En rask tur ned i kjelleren, men så er det oppover igjen!

I dag fikk jeg beskjeden jeg lenge har fryktet, men egentlig ventet på. Jeg fikk diagnosen “frozen shoulder” samt beskjed om at jeg antagelig er nødt å operere skulderen i tillegg til dette på grunn av all kalkansamlingen. Dette har jeg vært igjennom en gang før, på den høyre skulderen, og selv om jeg i flere måneder mer eller mindre har vært klar over at dette ville komme, ble det ekstra leit å få det servert av legen min. Nå venter jeg på ny innkalling til å få tatt en kortisonsprøyte, og selv om jeg veit det i seg selv en en prøvelse, blir det bra til slutt.

Vel ute i bilen etter endt legebesøk begynte jeg derimot å stortute. For selv om jeg har selvdiagnosert meg lenge nå, og egentlig visst hvilken vei dette har bært, var det allikevel leit å få det svart på hvitt. Derfor blei det til at jeg måtte tute litt i bilen, og hold dere fast, ta bilde av meg selv mens jeg gjorde det og sende beskjeden videre til et par venninner av meg. Joda, frøken crazy, altså meg tok altså bilde at det forgråtte ansiktet sitt mens tårene rant, og skreiv så blekket spruta gjennom snørr og tårer hvor faderns trist jeg synes det var. Jeg synes med andre ord, sååå synd på meg selv der et øyeblikk, og trengte noen trøstende ord. Helt koko moko, men sånn er nå jeg til tider.

Trøsten kom, både i fra jentene og i fra Bjørn Erik, så etter et par minutter i kjelleren var det på tide å komme seg opp igjen. For jeg har jo som sagt gått igjennom dette her en gang før, og  veit jo at med litt tålmodighet så vil jeg bli bra igjen. Så med to esker is og en nydelig bukett peoner så dagen straks mye lysere ut. Det nytter uansett ikke å legge seg ned og synes synd på seg sjæl, for en må huske, det er alltid noen som har det verre…

– Nina –

 

Enøyd banditt, Mia har blitt “vaktbikkje” og hagen vår 🌸

God kveld, fininger.

Dagen i dag har flydd avsted uten at vi egentlig å har gjort noe som helst. Jeg har nemlig blitt en enøyd banditt, noe som innebærer at jeg antagelig kommer til å gjøre mye mindre de neste dagene også. Ikke får jeg kjøre bil heller, for øyesalven jeg tar gjør meg mer eller mindre blind, men når det er sagt så har jeg venner jeg som kun ser på et øye og de kjører jo. Men jeg får holde ord og la være, tenker jeg.

Vel, nå trenger jeg egentlig ikke å kjøre så mye heller da dere, i hvert fall ikke så lenge Bjørn Erik er hjemme, men i neste uke reiser han og blir borte noen dager, men da regner jeg med at betennelsen er borte. Jeg var uansett sjeleglad for at det ikke var noe mer alvorlig, og primadonnaen i meg enda gladere for at jeg slapp å ta av vippe-extensionene. En såkalt “sti på øyet” har bare utvikla seg til å tette igjen en tårekanal, så derfor så det plutselig mye verre ut enn det det er. Fikk Dicloxacillin og Kloramfenikol på legevakta, så i løpet av et par dager så regner jeg med at dette er historie.

Det hjelper uansett ikke å legge seg ned å surtre av den grunn, selv om jeg må innrømme at jeg ble litt satt ut når legen røska ut alle vippene på midten av øyet, men de vokser jo ut igjen. Det blir derimot ingen stalltur på meg på grunn av infeksjonsfaren, men en runde rundt husene her i ny og ne blir bra, akkurat som for et par timer siden.

Katten vår Mia var selvsagt med, men nå er vi alle enige om at det er klikka for henne.Hun mjauer og skriker hver gang vi møter noen, og i tillegg knurrer og hever hun busta. Hun løper til og fra Bjørn Erik og meg hele tiden, samtidig som hun kikker seg rundt, og vil buse på alt som rører seg. Jeg må derfor ta henne opp på armen når det kommer noen, for jeg stoler ikke på at hun holder seg i ro. For en ting er sikkert, den dama der skyr ikke noen🐾

Jaaa, endelig er flamingoene mine på plass.


Oskar, er også på plass.

Håper dere alle har hatt en fin dag så langt 🌸

 

#katt #flamingoer #hage #blomster

Lenge leve galskapen!

God morgen!

I dag tviler jeg på at Bjørn Erik synes dette ble en “god morgen”, en god start på dagen. Den frøkna her har nemlig klart å pådra seg en betennelse “sti” på den ene øyet, noe som ble oppdaget klokka fire i natt. Da var det helt gjenklistra, så da tok det ikke lange tiden før jeg var lys våken.

Etter å ha lest gjennom alle avisene vi abonnerer på, spilt gjennom fem liv på Candy Crushén (har egentlig spart opp 1000 liv men tillater meg selv å kun spille fem ganger hver gang jeg er innpå), lagt kabal, samt å ha løst en “hard” runde med Sudoko på mobilen, var det på tide å finne dusjen. Så når Bjørn Erik stod opp halv syv, stod jeg “ready steady go” for fotoshoot.

Ja, dere leste riktig. I det min kjære mann kom halvsovende inn på badet, var jeg klar fra topp til tå, og spurte så fint og bedende om han kunne være så snill å bli med meg ned på brygga å ta noen bilder av meg og Pippi. Fyttikatta, når jeg i etterkant tenker etter, så var dette reine galskapen. Naboene har antagelig blitt vant til sprella mine i tide og utide de siste 22 åra, men det var nok en snodig gjeng de møtte på vei til jobben i morgens. Først kom Pippi i ekstase over å få første turen så tidlig på morgenen. Så kom jeg i, hold dere fast, høye tresko. Vel, de var kanskje ikke så høye, men til meg å være så svevde jeg, og det var nok ikke til å unngå å se på gangen min at dette var i overkant uvant. Subbende helt bak, kom altså min kjære, en overtrøtt Bjørn Erik, som en zombie. Den aller aller snilleste mannen på jord.

Jaja, bildene ble etterhvert tatt i en feil, så her ser dere ennå en herlig kreasjon fra yndlingsbutikken min. Historien bak denne var at jeg og en venninne nylig var innom og sjekket ut alt det nye de hadde fått. Det tok ikke lange tiden før jeg fant denne leopard oversized kjolen, men jeg erindret plutselig at jeg hadde noe tilsvarende hengende i skapet, så jeg kjøpte den ikke. Takk gud for det, for jeg hadde helt rett. Eksakt den samme kjolen med prislappen på, ventet på meg der hjemme, for ei lykke! Igjen må jeg få nevne at jeg som til daglig bruker 44-46 størrelse, går ned i størrelse på disse plaggene. Denne er derfor en størrelse M, og allikevel er den stor og romslig, og tenk, under senga fant jeg et par eldgamle tresko også, med omtrent det samme mønsteret på…

 

På brygga på Hundvåg

Oversize t-shirt kjole

Leopard tresko

Yorkshire Terrier

På brygga på Hundvåg

Grønt farget hår

Oversize t-shirt kjole

Oversize t-shirt kjole

Jeg veit garantert hva Bjørn Erik kommer til snakke om i lunsjen i dag, antagelig om hvor crazy denne morgenen startet. Det var nok ingen innertier det her, ikke hans største ønske å våkne opp til, men hva gjør man ikke for å blidgjøre kona si når hun spør så pent, thiii…

Nyt dagen, dere!

 

#nykjole #leopardmønster #leopardkjole

Vakre Royal Botanic Gardens i Kew

God kveld, kjære dere 🌿

Jeg ser det blir viktigere og viktigere for meg å være skikkelig turist-turist, når vi er på ferie. Det å være en “turist-turist”, er vel å gå på en del av de de såkalte turist-fellene som folk flest gjør. Jeg liker rett og slett å ta for meg TripAdvisor sine tips fra øverst til nederst så langt det lar seg gjøre. Shopping og pubrunder er ikke lenger en prioritert, men det er derimot severdigheter og historiske landemerker.

Jeg er var nok ikke den mest populære mammaen når jeg først dro Mille med meg på en nesten to-timers lang båttur på Themsen (les gjerne her) og avsluttet turen i gigantiske Royal Botanic Gardens i Kew etterpå. Denne parken har jeg hatt som mål i mange år nå, men det har aldri passet å besøke den. En familieferie handler derimot å la alle få litt viljen sin, og dette gnålet jeg altså om i flere dager før vi dro.

Etter en aldeles nydelig båttur kom vi altså endelig frem, og jeg var nesten lettet når damen i billettluken proklamerte at det kun var en liten del av parken som hadde åpent for publikum. For hold dere fast, parken er på hele 121 hektar og jeg kan rett og slett ikke forestille meg minen på Mille hvis hun hadde måttet trasket ennå mer rundt enn det vi gjorde. 

Vi gikk og vi gikk, luktet og nøyt det ene synet vakrere enn det andre i dette såkalte  “Verdensarvstedet”. Ja, tenk det dere, denne parken ble i 2003 kåret til akkurat dette “verdensarvsted” siden den inneholder en av de viktigste frøsamlingene i verden.

Jeg vet ikke helt hva som går av meg, kanskje jeg har blitt voksen eller noe i den duren, men det blir altså mer og mer viktig for meg å få med meg slike ting når vi er på tur. I tillegg så ser jeg at jeg søker stillheten og roen. Når det i tillegg blir så vakkert som det her, ja blir jeg ekstra fornøyd, og det tror jeg flokken min skjønte. Bjørn Erik var nemlig gull verdt når han gjentatte ganger fikk humøret til Mille opp igjen når hun synes dette ble litt for kjedelig. For dette ble min fine dag i London, eller den aller fineste, tror jeg. Med fakta om at parken har hele 723 ansatte og hele 1,8 millioner besøkende i 2018, 28.000 forskjellige plantearter, 8,3 millioner planter og 30.000 arter i frøbanken, så regner jeg med at kanskje flere av dere setter dette på ønskelista neste gang dere er i London. Det er verdt det, det er spektakulært 🇬🇧

Bjørn Erik og jeg vurderer faktisk å ta oss en ukes ferie på en elvebåt. Mer idyllisk blir det nemlig ikke.

På denne dagen her var det kun de nederste feltene som var åpne for publikum.

Ser dere, Bjørn Erik?! Skjønner dere nå hvor voldsomme noen av disse trærne var?

Tenk når alt det under her blomster, det må jo være noe av det vakreste på jord?

En helt nydelig dag ble det, men jeg må nevne at vi tok t-banen hjem igjen til sentrum, fra Kew Gardens station. Vi skulle nemlig rekke et fly den dagen, så det var bare å haste videre.

 🌸 Nina 🌸

 

#royalbotanicgardens #kewgarden #botaniskhage #london

 

Nei, hva har du rota deg borti nå da, Nina?!

God søndag, kjære dere 🌸

Dette er en av de beste dagene i uka, synes jeg. Da gjør som regel alle i flokken akkurat hva de vil. Bjørn Erik er på den etterlengta langturen sin med babyen, altså Harleyén, og Mille har pakket med seg kakao og dratt i stallen for å bli der helt til i kveld. Selv så var jeg som sagt på farta i hele går, så da blir det hengekøya i dag, ikke dumt det heller.

For et par søndager siden, var det derimot helt andre ting som stod på tapetet. En venn av meg spurte nemlig om Mille ville ta med seg en god venninne og komme på besøk på jobben hennes. Ehhh, på selveste Freedome Trampolinepark? Jeg trengte vel egentlig ikke å spørre jentene, for jeg visste på forhånd at de garantert ville bli helt elleville for å få lov til det der, og jeg hadde helt rett.

Så for de av dere som trodde det var gamla sjøl som stod for hoppinga, så kan jeg fortele dere at dere kunne ikke tatt mer feil. Jeg forsøkte meg bittelitt to ganger, hoppa hele ti centimeter over bakken, med det utfallet at jeg nesten tissa meg ut den ene gangen og fikk en smell i armen på neste og siste forsøk. Denne kroppen er med andre ord helt stengt for all form for fart og moro, neida ikke helt, men akkurat den formen her for sprell, er jeg ikke bygd for lenger.

Disse fine jentene mine derimot, Kaja og Mille, hadde det helmax. Vi valgte å dra dit ganske seint på en søndags kveld, når de fleste smårollingene allerede er på vei i seng, og de storkoste seg. De er begge to til vanlig så disiplinerte og opptatt av å ta godt vare på hestene sine hele uka i gjennom, så dette var et herlig avbrekk i alle pliktene. Ikke misforstå meg nå dere, disse jentene kunne ikke hatt det bedre, de elsker hestene sine over alt på jord, men av og til så er det kjekt for de å gjøre noe helt annet også. Ikke minst var det godt å sette av tid til hverandre. De snille jentungene våre, fortjente det her ❤️


Nei, nei, nei, nå går det galt!

Det ble hopp og sprett i ett sett, helt til svetten silte.

Så var det for´na mor å prøve igjen…to hopp, så var det stopp igjen.

“Hvor er du, Mille?”

HER!

 

Tanken var god om å forsøke å lage til en hjerte ❤️

Så fine ❤️

Det var slettes ingen dårlig idé det her, seint en søndags ettermiddag. To trøtte og slitne hestjenter sovna nok fort og sov godt den kvelden der.

🌸 Nina 🌸

 

 

#freedome #freedometrampolinepark #stavanger #barn

Impulsiv lørdag!

Gledelig lørdag, dere!

Jøss, denne dagen ble noe helt annet enn det jeg først hadde forventet. Jeg hadde egentlig ikke planlagt noe verdens ting, men så tok det ene det andre, så for en liten stund siden, kom jeg inn dørene her etter å ha vært åtte timer på farta – helt herlig!

Både Mille og Bjørn Erik var klare i talen på hva de skulle i dag. Mille ville være hele dagen i stallen og Bjørn Erik, jo han skulle til byen og starte valgkampen sin med AP-gjengen sin. Så da satt jeg her da, satt og blomstra helt ene og alene, og det kunne jeg jo ikke fortsette med.

Jeg tenkte først jeg skulle gå en real lufting med Pippi, men i det jeg tok ut dultet på hodet, altså håret, kom jeg plutselig på at jeg hadde krølla håret dagen før. Impulsivt fikk jeg derfor veldig lyst til å dra til byen, til byen for rett og slett å lufte krøllene mine. Jeg ville besøke Bjørn Erik, vise hvor stolt jeg er av alle engasjementene hans, vise at jeg bryr meg.

I det jeg gikk ut dørene her, tok jeg en Snap om at jeg impulsivt skulle til byen, og da tok det ikke lange tiden før både den ene og andre venninnen meldte at de var i byen allerede og an andre var på vei. Så da dere, endte vi plutselig opp å være ti stykk som var i byen samtidig, tenk, uten å ha planlagt noe i forveien.

Jeg hadde selvsagt ikke spist frokost, ingen bombe, og det å forsøke å finne et bord til ti mann er vel egentlig en umulighet i Stavanger by på en lørdag. Vi venninne er derimot så heldige å ha unger som har begynt i restaurantbransjen, de har tatt over etter oss gæmlissene, så da endte vi opp med å få lov å spise på eget rom, et VIP rom helt alene på Ostehuset. Pizza, kaker (i flertall ja), brus og te gikk derfor ned på høykant hos undertegnede, samtidig som praten gikk livlig rundt bordet. Servicen var upåklanderlig, maten likeså og selskapet helt herlig. For ei lykke.

Når vi etterhvert skulle gå hver til vårt, viste det seg at bilen min var innesperret i parkeringshuset på grunn av sykkelrittet som pågikk. Jaja, så fikk jeg altså plutselig med meg innspurter på innspurter av verdens beste syklister også. Har alltid elska dette, for husk, jeg har tross alt stått midt på Champs Élysées i Paris også og fått med meg siste etappe i Tour de France. Med andre ord, dette ble en bra lørdag!

Jeg er egentlig mett ennå etter alt som gikk ned på høykant tidligere i dag, men nå er Mille i gang med å mekke i gang nachos i langpanna for deretter å sprøsteke det i ovnen. Vi har akkurat lært den vrien der, og må innrømme at dette har blitt en skikkelig favoritt her hjemme.

Ha en fortsatt finfin lørdag!

 

#godevenner #ostehuset #stavanger #hammer #sykkelritt

Nytt, nytt, nytt!

Endelig fredag!

Egentlig skulle jeg ha vært med Bjørn Erik på den fargeglade sommerfesten på jobben hans, men i dag lokker sofaen mye mer. I tillegg så har Mille ymtet innpå om at hun har tenk seg en tur på klubben i kveld, og da synes jeg faktisk at en av oss foreldre bør være hjemme. For, hold dere fast, nå har en rekke av 13-åringene begynt å feste, og selv om jeg stoler på tenåringen vår, så er jeg ikke så blåøyd at jeg ikke tror det frister henne å henge seg på. Vel, for å være helt ærlig, så tror jeg ikke hun tør med tanke på at hun veit hva storebrødrene måtte gjennomgå hvis de tøyde grense for mye, men man veit aldri. På seg sjøl så kjenner man andre, så jeg tar ingen sjanser.

Jeg har forresten vært i yndlingsbutikken min og kjøpt meg ny kjole igjen. 200 spenn og det dere, er jo nesten gratis. Neida, det er jo ikke det, men jeg elsker altså dette snittet noe så inni hampen mye. Når det i tillegg er en så grei pris på plagget, elsker jeg det ennå mer. Jeg har hele seks forskjellige farger og print i akkurat det samme designet, og er overlykkelig over at de beholder akkurat denne stilen. I tillegg så er de enormt store  i størrelsen, så jeg som normalt bruker 44-46, må helt ned i Small på disse. Jeg regner med at dere allerede har skjønt hvilken butikk jeg snakker om. Navnet på fem bokstaver starter på M og slutter på I, thihiii…

I London sist helg, når sommeren gjorde sitt inntog, gikk jeg med bare bein inni, men i dag hvor det er litt kjøligere, passet det best å ha den faste sorte leggingsen på. Jeg elsker faktisk disse fargeglade blomstene så mye, at jeg vurderer å kjøpe buksen i samme print også. Men som dere vet, så går jeg sjeldent i bukser, men kanskje jeg skal være litt gæærn?!

Go´hælj dere, kos dere max💋

 

#nykjole #fargeglad #blomstretekjole

“Nå oppfører du deg som en gæmliss, mamma!”

Jeg er på ingen måte ferdig med London-turen vår. Siden dette var Mille sin aller første oppdagelsestur dit, var vi alle enige om at dagene skulle planlegges med morsomme opplevelser fra begynnelse til slutt. I tillegg til å “leke” mye, forsøkte vi også å legge inn litt kunnskap. Vi hadde tross alt tatt Mille ut en dag fra skolen, og da synes vi det var rett og rimelig å vende hjem med en del fakta rundt denne flotte historiske byen også.

Det å se London fra en båt på elven Themsen, er virkelig noe å anbefale. På en så flott og solfylt dag, ble nok dette en av mine favorittdager. Når man i tillegg har et mål for turen å dra innom fargerike Kew Gardens, den kongelige botaniske hagen, var jeg solgt. Endelig fikk vi billetter (har forsøkt to ganger tidligere), ja endelig klaffet det. Båtturen fra Westminister til Kew, var en realitet, og jeg gledet meg faktisk som en liten unge.

Jeg må forresten nevne at jeg har vært på båttur på Themsen før, les gjerne her, men denne turen med Thames River Boats gikk motsatt vei, mot Hampton Court Pier. Sakte men sikkert putret vi avgårde, vår lille flokk samt tolv andre…pensjonister. Båten var med andre ord nesten folketom, men det la sa absolutt ingen demper. Vi kunne velge akkurat hvor vi ville sitte, og det ble selvsagt på bakerst rad, helt ene og alene. Livet var herlig, selv om minsten Mille synes dette lignet mer og mer på en “gæmliss-tur”.

Den første halvtimen snakket guiden på inn-og utpust om alt og ingenting langs begge sidene av bredden. Hvem som hadde kontorene sine hvor og hva nytt som ble bygd overalt. I tillegg var han i overkant opptatt av hva leilighetene rundt omkring kostet og solgt for (han hadde full overiskt), og hva det kostet for alle husbåtene som var å se overalt. Selv synes jeg det var kjekkest å høre om alle broene vi kom til, hvor skole konkurranse for disse velkjente robåtene gikk, og hendelser tilbake i tid.

Etterhvert ble det mindre og mindre bebyggelse langs kanten og enorme busker og trær tok overtok. Spektakulært og nydelig, mai viste seg virkelig fra sin aller beste side. Jeg har faktisk vært i London fire år på rad i mai nå, og har faktisk opplevd strålende sommervær hver bidige gang. Så dette er så absolutt måneden å satse på hvis man planlegger en tur bortover.

Vi kom oss til Kew Gardens til slutt, jeg tror det tok bortimot 1,5 – 2 timer. Vi valgte derfor å ta t-banen tilbake til sentrum igjen, siden vi tross alt måtte rekke et fly. Men først brukte vi god tid i den kongelige botaniske hagen. Hvordan det stod til der, får jeg komme tilbake til i morgen.

En herlig avslutning på langhelgen, deilige minner 🇬🇧

 

#Themsen #thamesriverboats #tips #london #kewgardens #familieferie

Pappaene deler!

Jeg digger å høre på podcaster. Det er nesten som å høre på radio, med den forbedringen at man selv kan plukke ut akkurat hvem man vil høre på til enhver tid.

Jeg hører alle via appén “Podkaster” på mobilen min, men vet mange finnes på Spotify også. Hver bidige uke laster jeg ned 3-4 stykker, og jeg må faktisk få innrømme at dette ofte er høydepunktene i hverdagen min. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har humra og høylytt gapskratta til det som siger inn, men det har også skjedd at det felles noen tårer. Man blir nemlig servert selve “livet”, og det er vel og bra, synes jeg.

Det er tullball å si at man ikke har tid til å høre på podkaster. Mang en gang når jeg kommer med råd om hva folk kan høre på, fnyser de det vekk med det dårlige argumentet om at de ikke har tid. Altså for noe tull, dere. Selv så henter jeg de frem når jeg kjører bil og ofte når jeg pusler med ting jeg ikke trenger å bruke hodet på, og det er selvsagt titt og ofte.

Etter at det kom podkaster, har kjøreturen til stallen som til sammen tar 40 minutter, blitt en lek. I tillegg så frister det mer nå å lage både middag, henge opp tøy og vaske hus, når en har en pod surrende i bakgrunnen. Timene i fly og på stranda i feriene våre blir også flittig brukt til det her, for jeg rett og slett digger det.

Da er det jammen meg flaks at eldstemannen Dennis også i disse dager lanserer sin egen podkast, Pappapodden. De 27 minuttene på første episode gikk unna på et blunk, samtidig som jeg redigerte bilder. Jeg har alltid visst at han kan snakke for seg, men at det skulle skli så lett, og i tillegg være underholdende til tusen, var noe overraska. Vel, nå er jeg kanskje ikke hel objektiv her, men mener virkelig at gutta har noe å komme med.

Så da dere, ble det å føye enda en pod inn i den allerede voksende rekka mi. Ellers så kan jeg jo nevne at jeg følger, altså abonnerer på mange av NrK sine, Koht vil leve, Krisemøte, Tusvik & Tønne, Støme & Jerman samt finingene Adam og Tore. Hos disse henter jeg masse inspirasjon til hverdagen og får med meg en haug av dagsaktuelle temaer som opptar folk flest. Jeg blir også bedre kjent med alle disse fargerike menneskene, jeg er jo så til de grader nysgjerrig på alt og alle, så dette koser jeg meg med.

Det begynner å bli noen år siden disse to gutta her lekte i sammen i Mexico, og tenkt det dere, i løpet av året har de begge to blitt pappaer. Livet har forandret seg drastisk, og det er for meg som mamma til den ene av dem helt fantastisk og jeg gleder meg til eventyret videre. Klikke gjerne her, for å høre første episode av Pappapodden.

Mine tips:

Nei, nå skal jeg gå og hente meg en stor skål med vaniljeis og legge til en stor dæsj fruktsalat som vi hadde til dessert etter grillingsen her på søndag.

Klem Nina

 

#pappapodden #podkaster

Familietid ❤️

Jeg er altså så glad for at Kristin og Dennis valgte å komme hit til Stavanger og bli i en liten uke. Det å ha de rundt seg her hjemme har vært et ekstra pluss, for da har vi besteforeldre samt onkel og tante fått oppleve lille Falk på en helt spesiell og nær måte. Den lille krabaten forandrer seg i rekordfart dag for dag, så denne stunden vi har fått i sammen har vært minnerik. 

Dere skulle forresten sett Bjørn Erik og meg rundt øya her i går. Vi kunne ikke vært stoltere der vi trillet rundt på vårt nydelige barnebarn for aller første gang. Til og med Pippi var i ekstase, selv om jeg tror grunnen til det var at hun for en gangs skyld fikk gå en real tur uten at jeg hadde med meg en annen hund.

Vi måtte derimot dra hjemover litt tidligere enn planlagt, for onkel Pelle var kommet på besøk for å få treffe nevøen sin for første gang. Et magisk øyeblikk for oss alle…igjen. Jeg ser det blir mye “første gangs” opplevelser for tiden og helt sikkert i fremtiden også, og jeg elsker det ❤️

Håper dere alle får en finfin start på uken, klem Nina

 

 

#familietid #onkel #baby #farmorogfarfar #trilletur