Vær med på å gjøre en forskjell, vær med å fortsatt tro på at hjelpen kommer frem der den trengs mest…det gjør jeg ❤

Håper helgen har vært god mot dere, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

To gode naboer og aller beste venninner lever ut drømmene sine ❤

God laurdagskveld, dere ❤

Nå er en deilig åtte timers dag i stallen over, og jeg har sendt en lykkelig Mille på overnattingsbesøk og bursdagsfeiring til bestevenninnen Kaja som bor her i gata vår. Pute og dyne er pakket med, og også rideklærne som må på tidlig i morgen også. For ikke bare er jentene venninner, de har også funnet hverandre i samme stall, og jeg som mor kunne ikke vært mer fornøyd.

Jeg trodde den ultimate lykken var å skaffe Mille egen hest, men når bestis også plutselig velger å få seg forhest to bokser unna, ja da sakker vi rein glede, dere. Selv om dagene for begge familiene er nokså travle, så vet jeg at jentene nå uansett kommer til å få mye tid i sammen, og det skal bli en fryd fremover.

I dag dro vi avgårde klokken halv ti, for begge skulle ha privattimer og ri bommer og hinder (første gang for Mille og Sol i sammen). Når jentene derimot ikke ville være med oss mammaene hjem fire timer etterpå, valgte jeg å dra ut på en messe og slå i hjel litt tid sammen med en venninne, så jentene kunne boltre seg litt i sammen på egenhånd. Da jeg kom tilbake i fem-tiden, og trodde de var klare, hadde de pinamegdø salet opp hestene og var i full gang igjen. De bare lo av meg når jeg spurte om de ikke snart var leie og hadde lyst å komme seg hjem til middag og lørdagskos. Snakk om å leve ut drømmene sine, finingene ❤

Mille er som sagt på overnatting, så nå ser jeg henne ikke igjen før hun skal ha ny treningstime i morgen. Snille Pelle har disket opp Pepperoni Grandis til meg, og jeg skal prøve å få i meg en Troika og se en episode til av Narcos før jeg segner om. Den friske lufta tar på en gammal skrott, det er sikkert og visst.

Håper dere alle har hatt en finfin dag!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Naxos, den trygge havn…

Endelig helg, dere!

Jeg lader opp batteriene til nok en helg med Mille i stallen. Det blir ekstra stor stas denne gangen, for Mille sin aller beste venninne Kaja har fått forhest i samme stall. Nå blir det liv og røre. I tillegg til at jentene får være med hverandre hver bidige dag, så skal de også ligge over hos hverandre. Dette blir med andre ord en helg fylt av mye vennskap og kjærlighet.

For at denne bloggen ikke skal bli en rein hestedagbok, så tenkte jeg å ta dere med på en liten mimretur til vakre Naxos, som vi øyhoppet til i sommer. Vi tilbragte hele fem dager på den vakre perlen, og jeg synes det er på tide å ta et dypt dykk ned i arkivet og hente frem alle bildene.

Jeg har alltid blitt anbefalt å reise hit. Det er flere venner som har dratt med seg hele familien sin, stor som smått, og feriert her gang på gang. Jeg forstår jo nå hvorfor, for dette er en “safe” øy. Stille og rolig, lite trafikk og har kanskje en av Hellas vakreste strender. Vi reiste som sagt i september, litt utenfor den travleste sesongen, og jeg tror gjennomsnittsturisten var på 50+. Helt genialt hvis man vil ha en bedagelig ferie hvor man slapper av på stranda dagen lang og rusler stille og rolig til byen for helt fantastisk god mat etterpå. 

Vi var så heldig å bli møtt på kaia ved ankomst av en god venn til Bjørn Erik. Han og kona ferier på Naxos flere ganger i året, og kjenner derfor til alle dens hemmeligheter. Vi tok til oss alle gode råd på veien, så opplevelsene lot ikke vente på seg. Jeg sitter tilbake med veldig gode minner fra Naxos. Det er så absolutt en plass å reise tilbake til hvis jeg virkelig trenger avkobling fra alt kjas og mas. 

Reisefølget mitt var forresten veldig dårlig på å stille seg opp når hu mor ville ta bilder. Det fungerte svært dårlig, særlig på slike typiske “turist-plasser”. De skal på en måte ikke være som alle andre, men det har de jo heller aldri vært…


En litt sliten backpacker tar seg en velfortjent pust i bakken.

Første møte med Naxos.

Følelsen av å komme til en ny plass, er helt magisk og utrolig spennende.


På jakt etter et fremkomstmiddel som kan ta oss til hotellet.


Pakkeselet mitt.


Vi bodde like i nærheten av Plaka Beach. Lang og utrolig vakker.


Trange spennende smug å utforske.

Grekerne tar godt vare på alle rottefangerne sine, og de er å se på hvert eneste hushjørne.


Blåskjell, en favoritt for både liten og stor.

Dere kan tro jeg holdt pusten når den lille karen her plutselig fant ut at han skulle forsyne seg av matbordet. Han var faktisk velkommen…

Det ser ut som om jeg aldri helt blir ferdig med denne ferien vår. Jeg trodde jeg var kommet meg i gjennom alle bildene, men jeg har nok et par innlegg til jeg må få dele. Viktig med en oppsummering også til slutt, så jeg husker hva som er lurt å tenke på når en drar på slik type ferie. For det frister virkelig til gjentagelse. Det er nemlig et hav av øyer der ute, som bare venter på besøk av familien Thorsen, og kanskje dere også? Dere må innrømme at det ser litt kjekt ut, ikke sant?

Ønsker dere alle en superdupertrouper fredag!

Klemmer sendes i fleng, Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell