Hei, hei, bare meg her igjen, og tenkte jeg skulle vise dere hva jeg har kost meg med det siste døgnet.
Til jul i fjor fikk jeg en helt nydelig presang av fineste Bjørn Erik, nemlig lego. Ikke hvilken som helst lego, men muligheten til å bygge en helt nydelig blomsterbukett. Jeg hadde aldri noensinne sett dette nye, og var i ekstase, men fikk jeg det bygget? Nei, dessverre.
Den ene måneden etter den andre gikk uten at jeg fikk åpnet legoboksen, og jeg kan ærlig fortelle dere at jeg rett og slett grudde meg litt fordi jeg trodde det var knotete og vanskelig. I går kveld derimot kom iveren over meg og på 1-2-3 vokste den fineste blomstebuketten frem. Jeg kan derimot innrømme at jeg satt oppe til fire i natt for å bli ferdig. Det var nemlig såpass morsomt, jeg storkoste meg, så tiden fløy helt i fra meg.
Blomster som varer evig, hvem ønsker seg vel ikke det? Jeg vet i alle fall at denne buketten skal få lyse opp her hjemme i tiden fremover, og at jeg på juleønskelista mi faktisk har satt opp et nytt lego ønske 🌺
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, takk skaperen for at ting tar tid her hjemme når det kommer til oppussing. For denne dama her er og blir alt for impulsiv. Den ene idéen etter den andre detter ned i hue på meg så alt for fort, og da hender det at tvilen også melder seg. Var det nå sånn jeg ville ha det? Så igjen, det er godt det ikke går så fort her hjemme, det er fint å få tenkt seg grundig om før prosjektene starter.
Denne gangen skulle barnerommet, eller rettere sagt barnebarnerommet pusses opp fra gulv til tak. Nytt gulv, nye vegger, tak males, seng bygges om og freshes opp, nye trådløse sengelamper, nye veggbilder og sist men ikke minst nytt teppe.
Det må nevnes at dette rommet lenge har vært et oppbevaringsrom og gjesterom. Bjørn Erik har også klærne sine her, så vi har lenge utsatt oppussingen fordi det er så mye som må taes tak i og ryddes. Det står også en gedigen kommode der inne med en haug av ting oppi, og et stort skap fullt av baderomsartikler. Litt av et marerittprosjekt, men nå er altså alt endelig på stell.
Det nye gulvet som har liggi under senga vår i over et år fikk altså endelig se dagens lys, og nye vegger kom opp på et blunk. I tillegg har vi valgt å bruke selvklebende oppheng på veggene til de nye bildene, så veggene enn så lenge er helt uten hull. De trådløse lampene over senga er også selvklebende, og det var altså så gøy å finne ut av slike små triks underveis.
Men kjære dere, la oss snakke litt om det fine teppe som pryder så fint på gulvet og som lyser opp hele rommet. Jeg ble nemlig kontaktet underveis av et kreativt koselig par som skreddersyr akkurat det du vil ha av tepper. Man finner duoen på Instagram RØGS by Karro & Rob (rogs.by.kr), og jeg angrer ikke et sekund på at jeg ga de frie tøyler til å lage et teppe til temaet Disney Pixar Cars. Jeg hadde et ønske om at det ikke bare ble en gigantisk rød bil, og det synes jeg de løste helt glimrende. Nå vil selvsagt Bjørn Erik ha enda et teppe, noe med Vålerenga eller Turbonegro lua, men da får han faktisk finne ut hvor han vil ha det først, for det blir ikke på det rommet her. For barnerommet har kommet for å bli, for som mange sikkert har fått med seg så fødes det nytt barnebarn inn i familien rundt mars måned. Tenk det da dere, enda en gang skal vi bli besteforeldre. Vi gleder oss så, for en lykke 💕
Det har vært så koselig å hente frem leker fra loftet som både Dennis, Pelle og Mille har gode minner med. Woody og Jessie var populære, men jeg skulle ønske jeg snart fant Buzz Lightyear som helt klart var den største helten. Det kan faktisk hende jeg kastet den også, for Pelle lekte med den konstant, så den var ganske herpa.
Alle har vært med på å perle. Det ble ganske store biler hengt opp med fiskesnører.
Bildene ble kjøpt på nett som en link, og vi printet selv ut bildene og rammet de inn. Vi har brukt selvklebende oppheng med krok på og ingen har ennå falt ned. Tips: de må henge på veggen i 12 timer før de blir tatt i bruk.
RØGS har altså laget det fineste teppe ever til oss. Tusen takk!
Vi begynte å samle på The Cars etter å ha få kjøpt en del på nettet brukt for ti kroner stykk. Etter å ha sett alle Disney filmene deres var besettelsen et faktum, og fra da av vokste bilsamlingen drastisk.
Vi bruker mye tid på å samle oss rundt diverse temaer. Som små var gutta i Frankrike hvor de fikk opplevde Astrix parken, og selvsagt ble alle figurene med oss hjem den gangen.
Knerten er for oss alle kjær, selv om en valp i huset spiste opp beina til småen for mange, mange år siden.
De fleste har nok gode barndomsminner fra barbapapa gjengen.
Jeg må få nevne at dette er en gammel Hemnes Ikea seng som Bjørn Erik har fjernet den høye ryggen på. I tillegg har han malt frontene på skuffene og satt på nye hvite knotter.
Alle de andre bilene og togtingene er flyttet ut på gangen oppe. De blir alltid brukt nede i stua.
God kveld i stugo dere. Det er lenge siden fingrene har løpt over tastaturet, og jeg fatter ikke hvorfor det må ta så lang tid mellom hver gang, for jeg storkoser meg jo.
Høsten er et faktum, og jeg må si den viser seg fra sin bedre side. Det er ennå varmt i været, faktisk så innafor ennå at islandshesten vår Sol fortsatt går døgnet rundt ute på beite og koser seg.
Mange gruer seg til den mørke tiden vi går inn i nå, men som min gode venninne sier:”Det man ikke får gjort noe med, bruker man ikke tid på”. Jeg forsøker å finne lyspunkter i de små ting og høsten kan være ganske så fin. Jeg elsker lukten av naturen nå, den virker friskere, og lyden av det raslende løvet som faller, er så levende. I tillegg så har noen begynt å fyre litt i peisen, og den lukta er jo helt himmelsk.
Inne i huset, skjer det også noen forandringer. Plantene flyttes vekk fra de varme kildene, og det er en del som trenger å friskes opp. Noen har vokst seg for store i løpet av sommeren, så de deles i mindre og flere planter, og alle får tilbringe god tid i dusjen.
Til vanlig bryter jeg opp alt det grønne i stua med rosa. Rosa lys og puter, men plutselig fikk jeg det for meg at jeg ville hente inn litt oransje. Jeg har alltid vært litt engstelig for at det skal bli for Halloween-aktig, men det hadde jo egentlig ikke blitt så ille, for vi feirer jo Halloween. Så når jeg plutselig kom over et kjempetilbud på posters, gikk jeg til innkjøp av noen nye med høstlige motiver.
Hva synes dere? Selv så liker jeg det, og med tanke på hvor mange timer jeg tilbringer i kosekroken min, så er det helt klart viktig å trives 🍁
Heihei, er dere i ferd med å lage dere en fin søndag?
Her hjemme tar vi det helt med ro. Jeg ser gårsdagens episode av Kompani Lauritzen, mens jeg småpusler med plantene mine. Det spirer og gror overalt nå, og jeg kan med hånden på hjerte si at tiden vi er inne i nå, er min soleklare favoritt.
Om litt skal jeg i gang med prosjekt “selge unna brukte klær, for å kjøpe meg nye tursko”. Det er helt sykt å tenkte på at jeg på nullkommaniks klarte å selge unna førti brukte plagg til en sum av fem tusen kroner. Det var takket være en av dere, at idéen tok form. Drømmejakka dukket plutselig opp i monitor, og jeg formelig døde. Jeg elsket den ved første blikk, men det kom ikke på tale å grave så langt ned i lommeboka for å få råd til den. Et lyst hode skrev da at jeg burde ta meg en tur opp på loftet og finne frem klær og leker som ikke var i bruk, selge de og kjøpe jakken for pengene. Vel, klærne kunne jeg sagtens prøve å få noen kroner for, men lekene har jeg aldri sett på som mine. De er ungene sine, og når jeg først har sagt at jeg skal ta vare på de for eventuelle barnebarn, så kan jeg ikke gå tilbake på det.
Fire kasser med brukte klær ble funnet frem, og i to omganger viste jeg frem tyve klær på snapkontoen “ninasprell” min. Dere kan tro jeg ble sjokkert når 307 meldinger omgående tikket inn. Klærne ble revet bort på en halvtime, og jeg ble altså 2500 kroner rikere på 1-2-3. Det var altså så stas dere, for ikke bare fikk jeg inn nok penger til den fine jakken. Etter å ha solgt tyve plagg til, ble det bukse på meg også, og helt råe festival boots i sølv med frynser på, er også på vei.
Jeg har ennå en kasse med klær igjen, og garantert også noe å avse i klesskapene mine, så seinere i dag går jeg i gang med runde nummer tre. Turskoene mine ga meg mye krøll i Mexico, og skulle for lengst vært bytta, så nå skal nye hankes inn. Men i mellomtiden dere, se på den nye jakka og buksa mi, er de ikke fine? Det er helt klart gode barndomsminner som hvisker meg i øret, dette har vi alle helt klart sett før, og jeg er oppover ørene forelska ❤️
Vi har som vanlig en skikkelig slabbedask søndag i kjent stil foran tittekasse. Det går i 71 grader nord (kjendis), den sinnsykt kule Robinson lignende “Good Luck Guys” og etterhvert blir det nok Farmen også.
By the way, jeg har strikket igjen. Klyp meg i armen, går det an?! Hva er det som skjer? Jeg tenker mamma er litt stolt av meg nå, selv om jeg må innrømme å ha ringt henne et par ganger denne gangen også. Strikkeprosjekt nummer to ble en kjole, nærmere bestemt Inga kjole. Mønsteret kostet seksti kroner på nett, og var faktisk ikke vanskelig å følge i det hele tatt. Synes faktisk kjolen var mye enklere å strikke enn jakken, les gjerne om den her. Den eneste utfordringen jeg traff på, var ujevnhetene som oppstod ved trådskiftet. Takker derfor skaperen for nysgjerrigheten min, for jammen fikk jeg hjelp av de fine følgerne med tips om å løse det. Litt moro å oppdage at garva strikkere ikke hadde fått med seg den geniale måten å få ordnet dette på. Plutselig var det jeg som lærte bort noen strikketriks, hvem hadde trodd det?
Jeg har allerede vært ute på vift i den nye kjolen min, og jeg må innrømme at det var stas å kunne svare at “joda, jeg har strikket den selv”. Nå derimot sitter jeg igjen med nesten fire nøster ubrukt garn og jeg lurer på om jeg skal få laget noen plagg som matcher kjolen. Lue, skjerf, leggvarmere eller pulshansker? Jeg har som vanlig gått i tenkeboksen, og for dere som kjenner meg, blir jeg nok der en stund. For dessverre så er det noe inne meg som sier at dette også er vanskelig, og da kvier jeg meg. Men hallo, jeg er overbevist om at jeg kommer i mål med noe til slutt. Bare vent å se 🧶
God kveld i stugo dere, er dere også litt i gang med juleforberedelsene?
Jeg har så vidt kommet i gang, og jeg tenker at det er helt greit. Målet er å få gjort noen småting hver dag, men det haster overhodet ikke. For jeg vet jo at alle juleeskene kommer ned fra loftet til slutt i god tid før den store dagen, for alt har sin vante plass her i huset, men jeg har allikevel gjort et par nye forandringer. Jeg har nemlig invitert rosa inn i julestua vår for aller første gang.
Jeg aner egentlig ikke hvor denne ville ideén kom fra, hva som trigget meg til å ville bytte ut alle julebildene, men tanken på å finne frem de fine snøbildene fra i fjor fristet altså ikke. Jeg tror derimot det skjedde noe med meg idet det kom rosa julestjerner inn dørene her. Da begynte tanken på å leke med et helt nytt tema å kverne…”julen i pastell, pastell og atter pastell”.
Det var enklere sagt enn gjort, så jeg brukte faktisk noen dager på å finne frem til tre leverandører som kunne hoste opp plakater i nogenlunde det samme fargespillet. Jeg klarte det altså til slutt, og resultatet ble ikke så verst. Må derimot nevne at dette ble gjort bak ryggen på Bjørn Erik, for jeg var ikke så sikker på om han klarte å se samme visjon som meg, men han har faktisk ikke klaget en eneste gang. Han likte faktisk ideén om å få opp lyslenker rundt bildene også, og har villig tatt på seg oppgaven på å skaffe dem. Slettes ikke verst, så fra nå av dere blir det kanskje rosa jul i årene fremover, hvem vet?
Tenk, nå sitter jeg her i sofaen med mitt aller første strikkeprosjekt i havn. Hvem hadde trodd det? Vel, ikke jeg, så det er med stolthet jeg deler dette med dere i dag. Men la meg få ta dere med tilbake til begynnelsen av dette til helt umulige prosjektet.
For en måned siden var jeg på vei hjem fra Kristin og Falk. På vei inn på flyet som skulle ta meg tilbake til Stavanger, oppdaget jeg plutselig en fargeklatt av ei dame som skulle samme vei. Hun var ikledd en helt nydelig strikkejakke, og jeg var selvsagt ikke sein med å spørre hvor hun hadde kjøpt den. Glad og stolt fortalte hun at dette var hennes aller første strikkeprosjekt, og hvis hun klarte det, så ville garantert alle andre også klare det. Hun hadde brukt YouTube flittig når hun stod fast, og var helt klar i sin tale om at denne jakken ville alle klare å lage selv. Jeg ble faktisk litt tent der og da på tanken av å kanskje prøve selv, og spurte derfor om navnet på strikkepakken og opplysning om hvor jeg kunne få kjøpt den.
Jeg gikk et par runder med meg selv før jeg bestilte. Jeg var litt engstelig, men hadde selvsagt i bakhodet at jeg tross alt er heldig som har en mamma som strikker de herligste kreasjoner. Det er ikke en ting hun ikke har laget, så i verste tilfelle, kunne hun overta hele sullamitten.
Jeg må faktisk le litt av meg selv, for jeg er ganske håpløs rundt ting jeg i utgangspunktet ikke kan. Strikkepakken lå uåpnet i dagevis, uten at jeg orket å nærme meg den. Jeg hadde all verdens unnskyldninger for å ikke ta tak. Først så brukte jeg litt tid på å få tak i de riktige strikkepinnene, rundpinne 80cm i str. 9 og 15, og deretter var jeg nødt til å få tak i den perfekte strikkekurven å ha alt i. Det er veldig typisk meg å vri meg unna når jeg føler meg ukomfortabel. Jeg har de merkeligste unnskyldninger for å ikke ta grep om ting.
Etterhvert var det ingen vei utenom, og allerede på første oppskriftslinje måtte jeg facetime med mamma i Spania. Hun er nemlig den perfekte personen til å fortelle meg hvordan hver minste lille ting fungerer. Hun klarte altså der og da å guide meg grundig inn i hvordan jeg skulle starte, med andre ord, hun snakket til meg som om jeg var tre år, og da dere, gikk det et lys opp for meg. Yes, endelig var jeg i gang.
På pinner 15 gikk det unna i en fei. Jeg støtet egentlig ikke på så mange utfordringer underveis, forutenom at jeg strikket noe stramt. Strikketøyet målte helt klart alt for kort i forhold til oppskriften. Det løste jeg ved å legge inn 14 ekstra rader, litt med tanke på at jeg ville ha den så lang som mulig med mine 174 cm på sokkelesten.
Nå er altså denne drømmen av en jakke helt ferdig, og ja den ble absolutt lang nok. Den går helt ned til knærne, og jeg må si jeg er veldig fornøyd. Jakken er altså så myk og varm, nesten som et smykke å ikle seg. Tenk, jeg klarte det dere 🧶
Jeg har hatt Bjørn Erik hjemme i helgen, og dagene har vært tilbragt med gode venner både i går og i dag. Det var ekstra koselig å be folk hjem denne gangen, for siden sist har sofaen gått fra grå til grønn. Vi har en stor modul sofa fra Ikea, nærmere bestemt modellen Kivik, og plutselig en dag kunne de tilby min store drøm, nemlig grønt kordfløyel stoff. Vi betalte i overkant av fire tusen kroner for helt nye trekk, og forandringen gjorde virkelig susen.
Det er ingen tvil om at stua vår nå virker mye lunere. Et hav av grønne planter som trives utrolig godt for tiden, er også med på skape en hjemmekoselig magi. Min venninne Andrea hostet plutselig opp nye rosa fløyelsputer med pingponger på til meg også, og de ble så absolutt et fresht innskudd til alt det grønne.
Nå gjenstår det bare å pimpe opp pipa vår, altså veggen bak vedovnen. Jeg har lenge tenkt tanken på glittermaling i sølv, men venninnene mine har kommet opp med idéen om at den også kunne vært rosa, selvsagt med masse glitter i. Litt i tvil der, men det er ingen tvil om at det vil lyse opp uansett hva som velges. Time will show…
Vi som familie står midt oppi en vondt tid akkurat nå, men som så mye annet gjennom åra, så skal vi helt klart klare å landa på begge beina denne gangen også. Bjørn Erik har vært mye på jobb, mens vi jentene har holdt fortet her hjemme med venner, familie og ikke minst alle de to- tre og firbeinte.
Snuppeline og jeg har også funnet på sprell på egenhånd. Det er jo nemlig ferie i dobbel forstand for henne nå som hesten Sol står ute på beite døgnet rundt. Vi har vært turister i egen by, og hvem hadde vel trodd at man i midten av hjerte av byen, nærmere bestemt i Tårngalleriet, finner man verdens fineste lille minigolf.
Er det noe vi i familien Thorsen liker, så er det å konkurrere. Dere må overhodet ikke tro at Bjørn Erik og jeg noensinne har gjort det enkelt for ungene våre. Nei, så absolutt ikke. Alle konkurrerer på samme nivå og det er skjerpings fra første sekund. Vi trenger kanskje ikke å nevne høyt hvem som vant, men av bildene lenger nede så kan dere jo kikke etter ei som forsøker å knekke golfkøllen sin i vrede. Sinnet varte derimot ikke lenge. Smilet var raskt tilbake over en nydelig frozen yoghurt rett etterpå.
Vårt første møte med “Stavanger Camping” (litt merkelig navn siden det kun dreier seg om minigolf), blir så absolutt ikke siste. Vi vil nok ikke komme tilbake på “nakengolf” (joda, det tilbys visst det også), men vi elsker jo minigolf. Jeg må også få testet ut om jeg fortsatt klarer å slå Bjørn Erik, som irriterer seg grønn over at jeg stort sett er bedre enn han. For han har jo tross alt vært golfspiller i mange år, men her knuser jeg han. Vel, ikke akkurat knuser, det er som regel snakk om et par skarve poeng, men det holder lenge for meg.
God helg dere, nyt ❤️
PS! Tusen takk til alle dere som deltok i “En ukes kjole challenge”. Det har vært en fryd å motta alle bildene av dere, smilende i den ene fine kjolen etter den andre. Dere strålte jo ❤️
Litt morsomt å tenke på at dette er Mille sitt første møte med en fotoboks.
Kjoleeventyret fortsetter på dag to, og jeg jubler. Flere og flere sender meg nemlig bilder av dagens kjolevalg og innrømmer ofte at plaggene sjeldent blir brukt. Så synd, for det er som Bjørn Erik sier:”Dere damer stråler helt klart litt ekstra når dere pynter dere med kjole, I løøøve it!”.
Gårsdagens kjole var et skikkelig bomkjøp for 3-4 år siden. Impulskjøpt etter å ha blitt bombardert med “browser cookies” av billige kjoler på nett. Dere vet de noe usikre leverandørene som leverer noe helt annet enn det bildene forteller oss. Særlig når det kommer til størrelser. Deres XL er gjerne en M her hjemme, og selv om man bestiller 3XL, så får man så vidt kjolene over puppene.
Bjørn Erik kan ikke fordra disse kjøpene, men når det er sagt så er nok han en flittigere shopper fra Kina enn meg. Så et slikt kjolebomkjøp i ny og ne får han bare tåle. Denne kjolen fikk jeg altså ikke på meg, så derfor forsvant den raskt opp på loftet med sine medsøstre. Nå derimot er den rett og slett en innertier synes jeg, og særlig med tanke på at den kostet under to hundre kroner. Jeg må derimot fortsatt tåle følgende frase fra gubben:” Javel, shoppet ny kjole…igjen?”. Hvorpå jeg har standardsvaret klart:” Denne?! Nei, nei, nei, den kom i hus for flere år siden…men da passet den ikke”. Hmmm, vet ikke helt om han alltid kjøper det, men denne gangen var det altså helt sant.
