Hvordan kan noen si nei til mer kjærlighet?

God lørdag, kjære dere ❤️

Her hjemme har vi endelig fått opp bilde fra den fargerike illustratøren Lisa Aisato. Første gangen jeg så akkurat dette maleriet var når venninnen min postet det på SnapChat og jeg tenkte med meg selv der og da at dette også måtte bli mitt. For følelsene flommet over av kjærlighet til det, det var altså så vakkert og budskapet så viktig.

Lisa Aisato, kjenner jeg godt til fra før av. Mille også, den gangen vi leste “Snøsøstrene” hele adventstiden igjennom for noe år siden. Vi måtte derimot stoppe mot slutten, for historien ble for sterk og nær, men jeg tenker at vi prøver igjen i år. Sorgen over å miste noen kjennes fortsatt, men smerten avtar med årene og erstattes med gode minner i stedet. Det er vi begge enige om.

“For en lykke det er å finne den ene å elske”, skriver Lisa så fint, og det er helt sant. Det er en menneskerett å elske, uavhengig av kjønn, og fra nå av feirer vi kjærligheten til alle og pride hver bidige dag her hjemme ❤️

Frem fra skapet for aller første gang!

Kjoledag nummer fire går mot hell, og i dag må jeg innrømme at kjolen kom på ganske så seint. Vi ble nemlig tatt på senga av at Per smed plutselig hadde tid til å sko Sol, så da hastet vi plutselig avgårde her i bare pysjamasen. Dere kan forresten tro pulsen stod i taket på hjemveien igjen. Bjørn Erik hadde nemlig glemt å lade Twisyen etter endt kjøretur i går, så gjennom siste tunellen mistet jeg plutselig farta og varsellampa blinket, null strøm igjen!. 300 meter hjemifra stoppen jeg helt opp, men takket være hjelp fra en snill mann, ble jeg dyttet bort til bakken og klarte å trille helt hjem. Jaja, ikke kult, men man kjenner i alle fall på at man lever når slike ting skjer.

Etter en del jobbing med plantene mine i dag, kom altså kjolen endelig på, og i dag er det den kjære kirsebær kjolen min som får se dagens lys for aller første gang. Den ble skreddersydd til meg av flinkeste Ingrid Hollund den gangen jeg skulle på bryllup i Spania for tre år siden. Hun sydde hele tre kjoler til meg i forbindelse med denne anledningen.En solsikkekjole, en rosa lang drøm av en kjole og denne sorte. Planen var å pynte seg litt hver dag der nede, men av en eller annen grunn passet det ikke helt å ikle seg i langt og svart på kveldende der nede i varmen. Kjolen ble altså aldri brukt, og i etterkant har jeg rett og slett glemt den.

Dette er helt klart en finfin kjole. Jeg elsker de flagrende armene, at den går inn under brystene og deretter vier seg ut igjen. Kjole i A-form, tror jeg det heter, stemmer ikke det? Må også få nevne at stoffet er ganske tungt. Kryper ikke inn i steder der den ikke skal, men henger godt på kroppen. 

Med pynt i håret og rød leppestift på, danset jeg meg ned til stranda i kveld. Dette er så absolutt ikke hverdagslig. Bjørn Erik måtte faktisk stoppe opp og smile litt der han stod og malte hus. Jeg tror han liker at kona hans varter opp med litt mer femininitet enn det hun pleier ❤️

Utfordring-kjole på i en hel uke

Hei hei, kjære dere, da var jeg tilbake fra 3 ukers ferie rundt om på Østlandet. Jeg må få si at denne sommeren virkelig har vært spesiell, men på en veldig god måte. Vi har fått mye tid sammen med familie, og i tillegg fått smaken på å feriere flere venninnefamilier i sammen. Jeg har som vanlig tatt mange flotte bilder og har derfor flere historier å fortelle dere, men tenkte først å dele en inspirasjon som har kommet snikende på meg de siste ukene.

Jeg følger flere flotte og fargerike kvinner på Instagram, som blant annet Maria Mena, Jenny Skavlan og Elsa Fredrikke. En ting de alle har til felles, er å ikle seg i den ene magiske kjolen etter den andre. Jeg kan ikke huske sist gang jeg så Maria i noe annet enn en deilig kjole, og jeg har mang en gang leita de opp for å se om det er en mulighet for at de også kan havne i mitt klesskap. Det er en sjeldenhet, da de som oftes er noe i overkant av hva min lommebok tåler, men jeg ser allikevel frem til å se et glimt av herlighetene hver dag. Jenny er også ei jeg blir i godt humør av å oppsøke. Hun har et ekstremt smittende humør, og varierende storier som fenger. Når hun i tillegg er en av landets flinkeste redesigner, er hun helt klart et herlig innslag å ha med seg i hverdagen. Flinke Elsa har sin egen kleskolleksjon, og jeg skulle ønske jeg kunne kapret hvert bidige plagg hun lager. De er så romantiske og fargerike, en drøm for øyet, og jeg har bestemt meg for at jeg en dag skal eie en av kreasjonene hennes. Kanskje til et bryllup, hva sier dere Kristin og Dennis? Neida, jeg skal ikke pushe på noen her, men jeg ønsker meg helt klart en Elsa kjole en dag.

Ei av de som også har inspirert meg i det siste, er venninnen min Jannicke. Hun var en av de som også storkoste seg på teltturen og tror dere ikke dama dukka opp i kjole den ene dagen etter den andre? Jada, det er helt sant, i nydelige kjoler på campingen, og vet dere hva? Hun var råflott! Hun går visstnok i kjole så ofte hun kan, elsker det, og da dere, begynte en liten idé å ta form. Hvorfor kan ikke jeg også gå i kjole? Jeg har ikke designerkjoler, det er mye billig, men allikevel mang en fin en, synes jeg.

Denne uken har jeg derfor gitt meg selv en utfordring, min egne lille “challenge”. Jeg skal gå i kjole hver dag. Har faktisk flere som jeg aldri har rørt, de henger lengst innerst i skapet med prislappen på fortsatt, så nå er det virkelig på tide at de får se dagens lys. Så i dag har jeg funnet frem en helt ny en, en jeg mener kostet mindre en 200 kroner. Har helt lik i leopard, likte fasongen, og kjøpte derfor denne blomstrete også.

Ja, hvorfor ikke gå mer i kjoler dere? Ganske så digg egentlig, eller hva synes dere?

Nå har det klikka for meg!

Hei igjen, dere!

Nå har det seriøst klikka for meg. Vel å merke forhåpentligvis på en god måte, men jeg er dønn ærlig når jeg mener det kribler i hele kroppen bare av å høre ordet “Coleus”, altså planten, den gode gamle traveren som fantes i de tusen hjem den gangen jeg var liten.

Takket være Belinda Jakobsen, så har hun faktisk i løpet av ganske så kort tid, klart å åpne øynene til en hel haug av oss planteelskere når det kommer til denne blomsten. Hun har i månedsvis delt sin kjærlighet til denne lettstelte og og til tider fargesprakende herligheten, og den har steget og steget i popularitet. Det har derfor vært helt umulig for meg å få tak i den. 

Jeg var faktisk så desperat her for noen uker siden at jeg ba på mine knær i sosiale medier om det var noen som kunne avse en avlegger til meg, og joda, to fine eksemplarer kom plutselig min vei. De stod lenge i et glass med vann i vinduskarmen til røttene ble kraftige nok til å kunne pottes om, og lyser nå opp kjøkkenet mitt hver bidige dag.

I dag dere, er jeg derimot i ekstase, for i går gjorde jeg tidenes kupp. Jeg kom nemlig over en reklame fra Hageland Edens Have, og tror dere ikke de hadde et hav av forskjellige Coleus planter å velge i? Jeg var selvsagt redd alle var tatt, men ilte av sted og klarte altså å haie til meg seks nydelige varianter. OMG, 6 stykker!

Heldige meg, tenk nå har jeg hele åtte stykker å hvile øynene mine på. Alle noe helt for seg selv, helt unike, stående i vinduskarmen der de liker seg best. Er de ikke fine?

Har dere sett noe så vakkert?

Endelig er denne delen av stua/spisestua komplett. Alle plastikkblomstene har fått fyken, og jeg føler en indre ro.

Sjekk ut hvor store og fine avleggerne jeg fikk for to måneder siden er allerede.

    🌿🌿🌿

#coleus #planter #lettsteltplante #grønthjem

Da var det på tide å fremsnakke noen igjen 🌸

Heihei!

Er det bare jeg som synes at avisene er litt lettere, mer positive rundt koronaviruset for tiden? Det er selvsagt titt og ofte fortsatt negative overskrifter å se, men det virker som om det største trøkket er over. Eller hva synes dere?

Avisene spyr selvsagt fortsatt ut side opp og side ned med elendighet, men jeg synes allikevel jeg selv er lettere til sinns, blir ikke like nedbrutt og tung i hodet etter en leserunde som for tre-fire uker siden.

Som de fleste andre lever vi fortsatt i vår egen boble her hjemme. Jeg trives som sagt med det, for til en forandring er det godt å ikke være aleine hjemme hele dagen. Jeg vet derimot ikke om de andre synes det er like kjekt, for jeg går jo etter dem konstant. Jeg liker og trenger å ha det meste på stell. Det må ha det ryddig, og støvsugeren tas ofte frem både to og tre ganger daglig, siden vi tross alt har litt dyr i hus.

Over til noe helt annet, sjekk hva jeg fikk i posten i dag, da dere. Dette er ikke sponsede produkter, men noe jeg bestilte for litt siden. Mammaen til en tidligere god kollega av meg, er nemlig like levedyktig som min kjære mor. Når jeg derfor så hva hun en dag hadde lagt ut på Facebook siden sin, Fru Flekk, bestemte jeg meg for å bestille noen av de nydelige kreasjonene hennes. Denne gangen hadde hun laget flotte 17. mai rosetter og smokkholder. Et virkelig blikkfang, og helt klart stas å ikle seg på festdagen vår. Disse måtte jeg ha, og når jeg først var i gang, så kunne jeg jo liksågodt kjøpe smokkholder til Falk også. Var de ikke fine?

Det er viktig oss kvinner i mellom å fremsnakke hverandre. Jeg synes Mary Ann legger så mye kjærlighet i alt hun lager. Hun er virkelig kreativ og flink, og jeg har masse på ønskelista mi ❤️

#håndarbeid #17mai #17mairosetter #smokkholder 

Klarer ikke…joda!

Nå er det like før hele flokken her hjemme kan ta påskeferie. Som jeg har nevnt tidligere så jobber Bjørn Erik på spreng, det er mye å ta tak i for en fagforeningsmann, så i morgen tenker jeg det skal bli godt for han også å slippe å stille vekkerklokka.

Hva synes dere forresten om at vi om ikke så alt for lenge skal begynne å ta ørsmå skritt tilbake til normalen igjen? Selv fikk jeg en enorm reaksjon. Jeg har som alle andre kjent på det skrekkscenariet hele verden går igjen nå, men i går kom tårene. Jeg gråt altså så mye, at jeg omtrent ikke fikk puste. Dere vet når en unge slår seg og åpner munnen på vidt gap for å begynne å grine uten at det kommer en eneste lyd, den lar vente på seg, sånn var jeg. Bjørn Erik trøstet og trøstet, og når jeg endelig fikk roet meg skikkelig ned, kom alle bekymringene på løpende bånd. 

Jeg har på ingen måte problemer med å forstå at det som skal skje nå er helt nødvendig. Jeg har den fulle tillit til Erna & Co. Vi må jo på et tidspunkt begynne å ta hverdagen tilbake igjen, men jeg fikk plutselig et snev av panikk. Det har nemlig vært så trygt og godt å ha Bjørn Erik og Mille gående her hjemme. Trygt å vite at alle jeg kjenner har tatt godt vare på seg selv, at de som oss kun har gått de helt nødvendige ærender. Plutselig så jeg for meg at ting allikevel kan gå veldig galt, og ble altså skikkelig redd for aller første gang.

I dag har jeg det derimot mye bedre, men jeg kjenner allikevel på en uro. Jeg kvier meg til å lese nyhetene, høre siste døgns dødstall og smittede. Går det opp eller ned? Det er umulig å ikke føle sorg over at så mange mennesker må bukke under før vi har en løsning vi kan leve med. Jeg synes rett og slett det er helt umenneskelig å ta det inn over seg, så jeg sliter.

Jeg er allikevel ekstremt takknemlig for at det er mulig for mange å fortsette som før. Bjørn Erik kommer til å jobbe hjemmefra og Mille skal ha hjemmeundervisning i lang tid fremover, og det gjør at jeg slapper litt av. Det er derimot ikke alle som har muligheten til det, så nå krysser jeg alt jeg har av fingre og tær for at det kommer opp smittervernsløsninger gode nok, så alle kan føle seg trygge. Det er nemlig ikke verdt å ta risikoer, når prisen en da kanskje må betale er så høy.

For de av dere som kjenner meg, så vet dere at jeg trives veldig godt her hjemme. Jeg har alltid noe å pusle med, alltid kjekke prosjekter på gang. Jeg fikk bl.a. tak i en sånn eldgammal barnestol her forleden. Jeg har angret lenge på at jeg kastet den Pelle og Dennis brukte da de var små, og fant derfor ut at jeg ville følge med på bruktmarkedet om det dukket opp noe av interesse. Det gjorde det, men prisene varierte veldig. Det tok derfor litt tid før jeg fant den rette, til kun hundre kroner. Det ble plukket fra hverandre, vasket, pusset, grunnet to ganger og til slutt også malt hvit to ganger. Nå står den her og skinner og venter på at farmor sin go´gutt skal komme å bruke den. Det blir antagelig en stund til ennå, men jeg venter gjerne tålmodig på lillegutt ❤️ 

Jeg tenker det er flere enn meg som husker denne her…

Ugg, ugg, pølse med lugg! Når jeg så hvor skittent vannet ble etter å ha vasket den, fant jeg ut at den måtte plukkes helt fra hverandre og alle deler legges i vann, skikkelig såpevann.

Jeg maler aldri selv, men i disse dager hvor man virkelig trenger noe annet å tenke på, var det rett og slett veldig kjekt.

Hvit halvblank bengalakk gjorde susen.

#oppussing #barnestol #retro

Det må gå bra ❤️

Hver dag så våkner jeg med et håp om at marerittet er over. At en eller annen smarting et eller annet sted i verden, har funnet opp en medisin som gjør at all usikkerheten vi alle lever med nå, forsvinner.

Jeg har sluttet å lese nyhetene rett før jeg legger meg. De første ukene var jeg på nett hele tiden og fikk med meg alt. Etterhvert har jeg derimot holdt meg til en runde om morgningen og kveldsnyhetene på TV.

Etter at NrK, som jeg til nå har sett på som den mest troverdige nyhetskanalen, formelig tabbet seg ut på debatten med den mest hysteriske kvinnemenneske jeg har vært bort i, som stigmatiserte det meste og kom med den ene konspirasjonsteorien etter den andre, har jeg kuttet ut alt av debatter også. For hva gagner det oss å hive seg inn i ting uten klare fakta? Ingen verdens ting.

Det er alltid noen som tror på det verste. De som elsker å skape så mye blest som mulig om de mest negative tingene. Jeg derimot, liker mer å lene meg på de som beholder roen. De som med fatning bygger folk opp, i stedet for å hente frem redselen og usikkerheten. Det betyr ikke at jeg er engstelig for det som skjer, langt der i fra, men det er viktig å forholde seg til det mydighetene  sier. De som gir oss informasjon om den reelle situasjonen og som ledere oss trygt videre. De som forteller oss konkret hva vi skal forholde oss til. Det er krisetid, og da trenger vi ikke en masse fagfolk med ulike synspunkter som forvirrer. 

Det kommer til å gå bra til slutt, men livet blir nok aldri helt det samme. Vi kommer alle til å gå videre med arr på sjelen og en uro om at det kan skje igjen, men forhåpentligvis med en styrke om at vi i sammen klarer alt.

Vi som mange andre familier har også måtte ta en del grep. Særlig rundt økonomien vår. Vi har satt en del små oppussingsprosjekter på vent, og planlegger ingen dyre kjøp fremover. Jeg som ofte shopper impulsivt, som selvsagt har Klarna konto sånn i tilfelle, prøver å holde meg i skinnet.

For en uke siden, kom fargerike og unike Elsa-Fredrikke ut med den nye kleskolleksjonen sin. Jeg har falt pladask for den lokale designeren, ante ikke at vi hadde nok en flinkiss like rundt hjørnet for oss her borte på Vestlandet. Den ene genseren hennes formelig skreik “Nina” lang vei, faktisk 80-tallets Nina. Jeg var derimot i flink-pike modus, og la den heller til i “Nina & Bjørn Erik sin ønskelistegruppe” vi oppretta på Facebook i januar 2015. Da Bjørn Erik noen dager etter fortalte meg at det var kommet inn bursdagspenger både fra min kjære mamma og hans foreldre, var jeg ikke sein med å hanke inn herligheten. Så nå dere, går jeg rundt her hjemme og sprer litt fargeglede. Er den ikke fin?

Rykende fersk 52 åring med fuskepels onepiece!

Hallo kjære dere, holder der fatningen og roen der ute i den skumle verdenen?

Her hjemme har vi hatt bursdagsfeiring, for unge meg. Kremt, det blir vel egentlig helt feil å kalle meg ung, føler det er lenge siden jeg har følt meg som det. Det hender derimot ofte at mine barnslige sider trenger seg på. Særlig i går, når Bjørn Erik overrasket meg med råkul bursdagspresang.

Jeg fikk altså en fuskepels onepiece, som jeg har ønsket meg i over to år. Den har vært utsolgt mesteparten av tiden, men i januar fikk altså han hunken min tak i den. Den har i mellomtiden ligget trygt plassert på kontoret hans, men i går fikk den altså de dagens lys.

Jeg skreik mine gledeshyl ut i hele nabolaget, trodde ikke mine egne øyne, og ikke lenge etterpå var den på og klar for å luftes. Jeg synes altså den er så fin, selv om de få forbipasserende vi møtte på turen ikke turde å se meg i øynene. For jeg kan jo forstå at den ser litt latterlig ut, venninnene mine kaller meg “Bigfoot” og “Chewbacca”, men den er altså så deilig å ha på seg. Det som også er litt kult med den, er at det følger med ti patcher med forskjellige vinterbyer på. Med sin borrelås kan de enkelt byttes ut på den ene armen, thihiii.

Nei, nå skal jeg faktisk sette med godt til rette og se gjennom alle bursdagshilsningene mine, og takke hver enkelt av dere for oppmerksomheten. Folk kan si hva de vil, men det å ha bursdag på sosiale medier er faktisk ganske så koselig ❤️

PS! Han fine mannen min har laget en film med meg og den nye kosedressen min i bunnen her. Filmingen foregår få meter fra huset vårt, på et sted som kalles “Utsikten”, og dere skjønner nok hvorfor.

 

Filmtime…

 

 

 

Jeg eier ikke grønne fingre, men nå begynner det å vokse å gro her hjemme 🌿

Hei igjen!

Jeg har hverken lommebok stor nok eller er noe særlig ivrig til å følge med på hva som er “inn”. Jeg aner sjeldent hva som er siste mote innen klær og interiør, for meg har komfort rett og slett blitt det viktigste.

Jeg har derimot fått med meg en ny trend, og siden jeg elsker den, tar jeg til meg alt av gode råd på min vei. I år skal nemlig hjemmene våre bugne av grønne planter. Ut med plasten og inn med det ekte. Det er et hav av lettstelte grønne, tropiske planter å få tak, og jeg synes det er en fryd å lage små grupper av dem overalt.

Jeg kan med hånden på hjertet innrømme at jeg på ingen måte har grønne fingre. Jeg har null peiling på vanning og lysbehov, men har bestemt meg for å prøve meg frem. Det er som sagt et hav av flinke folk der ute som har staket veien for oss, og jeg suger det til meg, synes det skikkelig interresant.

Jeg har derimot et problem, jeg klarer ikke å blande forskjellige potter i sammen. Klarer ikke å sette forskjellige farger og materialer i sammen. Jeg synes det ser skikkelig fint ut hos andre, meg for meg skaper det bare kaos i hodet mitt. Derfor har jeg det siste året bygd meg opp en liten (kremt 12 stykker) samling av noen runde fine hvite potter og syv i fletta kurv. I tillegg så har jeg samla sammen noen gamle store hvite. Fått de gratis eller kjøpt de brukt på nettet, men som sagt alle de er også helt like for uten om størrelsen.

Jeg vet ikke helt om jeg skal tro på det som blir sagt om at det faktisk er godt for plantene å stå i grupper. De finner visstnok styrke i hverandre, løfter hverandre opp, når du setter pottene i klynger. Jeg synes derimot det høres så koselige ut, og ja, det ser da ekstra fint ut også, så da velger jeg å gjøre det 🌿

Husker dere at Bjørn Erik vant dette bilde i kunstforeningen sin, like før jul? Jeg ble så glad, for jeg digger denne kunstneren. Den sorte rammen likte jeg derimot ikke. Han snille mannen min tok derfor en rask telefon til Galleri Koll, og de byttet den til hvit for oss på nullkommaniks, uten ekstra kostnad.

På denne skapet stod det tidligere en vase med kunstige grønne blader i. Nå har jeg erstattet den med tre runde potter med noen lettstelte planter. 

Det begynner å bli fullt på gulvet med potter i kroken her, men denne kurvampelen i samme merke som de andre ble det plass til.

#grønneplanter #tropiskeplanter #potteplanter #interiør #hjem

 

 

 

Skivebom på kjøpestopp

God kveld, kjære dere.

Gjett hvor jeg er? Joda, i mitt kjære Oslo. Kristin og Dennis ble begge nominert til Vixen Awards, årets største influencer prisutdeling, med både stor før og etter fest, og da dere, iler barnevaktekspressen til for å hjelpe. Akkurat nå er det like før live sendingen starter, og jeg krysser fingre og tær for vår kjære Kristin i kveld.

Som jeg har nevnt tidligere har vi fullstendig kjøpestopp nå. Vi er i gang med de siste forberedelsene til Mexico turen, bare tre uker igjen nå, så det hadde vært lurt å spare absolutt alt vi kan. Det er bare så synd at det veldig ofte finnes sko der ute som formelig roper på meg. Jeg kjøper de derimot ikke der og da, men takket være de forbaskede “cookies” blir jeg selvsagt minnet på dem døgnet rundt føler jeg. Så i dette tilfellet, gikk jeg på en smell…igjen. For hvem elsker vel ikke leopard joggis?

Nei, nå begynner sendingen. All lykke til Kristin! Hennes sterke ord og engasjement er viktig ❤

#leopardprint #joggesko