Gratulerer så mye med de 28 år, min prins!

Ja, i dag er det din dag, kjære førstefødte (jeg vet du liker å bli kalt det, særlig når Pelle og Mille er i nærheten), og jeg gjentar pappa sine ord til deg tidligere i dag, jeg håper at du føler deg like glad og sterk som du gjorde i oppveksten. For du er jo det, glad til tusen, med din smittende rungende latter og du står sterk og rakrygget opp for din fine lille familie.

“Den glade vandrer kalles jeg, for sorgløst går jeg på, den endeløse landevei, der liker jeg å gå”, var vel et motto du fint kunne levd etter tidligere, men nå tenker jeg at det å “ta en dag av gangen” har forandret seg. For kanskje du som de fleste andre også har blitt bittelitt bekymra. For tenk, nå har du blitt stolt og omsorgsfull pappa.

Jeg kan ikke få sagt hvor stort det er å ha fått sjarmøren Falk inn i livet. Jeg har alltid synes vår lille familie har vært fin, vært takknemlig for hver eneste en av dere, men nå fikk livet plutselig en helt ny mening. Noe nytt og så spennende som et barnebarn er jo regne ungdomskilden, og gir pappa og meg en livsgnist uten sidestykke. Kanskje det er derfor han plutselig har klart å gå ned 15 kg?

Uansett, min kjære, hipp hipp hurra for deg i dag. Pappa og jeg er så glad i deg, og stolt til tusen ❤️

PS: Det kommer selvsagt “gratulerer med dagen” sang snart, en sånn litt flau en fra mamma vet du, eller flere når jeg tenker meg om, med pappa også…

Med denne spente ungdommen, ønsker vi i familien Thorsen dere alle en fantastisk feiring i dag 🇳🇴

Happy mandag, dere!

Da var fjellgeita hjemme fra Røldal igjen, superklar for en megaspennende uke. Bjørn Erik, Mille og jeg skal nemlig til London på fredag, og kjenner jeg han hunken min rett, er programmet for dagene tett og ikke minst morsomt. For nå skal Mille introduseres for yndlingsbyen vår, og det må selvsagt gjøres i ekte Thorsen stil. Alt av sprell skal testes ut, så dette blir overhodet ingen slapp av tur.

Da er det jammen meg godt at jeg har fått ladet batteriene skikkelig denne helgen her. Heldig over å få bursdagsgave av bestis Tonje, som denne gangen kun handlet om at vi to skulle henge i sammen i helt nydelige og avslappende omgivelser. 

Vi har ikke gjort noen verdens ting, kun rørt på oss de gangene vi har vært nødt til å spise. Da har vi halta oss bort til heisen og gått de tyve meterne inn til Anne sin kosestue. Der har det har blitt diska opp med nydelig pizza, nachos og torsk samt velsmakende rødvin. Livet kan jo ikke da bli noe bedre da, mener nå jeg, så dette er virkelig noe å anbefale dere. 

På veien hjemover til Stavanger igjen gikk praten livlig som vanlig, og prikken over i-en ble å ramle noen timer ned i sofaen til Lisbeth i Haugesund. Jeg møter vår gamle venninne som bodde i Stavanger før, kun en gang i året. Bare når vi en hel gjeng møtes i Kongeparken med ungene våre hver sommer, men Tonje hadde ikke sett henne på ti år. En helt perfekt avslutning på en særdeles deilig helg.

Jeg måtte forresten slenge meg opp på traktoren en venn har meg har satt igjen på Hordatun Hotell. Jeg regner med at det stort sett er unger som gjør dette, men sant den kledde meg også?

Nei, nå må jeg hive meg rundt her. Mille kommer snart hjem fra skolen, og før den tid må jeg gå en skikkelig tur med Pippi. For seinere i dag blir det ikke tid, for da er det Viking – Vålerenga. Gjett om jeg gruer meg?!

Lag deg en fin dag og så skrives vi mer i morgen, Nina

Gjett hvor jeg er? Langt til fjells!

Tenk, bestis Tonje har altså tatt meg med på en skikkelig fjelltur. For å gå tur i fjellheimen? Neppe, vi skal kun slappa av, gjøre niks nada.

Planen var egentlig å være med på årsavslutningen på skisesongen her oppe i Røldal, men når de fremskyndet festen med en uke pga lite snø, fant Tonje og jeg ut at ingen av oss egentlig var klar for noe hæla i taket party. Vi ble faktisk letta over å få slippe, en fredfylt helg passet oss mye bedre.

Så da var vi her da dere, hos Anne på landet, på Hordatun Hotel, og her skal vi altså boltre oss hele helgen. Med masse god mat og vin, og vri åtter i sikte er venninnene klare. Koseklærne og tøflene er på og BHén er kasta, nå er det helg!

Take care, dere, klem Nina

 

 

#venninner #Røldal #Hordatun #tilfjells

Hei igjen, kjære dere 🌸

Da har jeg omsider slått meg til ro med flokken min i go´sofaen. Det går i hockey, hockey og atter hockey, men det er sluttspill på gang, så det er helt innafor. 

Apropos ishockey dere, i dag måtte vekkerklokka på så jeg rakk å være i Siddishallen på morrakvisten. For som dere vet, kom Oslo-venninnen min Vibeke hit i går, og sønnen hennes spiller på Lørenskog U16. Det var kjekt å kunne stille opp som tilskuer å heie med, men sånn innerst inne så hadde jeg jo selvsagt en finger på Vålerenga. Det var derfor litt uvant å sitte blant “fienden” med VIF skjerf på, men av respekt for venninnen min, hennes sønn og venner, jublet jeg kun inni meg når laget mitt scoret. VIF slo Lørenskog, og da så det dessverre litt svart ut for sønnen til venninnen min med tanke på videre spill, men jeg mener VIF vant stort over Stjernen seinere på dagen, så de i alle fall får komme på banen igjen i morgen.

Jaja, dere, da setter vi punktum for hockeypraten. Etter kampen dro vi en hel gjeng videre inn til Stavanger sentrum for å slå ihjel tid før kamp igjen i kveld. Tonje og jeg dro folket med til “Harry Pepper”, Stavanger sin desiderte beste meksikanske restaurant. Høylydt skravling, fikk faktisk folk til å flytte seg både ett og to bord unna oss, men sånn er det når Oslo-gjengen i ny og ne endelig møtes. Da må man holde opp hånda for å få ordet, for det er mange som higer etter å få sagt noe. 

Åhhh, denne lange fem-timers lunsjen kan jeg leve lenge på. En bit av mitt kjære Oslo, servert på gullfat, I love you 💕

Hvor har dere sett den tapeten her før? Så klart, hjemme hos meg!

Sjekk ut huskene/dissene de har her på Harry Pepper da dere! Vibeke måtte være modell for meg, thihiii. Hvor kult er det ikke å kunne sitte å svinge seg frem og tilbake når man er ute på sprell?

Jeg håper dagen har vært god mot dere så langt, og at den fortsetter å være fin.

 

Klem Nina

 

#godevenner #utåspise #meksikanskmat

God ettermiddag, dere.

Mille er tøffere enn toget, og takler å være “ute av drift” på en meget bra måte. Så lenge hun har mobilen sin i nærheten, og en mamma som henter litt snacks og drikke til henne i ny og ne, går dagen på et vis. Hun har lite smerter, og kunne vel egentlig ha gått på skolen, men hun skal ha beinet høyt i noen dager nå, så da er det best å ha kontroll på det her hjemme.

Nå som Mille ikke kommer til å røre så mye på seg de nærmeste dagene, prøver vi å være sunne.  Da er det ganske så greit at hun liker det meste. Hun spiser stort sett det som blir servert, uten å nøle. Ikke bare er Mille flink for tiden, Bjørn Erik og jeg prøver også å ta kontroll over kveldene. Vi prøver å ikke døtte i oss så alt for mye graps. Jeg sier ikke at det er enkelt, men vi gjør nå et forsøk.

I dag var det forresten helt herlig å våkne opp til det nydelig fargehavet av forskjellige sokker på folk på alt av sosiale medier. Rockesokk kampanjen ser ut til å ha slått rot overalt, og jeg elsker det. Ved å gå med to forskjellige sokker er man med på å støtte “Verdensdagen for Downs syndrom”. Vi viser at vi støtter mangfoldet, at vi alle er forskjellige. Så kult!

For aller første gang har jeg skaffet meg en ferdig tørket blomsterbukett. Blomster og blomster fru Blom, kan kanskje ikke kalle det det, men lekkert er det nå i alle fall.

 

 

#deninternasjonaledagenfordownsyndrom #rockesokk #mangfold

Kjære dere, nå må jeg få be dere om en stor tjeneste.

Det har seg nemlig sånn at etter min noe ufrivillige bloggpause nylig, noe jeg for en stakket stund trodde var slutten på hele sulamitten, skjedde det noe…noe positivt. Bloggen har skutt i været, jeg har fått mange nye lesere, og det har gitt meg en skikkelig boost til å ville satse mer. Skrivelysten er tilbake sammen med motivasjonen, selv når dagene er som nå, hvor jeg har “husarrest”. Jeg har derimot lyst til å smi mens jernet er varmt, med andre ord lyst til å nå ut til enda flere. Jeg har fått blod på tann, og har faktisk begynt å lese meg opp på hva som er lurt å gjøre, finne ut hvordan jeg blir mer synlig. Jeg vet nå hvilken målgruppe jeg har, og jeg skal som best mulig ta godt vare på dem.

Det er en del grep som må tas, for Facebooksiden min Nina Sprell Levende, trenger flere følgere. Det er der jeg primært vil dele innleggene mine, for der er det mulig å kjøre mye markedsføring med alle verktøyene som finnes der. 

Jeg vet ikke om noen har lagt merke til det, men jeg har blant annet forøkt å gjøre siden min enklere å finne frem i. Skriften er også gjort større, for jeg regner med at det er mange som meg (kremt), som trengte det. Jeg har også laget en liten oppsummering av meg selv, som dere ser nedenfor her, så folk vet hva de får. Jeg er hverken en mat- eller treningsguru, kun ei nokså vanlig godt voksen “kjerring”.

Det jeg trenger nå, er som sagt å få flere følgere til siden min. Jeg ber altså om hjelp fra dere til å invitere deres venner inn til mitt lille forum, Nina Sprell Levende. Det er litt tungvindt, for man må gå inn å huka av en og en venn, før invitasjonen sendes. Man kan selvsagt invitere alle i et tastetrykk, men jeg tenker det kan være lurt å velge de dere umiddelbart tror ville likt dette. Jeg har testa det ut på mobilen til Bjørn Erik, og der går man til kategorien “Samfunn”, og finner “Inviter venner til å like denne siden”. Så er det bare å velge i vei og til slutt “invitere”.

I tillegg til dette, så hadde jeg satt stor pris på om dere venner av meg på Facebook hadde godtatt invitasjonen jeg har sendt dere. Det hadde også vært herlig om dere lesere som allerede er invitert til å like siden min, men som ennå ikke har gjort det, hadde tatt steget videre og trykket på “Liker” knappen min. Som dere ser av bilde nedenunder, så er det mange “invitert” lesere på sidene mine hver dag. Jeg har faktisk like mange “invitert” lesere med meg hver dag som reelle følgere. 

Målet nå er å runde 2000 følgere før Miami turen på mandag. Dette er et stort skritt nærmere verdensherredømme i bloggverdenen, neida, jeg bare tuller, men jeg hadde faktisk satt stor pris på litt ekstra hjelp nå. Hvem vet? Kanskje jeg en dag får gjengjelde det, en skal ikke se bort i fra det 💕

Nina

 

 

God kveld, kjære dere!

Nå sitter jeg  i sofago´kroken med blussende rød kinn, etter å ha vært ute i finværet i hele dag. Først langtur med hundene, og deretter ble det en skikkelig drømmedag i stallen. 

Denne helgen er Mille med Hege til fjells, og jeg har mottatt noen helt fantastiske vinterbilder av henne hvor hun formelig drukner i snøen av glede. Derfor er Sol kun mitt ansvar denne lørdag og søndagen, og når været viser seg fra sin beste side sånn som nå, er det en drøm å ha henne.

Marka er hardpakka for tiden. Det er fortsatt mye is på stiene, men gangveien bort til Vistestranden var bar. Derfor dro jentene Helle, Emily og jeg bort dit i dag. Jentene er ikke snaue, så de red begge to på gigantiske og staselige Diaz, mens jeg så ut som den lille miniputten i forhold til dem på vår Sol. Det ble altså en helt nydelig tur i det magisk vinterværet. Kan en hestejente, stor som liten, ha det bedre? Neppe…

Hest er faktisk best ❤️

 

#hest #hesterbest #ridetur #strandtur

Herlige fredag!

Her hjemme har vi alle tatt helg nå. Vi har ikke Sol i dag, og skal derfor nyte frikvelden med gode filmer og hjemmelaga lasagne med hvitløksbrød til.  Det er selvsagt en ønsketenkning, men jeg synes kanskje Mille er noe kvikkere i dag. Hun snakker i alle fall til meg, og bare det i seg selv dere, er en stor fremgang. Vi har forresten fått tilbake svarene fra blodprøvene vi tok tidligere i uken, og de var innenfor det normale. Bjørn Erik og jeg klarer imidlertid ikke å slå oss til ro med det, så nå forsøker vi å få en rask time hos HABU (Barne- og ungdomshabilitering). For Mille kan ikke ha det sånn, hun må få hjelp til å komme ut av bobla si, og det bør skje fort.

Ellers så har jeg fått koselig mail igjen, og det må jeg nok takke dere trofaste lesere for. Dere hjalp meg jo nemlig å vinne fjorårets “Mammablogger-awards 2018” (les gjerne her), ved å stemme meg frem over flere måneder. En pen liten pengesum gikk min vei, så det er bare å bukke og neie og rope et ruvende “TAKK!”

Nå har visstnok den samme organisasjonen fulgt meg en god stund, og kåret meg til en blogger det er verdt å følge sammen med nitten andre mammabloggere fordelt på ni forskjellige land. Det er selvsagt stas, så jeg var ikke sein med å takke ja til å bli frontet sammen med de andre utkårede. Jeg er ikke så sikkert på om jeg vinner så mange flere lesehjerter av den grunn, men det er jo litt stas å kunne legge ved banneret de har spesiallaget til meg med tittelen “Top 20 Mom Blogs of 2019“.

Jeg må derimot le bittelittegrann av teksten de har laget om meg. De andre har nemlig blitt fremstilt meget seriøst, mens det hos meg står veldig mye om hvor kult håret mitt er. Jaja, det håret det håret, det er nå litt annerledes enn hos folk flest, men at det skulle bli hovedtråden i omtalen av meg, er jo litt snodig. Se gjerne selv, les her, hva synes dere? 

“Cool mom”, kremt…

Lag dere en god helg, Nina 💕

 

#blogawards #topmom

God kveld!

Nå står Stavanger stille, for nå har endelig snøen kommet hit også. Vel, vi snakker faktisk kun om to skarve centimeter, men det skal ikke mer til før det skapes bittelitt panikk. Jeg husker godt første året jeg flyttet hit, mitt siste år på videregående. Det var en gledens dag når snøen kom. For jeg elsker den, men i denne delen av landet er den ikke like kjærkommen av alle. Det morsomme var at vi da plutselig hadde gyldig grunn til å komme litt for seint på skolen, for alle var inneforstått med at snø betydde kaos på veiene. Det er nemlig ingen hemmelighet at mange rogalendinger skipper det å bytte til vinterdekk. De ser ingen vits i å ta seg bryet med det, når vi tross alt kan telle på en hånd hvor mange snødager vi får totalt.

Vinteren har altså endelig kommet hit også, og jeg håper virkelig den har kommet for å bli i mer enn bare et par dager. Det er så forfriskende deilig, og inspirere meg til å gå den lille turen ekstra ute med Pippi. Hun er derimot ikke så altfor glad i å gå så alt for langt, for snøen klistrer seg til pelsen hennes som digre fotballer (les klinkekuler), så det hender hun må oppunder jakke i blant for å tines opp.

I helgen så fikk altså vi turtelduene plutselig barnefri, da Mille fikk gledelig tilbud om å overnatte hos en venninne, og da er ikke han far sein med å sjekke ut hva som skjer i byen vår. Jeg er egentlig ikke så veldig keen på å gå ut mer, men hvis det skjer noe spesielt, er jeg ikke sein med å takke “ja”. Så når Bjørn Erik ville på stand-up show, ble jeg villig med, og heldige meg, fikk med meg to venninner også. 

Hadde vi bodd i Oslo, så hadde vi garantert gått mer på stand-up, og hver gang favorittene vårer kommer hit og har show, går vi alltid, men det er dessverre sjeldent. De fem som gjestet byen vår i helgen, var nokså ukjente aktører for min del, men de fikk meg nå til å le, faktisk gapskratte til tider, så jeg var strålende fornøyd. Pubtur bort til Fargegaten etterpå ble det også tid til. Vi fikk både dansa og sunget oss hese, og selvsagt skravla høl i hue på hverandre. I kjent stil avrundet vi kvelden med å gå på hamburgersjappe, og hånd i hånd, som de gode vennene vi er, gikk vi for å ta nattbussen hjem. Så da dere, har jeg fått stilnet metta mi for en god stund fremover.

 

#standup #fargegaten #stavanger #venner