Mamma, hva betyr det å være “Harry”?

Gledelig laurdag, kjære dere!

Bjørn Erik og jeg har barnefri i dag. Mille er hos Hege, hun er som sagt det en helg i måneden, så da skal vi snart ut på date. Jeg har derimot ikke hørt et kvekk fra Mille siden i går, så jeg regner med at de er godt i gang med korpsbesøk og kosedag. 

Mille og jeg elsker forresten sminkekonkurranse programmet “Glow Up” som går på TVén hver uke nå. Underveis dukker det opp mangt et nytt ord som Mille gjerne vil ha forklart. Sist gang så sa dommeren at hun var redd for at resultatet skulle blir for “Harry”, og da spurte selvsagt Mille om forklaringen på akkurat det ordet der.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å finne på eksempler som gjerne var litt “ukult, blant annet at pappa Bjørn Erik er kul når han går med capsen sin helt normalt, men når han tar den på bak frem, så var det gjerne litt “Harry”. Ukult i forhold til den alderen han er i. Samtidig så forklarte jeg at det som gjerne var “Harry” for meg, gjerne ikke var “Harry” for andre. Det er rett og slett smak og behag.

I dag min kjære Mille-mor, så kan det godt være at noen synes mammaen din er litt “Harry”. Jeg er nemlig i ekstase over at han snille pappaen din har skaffa meg verdens kuleste paljett topp. For noen blir dette kansje litt for mye av det gode, litt “Harry”, og ja jeg må nok innrømme at jeg ofte liker det som er noe overdrevet og prangende.

“Harry” eller ei, sjekk ut denne staselige julebord genseren min da dere. Litt for trang, her trengs det god holdning og og inn med magen når den er i bruk, but who cares? Når den er på, føler jeg meg litt gæærn, fin og “Harry”….

En minnerik helg

Ja, da er jeg tilbake til prosjekt “rydde loft” og også godt i gang med å planlegge ny reise tilbake til Oslo igjen til helgen. Jeg fatter egentlig ikke hvorfor jeg dro hjem for å snu i døra, men det har nå engang blitt sånn i livet mitt nå at jeg ikke helt klarer å planlegge så alt for langt frem i tid. Jeg er vel egentlig sånn delvis fornøyd med å få ordna et par ting hver dag, i stedet for å dvele over alt jeg ikke får gjort.

Helgen har vært minnerik, og det er ikke til å stikke under en stol at høydepunktet har vært å få være med den lille sjarmøren vår Falk. Jeg hadde vel egentlig som mål å få treffe han hver bidige måned, men september gikk dessverre uten en eneste barnebarn klem. Jeg kan derimot trøste meg med at vi Facetimer hver bidige dag, og på sikt så vet jeg jo at han forstår at det er farmor i den andre enden.

Det har som sagt vært mange fine stunder å se tilbake på denne helgen, og et av de første var ankomsten i Oslo for Bjørn Erik, Pelle, Mille og meg i Lakkegata på tjukkeste østkant. Først likte jeg ikke traskinga vår i de mørke bakgatene, men var raskt i å bite i meg skepsisen min ovenfor hotellvalget Bjørn Erik hadde tatt når vi etterhvert ble installert. Jeg elsket rommene og planløsningen, og det gjorde ungene også. Jeg kan ikke huske sist gang vi hadde med oss Pelle på tur, og jeg nøyt å ha han rundt meg. Det var så koselig å se søsknene dele lørdagsgodt i sakkosekkene de hadde slått seg ned i, og de pratet og lo om hverandre. Det har jeg savnet.

Navnedagfesten til Falk på Rådhuset startet med strålende solskinnsvær og frokost ute i det fri.

Rusleturen nedover mot Rådhuset var vakker og stemningen upåklanderlig.

Jeg synes denne form for feiring sammenlignet med en vanlig dåp i kirke er mye vakrere og mer rettet direkte til barnet. Jeg var aldri så gira på å døpe ungene våre, så det skjedde ikke før de var 5, 3 og 1/2 år. Med andre ord jeg tvilte og ikke hadde hastverk, men følte på presset. Mille som kom sist, ble døpt samtidig som eldstemannen Dennis ble konfirmert, og jeg overlot alt til en rekke staute menn i kretsen vår inkludert storebror. 

Dere kan tro tårene mine rant i strie strømmer når trioen “Thorsen Gjelsvik” dukket opp. Hjertet mitt flommer over av kjærlighet til den lille familien, og bare tanken på at de er “våre” gjør meg så stolt.

For meg som har røtter på Torshov og derfor også Akerelva, ble Månefisken det perfekte sted å ha fest på for lille Falk etterpå.

Se så fine de er.

Jeg var heldig å få ha Falk for meg seg et par ganger denne helgen her, og han er altså en fryd å ha rundt seg. Han virker så fornøyd med livet og så enkel å please. Vi synger og leser, danser og herjer og etter litt mat, drikke og ny bleie er det kosetid med en liten hvil.

– Nina –

 

#navnedag #humanetiskforbund #barnebarn #familie 

Tenk å grue seg så mye til noe som viste seg å være så gøy!

Tenk om dere alle hadde vært flue på veggen her på fredag før Mille skulle reise bort på overnatting, på konfirmasjonshelg. Hun gruet seg altså noe inni hampen mye, og remset opp det ene og andre som var galt. Værst gikk det utover regelen om at de ikke fikk lov til å ha mobil denne helgen. De fikk heller ikke lov til å ha mat å drikke i bussen, og da mente Mille at hun garantert kom til å sulte ihjel underveis. Alt var med andre ord galt, og det ble jo ikke noe bedre når Bjørn Erik og jeg bare stod å lo av det hele.

Jeg var forresten veldig glad for at Bjørn Erik valgte å bli med. Var som sagt usikker på om Mille ville like det, men det var uansett ikke opp til henne å få bestemme. Vi visste det var mange ukjente med, de var tross alt to fulle busser med tenåringer, og tenkte det var lurest at en av oss var med og hadde overoppsynet.

Jeg hadde ikke tenkt å bekymre meg hverken for det ene eller andre. Mille følte seg mye tryggere med det å ha med seg pappaen sin, og mobilen savnet hun ikke et sekund. Hun var heldig å få ligge på rom med alle sine nærmeste venninner fra klassen sin, de var fem til sammen, og hadde visstnok storkost seg fra begynnelse til slutt. Programmet var tett fra morran til kveld, de holdt faktisk på til over midnatt, så det fantes ikke tid til å kjede seg, og det meste var jo rett og slett bare gøy. Hun hadde også klart å ta opp kontakten med noen hun hadde mistet tråden med det siste året, og var altså så fornøyd over at hun valgte å konfirmere seg allikevel. Hun har nemlig vært usikker lenge, har ikke helt sett vitsen, men nå har pipa fått en annen lyd. Hun gleder seg til torsdagene fremover i kirken, selv om hun fortsatt ikke er helt sikker på om hun er så veldig kristen. Selv så synes jeg det er så fint å sitte tilbakelent å høre på alt hun har å fortelle. Hva hun mener og tror, deilig med engasjert ungdom.

Som sagt er jeg glad for at Bjørn Erik ble med, som nattevakt fra 03-07 i to netter. Han er ikke den ivrigste til å ta bilder, men jeg fikk nå tilsendt noen. En ting er i alle fall sikkert, det er utrolig vakkert på Åpta i Farsund.

 

#åpta #konfirmasjon #overnatting

Adrenalinkick til tusen!

God søndag, kjære dere!

Tenk, jeg er tilbake i salen igjen. Jeg tror faktisk det er første gang i år, så nå kunne jeg rett og slett ikke utsette det lenger. For jeg må innrømme at det å ri har blitt skummelt med åra. Jeg får fullstendig panikk med tanke på å falle av, og den redselen tar til tider alt for mye plass i hodet mitt. Jeg kan derimot ikke forestille meg et liv uten å kunne ri, så nå var det bare å bite tenna i samme å få det ridd.

I går var det meldt 17 grader og strålende sol, og når jeg i tillegg fikk laget en avtale med “lille Helle”, var det ingen vei tilbake. Ut på tur skulle jeg, opp i salen igjen, okke som. Helle er forresten langt fra den ni år gamle lille jenta vi møtte første gangen vi besøkte stallen Leikvoll. Hun var derimot ei av dem som tok Mille og meg i mot med åpne armer, hun gjorde alt det nye og skumle mye enklere. Hun ble derimot kalt “lille Helle” fordi den supre ridelæreren vår heter det samme, og vi har rett og slett fortsatt å kalle henne det. Nå går hun derimot på videregående og er i ferd med å bli voksen, men for oss vil hun alltid være “lille Helle”.

Med Pippi trygt plassert i saltaska dro vi etterhvert avgårde, og det tok jo ikke lange tiden før skuldrene sank flere hakk. Før jeg fortsetter, så må jeg forresten få skryte litt av minsten Mille og forrytteren vår Maren. De har nemlig gjort en fabelaktig jobb med Sol det siste året, gjort henne til verdens beste turhest. Jeg var nemlig nødt til å ri et godt stykke alene før vi traff Helle, og før kunne bøllet hun på egenhånd, vegret litt hvis hun ikke hadde med seg andre hester på tur. Denne gange gikk hun beine veien uten nøling og det var en fryd.

Gårsdagen ble altså en finfin opplevelse hvor vi traff på både rådyr og ekorn underveis. Det var koselig å treffe Helle igjen og Sol elsket å gjøre seg til for hesten “Knerten”. Så i dag skal jeg faktisk tilbake til stallen og ri igjen, men først skal jeg i dobbel bursdag. Tenk, det er meldt hele 19 grader, så denne dagen må jo bli bra ☀️

Jeg har selvsagt tatt en masse snapper. Sorry smattingen i begynnelsen der, må ha vært fordi lipglossen var så klissete…kremt.

 

#hestpåtur #turridning #islandshest #yorkshireterrier #hesterbest

Du er helt rå, Veronica!

Vi jentene har vært på show! Enmannshow med byens råeste dame, Veronica Simoné Fjeld. Frekk til tusen, akkurat som jeg liker det, for hun byr så til de grader på seg selv.

Jeg vil ikke røpe for mye om hva som skjer, men jeg kan love dere at man ikke går hjem etterpå uten deilig kaos i eget hodet. For i tillegg til å bli servert mye kropp og hverdagsfjas, som i alle fall jeg kjenner meg godt igjen i, så blir man tatt skikkelig på senga av den mer alvorlige Veronica. Jeg visste ingenting på forhånd om forestillingen, trodde vel egentlig vi skulle få servert reinspikka humor hele veien, men der tok jeg gruelig feil.

Du Veronica, du Veronica, for et show! For en fantastisk morsom, levende og fargerik opplevelse du serverer oss. Kropp er gøy, faktisk hysterisk morsomt. Alle vi nokså voksne kvinnsa og de tre mannfolka i salen, med veldig røde kinn etterhvert, storkoste seg. Timen fløy så alt for fort avgårde. Med tårer på kinn og lattermusklene trimmet, måtte vi venninnene ta oss en kaffe etterpå for å roe oss ned. Vi hadde nemlig masse som måtte fordøyes, snakkes om, for du ga alt. Takk!

Stå på videre, Veronica, vi digger deg, du er helt rå!

PS: Det var utrolig morsomt at noen av dere lesere kom bortom å sa “hei” til meg etter forestillingen. Jeg blir alltid litt satt ut at noen “kjenner meg”, men setter utrolig pris på en klem og en liten prat ❤️

 

#naturligvis #veronicasimonefjeld #enmannshow

En fargerik helg i møte!

Helg jo!

Det går mange diskusjoner i blogg-gruppene jeg følger, om hvorvidt man bør blogge hver dag eller ikke. De fleste mener faktisk at det er bedre å jobbe i dagevis med meningsfylte gode innlegg, og legge de ut en sjelden gang istedenfor å blogge hver dag. Ups, dere kan tro jeg følte meg litt truffet der. “Blogg-sprerra” dukker selvsagt ofte opp hos meg også, det er ikke alltid jeg veit hva jeg skal skrive om, og jeg har heller aldri en ferdig ukeplan som man blir oppfordret til å ha. Så meningsfylt innlegg eller ei dere, jeg tror jeg fortsetter som før jeg. Skriver litt om alt og ingenting hver dag. 

Denne helgen blir herlig hektisk. Jeg skal være med familie og venner hver bidige dag. I kveld skal jeg på forestillingen til Veronica Simoné Fjeld, har hørt hun får liv i lattermusklene, så gleder meg vilt. I morgen skal Bjørn Erik stille i kjent Turbojugend stil og gå med meg for første gang i pride toget, så det er også noe jeg har sett frem til lenge. Egentlig skulle Mille gå med skolen sin også, men så kom hun plutselig på at det var ballonger der, så da blir det stallen i stedet. På søndag blir det å hente seg inn etter gårsdagen, for jeg håper å få lokket Bjørn Erik med ut på øllebøll, men på ettermiddagen blir det venninnetreff.

Helgen ser altså ut til å bli en innertier, akkurat som jeg liker den. Det at Mille kom hjem fra skolen, blid som ei lerke etter å ha laget eplekake i “Mat og Helse”, og gladelig begynner på taco til oss, er jo også et pluss. Så en riktig god helg dere, nyt den, kanskje vi treffes?

 

#pridestavanger #pride2019 #stavangerpåskeiva

Takk gud for at jeg er altetende!

Hallaisendaisen dere!

Nå er skrullemor på sprell…igjen. For å si det sånn, jeg er altså så glad for at jeg er så altetende når det kommer til musikk, så jeg kan være med på alt mellom himmel og jord, vel, i hvert fall nesten alt. Det kan kanskje ha noe med at mine tre “små” på 13, 22 og 28 år alltid har vært musikkinteresserte. I steden for å kun kjøre de inn på det Bjørn Erik og jeg har likt, har de fått snust på både det ene og andre, og veldig ofte har det smittet over på meg også. Bjørn Eri er nok ikke like enkel å omvende, han har en image å ivareta (thihiii), men jeg blir med på alt.

Etter fjorårets Utopia festival hadde jeg gledet meg stort til gårsdagen, men jeg må innrømme at jeg ble mer og mer skuffa etterhvert som jeg fikk vite hvilke artister som kom. Jeg var faktisk på nippe til å selge festivalpasset mitt, men ombestemte meg i siste liten, for noe likte jeg selvsagt. I går hadde jeg Dagny, Otto Knows og selveste Karpe Diem på ønskelista mi, og jeg fikk med meg hver eneste låt fra beste tilskuerplass.

For å være helt ærlig så hadde det faktisk holdt med kun å ha fått med seg Karpe, for de overgikk alt. De ba opp til fest og det fikk de så til de grader!

Dagny er til å spise opp, så søt er hun, men synes kanskje det er på tide at hun bytter antrekk. Hun har jo på seg det samme hver bidige gang…

Er det flere enn meg som synes Karpe gutta er rause? Drar opp vilkårlige folk fra publikum, og lar de være med å synge ei hel låt. Rått!

Helt kaputt, smiler ja, men herregud så godt det var å finne senga!

I dag trenger jeg egentlig ikke å dukke opp på festivalen før klokka syv. Jeg satser på at Zara Larsson blir litt av et fyrverkeri og at Unge Ferrari ber opp til allsang. Høydepunktet blir helt klart Sebastian Ingrosso, men tiden får vise om det blir en like spektakulær avslutning på kvelden som i går.

Nyt lørdagen dere!

 

#utopiastavanger2019 #festival #carpediem #dagny #ottoknows

Sterk, glad og kanskje ørlite bekymra til tider❤️

Gratulerer så mye med de 28 år, min prins!

Ja, i dag er det din dag, kjære førstefødte (jeg vet du liker å bli kalt det, særlig når Pelle og Mille er i nærheten), og jeg gjentar pappa sine ord til deg tidligere i dag, jeg håper at du føler deg like glad og sterk som du gjorde i oppveksten. For du er jo det, glad til tusen, med din smittende rungende latter og du står sterk og rakrygget opp for din fine lille familie.

“Den glade vandrer kalles jeg, for sorgløst går jeg på, den endeløse landevei, der liker jeg å gå”, var vel et motto du fint kunne levd etter tidligere, men nå tenker jeg at det å “ta en dag av gangen” har forandret seg. For kanskje du som de fleste andre også har blitt bittelitt bekymra. For tenk, nå har du blitt stolt og omsorgsfull pappa.

Jeg kan ikke få sagt hvor stort det er å ha fått sjarmøren Falk inn i livet. Jeg har alltid synes vår lille familie har vært fin, vært takknemlig for hver eneste en av dere, men nå fikk livet plutselig en helt ny mening. Noe nytt og så spennende som et barnebarn er jo regne ungdomskilden, og gir pappa og meg en livsgnist uten sidestykke. Kanskje det er derfor han plutselig har klart å gå ned 15 kg?

Uansett, min kjære, hipp hipp hurra for deg i dag. Pappa og jeg er så glad i deg, og stolt til tusen ❤️

PS: Det kommer selvsagt “gratulerer med dagen” sang snart, en sånn litt flau en fra mamma vet du, eller flere når jeg tenker meg om, med pappa også…

Batteriene er fulladet!

Happy mandag, dere!

Da var fjellgeita hjemme fra Røldal igjen, superklar for en megaspennende uke. Bjørn Erik, Mille og jeg skal nemlig til London på fredag, og kjenner jeg han hunken min rett, er programmet for dagene tett og ikke minst morsomt. For nå skal Mille introduseres for yndlingsbyen vår, og det må selvsagt gjøres i ekte Thorsen stil. Alt av sprell skal testes ut, så dette blir overhodet ingen slapp av tur.

Da er det jammen meg godt at jeg har fått ladet batteriene skikkelig denne helgen her. Heldig over å få bursdagsgave av bestis Tonje, som denne gangen kun handlet om at vi to skulle henge i sammen i helt nydelige og avslappende omgivelser. 

Vi har ikke gjort noen verdens ting, kun rørt på oss de gangene vi har vært nødt til å spise. Da har vi halta oss bort til heisen og gått de tyve meterne inn til Anne sin kosestue. Der har det har blitt diska opp med nydelig pizza, nachos og torsk samt velsmakende rødvin. Livet kan jo ikke da bli noe bedre da, mener nå jeg, så dette er virkelig noe å anbefale dere. 

På veien hjemover til Stavanger igjen gikk praten livlig som vanlig, og prikken over i-en ble å ramle noen timer ned i sofaen til Lisbeth i Haugesund. Jeg møter vår gamle venninne som bodde i Stavanger før, kun en gang i året. Bare når vi en hel gjeng møtes i Kongeparken med ungene våre hver sommer, men Tonje hadde ikke sett henne på ti år. En helt perfekt avslutning på en særdeles deilig helg.

Jeg måtte forresten slenge meg opp på traktoren en venn har meg har satt igjen på Hordatun Hotell. Jeg regner med at det stort sett er unger som gjør dette, men sant den kledde meg også?

Hordatun Hotell, Røldal

Nei, nå må jeg hive meg rundt her. Mille kommer snart hjem fra skolen, og før den tid må jeg gå en skikkelig tur med Pippi. For seinere i dag blir det ikke tid, for da er det Viking – Vålerenga. Gjett om jeg gruer meg?!

Lag deg en fin dag og så skrives vi mer i morgen, Nina