Kolikk er noe av det skumleste jeg veit om!

De fleste hester vil på et eller annet tidspunkt i livet oppleve å få kolikk, men vi har vært heldige lenge og unngått det, vel helt til nå. I det siste har islandshesten til Mille, Sol, hatt det to ganger, og det er vel noe av det skumleste vi har opplevd.

Når slikt skjer, er jeg sjeleglad for at vi holder til i en stall hvor hestene har mye tilsyn. Ved hver minste lille bekymring blir vi tilkalt, og kan derfor være raskt til stede. Begge gangene har Bjørn Erik ilt til, og begge gangene har han fått “Sola” vår på beina igjen. Han går og går med henne, og får i henne masse vann med sukkermelasse i, noe hun forøvrig elsker, og etter en drøy time er hun seg selv igjen. Systemet begynner å virke, og magenonde slipper tak.

Dere har sikkert skjønt for lengst at Sol er Mille sin aller viktigste brikke i livet, det må på ingen måte skje henne noe, så det hadde vært fint om hun var ferdig med det skumle der på en stund nå 💕

 

#islandshest #kolikk #kjæledyr #hesterbest

Med mange dyr i hus, kreves det helt klart mer vedlikehold

God mandag 🍃

Hund, katt og fugler i hus, krever helt klar mer arbeid. Jeg ville selvsagt ikke ha byttet de bort med noe, vi har faktisk planer om å anskaffe oss enda flere dyr i løpet av neste år, men av og til så trengs det noen ekstra tak for å få fiksa ødeleggelsene de gjør.

Vi har blant annet to enorme gulvtepper, så til de grader langhåra, som må renses. Det gjør vi to ganger i året, og da skriver vi under på at vi er klar over at de kan bli ødelagt under prosessen. For jeg vil nemlig ikke ha de renset som vanlige tepper, de skal industrirenses, og da går det hardt for seg. De har klart seg til nå, og er faktisk som nye hver gang vi får de tilbake.

I tillegg så er urokråka vår Mia, glad i å bruke klørne sine på sofaen vår, og av og til også på stolene vi har på kjøkkenet. Tro meg, dette er selvsagt ikke noe hun får lov til, så det går helt klart en kule varmt her hvis jeg får tatt henne på fersken, men i løpet av noen måneder så er det allikevel tydelige spor etter henne. Jeg fikk tips om å bruke en barberhøvel på sofaen for å få vekk alle nuppene, men de høvlene vi har virket ikke noe særlig. Det er sensitiv beskyttelse på de, så jeg er nødt til å se om det fortsatt er mulig å få tak i de billige engangshøvlene i butikken som jeg husker dro av deg huden når jeg brukte dem.

Nuppemaskinen er derimot effektiv. Eller effektiv og effektiv Fru Blom, du må jobbe litt med den, men hvis man setter seg ned med en god Podcast på øret, så går det på et vis. Rolige bevegelser utallige ganger over samme sted, gir resultater. Så nå, dere, er sofaen atter en gang som ny.

Jeg elsker som sagt å ha dyr rundt meg, men det betyr ikke at det nødvendigvis trenger å være spor etter dem overalt. Det må støvesuges hver dag, selv med en allergivennlig hund, og gulvene her nede må vaskes 1 til 2 ganger i uken. Men som sagt, jeg ville ikke ha vært dem livet foruten 🐾

Bildet under er tatt før nuppemaskinen har fått gjort jobben sin.

Etter, ganske stor forskjell, ikke sant?

Dagens resultat etter en intens time med jobbing.

Håper dagen og starten på uken så langt har vært god mor dere 💕

 

#nupper #katteklor #reparasjon #ødelagtsofa #katt

Skolefotografering, medisinfri Pippi og generelt en mye lettere dag

De av dere som følger meg på Instagram og Snap, fikk helt sikkert med dere at det ble fullstendig bråstopp på meg i går. Jeg kom meg ikke opp av senga, og når jeg først fikk det til, var det kun for å flytte liggested  ned til sofaen. Det er på sånne dager Bjørn Erik viser seg fra sin aller beste side. Ikke misforstå, han er alltid omsorgsfull, men da tar han ekstra hensyn, han insisterer på å ta over hele bøtteballetten. Jeg trenger ikke å tenke på en ting, kun sørge for å hente meg inn igjen.

Så i dag har jeg fungert igjen. Jeg hadde ingen avtaler annet enn å komme meg opp med Mille, siden hun trengte litt hjelp med seg selv til den planlagte skolefotograferingen. Hun ville ha litt sminke på og hun er noe uerfaren, så da må man trå til. Vel, nå er ikke jeg den aller beste på sminke, har ingen erfaring, men to hoder arbeider uansett best i sammen.

Det er veldig uvant å se Mille med sminke. Det hender hun tar på seg litt maskara, men hun angrer alltid siden den stort sett blir gnidd utover under ridetimene seinere på dagen. Ikke liker hun å ta den av heller, men der er jeg streng, alt må av igjen om kvelden. Veldig masete synes Mille, derfor dropper hun det så sant det ikke skjer noe helt spesielt.

Pippi er forresten ferdig med antibiotikaen hun måtte gå på etter all tanntrekkingen. Det har vært noen trøblete to uker for henne morning og kveld, vi har krangla mye, men nå er det endelig over. Nå har hun ikke vondt en plass, for hun spiser all maten hun kommer over. Tidligere kunne maten hennes ligge urørt et helt døgn, men nå slukes det, så for aller første gang må jeg porsjonere måltidene hennes.

Torsdagen har med andre ord vært god mot oss alle her, og jeg håper den har vært det hos dere også  💕

Pippi har ikke lenger helt kontroll på tunga si. Den henger som regel ut på venstre side, siden hun ikke lenger har tenner som støtter den inne i munnen.

 

#skolefotografering #tenåring #sminke #yorkshireterrier

Pippi-luska mi ❤️

Åhhh, lille Pippi-luska mi 💔

Da kunne vi altså ikke drøye det lenger, alt tydet vel egentlig på at vi har ventet for lenge allerede. Like før jul, etter at jeg regelrett nappet ut 6 råtne tenner selv på Pippi, omtrent uten at hun merket det, bar det strake veien til veterinæren. Der ble hun lagt i narkose og ytterligere 16 tenner fikk fyken. Det er veldig mange tenner på kort tid, mye for en knøttliten kjeve. Den trengte å leges. Leges lenge før en eventuell operasjon for å få ut hjørnetennene, de aller siste som var igjen.

Nå var det altså på tide å fjerne de. Sårene etter sist gang var for lengst grodd, og jeg kunne ikke utsette det lenger. Jeg har derimot gruet meg noe inni hampen mye. Først og fremt til å legge den 8 år lille kroppen i narkose, det kan nemlig by på problemer å få vekt de opp når de er så små, men mest av alt var jeg redd for at den lille skjøre underkjeven skulle kollapse.

Det gikk dessverre som jeg fryktet. I det tennene med de lange røttene ble operert ut, fant de et hav av betennelse. I tillegg så etterlot de seg et stort tomrom, store hull, så beinstrukturen forandret seg. Veterinæren fortalte at det blir som å ha et brudd der, så over en to måneders tid nå, må det få leges.

Jeg var ikke helt forberedt på betennelsen, for det må jo ha gjort forferdelig vondt over lang tid. Utad har hun vært akkurat den samme fine Pippien min. Den samme lille skrullete snella mi hver bidige dag. Hoppende glad og sprek, som følger etter meg overalt. Nå derimot, blir det antibiotika og smertestillende en god stund fremover, og det i seg selv er en stor utfordring.

Pippi nekter å ta medisin. Jeg bruker sprøyter og forsøker effektivt og snedig å sprute det raskt inn i munnen hennes, men hun vegrer. Så da blir det tvang. Veldig trist, siden hun nå har en “knekt” kjeve. Hun har aldri likt at jeg tar en kikk på tennene hennes. Hun har latt meg få lov i et par sekunder, men så har hun skreket og snudd seg vekk. Nå hylskriker hun, til Mille og meg sin store fortvilelse. Det høres så brutalt ut, men jeg kan ikke la hun vinne det her. Antibiotikaen må inn på en eller annen måte, om vi så må sloss litt i dagene fremover.

Lille øyestenene min og aller beste venn, jeg er så glad for at vi endelig er i mål. Bli frisk fort, så vi kan leke igjen ❤️

 

#dyravåre #hund #yorkshireterrier #tanntrekking

Jabadabadooo!

Nå hviler det en magisk sommerstemning over øya vår, og som jeg har skjønt også over store deler av vårt langstrakte land. Det er sydentendenser, og det nytes i fulle drag.

Dagene går med til lange seine frokoster på verandaen hvor Bjørn Erik har fått opp seilet så vi finner skygge, rusleturer ned til brygga, og det grilles alt mellom himmel og jord. Vi bor med andre ord på verandaen og avslutter dagen der også under hvert vårt pledd hvor vi spiller runde på runde med Backgammon, det varmes opp til ferien.

For et par uker siden spradet jeg rundt her i en gedigen ny onepiece, les gjerne her, som jeg elsket selv om den var tre nummer for stor, og i dag fikk jeg en ny, helt lik, i et par størrelser mindre. Fortsatt stor, god og saggete, men denne gangen med et nydelig turkis mønster.

Jeg følte meg som den fargeklatten der jeg dro for å besøke legen og etterpå videre for å handle, og tenkte at denne kommer til å passe perfekt til svale kvelder i Hellas, Paros. Så nå gikk den rett i kofferten, men en hel andre onepiecer også så klart.

Nå skal jeg opp en tur på loftet og lete etter baby leker, for vet dere hva, om få dager kommer sjarmøren vår Falk. Han har blitt litt over tre måneder gammel nå, og skravler og ler i ett sett via Skype, men endelig skal jeg få oppleve det selv. Åhhh som jeg gleder meg 💕

 

#onesie #onnepiece

Lala💔

Smerten og sorgen ved å si farvel til sine dyr, er kostnaden vi betaler for den ubegrensede kjærligheten vi får av dem de årene vi har sammen. Vi ville uansett ikke byttet bort all den hengivenheten og kosen for noe som helst.

Takk for at du valgte oss, Lala. Vi savner deg noe enormt etter 19 år i sammen 💔

Gjør nødetatene oppmerksom på at du har husdyr hjemme 🐾

Jeg er ganske så impulsiv av meg, er tross alt “vær”, og agerer derfor ofte før jeg har tenkt meg opp. For hvis jeg først faller pladask for noe, så må jeg ha det asap. Sånn som disse enkle klistremerkene her. De oppdaget jeg nylig i en diskusjonsgruppe vedrørende hunder, og selv så mener jeg de er geniale til tusen.

For tenk om det verste skulle skje dere, at det oppstod brann i huset en dag du ikke var hjemme. Da er disse merkene gull verdt for brannvesenet. De gjør dem nemlig oppmerksomme på at det bor dyr i huset, og sjansen for at de overlever ble plutselig bittelitt større.

Jeg var som sagt veldig impulsiv når jeg kjøpte dem, for jeg burde kanskje brukt litt mer tid på å se hva som var på markedet. For det optimale hadde jo vært at de lyste i mørket, at det var en form for refleks på de. Disse for derimot duge så lenge, men hyl ut hvis noen av dere kommer over noen med refleks 🐾

Jeg orker ikke en gang tanken på at det skulle skje noe vondt med de her…

🐾 Nina 🐾

 

#sikkerhetsmerker #brannsikkerhet #dyresikkerhet

Enøyd banditt, Mia har blitt “vaktbikkje” og hagen vår 🌸

God kveld, fininger.

Dagen i dag har flydd avsted uten at vi egentlig å har gjort noe som helst. Jeg har nemlig blitt en enøyd banditt, noe som innebærer at jeg antagelig kommer til å gjøre mye mindre de neste dagene også. Ikke får jeg kjøre bil heller, for øyesalven jeg tar gjør meg mer eller mindre blind, men når det er sagt så har jeg venner jeg som kun ser på et øye og de kjører jo. Men jeg får holde ord og la være, tenker jeg.

Vel, nå trenger jeg egentlig ikke å kjøre så mye heller da dere, i hvert fall ikke så lenge Bjørn Erik er hjemme, men i neste uke reiser han og blir borte noen dager, men da regner jeg med at betennelsen er borte. Jeg var uansett sjeleglad for at det ikke var noe mer alvorlig, og primadonnaen i meg enda gladere for at jeg slapp å ta av vippe-extensionene. En såkalt “sti på øyet” har bare utvikla seg til å tette igjen en tårekanal, så derfor så det plutselig mye verre ut enn det det er. Fikk Dicloxacillin og Kloramfenikol på legevakta, så i løpet av et par dager så regner jeg med at dette er historie.

Det hjelper uansett ikke å legge seg ned å surtre av den grunn, selv om jeg må innrømme at jeg ble litt satt ut når legen røska ut alle vippene på midten av øyet, men de vokser jo ut igjen. Det blir derimot ingen stalltur på meg på grunn av infeksjonsfaren, men en runde rundt husene her i ny og ne blir bra, akkurat som for et par timer siden.

Katten vår Mia var selvsagt med, men nå er vi alle enige om at det er klikka for henne.Hun mjauer og skriker hver gang vi møter noen, og i tillegg knurrer og hever hun busta. Hun løper til og fra Bjørn Erik og meg hele tiden, samtidig som hun kikker seg rundt, og vil buse på alt som rører seg. Jeg må derfor ta henne opp på armen når det kommer noen, for jeg stoler ikke på at hun holder seg i ro. For en ting er sikkert, den dama der skyr ikke noen🐾

Jaaa, endelig er flamingoene mine på plass.


Oskar, er også på plass.

Håper dere alle har hatt en fin dag så langt 🌸

 

#katt #flamingoer #hage #blomster

Kattesmell med bismak…

God kveld, kjære dere.

Her hjemme surres det mye rundt uten særlig mål og mening. Mille er hjemme fra skolen, da hun er slapp og uopplagt igjen, og den bittelille poten jeg fikk i fjeset av katten vår Mia på lørdag, har utvikla seg til en forferdelig betennelse. 

Jeg vet at det er reine bakteriehelvete under neglene til disse fine husdyra våre, men jeg trodde vi tok forhåndsregler og skulle slippe det tullballet. Bjørn Erik dynket såret mitt i bakteridrepende rensevæske, og deretter kjørte vi på med Fucidin salve under plasteret, men neida, etter tre dager ble det bare verre og verre. Legen vår så dette i går når vi var der med Mille, og var rask ute med å skrive ut penicillin til meg.

I dag ble det derfor ikke noe stallbesøk på noen av oss. Mille har sovet seg gjennom dagen, mens jeg har fått streng beskjed om å holde meg unna i et par dager. Grrr…det er det aller værste med det her hekkanpekkane, men jeg vil jo ikke bli verre.

Snille Julie i stallen tok seg altså av Sol for oss i dag, og som plaster på såret fikk vi koselig middagsbesøk av mellomstemannen Pelle. Så dagene går på et vis…

 

 

 

#betennelse

Særingene mine 🐾

Hei igjen, dere 🌸

Som jeg fryktet, var all snøen borte igjen i dag. Det er så mildt her nå, at man ikke en gang kan skrape is fra bilruta. Det ble med andre ord en kortvarig glede å se landskapet her bade i nydelig hvit snø.

Kameraet mitt er som sagt på reparasjon, og det gjør selvsagt noe med motivasjonen min når det kommer til å blogge. På den andre siden så er bloggen min mer lest nå enn før den kjedelige nedetiden. Hele 9000 lesere i uken stikker innom, og det dere, er jo en “boost” i seg selv. Det er en utrolig deilig følelse, særlig når jeg for få uker siden var nær ved å legge ned hele greia. Uten gode bilder derimot, er det helt klart en utfordring, men dere får holde ut, for dette løser seg selvsagt til slutt.

Akkurat nå har jeg gått gjennom alle regningene våre og betalt rubbel og bit. Jeg føler meg altså så letta over at det ikke var så gæli allikevel som jeg først trodde. Jeg var faktisk overraska over at det kun var en som var gått over datofristen. At det er litt penger igjen etter at alt er betalt, selv etter at sparetrekkene også er unnagjort, er også i seg selv ganske unormalt på nyåret. Vi har hatt fast sparing en stund nå, på konfirmasjonen til Mille i 2020 samt ferien vår som er like rundt hjørnet. Vi pleier egentlig ikke å være så flinke på det der, men ser at det fungerer veldig bra.

Ellers så har jeg kasta julekalenderne til kattene og bikkja, for det var rett og slett en stor tabbe å tro at de ville like dem. Pippi, har aldri noensinne fått smake sjokolade, så når julekalenderen bestod av hundesjokolade, ville hun ikke engang snuse på det. Ikke at jeg tror at hun hadde klart å tygge dem heller, for hun har som sagt veldig få tenner igjen, men jeg hadde uansett et ørlite håp om at hun ville like det. Kattene synes heller ikke bitene i julekalenderen var spennende nok, de falt ikke i smak, så nå meg jeg huske dette til seinere i år, jeg trenger ikke å forsøke dette en gang til.

Bjørn Erik derimot elsket julekalenderen sin. Han fikk forskjellige oljer til skjegget sitt, og tar med med på gjettekonkurranse hver dag:”Hvilken duft har jeg tatt på meg i dag?”. Mille var også fornøyd med sin, for den bugnet av sminke, såper og deilig lotion. Jeg regner med at hun har mer sminke enn meg nå, siden det er andre året på rad hun har hatt slik en løsning, så til neste år tror jeg vi går tilbake til den hjemmelaga variant igjen. Jeg har derimot tatt vare på den tomme kalenderen med alle eskene i, for den er så fin og dekorativ i seg selv. Den pyntet fint her på kjøkkenet, så den kan helt klart brukes igjen.

Nei, nå skal jeg gå å ta på meg ennå et lag med ulltøy, så jeg er klart til å dra i stallen så fort Mille er hjemme fra skolen. Det er tidlig sprangtime i dag, og jeg har lovet at hun skal få lov til å bruke litt av pengene sine til ny ridehjelm. Så da er det bare tiden og veien, før vi må avgårde.

Vi kommer stadig inn på temaet rundt hvor lenge Lala holder ut. Tenk, nå er hun hele 19 år, dere.

Der var snuppa på plass, så da får vi hive oss rundt å komme oss avgårde. Jeg regner med at det kommer et “tilbakeblikk” på et innlegg seinere idag, hvis ikke så skrives vi mer i morgen. 

Klem Nina

 

#julekalender #hund #katt