En goldendoodle helg i vente 🐾

Endelig fredag ☀️

Sol og 18 grader, hva mer kan man ønske seg? For en herlig start på helgen. I tillegg til helt fantastisk vær, har vi fått besøk av fem måneder gamle Fie. Fine og lekne Fie er en goldendoodle, en blanding av golden rertriever og kongepuddel. Denne hundemiksen synes jeg er helg nydelig. Like lett på tå som en puddel og lynne og fargene til hunderasen som alltid vil stå meg nært, golden retrieveren.

Både Pelle og Bjørn Erik fikk seg et realt sjokk i møte med “valpen”. De trodde det kom et bittelitt nurk på besøk. Nurk – ja, men “bittelite” – ikke i nærheten en gang. Fie er derimot en skikkelig søtnos, og har allerede rukket å smelte hjertene til oss alle. Til og med Pippi synes det er ok å ha en “baby” på besøk. I begynnelsen var hun nok litt redd for å få en av de svære potene over seg, men jeg var i overkant påpasselig, så etter at stressnivået sank, gikk de to frøknene bra i sammen. Kattene var forresten dritskumle, så der trenger jeg ikke å bekymre meg i det hele tatt. Fie går store omveier rundt dem, hun later rett og slett som om hun ikke ser dem.

På en liten time kom hele flokken min hjem, men de forsvant like fort igjen. Mille dro til byen, hvor hun skal slå ihjel noen ettermiddagstimer med støttekontakten sin, Bjørn Erik har for rett i stallen for å bidra på dugnaden og Pelle-mann ville selvsagt hjem til seg selv etter en lang dag på jobb i barnehagen. Så da satt jeg her da, omgitt av hunder og katter på alle hold, og jeg må innrømme at det er ganske så herlig, slettes ikke verst 🐾

God helg!

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Dykk i arkivet, vi snakker 1980 åra 🌸

God kveld, kjære dere.

Høsten betyr ryddetid her hjemme, og best av alt da, er å komme over gamle fotoalbum. Det ble tatt svært få vanlige bilder den gangen jeg var ungdom og på vei inn i voksenlivet. Vår familie var som så mange andre hekta på lysbilder, men noen små tilbakeblikk finnes da allikevel.

De fleste av dere har helt sikkert fått med dere at jeg er noe i overkant glad i dyr. Bestemor og bestefar, eller var det onkel, jeg husker ikke helt, var fosterforeldre for Golden retrievere for Norges Blindeforbund, og jeg var jo like mye hos dem som jeg var hjemme om ikke mer. Onkel bodde vegg i vegg med besteforeldrene mine på Torshov og vi bodde en trapp opp. Jeg gikk av og til i en barnepark fire timer midt på dagen, men ellers så fant du meg hengene i rompa til bestefaren min. 

Etterhvert overtok besteforeldrene mine en av Gorden Retrieverne, Victor, som ikke kunne brukes i tjeneste. Han ble etterhvert med oss til Vestli i Groruddalen. Livet i stallen med hund var livet i mange år, men etterhvert tok dessverre det kapittelet slutt også. Victor etterlot seg et stort tomrom, og den jenta her (var jo fortsatt lita jenta) sørget lenge og maste stadig om å få en ny.

På min konfirmasjon, 8. mai 1983, ringte det plutselig på døra vår, midt under en av de obligatoriske kjeeedelige sangene. På matta utenfor, satt det en tjukk liten bylt med en stor rød sløyfe rundt halsen. Jeg skulle virkelig ønske vi hadde mobil den gangen, at noen hadde filma meg, for jeg formelig falt sammen og begynte å stortute. Lille Borris var gaven fra mamma og Steiner, og jeg kunne ikke rett og slett ikke få takket dem nok. Igjen hadde jeg hund, igjen ga livet mening igjen. Kremt, joda, jeg brukte faktisk så store ord når jeg hver bidige dag i årene før denne dagen, formelig grein frem ønsket mitt om egen hund. Endelig gikk ønsket mitt i oppfyllelse 🐾

Dette er faktisk de eneste bildene fra konfirmasjonen min. For etter overraskelsen av Borris, stakk jeg av fra hele kalaset og satte meg i skauen og venta på at vennene mine skulle komme ut og hilse på det nye gullet i gata.

Det var visstnok vanskelig å få tak i helt hvite Golden retrievere på begynnelsen av 80-tallet. Dette er moren “Line”, fra Mysen.

Det var alltid vi to. Sjekk forresten ut Levis buksa mi. Mamma hadde sydd på store rosa lapper på låra, var visst litt kult den gangen.

18 års dagen min. Borris ble med flyttelasset til mamma til Ski, mens jeg etterhvert starta mitt nye kapittel i Stavanger med to strihåra dachser og en strihåra vorsteher.

🐾Nina 🐾

 

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Loppis tid!

God kveld, dere!

Gubben er i garasjen og fikser og trikser mens Mille-mor er på klubbhuset med nye klassevenninner. Selv så er jeg ennå litt satt ut etter helgens strabaser, så tempoet går tregt her hjemme i et par dager til. Vel, jeg har nå vært i stallen i dag og stelt med “gullet” som har fått nye sko, og i tillegg har jeg hjulpet Mille med “Loppis” prosjektet sitt.

Om to uker skal det nemlig være stort loppemarked i stallen, og siden det er Pride og bestis sin 50 års dag for meg den helgen, har Mille gjort dette til sin egen greie. Hun skal selge alt av ting hun ikke har brukt for i salrommet sitt (litt nølende der), og deretter alt annet mellom himmel og jord, overflod som vi ikke lenger trenger. Hun synes dette er ganske så spennende, for hun må som sagt gjøre dette på egenhånd. Hun skal få låne den store kalkulatoren og pengeskrinet mitt, og så skal hun også reklamere for at folk kan vippse rett til papsen. Neida, ingenting går til papsen, alt av inntekter blir lommepenger Mille skal få bruke i oktober på Oslo Horse Show. 

Først må hun uansett ta tak i den kjedelige jobben. Finne lopper i heimen, vaske det og sette prislapper på alt. Jeg hjelper henne selvsagt litt, men stort sett klarer hun det meste selv. Frem til den store loppis-dagen har vi blitt enige om at hun skal finne frem fem ting hver dag som vi kan kvitte oss med. Altså litt hver bidige dag, så vi slipper å stresse så mye dagen før. Lurt, ikke sant?

Se hvem som hermer etter mammaen sin og bruker matolje som shining.

Godt brukte ridestøvler 10,-. Det er vel helt innafor?

🌻Nina 🌻

Med jevne mellomrom håper jeg det er greit at jeg minner dere på at det fortsatt er 72 dager igjen å stemme meg frem i av mammablogg-awarden nedenunder. Det går forresten kun an å stemme en gang. For dere som ennå ikke har gjort det, please trykk deg inn på banneret under her og bla nedover til du finner finner bilde av meg med en katt og hund i i hver arm 💕

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

For en stakket stund, var jeg tyve år igjen!

God mandags morgen, dere 🎶

Helgen har vært helt amazing. Den to dagers Utopia festivalen, ble faktisk en av de aller beste musikkopplevelsene jeg har opplevd. Kjente artister kom rekende på ei fjøl, så den dama her sluttet aldri å smile. For en stakket stund var jeg tyve år igjen. Hoppet og sang for full hals, og ønsket det aldri ville ta slutt. Det gjorde det selvsagt, men når et få antall forhåndsbilletter ble lagt ut for en litt rimeligere penge i går kveld, var jeg nok en av de første til å karre til meg et par stykk. For denne moroa her, vil jeg ikke gå glipp. Når fine Stavanger by inviterer til fest, ja da stiller jeg soleklart opp med en gang.

Været var selvsagt ikke det beste, surprise-NOT, men jeg lærte fra dag en at det var lurt å ikle seg både ulltøy og votter. I tillegg lot jeg være å tylle i meg alkohol etter tre enheter, for dofasilitetene var alt for dårlige. Køene var så lange at man fort gikk glipp av en hel konsert, og det var så absolutt ikke en opsjon for den dama her. For når man har bikka femti og ikke får tissa på tre timer, kan uhell fort oppstå, så av erfaring droppa jeg altså alt jodlevannet.

Mine store øyeblikk i helgen var helt klart Steve Angello (Swedish House Mafia) og Kygo. Jeg kunne helt klart svevd på skyene kun ved å ha fått med meg dem. Gåsehud på gåsehud oppstod, og jeg var i himmelrike. Særlig når Steve Angello avsluttet eventen, med allsang som helt sikkert hørtes helt til Hundvåg (øya vår). Jeg må også få trekke frem øyeblikkene med Sondre Justad. Wow, for en publikumsvennlig sjel. Energisk, varm og så til de grader hjertelig, he really made my day. Fra nå av skal jeg ta meg god tid til å lytte til alt han lager, og jeg kan med sikkerhet si at han har fått seg en megastor fan for resten av livet. 

Helgen har med andre ord vært utrolig fin for hele familien Thorsen. Jeg fikk som sagt nyte mine musikkfavoritter, og det gjorde minstemannen Mille også med overraskelsesbilletter til Marcus og Martinus. Hun visste ingen verdens ting om hva som var i ferd med å skje, før hun plutselig stod foran plakaten av yndlingsgutta sine. Kanskje ikke Bjørn Erik´s beste måte å tilbringe lørdagskveld på, men smilet og gledestårene til jentungene veide opp for alt. Han avsluttet uansett helgen med å få oppleve Vålerenga vinne på hjemmebane, så alt i alt så var denne helgen fin for oss alle

– Nina – 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

En musikalsk helg i vente 🎶

Endelig helg!

Denne dagen har jeg gleda meg skikkelig til. Stavanger sin Utopia festival står på agendaen, og en par utrolig magiske artister skal ut i ilden. I kveld står Kygo øverst på “must see” lista mi, og jeg som tidligere var redd jeg aldri skulle få oppleve dem, skal nå altså endelig få sveve til denne utrolig digge musikken. 

Var lenge usikker på om jeg hadde noen å gå med, for mange av mine venner prioriterer andre musikksjangre, men joda etterhvert fikk jeg nyss om at et par venninner også hadde lyst å gå. Da var det bare å komme seg ned fra “sitte på gjerdet å vente på en mulighet”, og få skaffet seg billetter i en fei.

Så i kveld folkens, skal denne dama her svinge seg i dansen. Jeg skal forsøke å få på meg festivalmakeup, bekvemme klær og sko, og nyte det hele til det fulle 🎶

Ønsker dere alle en fantastisk god helg, og husk å grip sjansene som kommer din vel 💕

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Klesvalg etter form og humør…

Jeg har shoppa fra Kina…igjen.

Det skjer som sagt svært lite på hjemmefronten for tiden, så høydepunktet er gjerne at postmannen stikker innom. Neida, i dag har jeg faktisk klart en tur til byen for å få festivalpasset mitt til helgen, vært på besøk hos venninnen min Andrea og klipt to av tre unger og sist men ikke minst vært i møte med læreren til Mille. Det er søren meg bra til meg å være, så nå skal det bli godt å slenge seg i hengekøya med et rykende ferskt ukeblad. Det kom forresten i posten det også, for nå har jeg blitt så gjerrig og lat at jeg ser mitt snitt til å spare noen kroner ved å abonnere på det også. Slo til på et supertilbud, kunne rett og slett ikke la være.

Klesvalget for tiden gjenspeiler formen min, alt ser ut som store telt. Vel, nå er ikke formen min som en telt da, for det er jo ikke mulig, men ingenting skal i alle fall stramme. Lett, ledig og stooort skal det være, så ikke rart ukas mottatte “telt” falt i god jord. 

💕Nina 💕

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Vi har sikra oss neste års comeback!

God ettermiddag, dere!

Det skjer ikke så mye her hjemme for tiden, så da er det godt jeg har litt flere bilder å leke meg med fra sommerens gode minner. Flere fikk helt sikker med seg at Bjørn Erik og jeg var på den spektakulære festivalen Rock Fest Barcelona, og veit dere hva, billetter for neste års event er allerede i boks. Vi har nemlig aldri tidligere opplevd makan til bra opplegg, det var så til de grader gjennomtenkt, så dette lokket til gjentagelse. Vi aner ikke hvilke band som dukker opp, lineupén er ennå ikke påbegynt, men vi tar sjansen på at noe bra uansett kommer til å falle i smak.

Årets tre dager, var alle veldig spesielle på sin måte, og totalt forskjellige. Selv likte jeg festivaldag en og tre best og bildene under er fra festivalens siste dag. Jeg er kanskje ikke verdens største Megadeth fan, det blir nok noe ensformig og hardt for min del, men showet de kjørte var godt gjennomtenkt og helt sikkert påkostet en hel del. Politisk og engasjerende, med andre ord overraskende bra. Etterhvert den kvelden kom Scorpions og Kiss på scenen også, og større artister kan man vel egentlig ikke ha på ønskelista si. Bjørn Erik og jeg var i himmelriket og ville egentlig ikke hjem den kvelden. Vi dro som sagt ikke hjem, og godt var det, for da klokka hadde passert ett på natta, dukket det jammen meg opp en helt rått AC/DC coverband. Da var det bare å komme seg forover mot scenen igjen, og rocke videre. Synge med den lille hese stemmen vi hadde igjen.

Neste års festival er utvidet med en dag, og vi gleder oss allerede så mye at hotellbookingen allerede er unnagjort og barnevakten sikra 🎶

Phil Campbell, den tidligere gitaristen til Motörhead dukket opp på scenen til Scorpions, og i samme dro de låta “Overkill” og hyllet legenden Lemmy. 

Det var flere store artister som ble hedret denne kvelden.

Foto: lånt av Rock Fest sin egen Facebook side.

Billetter for 2019, er allerede i boks!

🎶Nina 🎶

 

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Easy, peasy lemon squeezy!

Hei igjen, dere!

I dag kom Mille hjem med et lass av bøker som trengte bokbind. Dere kan derfor tro jeg var glad for at jeg i fjor impulsshoppet boksokker på nettet, en varm solskinnsdag under palmene på Bali. Jeg husker jeg hadde ganske så dårlig samvittighet etterpå, over å ha fleka så mye unødvendig penger på denne lettvinte løsningen, jeg synes de var alt for dyre i forhold til vanlig bokbind, men i dag takker jeg dumheten min.

Ikke bare gikk arbeidet unna på nullkommaniks å tre disse sokkene på, Mille gjorde alt selv. Nå som åttendeklassing synes hun også det var helt unødvendig med merkelapper på, siden alle bøkene ligger sortert etter fag i fargeglade permer, så på femten minutter var bunken med bøker fiks ferdige og klare. Hvorfor vat ikke denne geniale idéen funnet opp for enogtyve år siden, da første mannen debuterte på skolen? Det hadde søren meg spart meg for mange trøtte kveldstimer…

🌸Nina 🌸

Det er forresten fortsatt mulig å stemme meg fram, hvis du ikke har gjort det ennå 💕

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Nei, til selvbetjente kasser!

Uff, da har det altså skjedd i nærmiljøet vårt også. Den lokala matvarebutikken har installert tre selvbetjeningskasser, og dermed fjernet alle de andre med hyggelige ansatte i,vel, unntatt en. Personlig så kommer jeg aldri til å bruke disse selvbetjente kassene, for ikke pokker om jeg skal være med på å bidra til at folk mister arbeidsplassen sin.

Det er ene og alene en eneste grunn for at butikkeieren velger dette, og det er selvsagt for å kutte ned på lønnsutgiftene. Jeg kjøper ikke at dette systemet er med på gi meg en mye bedre service. Noen mener dette er mer effektivt, at handelen gjøres unna mye raskere, men hallo dere, så dårlig tid har vi da ikke?

Det er et sabla jag, en priskrig mellom butikkene hver bidige dag, og folk flest trekkes mot det ene supertilbudet etter det andre. Når tilbudene har nådd maxgrensen, er det kun en ting igjen å gjøre, og det er å bemanne ned, kutte ned på de ansatte. Skal vi virkelig la de gjøre det?

Jeg kommer altså konsekvent til å gå til de vanlig betjente kassene. De ansatte som sitter der skal nemlig fortsatt føle at jeg setter stor pris på servicen de gir meg og at jeg med dem synes det er viktig at de fortsatt får beholde jobbene sine. Det er tross alt mye triveligere også. Kanskje noe å tenkte på?

– Nina – 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Aldri mer Polo!

Hallaisen, dere!

Jeg må innrømme noe, jeg har vært en skikkelig sluntrepave, gått i mot alt det jeg har sagt tidligere, nemlig at jeg alltid skal prioritere tennene mine. Det starta i fjor med at jeg knakk den innerste jekselen. Det var altså et så stort sjokk for meg, der jeg okke som, forsøkte alt jeg kunne å ta knekken på et Polo sukkertøy som rett og slett ikke lot seg knekke. Selvfølgelig fordi det ikke var et sukkertøy jeg forsøkte å gafle i meg, men selve den knekte tanna mi som ikke lot seg spise. Jeg ble altså så stressa der og da, men venninnene mine trøsta meg med at det tross alt bare var en tann langt inne i gapet ingen la merke til.

Bjørn Erik klikka selvfølgelig, for han så tusenlappene formelig suse avgårde på nullkommaniks. Jeg derimot lata som jeg ikke brydde meg, og klarte på en måte å overføre den følelsen til han også. Det dummeste oppi det hele, var jo selvsagt at jeg ikke gikk til tannlegen. Heller ikke når jeg fikk den årlige kontrollen til sjekk og fjerning av tannstein. Jeg gikk altså vekk fra alle mine prinsipper om å ta tennene mine på alvor, og jeg må innrømme at det gnagde noe inni hampen på samvittigheten min.

Så skjedde det altså igjen. For ikke lenge siden kjøpte jeg inn et lass med Polo sukkertøy, og de som kjenner meg, veit at jeg ikke lar meg stoppe når jeg først har begynt. De skal jo egentlig suges på, men det gjør selvsagt ikke den dama her. Knase, knase, knase…UPS, der knakk det ei tann igjen! Fasikken heller, dette lovte ikke godt, for dette var en av de fine hjørnetennene mine. Bjørn Erik ble skikkelig forbanna:”Er det de jæ… sukkertøya igjen?!” Me:”Nope, jeg lover, det skjedde bare sånn plutselig”. LØGN!

Det var ingen vei utenom, alle sparepengene fremover, ble nå øremerka “fjolse Nina som aldri lærer”, og etterhvert bar det rett i tannlegestolen med meg. Min kjære gode gamle tannlege lo selvsagt av hele historien, og var enig med husbonden om at nå var Polo-eventyret var over for denne gang. Begge tennene ble fiksa, og han kjørte på med en skikkelig tannsteinsrens også. I tillegg tegna Bjørn Erik tannhelseforsikring på meg gjennom LO Favør medlemskapet mitt. Det gir meg derimot ikke fritt spillerom for å tygge mer av disse sabla gode sukkertøya, men det er nå allikevel en forsikring hvis uhellet plutselig skulle oppstå igjen. 

Aldri mer Polo – I promise!

Fortsatt happy Sunday dere! Jeg skal tusle ned på brygga her og ta i mot litt besøk. Jeg har et par gode venninner som bor på andre siden av Rennfast-tunnelen, og det er faktisk raskere for dem å ta båten bortom her en å bile hele veien rundt.

Jeg vil ikke mase for mye med denne blogg avstemmingen, men det fine er jo at det kun går an å stemme meg frem en gang. Så please trykk deg inn på banneret under her og bla nedover til du finner hu Nina Sprell Levende 🌻

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell