Strikkeprosjekt nummer to i boks 🧶

God ettermiddag, kjære dere, har dere det bra?

Vi har som vanlig en skikkelig slabbedask søndag i kjent stil foran tittekasse. Det går i 71 grader nord (kjendis), den sinnsykt kule Robinson lignende “Good Luck Guys” og etterhvert blir det nok Farmen også.

By the way, jeg har strikket igjen. Klyp meg i armen, går det an?! Hva er det som skjer? Jeg tenker mamma er litt stolt av meg nå, selv om jeg må innrømme å ha ringt henne et par ganger denne gangen også. Strikkeprosjekt nummer to ble en kjole, nærmere bestemt Inga kjole. Mønsteret kostet seksti kroner på nett, og var faktisk ikke vanskelig å følge i det hele tatt. Synes faktisk kjolen var mye enklere å strikke enn jakken, les gjerne om den her. Den eneste utfordringen jeg traff på, var ujevnhetene som oppstod ved trådskiftet. Takker derfor skaperen for nysgjerrigheten min, for jammen fikk jeg hjelp av de fine følgerne med tips om å løse det. Litt moro å oppdage at garva strikkere ikke hadde fått med seg den geniale måten å få ordnet dette på. Plutselig var det jeg som lærte bort noen strikketriks, hvem hadde trodd det?

Jeg har allerede vært ute på vift i den nye kjolen min, og jeg må innrømme at det var stas å kunne svare at “joda, jeg har strikket den selv”. Nå derimot sitter jeg igjen med nesten fire nøster ubrukt garn og jeg lurer på om jeg skal få laget noen plagg som matcher kjolen. Lue, skjerf, leggvarmere eller pulshansker? Jeg har som vanlig gått i tenkeboksen, og for dere som kjenner meg, blir jeg nok der en stund. For dessverre så er det noe inne meg som sier at dette også er vanskelig, og da kvier jeg meg. Men hallo, jeg er overbevist om at jeg kommer i mål med noe til slutt. Bare vent å se 🧶 

Rosa jul ✨

God kveld i stugo dere, er dere også litt i gang med juleforberedelsene?

Jeg har så vidt kommet i gang, og jeg tenker at det er helt greit. Målet er å få gjort noen småting hver dag, men det haster overhodet ikke. For jeg vet jo at alle juleeskene kommer ned fra loftet til slutt i god tid før den store dagen, for alt har sin vante plass her i huset, men jeg har allikevel gjort et par nye forandringer. Jeg har nemlig invitert rosa inn i julestua vår for aller første gang.

Jeg aner egentlig ikke hvor denne ville ideén kom fra, hva som trigget meg til å ville bytte ut alle julebildene, men tanken på å finne frem de fine snøbildene fra i fjor fristet altså ikke. Jeg tror derimot det skjedde noe med meg idet det kom rosa julestjerner inn dørene her. Da begynte tanken på å leke med et helt nytt tema å kverne…”julen i pastell, pastell og atter pastell”.

Det var enklere sagt enn gjort, så jeg brukte faktisk noen dager på å finne frem til tre leverandører som kunne hoste opp plakater i nogenlunde det samme fargespillet. Jeg klarte det altså til slutt, og resultatet ble ikke så verst. Må derimot nevne at dette ble gjort bak ryggen på Bjørn Erik, for jeg var ikke så sikker på om han klarte å se samme visjon som meg, men han har faktisk ikke klaget en eneste gang. Han likte faktisk ideén om å få opp lyslenker rundt bildene også, og har villig tatt på seg oppgaven på å skaffe dem. Slettes ikke verst, så fra nå av dere blir det kanskje rosa jul i årene fremover, hvem vet?

Ja, jeg klarte det!

God kveld i stugo dere 🍂

Tenk, nå sitter jeg her i sofaen med mitt aller første strikkeprosjekt i havn. Hvem hadde trodd det? Vel, ikke jeg, så det er med stolthet jeg deler dette med dere i dag. Men la meg få ta dere med tilbake til begynnelsen av dette til helt umulige prosjektet.

For en måned siden var jeg på vei hjem fra Kristin og Falk. På vei inn på flyet som skulle ta meg tilbake til Stavanger, oppdaget jeg plutselig en fargeklatt av ei dame som skulle samme vei. Hun var ikledd en helt nydelig strikkejakke, og jeg var selvsagt ikke sein med å spørre hvor hun hadde kjøpt den. Glad og stolt fortalte hun at dette var hennes aller første strikkeprosjekt, og hvis hun klarte det, så ville garantert alle andre også klare det. Hun hadde brukt YouTube flittig når hun stod fast, og var helt klar i sin tale om at denne jakken ville alle klare å lage selv. Jeg ble faktisk litt tent der og da på tanken av å kanskje prøve selv, og spurte derfor om navnet på strikkepakken og opplysning om hvor jeg kunne få kjøpt den.

Jeg gikk et par runder med meg selv før jeg bestilte. Jeg var litt engstelig, men hadde selvsagt i bakhodet at jeg tross alt er heldig som har en mamma som strikker de herligste kreasjoner. Det er ikke en ting hun ikke har laget, så i verste tilfelle, kunne hun overta hele sullamitten.

Jeg må faktisk le litt av meg selv, for jeg er ganske håpløs rundt ting jeg i utgangspunktet ikke kan. Strikkepakken lå uåpnet i dagevis, uten at jeg orket å nærme meg den. Jeg hadde all verdens unnskyldninger for å ikke ta tak. Først så brukte jeg litt tid på å få tak i de riktige strikkepinnene, rundpinne 80cm i str. 9 og 15, og deretter var jeg nødt til å få tak i den perfekte strikkekurven å ha alt i. Det er veldig typisk meg å vri meg unna når jeg føler meg ukomfortabel. Jeg har de merkeligste unnskyldninger for å ikke ta grep om ting.

Etterhvert var det ingen vei utenom, og allerede på første oppskriftslinje måtte jeg facetime med mamma i Spania. Hun er nemlig den perfekte personen til å fortelle meg hvordan hver minste lille ting fungerer. Hun klarte altså der og da å guide meg grundig inn i hvordan jeg skulle starte, med andre ord, hun snakket til meg som om jeg var tre år, og da dere, gikk det et lys opp for meg. Yes, endelig var jeg i gang.

På pinner 15 gikk det unna i en fei. Jeg støtet egentlig ikke på så mange utfordringer underveis, forutenom at jeg strikket noe stramt. Strikketøyet målte helt klart alt for kort i forhold til oppskriften. Det løste jeg ved å legge inn 14 ekstra rader, litt med tanke på at jeg ville ha den så lang som mulig med mine 174 cm på sokkelesten.

Nå er altså denne drømmen av en jakke helt ferdig, og ja den ble absolutt lang nok. Den går helt ned til knærne, og jeg må si jeg er veldig fornøyd. Jakken er altså så myk og varm, nesten som et smykke å ikle seg. Tenk, jeg klarte det dere 🧶

Vårt lune rede 🌿

God kveld i stugo, dere.

Jeg har hatt Bjørn Erik hjemme i helgen, og dagene har vært tilbragt med gode venner både i går og i dag. Det var ekstra koselig å be folk hjem denne gangen, for siden sist har sofaen gått fra grå til grønn. Vi har en stor modul sofa fra Ikea, nærmere bestemt modellen Kivik, og plutselig en dag kunne de tilby min store drøm, nemlig grønt kordfløyel stoff. Vi betalte i overkant av fire tusen kroner for helt nye trekk, og forandringen gjorde virkelig susen.

Det er ingen tvil om at stua vår nå virker mye lunere. Et hav av grønne planter som trives utrolig godt for tiden, er også med på skape en hjemmekoselig magi. Min venninne Andrea hostet plutselig opp nye rosa fløyelsputer med pingponger på til meg også, og de ble så absolutt et fresht innskudd til alt det grønne. 

Nå gjenstår det bare å pimpe opp pipa vår, altså veggen bak vedovnen. Jeg har lenge tenkt tanken på glittermaling i sølv, men venninnene mine har kommet opp med idéen om at den også kunne vært rosa, selvsagt med masse glitter i. Litt i tvil der, men det er ingen tvil om at det vil lyse opp uansett hva som velges. Time will show…

Knalldag på date i egen by med minsten ❤️

God helg, kjære dere.

Vi som familie står midt oppi en vondt tid akkurat nå, men som så mye annet gjennom åra, så skal vi helt klart klare å landa på begge beina denne gangen også. Bjørn Erik har vært mye på jobb, mens vi jentene har holdt fortet her hjemme med venner, familie og ikke minst alle de to- tre og firbeinte.

Snuppeline og jeg har også funnet på sprell på egenhånd. Det er jo nemlig ferie i dobbel forstand for henne nå som hesten Sol står ute på beite døgnet rundt. Vi har vært turister i egen by, og hvem hadde vel trodd at man i midten av hjerte av byen, nærmere bestemt i Tårngalleriet, finner man verdens fineste lille minigolf.

Er det noe vi i familien Thorsen liker, så er det å konkurrere. Dere må overhodet ikke tro at Bjørn Erik og jeg noensinne har gjort det enkelt for ungene våre. Nei, så absolutt ikke. Alle konkurrerer på samme nivå og det er skjerpings fra første sekund. Vi trenger kanskje ikke å nevne høyt hvem som vant, men av bildene lenger nede så kan dere jo kikke etter ei som forsøker å knekke golfkøllen sin i vrede. Sinnet varte derimot ikke lenge. Smilet var raskt tilbake over en nydelig frozen yoghurt rett etterpå.

Vårt første møte med “Stavanger Camping” (litt merkelig navn siden det kun dreier seg om minigolf), blir så absolutt ikke siste. Vi vil nok ikke komme tilbake på “nakengolf” (joda, det tilbys visst det også), men vi elsker jo minigolf. Jeg må også få testet ut om jeg fortsatt klarer å slå Bjørn Erik, som irriterer seg grønn over at jeg stort sett er bedre enn han. For han har jo tross alt vært golfspiller i mange år, men her knuser jeg han. Vel, ikke akkurat knuser, det er som regel snakk om et par skarve poeng, men det holder lenge for meg.

God helg dere, nyt ❤️

PS! Tusen takk til alle dere som deltok i “En ukes kjole challenge”. Det har vært en fryd å motta alle bildene av dere, smilende i den ene fine kjolen etter den andre. Dere strålte jo ❤️

Litt morsomt å tenke på at dette er Mille sitt første møte med en fotoboks.

 

Kjole utfordring dag 2 💃

Hallaisen daisen!

Kjoleeventyret fortsetter på dag to, og jeg jubler. Flere og flere sender meg nemlig bilder av dagens kjolevalg og innrømmer ofte at plaggene sjeldent blir brukt. Så synd, for det er som Bjørn Erik sier:”Dere damer stråler helt klart litt ekstra når dere pynter dere med kjole, I løøøve it!”.

Gårsdagens kjole var et skikkelig bomkjøp for 3-4 år siden. Impulskjøpt etter å ha blitt bombardert med “browser cookies” av billige kjoler på nett. Dere vet de noe usikre leverandørene som leverer noe helt annet enn det bildene forteller oss. Særlig når det kommer til størrelser. Deres XL er gjerne en M her hjemme, og selv om man bestiller 3XL, så får man så vidt kjolene over puppene.

Bjørn Erik kan ikke fordra disse kjøpene, men når det er sagt så er nok han en flittigere shopper fra Kina enn meg. Så et slikt kjolebomkjøp i ny og ne får han bare tåle. Denne kjolen fikk jeg altså ikke på meg, så derfor forsvant den raskt opp på loftet med sine medsøstre. Nå derimot er den rett og slett en innertier synes jeg, og særlig med tanke på at den kostet under to hundre kroner. Jeg må derimot fortsatt tåle følgende frase fra gubben:” Javel, shoppet ny kjole…igjen?”. Hvorpå jeg har standardsvaret klart:” Denne?! Nei, nei, nei, den kom i hus for flere år siden…men da passet den ikke”. Hmmm, vet ikke helt om han alltid kjøper det, men denne gangen var det altså helt sant.

En ukes koselig utfordring – blir du med?

Heihei!

Nå trengte jeg noe å pusle med dere. Trengte motivasjon og inspirasjon til å finne på noe. Så hva med å gjøre som for to år siden, ta utfordringen med å gå i kjole hver dag i en uke?

Jøss, tenker sikkert mange nå, er det en vanskelig utfordring det da? Nei, kanskje ikke, det er garantert mange som elsker det og går i kjole titt og ofte, men av erfaring fra sist gang jeg kjørte en slik “challenged”, er det mange som dytter kjolene de har langt inn i skapet og glemmer at de har dem. Nå har vi altså en god unnskyldningen til å finne de frem igjen og stolt danse oss gjennom dagene så skjørtet flagrer.

Denne utfordringen kjører jeg på snappen (ninasprell) min nå, og det er altså så koselig å åpne den ene meldingen etter den andre med bilder av vakre og stolte bærer av den ene fine kjolen etter den andre. Folk synes det er gøy med en utfordring som hverken handler om å trene eller hva de døtter i seg. Dette koster oss hverken svette, tårer eller energi, det er rett og slett bare kos.

På dagens første kjoledag valgte jeg en rosa drøm jeg har fått av min kjære svigerdatteren. Det er Elsa Fredrikke design, og de av dere som har fulgt meg en stund nå vet at jeg elsker “Høst & Vår” plaggene. Denne kjolen har alt. Nydelig farge, detaljrikt stoff med mønster, morsom knyting i siden med en ring og en helt spesiell gjennomsiktig rygg. Jeg rett og slett elsker den, og det var virkelig på tide å få luftet den for aller første gang.

Noe av det kjekkeste med denne utfordringen er at jeg også får tørket støv av kameraet mitt igjen. Denne gangen valgte jeg å ta det med i stallen, og dere kan tro det var noen som lo godt når jeg tilbød meg å møkke for de som red. Jaja, jeg var vel kanskje ikke kledd for det, men det var i alle helt nydelig å få lukte på Sol igjen og ikke minst se minsten Mille og hun i aksjon igjen. De er altså så fine i sammen ❤️

Dette ble med meg hjem fra USA 🇺🇸

God kveld i stugo, fininger.

Her hjemme lever vi i vår egne lille boble for tiden, for det måtte jo skje en gang at vi også fikk korona. Jeg fikk det nok først og kan nok ha hatt det en hel uke før de andre, og det virker som om alle vi har vært sammen med i det siste også har fått det. Jeg synes derimot det går veldig fint, og vi takker skaperen for at vi alle er grundig vaksinert så vi ikke får det kraftigere enn det her. Det er som å være forkjøla, og det kan vi fint deale med.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har lovet å blogge fra USA turen vår, og nå kommer det et innlegg, men kanskje ikke helt det dere har gledet dere mest til. Jeg begynner nemlig i helt feil ende, nemlig med en liten oversikt over hva jeg shoppet med meg hjem. Jeg fatter egentlig ikke at vi hadde tid til å handle noe som helst på den allerede nøye planlagte agendaen vår, men helt tomhendte kom vi altså ikke hjem igjen.

Jeg ser alltid etter ting vi gjerne ikke har her hjemme i Norge, og jeg tror helt klart jeg har funnet noen fine skatter, eller hva synes dere?

Jeg har alltid elsket snekkerbuksene mine, og har en hel haug av dem allerede, men ikke de classy helt vanlige, og heller ingen i shorts.

Vi er alltid på utkikk etter julepynt, og jeg tror jammen meg vi tok med noen ekstra for å gi i julegave også.

Mille og jeg skal på Harry Styles konsert om litt, så denne måtte selvsagt bli med hjem.

Jeg så en kul kis under punk konserten vi var på i San Diego, og sa til Bjørn Erik at jeg ønsket meg samme bukse som han…tenk at vi fant den!

Disse glassene som de drikker av i klassikeren “Hjelp, det er juleferie”, har vært på ønskelista mi i mange år. Frakten har derimot vært like dyr som selve glassene, så det har bydd meg litt i mot å kjøpe de. Nå derimot, bestilte vi de til kompisen vår Dave i Las Vegas, og plukket de opp underveis.

Det er vel ingen som lurer på om vi feirer pride eller ikke. Den hodepryden blinker også, thihiii.

Et kjempekupp, sååå på salg.

Ganske greit å ha eget hårhåndkle som takler fargen min.

Elsker merket Dickies, og i USA så har det vært arbeidstøy i flere tiår. Her hjemme selges de som oftes i skatebutikker og er da selvsagt mye høyere pris.

Faktor 70, gjett om jeg fikk vann i munnen?!

For å slippe for mye rot i veska mi har jeg alltid en liten veske oppi den med “must” ting.

Siden jeg kjøpte Care Bears sko i Mexico, så følte jeg at jeg trengte en t-skjorte med dem også.

 

Forandring fryder, ikke sant?

Hei hei igjen, finingene mine 🌿

Jaja, så satt jeg her i go´hjørnet mitt med ny bildevegg…igjen. Det var vel egentlig ikke meningen å skifte ut de elleve bildene allerede nå, men 2,5 måned med pepperkaker, reinsdyr og rød sløyfe var mer enn nok for meg, les gjerne her hvis dere vil mimre.

Dere skulle bare visst hvor mange ganger jeg har vært inne og tittet på nye alternativer. Jeg har hatt så beslutningsvegring, har ikke klart å bestemme meg for den minste lille ting. Jeg klarer ikke å mikse og trikse med forskjellige farger eller temaer, da blir det fort for mye rot i “systemet mitt”, og da gir jeg fort opp. Vel helt til jeg setter ned beinet og sier:”Nok fomling nå, Nina-mor! Det er for pokker bare bilder det er snakk om, få det gjort i en port fort!” Vel, veldig rar den siste formuleringen der, men dere skjønner poenget. Så da dere satte jeg tidsfrist på meg selv. I løpet av dagen skulle beslutningen være tatt, og bilder være på vei. Okke som!

Jeg hadde selvsagt en slags plan jeg gikk ut i fra. En base med noe grønt og kjent i midten, og to temaer på hver sin side som smeltet sammen. Ting jeg i utgangspunktet elsker, noe kjent og kjært. Jeg gikk ikke helt bananas, turde ikke å være for crazy, men det å velge rosa var til meg å være noe dristig. Så hva synes dere? Forandring fryder, sant?

Åhhh elsk, elsk på rumpa mi!

Hellu, hellu, ønskes dere fra sofakroken. Bjørn Erik og jeg er på dag fem med smittesymtomer, alle vi var sammen med sist torsdag har påvist smitte, og vi klarer oss veldig bra. Det hostes en del og kroppen er noe øm, men vi har uansett sluppet billig unna. Nå venter vi i spenning på positiv test, fikk vite i dag at det kan ta opptil ni dager, og i mellomtiden holder vi oss i ro her hjemme.

Men dere, sjekk den nydelig utsikten jeg har fra sofakroken min da dere. Snilleste Hilde, den ene duoen i Knusbart som jeg skrev om nylig, les gjerne her, var innom for en koselig prat her for leden, og hun hadde altså med seg verdens nydeligste blomsterbukett. Den var helt i min smak, og nytes til det fulle disse dagene her. I tillegg til vakre blomster, har mamma Bente og datter Hilde også klart å hoste opp en av de populære rumpefatene til meg. Har dere sett noe så fint? Bjørn Erik gleder seg allerede til lørdag, for da har jeg lovet at skålen skal bugne av Opera Mints. Det er rumpa si det, eller hur dere?