Vårt lune rede 🌿

God kveld i stugo, dere.

Jeg har hatt Bjørn Erik hjemme i helgen, og dagene har vært tilbragt med gode venner både i går og i dag. Det var ekstra koselig å be folk hjem denne gangen, for siden sist har sofaen gått fra grå til grønn. Vi har en stor modul sofa fra Ikea, nærmere bestemt modellen Kivik, og plutselig en dag kunne de tilby min store drøm, nemlig grønt kordfløyel stoff. Vi betalte i overkant av fire tusen kroner for helt nye trekk, og forandringen gjorde virkelig susen.

Det er ingen tvil om at stua vår nå virker mye lunere. Et hav av grønne planter som trives utrolig godt for tiden, er også med på skape en hjemmekoselig magi. Min venninne Andrea hostet plutselig opp nye rosa fløyelsputer med pingponger på til meg også, og de ble så absolutt et fresht innskudd til alt det grønne. 

Nå gjenstår det bare å pimpe opp pipa vår, altså veggen bak vedovnen. Jeg har lenge tenkt tanken på glittermaling i sølv, men venninnene mine har kommet opp med idéen om at den også kunne vært rosa, selvsagt med masse glitter i. Litt i tvil der, men det er ingen tvil om at det vil lyse opp uansett hva som velges. Time will show…

Knalldag på date i egen by med minsten ❤️

God helg, kjære dere.

Vi som familie står midt oppi en vondt tid akkurat nå, men som så mye annet gjennom åra, så skal vi helt klart klare å landa på begge beina denne gangen også. Bjørn Erik har vært mye på jobb, mens vi jentene har holdt fortet her hjemme med venner, familie og ikke minst alle de to- tre og firbeinte.

Snuppeline og jeg har også funnet på sprell på egenhånd. Det er jo nemlig ferie i dobbel forstand for henne nå som hesten Sol står ute på beite døgnet rundt. Vi har vært turister i egen by, og hvem hadde vel trodd at man i midten av hjerte av byen, nærmere bestemt i Tårngalleriet, finner man verdens fineste lille minigolf.

Er det noe vi i familien Thorsen liker, så er det å konkurrere. Dere må overhodet ikke tro at Bjørn Erik og jeg noensinne har gjort det enkelt for ungene våre. Nei, så absolutt ikke. Alle konkurrerer på samme nivå og det er skjerpings fra første sekund. Vi trenger kanskje ikke å nevne høyt hvem som vant, men av bildene lenger nede så kan dere jo kikke etter ei som forsøker å knekke golfkøllen sin i vrede. Sinnet varte derimot ikke lenge. Smilet var raskt tilbake over en nydelig frozen yoghurt rett etterpå.

Vårt første møte med “Stavanger Camping” (litt merkelig navn siden det kun dreier seg om minigolf), blir så absolutt ikke siste. Vi vil nok ikke komme tilbake på “nakengolf” (joda, det tilbys visst det også), men vi elsker jo minigolf. Jeg må også få testet ut om jeg fortsatt klarer å slå Bjørn Erik, som irriterer seg grønn over at jeg stort sett er bedre enn han. For han har jo tross alt vært golfspiller i mange år, men her knuser jeg han. Vel, ikke akkurat knuser, det er som regel snakk om et par skarve poeng, men det holder lenge for meg.

God helg dere, nyt ❤️

PS! Tusen takk til alle dere som deltok i “En ukes kjole challenge”. Det har vært en fryd å motta alle bildene av dere, smilende i den ene fine kjolen etter den andre. Dere strålte jo ❤️

Litt morsomt å tenke på at dette er Mille sitt første møte med en fotoboks.

 

Kjole utfordring dag 2 💃

Hallaisen daisen!

Kjoleeventyret fortsetter på dag to, og jeg jubler. Flere og flere sender meg nemlig bilder av dagens kjolevalg og innrømmer ofte at plaggene sjeldent blir brukt. Så synd, for det er som Bjørn Erik sier:”Dere damer stråler helt klart litt ekstra når dere pynter dere med kjole, I løøøve it!”.

Gårsdagens kjole var et skikkelig bomkjøp for 3-4 år siden. Impulskjøpt etter å ha blitt bombardert med “browser cookies” av billige kjoler på nett. Dere vet de noe usikre leverandørene som leverer noe helt annet enn det bildene forteller oss. Særlig når det kommer til størrelser. Deres XL er gjerne en M her hjemme, og selv om man bestiller 3XL, så får man så vidt kjolene over puppene.

Bjørn Erik kan ikke fordra disse kjøpene, men når det er sagt så er nok han en flittigere shopper fra Kina enn meg. Så et slikt kjolebomkjøp i ny og ne får han bare tåle. Denne kjolen fikk jeg altså ikke på meg, så derfor forsvant den raskt opp på loftet med sine medsøstre. Nå derimot er den rett og slett en innertier synes jeg, og særlig med tanke på at den kostet under to hundre kroner. Jeg må derimot fortsatt tåle følgende frase fra gubben:” Javel, shoppet ny kjole…igjen?”. Hvorpå jeg har standardsvaret klart:” Denne?! Nei, nei, nei, den kom i hus for flere år siden…men da passet den ikke”. Hmmm, vet ikke helt om han alltid kjøper det, men denne gangen var det altså helt sant.

En ukes koselig utfordring – blir du med?

Heihei!

Nå trengte jeg noe å pusle med dere. Trengte motivasjon og inspirasjon til å finne på noe. Så hva med å gjøre som for to år siden, ta utfordringen med å gå i kjole hver dag i en uke?

Jøss, tenker sikkert mange nå, er det en vanskelig utfordring det da? Nei, kanskje ikke, det er garantert mange som elsker det og går i kjole titt og ofte, men av erfaring fra sist gang jeg kjørte en slik “challenged”, er det mange som dytter kjolene de har langt inn i skapet og glemmer at de har dem. Nå har vi altså en god unnskyldningen til å finne de frem igjen og stolt danse oss gjennom dagene så skjørtet flagrer.

Denne utfordringen kjører jeg på snappen (ninasprell) min nå, og det er altså så koselig å åpne den ene meldingen etter den andre med bilder av vakre og stolte bærer av den ene fine kjolen etter den andre. Folk synes det er gøy med en utfordring som hverken handler om å trene eller hva de døtter i seg. Dette koster oss hverken svette, tårer eller energi, det er rett og slett bare kos.

På dagens første kjoledag valgte jeg en rosa drøm jeg har fått av min kjære svigerdatteren. Det er Elsa Fredrikke design, og de av dere som har fulgt meg en stund nå vet at jeg elsker “Høst & Vår” plaggene. Denne kjolen har alt. Nydelig farge, detaljrikt stoff med mønster, morsom knyting i siden med en ring og en helt spesiell gjennomsiktig rygg. Jeg rett og slett elsker den, og det var virkelig på tide å få luftet den for aller første gang.

Noe av det kjekkeste med denne utfordringen er at jeg også får tørket støv av kameraet mitt igjen. Denne gangen valgte jeg å ta det med i stallen, og dere kan tro det var noen som lo godt når jeg tilbød meg å møkke for de som red. Jaja, jeg var vel kanskje ikke kledd for det, men det var i alle helt nydelig å få lukte på Sol igjen og ikke minst se minsten Mille og hun i aksjon igjen. De er altså så fine i sammen ❤️

Dette ble med meg hjem fra USA 🇺🇸

God kveld i stugo, fininger.

Her hjemme lever vi i vår egne lille boble for tiden, for det måtte jo skje en gang at vi også fikk korona. Jeg fikk det nok først og kan nok ha hatt det en hel uke før de andre, og det virker som om alle vi har vært sammen med i det siste også har fått det. Jeg synes derimot det går veldig fint, og vi takker skaperen for at vi alle er grundig vaksinert så vi ikke får det kraftigere enn det her. Det er som å være forkjøla, og det kan vi fint deale med.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har lovet å blogge fra USA turen vår, og nå kommer det et innlegg, men kanskje ikke helt det dere har gledet dere mest til. Jeg begynner nemlig i helt feil ende, nemlig med en liten oversikt over hva jeg shoppet med meg hjem. Jeg fatter egentlig ikke at vi hadde tid til å handle noe som helst på den allerede nøye planlagte agendaen vår, men helt tomhendte kom vi altså ikke hjem igjen.

Jeg ser alltid etter ting vi gjerne ikke har her hjemme i Norge, og jeg tror helt klart jeg har funnet noen fine skatter, eller hva synes dere?

Jeg har alltid elsket snekkerbuksene mine, og har en hel haug av dem allerede, men ikke de classy helt vanlige, og heller ingen i shorts.

Vi er alltid på utkikk etter julepynt, og jeg tror jammen meg vi tok med noen ekstra for å gi i julegave også.

Mille og jeg skal på Harry Styles konsert om litt, så denne måtte selvsagt bli med hjem.

Jeg så en kul kis under punk konserten vi var på i San Diego, og sa til Bjørn Erik at jeg ønsket meg samme bukse som han…tenk at vi fant den!

Disse glassene som de drikker av i klassikeren “Hjelp, det er juleferie”, har vært på ønskelista mi i mange år. Frakten har derimot vært like dyr som selve glassene, så det har bydd meg litt i mot å kjøpe de. Nå derimot, bestilte vi de til kompisen vår Dave i Las Vegas, og plukket de opp underveis.

Det er vel ingen som lurer på om vi feirer pride eller ikke. Den hodepryden blinker også, thihiii.

Et kjempekupp, sååå på salg.

Ganske greit å ha eget hårhåndkle som takler fargen min.

Elsker merket Dickies, og i USA så har det vært arbeidstøy i flere tiår. Her hjemme selges de som oftes i skatebutikker og er da selvsagt mye høyere pris.

Faktor 70, gjett om jeg fikk vann i munnen?!

For å slippe for mye rot i veska mi har jeg alltid en liten veske oppi den med “must” ting.

Siden jeg kjøpte Care Bears sko i Mexico, så følte jeg at jeg trengte en t-skjorte med dem også.

 

Forandring fryder, ikke sant?

Hei hei igjen, finingene mine 🌿

Jaja, så satt jeg her i go´hjørnet mitt med ny bildevegg…igjen. Det var vel egentlig ikke meningen å skifte ut de elleve bildene allerede nå, men 2,5 måned med pepperkaker, reinsdyr og rød sløyfe var mer enn nok for meg, les gjerne her hvis dere vil mimre.

Dere skulle bare visst hvor mange ganger jeg har vært inne og tittet på nye alternativer. Jeg har hatt så beslutningsvegring, har ikke klart å bestemme meg for den minste lille ting. Jeg klarer ikke å mikse og trikse med forskjellige farger eller temaer, da blir det fort for mye rot i “systemet mitt”, og da gir jeg fort opp. Vel helt til jeg setter ned beinet og sier:”Nok fomling nå, Nina-mor! Det er for pokker bare bilder det er snakk om, få det gjort i en port fort!” Vel, veldig rar den siste formuleringen der, men dere skjønner poenget. Så da dere satte jeg tidsfrist på meg selv. I løpet av dagen skulle beslutningen være tatt, og bilder være på vei. Okke som!

Jeg hadde selvsagt en slags plan jeg gikk ut i fra. En base med noe grønt og kjent i midten, og to temaer på hver sin side som smeltet sammen. Ting jeg i utgangspunktet elsker, noe kjent og kjært. Jeg gikk ikke helt bananas, turde ikke å være for crazy, men det å velge rosa var til meg å være noe dristig. Så hva synes dere? Forandring fryder, sant?

Åhhh elsk, elsk på rumpa mi!

Hellu, hellu, ønskes dere fra sofakroken. Bjørn Erik og jeg er på dag fem med smittesymtomer, alle vi var sammen med sist torsdag har påvist smitte, og vi klarer oss veldig bra. Det hostes en del og kroppen er noe øm, men vi har uansett sluppet billig unna. Nå venter vi i spenning på positiv test, fikk vite i dag at det kan ta opptil ni dager, og i mellomtiden holder vi oss i ro her hjemme.

Men dere, sjekk den nydelig utsikten jeg har fra sofakroken min da dere. Snilleste Hilde, den ene duoen i Knusbart som jeg skrev om nylig, les gjerne her, var innom for en koselig prat her for leden, og hun hadde altså med seg verdens nydeligste blomsterbukett. Den var helt i min smak, og nytes til det fulle disse dagene her. I tillegg til vakre blomster, har mamma Bente og datter Hilde også klart å hoste opp en av de populære rumpefatene til meg. Har dere sett noe så fint? Bjørn Erik gleder seg allerede til lørdag, for da har jeg lovet at skålen skal bugne av Opera Mints. Det er rumpa si det, eller hur dere?

Minsten Mille sitt rom har blitt oppgradert

God mandag, kjære dere, er dere klar for ny uke?

I over et år har Bjørn Erik og jeg hatt esker på esker med nytt nydelig gulv til hele andre etasjen liggende ved siden av senga vår. Vi var vel noe i overkant optimistiske når vi kjøpte det hele inn. Trodde vel at alle rommene var lagt på en helg eller to, men det ble selvsagt mye mer omfattende enn det. For Bjørn Erik insisterte på at alle garderobeskapene på hvert enkelt rom skulle demonteres, rett og slett fordi han ville legge gulv under der også. I tillegg må tak males på to av soverommene, og der må alle veggene også veggfornyes med en spesiell tapet og deretter males. I etterkant er jeg jo helt enig. Når man først skal oppgradere et rom med helt nytt gulv så må det jo gjøres skikkelig. Men bare tanken på å rydde ut alle klærne og haugevis av stæsj dyttet dobbelt inn i hyller og skuffer, ga meg vegring, og hverken Bjørn Erik eller jeg klarte å heie frem vilje god nok på hverandre så vi fikk begynt.

Det var jo ikke akkurat sånn at vi plutselig glemte alle disse eskene med gulv som hindret Bjørn Erik i å gå til sengs hver kveld på normal måte. Neida, det ble bare et større og større irritasjonsmoment, men nå på nyåret brettet vi begge opp ermene og ga gass. Mille og jeg tømte hele rommet for alt av tøy i skuffer og skap, samt alt annet vi klarte å bære, mens Bjørn Erik tok de tyngre taka. Alt ble fordelt på de to andre soverommene på en drøy time, og vips så var det altså klart for legging av nytt gulv.

Selve gulvleggingen ble lagt på en dag, det ble altså så fint, og motivasjonen var fortsatt på topp når vi skulle begynne å få ting på plass igjen. Det tok derimot noe lengre tid, for nå skulle nye løsninger på plass og hver bidige lille ting nøye gjennomgås. Beholde, gis bort eller kastes. Det tok sin tid, men nå er vi endelig ferdig. Ble det ikke fint?

Mille fikk bilder av Poppy og Sol til jul, og de er selvsagt kommet opp.

Mille har hatt hestefri helg og da spiller hun så ofte hun kan med venninne Marta over nett. Mindcraft er tingen, og det høres ganske så hektisk ut til tider. Hun kan ikke bruke sofaen sin akkurat nå, for den er reid opp til Dennis som er på besøk. 

Tallet på premiesløyfer har vokst de siste årene, så nå sørget papsen for en ny rad å henge de opp på. Som dere skjønner, hest er fortsatt best.

Mille er og blir en skikkelig lesehest, men vi klarte å luke vekk halvparten av bøkene som stod i hyllen fra før av.

Hmmm, noen har lært å brette klær av mammaen sin.

Til onsdag kommer Kristin og Falk på besøk også, så da tenker jeg sofa og bord kommer på plass igjen. Falk får gjesterommet, mens Mille camper inne hos oss.

Petter ble enkemann i fjor, men han har virkelig blomstret opp i det siste. Er ute og flyr hver bidige dag, den blidfisen, så jeg tror neppe han har noe særlig savn lenger etter sin kjære.

Må forresten nevne at Mille så smått begynner å like å ha planter rundt seg. Hun fikk seks små avleggere av meg for noen måneder siden, og alle lever i beste velgående.

 

 

Bente og Hilde er rett og slett råflinke!

– fremsnakking av venner/reklame, ikke spons –

Hei igjen, kjære dere fininger.

I dag har jeg lyst til å heie frem noen virkelig kreative sjeler jeg beundrer stort. Mamma Bente og datter Hilde står bak skaperen av “Knusbart”, og jeg synes altså de er så flinke. De er stadig på jakt etter gamle lysestaker, askebegre, lampeskjermer, rettere sagt alt av nips vi andre ikke vil ha, og så mikser de flere av disse tingene i sammen til de nydeligste kreasjoner.

Like før jul spurte jeg disse snaisne (Stavanger uttrykk for fine) om de kunne ha i bakhodet at jeg var ute etter noe fargerikt til min kjære svigerdatter. Det er nemlig ingen hemmelighet at Kristin elsker det litt spesielle. Jeg synes egentlig det er ganske enkelt å finne julegaver til Kristin, for hun er jo så tydelig på hva hun liker, men denne gangen hadde jeg jo muligheten til å gi henne noe ingen andre har. Det tok ikke lange tiden før Hilde tok kontakt, med en helt genial idé. Hun og mammaen hadde nemlig laget noen helt fantastiske lysestaker i lilla, og noen av glassdelene fortalte fine familiære historier også . Jeg slo selvsagt til med det samme, og ikke mange dagene etter var Bjørn Erik og jeg på vei for å hente en gedigen rosa eske med to genuine kunstverk oppi.

Veien til Sandnes var ikke lang, og lite visste jeg at denne turen bragte med seg mer en gaver til vår kjære. Bjørn Erik fikk nemlig med seg at jeg falt i dyp beundring for et par kreasjoner i blankt glass og med noe grønt/turkis i seg. Så til min store overraskelse pakket jeg opp en gedigen eske med noe av det nydeligste jeg har sett på lenge. Jeg var ikke i tvil om hvor de nydelige lysestakene skulle stå. Selvfølgelig der jeg kan observere de mest, på hver side av TV-benken. Har dere sett noe så vakkert? Tenk at man kan få så stor glede av det andre ikke ser noe fint i, ganske flott, ikke sant?

Jeg aner ikke om lysestakene består av tre eller fire deler. Flotte er de i alle fall, jeg er helt bergtatt.

Denne nydelige lille saken er også fra Knusbart.

Ja her har dere duoen, datter Hilde og mor Bente, fargerike til tusen.

Disse to nydelige herlighetene fikk vår kjære Kristin til jul. Det måtte jo være midt i blinken for ei som har malt rom etter rom lilla hjemme. Den til høyre kan faktisk brukes begge veier.

Altså, jeg skulle virkelig ønske jeg hadde et rom hvor disse rosa herlighetene kunne lyse opp hverdagen min. De er altså bare så lekre.

Gå gjerne inn på Instagram siden Knusbart og se mere til hva duoen har laget.

Bjørn Erik + Lady Diana = Sant

God fredag, fininger 💋

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker kongefamilien både her i Norge og i England. Jeg pløyer meg gjennom alt som skrives om dem, og storkoser meg med filmer og dokumentarer. Jeg kan med hånden på hjertet si at “The Crown” er en av de aller beste seriene jeg noensinne har sett så jeg er derfor sååå klar for neste sesong.

Hele familien har for lengst fått med seg min “mani” og de elsker å overraske meg med forskjellige kongelige duppeditter. Til ellevill jubel fikk jeg i forfjor et stort bilde av Lady Diana tegnet av flinkeste Anette Moi, og til jul fikk jeg jammen meg et til i tillegg til et mindre et av vårt kjære kongepar. Jeg ble helt vill, var rett og slett i ekstase.

Så nå dere, har Bjørn Erik sin lilledo blitt smykket opp etter noter. I tillegg til alle disse fine tegningene har jeg hengt opp en diskokule med hengeplante i og på vasken står det en noe mindre kule med blomster i. For å si det sånn, man må faktisk smile litt av alle øynene som hviler på en når man gjør sitt fornødne. Man føler seg aldri alene der inne.

God helg kjære kings and queens, nyt den 👑