På sykehuset og forebygger nytt utbrudd

Heihei igjen, fininger.

Heldige meg har vært på hudavdeligen på sykehuset igjen og fått laserbehandling mot alle de små sprengte blodkarene i ansiktet mitt. Jeg skriver “heldig”, for det er ikke alle med Rosacea som får det automatisk. Jeg tror derimot de fleste legene der kjenner meg for godt nå, og de vil gjøre alt for at jeg slipper en tredje innleggelse med “asymmetrisk oppbluss av Rosacea”.

Jeg aner egentlig ikke hva “asymmetrisk oppbluss av Rosacea” betyr, jeg gjengir bare det som står i epikrisen etter siste store utbrudd. De velger altså å tro at det er denne hudlidelsen som er roten til alt vondt, siden de etter biopsien sist hverken fant bakterie eller betennelse i kinnet. Uansett det ene eller andre, jeg velger å bare smile og nikke jeg, er sjeleglad for å få hjelp.

Det var først meningen at jeg skulle få behandling hver tredje måned, men nå vil de at jeg skal komme hver sjette uke. Jeg drar derimot til Mexico i begynnelsen av mars, og sol på nybehandlet hud er ingen god kombinasjon, så da blir det litt venting allikevel. Det gjør derimot ingen verdens ting. Bare det å vite at man er innunder systemet og blir ivaretatt på best mulig måte, får skuldrene mine til å senke seg, det er rett og slett gull verdt. 

Vet dere forresten hva jeg gjør nå? Teller timer og minutter til vi får besøk. I morgen kommer nemlig den lille tassen vår igjen, og farmor er selvsagt kjempeklar ❤️

Ispose av og på, av og på. Helt nydelig, men må ta pauser innimellom så man ikke får frostskader.

Jeg har tidligere brukt Fiancea gel 15% krem, men den har gjort huden min alt for tørr. Så nå skal jeg over på noe nytt. En ting er i alle fall sikkert, vi med Rosacea blir helt klart behandlet og vurdert individuelt. Den ene dagen er det best å bruke det ene og like etterpå noe helt annet. Vi prøver og feiler, og begynner på nytt igjen.  

Jeg var ganske avslappa til utbruddet jeg fikk i februar 2019, og venta til det lengste før jeg foretok meg noe. Da var det derimot for seint å pleie det hjemme, så da var det å ligge på sykehus en uke med hestekur intravenøst tre ganger om dagen. 

Innleggelse var heller ikke til å unngå i mai 2021.

En feiring utenom det vanlige

God fredagskveld, kjære dere.

Min kjære ville gjerne se ishockey i kveld, så da fant jeg liksågodt frem macén og tenkte å dele noen ord med dere. Jeg tenker de fleste med meg hadde en annerledes 17 mai feiring i år også. Planen var egentlig å se minstemannen Mille ikle seg den nye bunaden sin og stolt danse seg gjennom barnetoget for aller siste gang. Slik ble det hverken for oss eller noen andre heller for den saks skyld, og for å være helt ærlig, så hadde jeg nok uansett måtte kaste inn håndkle. Jeg gikk nemlig fortsatt på medisiner etter allergisjokket på sykehuset, så etter en bitteliten luftetur ned på brygga her, så holdt jeg rett og slett på å gjøre på meg. Jeg fikk altså akutt diaré, og rakk med et nødskrik de få meterne hjem igjen. Da var det bare å slenga av seg kjolen og komme seg på do, og etterpå ble det senga.

Bjørn Erik og jeg koste oss derimot igjen seinere på kvelden. Vi tok en telefonrunde med hele familien og etterhvert kom Mille hjem også. Hun bodde hos Hege-mor hele helgen, og ble hoppende glad når hun ble invitert med i Kongeparken. Pelle var også innom en tur, så med tanke på at vi tross alt fortsatt må forholde oss til en pandemi, så ble ikke dagen så verst allikevel. 

Kvelden ble avsluttet med grillings og Netflix sin helt fantastiske nye tegnefilm “The Mitchells vs. The Machines. Den anbefales på det sterkeste, jeg har faktisk ikke sett Bjørn Erik le så mye på lenge.

Jeg var så glad over å endelig få ikle meg den nye kjolen min, men kinnet var fortsatt veldig betent, så jeg kunne ikke være så lenge ute av gangen.

 

Reparere og forebygge…

Reklame | Avea Klinikken

Hei igjen.

Jeg med min problemhud, må nok slå meg til ro med at jeg alltid må foreta meg små grep for å bevare så frisk hud som mulig. I disse dager hvor kroppen jobber på høygir, er full av smerter og hvorpå tankene svirrer rundt mange alvorlige temaer, blusser selvfølgelig makkverket i ansiktet mitt opp igjen. Jeg slipper tydeligvis ikke unna Rosaceaen. Den er og blir en kronisk betennelse som dessverre melder sin ankomst fra tid til annen, og jeg må ærlig talt få erkjenne at dette er en tilstand jeg hater som pesten.

Noen ganger klarer jeg å lindre det og få bukt på det ganske så raskt, men andre ganger utvikler det seg til det verre. Det finnes ingen behandlingsmåte, en fasit som fungerer hundre prosent, men noe kan jeg gudskjelov foreta meg. Her om dagen var jeg derfor igjen en rask tur innom de kjente og kjære veggene på Avea Klinikken. Denne gangen ønsket jeg å få bukt på de sprengte røde blodkarene. Det er nok et relativt vanlig fenomen blant mange, og hos meg popper det opp jevnlig. Ikke så ille som før, les gjerne her, antagelig fordi jeg behandler dette hvert år, men jeg husker tilbake på en hverdag jeg følte meg ganske så ille til mote. 

Pulslys, er noe jeg så absolutt kan anbefale, noe jeg selv sverger til. Ikke bare behandles de sprengte røde blodkarene og rosaceaen, den er også med på å dempe solskader og pigmentflekker. Dette er et trygt alternativ, som forårsaker lite ubehag i etterkant. Selv blir jeg litt rød, men med kjølende krem, avtar det ganske så raskt. Huden får en revitalisering og oppleves foryngende ganske så raskt.

Jeg er nok den som alltid kommer til å fortsette med å reparere og forebygge, for jeg trenger til tider nemlig å ta best mulig vare på meg selv også…

Rett etter behandlingen blir jeg litt rød, men det avtar som regel ganske så raskt.

Det har alltid vært viktig for meg å vite at mine problemer blir ivaretatt på best mulig måte. “Trygghet” har alltid stått i fokus, og jeg mener alle bør sjekke grundig på forhånd hva man får og ikke minst vite mest mulig rundt de man går til. Det er mange fristelser ute på markedet, men ha alltid i bakhodet at skulle et tilbud være “to good to be true”, så styr unna. Det kan nemlig koste deg dyrt seinere.

Jeg sverger til jentene på Avea Klinikken, for her vises ID-kortene uoppfordra, her er det høy kompetanse. De har lang og bred erfaring innen medisinske behandlinger og gir alle individuelle anbefalinger. Ta gjerne kontakt på tlf. 51800100 hvis du lurer på noe.

Nå venter jeg på at snuppeline skal komme hjem fra skolen, og i sammen skal vi dra i stallen. I dag har hun treningstime allerede klokken fire. Tidlig avgårde betyr også tidlig hjem, så vi får litt tid i sammen etterpå også, så denne dagen her pleier som regel å bli en av de beste.

Håper dere alle har en god dag!

* Nina *

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

For tre år siden begynte jeg å reparere og forebygge…

Reklame | Avea Klinikken

Hei, kjære dere!

Det er ingen hemmelighet at jeg de siste årene har vært reine “flittig-Lise-mor”, når det kommer til all problematikken min rundt huden min. Det hele ble nemlig veldig alvorlig på et tidspunkt, siden jeg gjentatte ganger havnet hos legen med betennelser. Selv om jeg nok utad alltid virket positivt innstilt til livet, og stort sett hadde et smil på lur, må jeg innrømme at det ofte var vanskelig å gå ut å “face” folk. En gang var det hele så ille, at jeg ble sykemeldt i en lengre periode. Et utbrudd nær det ene øyet mitt, utviklet seg så i negativ retning at jeg en morning våknet opp med gjenkilstra øye og blåveis. Det var helt grusomt, og ikke minst smertefullt, men takket være forståelsesfull lege, fikk jeg være hjemme til det hele hadde roet seg.

Jeg har nok hele tiden som ung og tidvis voksen, trodd at sol og sommer var det beste for meg. Jeg visste ikke den gangen at jeg led av hudlidelsen Rosacea, og i bunn og grunn burde ha beskyttet meg i stedet, men lå pal og slikket sol hver bidige gang jeg hadde sjansen. Utenom sommersesongen, tydde jeg til solarium. Jeg tok aldri hensyn til reglene, men smurte meg inn med olje fra topp til tå. 

For tre år siden, tok jeg altså fatt på den lange reisen, jeg ville gå i dybden og finne ut om det rett og slett var for seint å finne ut hva som feilte meg. Jeg hadde da mer eller mindre gått på medisiner, Tetracyclin, fra jeg var 16 år. Jeg hadde vel mer eller mindre lurt alt av leger, for som mange vet, skal man aldri være i nærheten av sola når man går på disse medikamentene, og det dere, overholdt jeg som sagt sjeldent. 

Seinskadene var et faktum. Etter å ha gjennomført en grundig VISIA hudanalyse på Avea Klinikken, var dommen klar. Fru Thorsen sin hud hadde nok så absolutt sett bedre dager. Hun hadde nok i et par ti-år lekt med ilden, men tenk det dere, det var faktisk ikke for seint å snu den negative prosessen. Det var på tide å brette opp armene og ta noen reale grep, det var på tide å investere i seg selv.

Resultatene fra VISA analysen, var rett og slett sjokkerende. Maskinen tok nemlig for seg lag for lag og vurderte hudens sterke og svake sider. Ved å plotte inn fødselsdatoen min, og sammenligne meg med 100 andre personer i samme alder, oppnådde jeg kun 14% av den totale skåren på 100%. Røde områder og sprengte blodkar, kviseproblemer, porer og ikke minst brune flekker var et faktum, og Rosaceaen min blomstret som aldri før.

Jeg var klar, ja virkelig mottagelig for å ta i mot gode råd. “Reparering” og “forebygging”, var stikkordene, og ja det har vært en lang vei å gå…

 

Jeg tok få bilder på mitt første møte med Avea Klinikken, helt sikkert fordi jeg var veldig nedtrykt over hvor ille det stod til med meg…

I dag har jeg et noget lunde overblikk, og vet mye om hva jeg må ta hensyn til. Jeg forebygger nok mer enn jeg reparerer, og det er godt å ha kommet så langt i prosessen. Jeg er forsiktig med sola, men passer også på å beskytte meg på kalde dager. Huden min er skjør, den reagerer på den minste lille ting. Samtidig går jeg fortsatt og besøker de flinke jentene på Avea Klinikken. Det skjer nemlig stadig noe nytt, og gode råd er gull verdt.

Hele denne måneden har Avea Klinikken igjen rettet fokuset mot VISIA hudanalyse, og gir alle kundene sine en gratis analyse hvis de velger en ZO Stimulation peel behandling. Les gjerne mer om behandlingen her eller her (selvopplevd).

Nyt dagen og gled deg selv!

Klem Nina

Det har vært en lang reise…

Reklame | Avea Klinikken

God morgen, kjære dere ❤

Nå skal jeg snart ta fatt på pyntingen av det nydelige juletreet som jeg så flott skuer. Lysene er allerede på plass, kremt, alle 200 faktisk, og skal jeg være helt ærlig, så hadde det kanskje vært best å stoppe der. For jeg har så absolutt ikke noe tradisjonelt juletre med norske flagg og glitter lenger. Treet har blitt reine kaoset, men minnene av alt vi har spart på gjennom et par ti-år, er nok et bilde av denne lille familien vår, og bør jo så absolutt få se dagens lys.

Forutenom å bake litt, og ikke minst hente spennende julesnop til veganerne som entrer huset om et par dager, skal jeg for aller siste gang i år, svippe innom Avea Klinikken. Denne gangen kun for en liten vippefresh, men også få levert ut julekort til den fantastiske gjengen der ute. For uten dem, så hadde jeg nok ikke kommet dit jeg er i dag. 

Jeg snakker altså igjen om den evinnelige bråkemakeren av en hud jeg har. Noen synes sikkert jeg bruker alt for mye energi og tid på akkurat dette, men det er en kjensgjerning at det gjør noe med en å møte det man liker i speilet hver bidige dag. Det å streve så mye som jeg har gjort, som faktisk på det verste har måttet være sykemeldt pga store betente utbrudd, har ikke vært enkelt. Det å ikke kunne gå ut av huset, å ikke kunne møte folk pga verkende byller og åpne sår, har vært forferdelig. I dag derimot, smiler jeg, for endelig har det gode teamet rundt meg funnet ut hva som fungerer, og jeg er de evig takknemlig.

Jeg må innrømme at jeg nok alltid er nødt å ta forhånsdregler og være forsiktig så tilbakefallene uteblir. Jeg legger ikke skjul på at jeg fortsatt er redd for å måtte gå i gjennom noe lignende, men er ved friskt mot. Jeg er påpasselig når det kommer til pleieproduktene jeg til daglig bruker, og ikke minst det lille jeg påfører av sminke. I tillegg har jeg tett kontkakt med hudavdelingen på sykehuset, som ennå supplerer meg med et par kremer jeg må bruke med jevne mellomrom.

Nå som jeg derimot har kommet så langt og blitt såpass bra i huden, har jeg begynt å bygge den opp igjen. Jeg reparerer skadene jeg har fått, accne-arrene og linjene. Jeg fresher opp huden, så godt det lar seg gjøre. Mulighetene med Restylane er mange, og jeg som i en årerekke har slitt med tørrhet og sprukken hud, ser forbedringer allerede. Huden min har vel egentlig aldri sett finere ut, den er forynget og mye glattere. Fuktbehandlingen Restylanen gir, får meg til å se friskere ut, og det dere, gjør meg faktisk til en mye “happiere” Nina. 

Jeg runder snart seksti innlegg om alle besøkene mine på Avea Klinikken, les gjerne her. Når jeg ser på bildene under her, er det med tristhet å se hvor plaget jeg ser ut, selv om jeg smiler tappert. Langs “memory-lane”, har utfordringene vært mange, men nå kan jeg endelig smile. 
 

Jeg hadde neste glemt hvor mange røde sprengte boldkar jeg hadde i begynnelsen. Et par laserbehandlinger gjorde virkelig underverker…

Det er lett å være etterpåklok, men all den solingen som ung, har virkelig kostet meg mye “reparering” i etterkant… 

I voksen alder kan jeg ikke huske å ha følt meg fin en eneste sommerferie. Utbruddene var som oftest mest aggresive da, for lite visste jeg hvor viktig det var å beskytte seg…

Det er godt å kunne legge det her bak seg…

…og ikke minst det her…

Jeg har som sagt vært gjennom en del behandlinger de siste par åra, men som 48-åring angrer jeg ikke et sekund. Noen tror kanskje det er for seint å reparere og forebygge når man har blitt “så voksen”, men der tar dere feil, og det må jo jeg være et levende bevis på. 

Jeg kjenner det er litt vanskelig å dele det her med dere igjen. Det vekker utrolig mange vonde minner, men igjen så vet jeg at det er mange der ute som sliter med det samme og som trenger hjelp.

“Det skal ofte svært lite til, for å gjøre en fin forskjell”…

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#avea #skjønnhet #laserbehandling #hverdag #mammablogg #zoskinhealtnorway

Time to relax…

Reklame | Lash'n Brows by Amalie & Ingrid

Hei igjen, kjære dere.

Dere har nok for lengst forstått at bloggen har kommet for å bli, og at det stort sett er enkelt for meg å dele små hverdagslige ting. Det er derimot et par emner jeg sliter litt ekstra med, og som jeg faktisk er nødt å legge fra meg gang på gang, fordi jeg rett og slett blir for usikker. Innleggene som omhandler datteren min Mille, er de aller aller vanskeligste og tøffeste. En skulle kanskje ikke tro det, for det er jo tankene mine rundt henne som veldig ofte opptar meg, men det er sårbart og til tider tøft, og jeg er alltid redd for å skrive ting om henne som seinere vil skade det gode forholdet vårt.

Andre emner, som for dere helt sikkert ser ut som reine plankekjøringen, og som dere kanskje tror er det enkleste å skrive om, er temaer og bilder som går direkte på utseende mitt. Det er enormt mye fokus på kropp og om hvor viktig det er å være trygg på seg selv, og jeg er livredd for å tråkke noen på tærne, og ikke minst virke overfladisk. 

For det har blitt en trend å “go natural”, eldes naturlig uten noe form for “hjelp”, og det er jo ingen hemmelighet at jeg jukser litt. Jeg kunne helt sikkert latt være å nevne hva jeg gjør, unngå emnene, men det føles feil. For når en har gått på medisiner omtrent konstant for dårlig hud siden man var 16, og endelig ser lyset i tunnelen, begynner folk rundt meg å lure. Jeg er ikke i tvil om at folk snakker, så hvorfor ikke heller være ærlig?

Det har derimot vært lenge stille rundt meg i det siste, når det kommer til diverse behandlinger, men det er rett og slett fordi jeg har måttet holde meg unna alt. Jeg har gått på den heavy medisinen Isotretinoin, som til tider har det vært en stor prøvelse pga alle bivirkningene, men nå er jeg altså endelig i mål. Litt skummelt det også, for jeg er redd for tilbakefall, men man kan jo ikke gå på disse medisinene i en evighet heller.

Jeg har måttet holde meg unna alt av laser og nåler i denne perioden, men i løpet av neste uke, skal jeg begynne på spennende prosjekter. Jeg håper blant annet jeg kan begynne å tatovere permanente øyenbryn, og også fjerne en del sprengte blodkar igjen med laser. I mens jeg venter på ledig time og at medisinene er helt ute av kroppen, har jeg uansett vært innom Avea klinikken og flinke Amalie på Lash´n Brows og fikset vippene mine. Tenk det da dere, jeg har omtrent ikke egne vipper, men Amalie får det til gang på gang. Skånsom og flink, jeg formelig svever etter å ha vært hos henne.

Og ja, jeg har helt klart fått meg et nytt yndlingsplagg som jeg formelig bor i. Det er veldig typisk meg å velge slike plagg som det her, og i denne herligheten her føler jeg meg vel med mine 85 kg og ikke minst litt rebelsk. Den nye lange retro adidas kjolen min, er så absolutt meg, og jeg digger den. Den skal vel egentlig henge og slenge, være “oversized”, men selv den største størrelsen ble “little bit to tight”. Jaja, koser meg i den uansett jeg, og bruker den gang på gang til både fest og sprell.

I dag blir det tidlig middag og alle er faktisk samla for en gang skyld. Bjørn Erik Skal på trening og Mille og jeg skal i stallen å se til Sol før stormen setter inn her for fullt. Etterpå skal vi møtes i byen for å gå på sein kino. Vi ser mye film, og i sommer har det kommet en hel haug vi ikke har rukket å se.

Skrives igjen i morgen fininger, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Alt er under kontroll, men tålmodigheten begynner å skrante…

Reklame | Avea Klinikken

Hei igjen, dere!

Ja, nå er vi endelig på vei til Voss og Ekstremsportveko. Flere venninner har dratt i forveien, og de er søren meg så snille og setter opp teltet vårt for oss. For det blir nok svarte natta før vi er fremme, og da frister det lite å stå i regnvær å plundre med teltstenger og store presenninger.

Noen lurer helt sikkert hvordan det går med meg og den forbaskade huden min. Det har vært stille rundt den en stund nå, men det er rett og slett fordi den fortsatt er under ekstrem behandling. Jeg har endelig klart å legge bak meg fire måneder Isotretinoin lavdose kur, så nå øyner jeg et aldri så lite lys i tunnelen. Jeg har kun to måneder igjen, og jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å bli ferdig.

Jeg kan ikke i min villeste fantasi fatte hvordan folk har det når de går på full dose. Jeg tar tablettene kun to ganger i uka, og selv da sliter jeg med en del bivirkninger. Jeg har fint klart å leve med ekstremt tørr hud til tider, samt tørre kløende øyne og lepper, men syntes lite om å bli kontaktet av hudlegen på sykehuset, som var bekymret for kolesterolet mitt. Det er nemlig en stor risiko for at det blir for høyt, og det er også en av grunnene til at man hver måned er nødt å ta blodprøve for å holde hele systemet under oppsikt. Jeg var lenge redd for at kroppen var ute av balanse en stund der, at dette ikke lenger var trygt for meg, og at jeg måtte bryte kuren, men nivåene mine rettet seg opp igjen. Ei lykke, når man har kommet så langt.

Jeg er så takknemlig for at de på Avea Klinikken har hjulpet meg gjennom det her. De har backet meg opp og sørget for at jeg har holdt ut. Jeg har under denne perioden holdt meg langt unna laserbehandlinger og fillere, for det kan være skadelige nå som huden min er ekstra sensitiv. Det eneste jeg har vært påpasselig med, er å tilføre huden min litt mer fuktighet enn vanlig. Ikke for mye, for i bunn og grunn har huden godt av å jobbe selv, men noen ekstra tiltak har blitt gjort. Jeg var nylig og fikk en Zo Ultra Hydration treatment og det trengte jeg sårt. Det er en stimulerende fuktgivende hudbehandling som umiddelbart gjenoppretter fuktbalansen. Den virket lindrende og svært beroligende på min sensitive Rosacea hud og jeg formelig strålte når jeg var ferdig. En føler seg altså så mye freshere etter en slik “ta vare på seg selv time” og som dere vet, har jeg alltid vært opptatt av å premiere meg selv. Happy wife, happy life…

Åhhh, nå skal det bli deilig å være skikkelig kjærestepar på tur. Jeg trodde ærlig talt Bjørn Erik hadde en drøm om å hoppe i fallskjerm, i hvert fall tandemhopp, men det ser ut som om han har forandret mening der. Får se om det går an å lokke han med på noe annet, noe litt mindre skummelt.

Da har vi kommet oss av ferja til Haugesund og inn i Vindafjord kommune. Nettverket kommer og går, så da er på tide å logge av.

Ønsker dere alle en fortsatt god ettermiddag!

Smaks Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#avea #skjønnhet #zoskinhealtnorway

Folk er i ferd med å forandre mening…

Reklame | Avea Klinikken

Heihei!

Dagen har vært som en berg og dalbane. De kommende planene for de neste dagene har blitt forandret ørtifjørti ganger, og jeg har ikke helt kontrollen. Det hele bunner og grunner i at Bjørn Erik sin Singapore jobb plutselig ikke ble noe av, og det snudde opp ned på hele timeplanen vår. Slikt tar på, og setter vår lille familien litt på prøve, men vi jobber oss frem til nye løsninger og kommer oss i gjennom det som vanlig.

Jeg hadde forresten helt glemt å fortelle dere om kundekvelden på Avea Klinikken nylig. Dere har nok fått med dere at jeg er noe i overkant opptatt av solbeskyttelse, og denne gangen tok de igjen opp det brennhete temaet. Ozonlaget vårt blir bare tynnere og tynnere, og det gjør derfor sola også farligere. I lille Norge dør det daglig folk av hudkreft, og veldig ofte skyldes dette dårlig solvett. 

I vår vennegjeng har jeg sett en merkbar forandring, når det kommer til det å sole seg. Mange av oss begynner å nærme oss femti, og alle har vi kjente og kjære rundt oss som har blitt ramma på en eller annen måte. Derfor har vi begynte å passe på hverandre. Det er rett og slett ukult å ikke bruke solkrem, og vi minner hverandre på det i hytt og pine. I tillegg er det ganske upopulært å bruke solarium. Tror ikke jeg kjenner en eneste en som bruker det lenger. Det er en grunn for at det kom en lov om 18 års aldersgrense på dette i 2012, det er farlig, og mange mener dette er en av de aller største syndebukkene til hudkreft.

Jeg soler meg som sagt sjeldent. Huden min tåler det rett og slett ikke. Jeg liker meg best i skyggen eller under den store turkise hatten min. I tillegg investeres det mye i gode solkremer. Jeg bruker alltid faktor under sminken min, både sommer og vinter. I det siste har jeg faktisk fått bittelitt skryt også. Folk mener huden min ser friskere ut nå enn det den har gjort på lenge. Det er nok flere grunner til det, men den største er nok bevisstheten rundt det å beskytte seg. Sunt solvett er absolutt tingen folkens!

Jeg tror alle de oppmøtte gikk fra Avea Klinikken med solkrem i veska si den kvelden. Mine tre favoritter, gikk igjen gang på gang.
På slike solfylte dager vi har hatt i det siste, bruker jeg ZO Smart Tone SPF 50. Solkremen med bredspektret beskyttelse, tilpasser seg hudtone min og gir den en naturlig glød. Ellers bruker jeg Tint du Soleil fra Colorescience. Det en lett foundation med SPF 30 som roer ned og dekker flekker og ujevnheter. Fullpakket med antioksidanter og som derfor bidra til en sunnere hud. Sunforgettable, også fra Colorescience, er beskyttelsen i pudderform, som jeg mener aller bør ha i veska si til en hver tid. Det finnes i tre ulike farger i enten faktor 30 eller 50. En skikkelig innertier, som anbefales på det sterkeste.

Visste du at huden din “husker” å ha vært solbrent før, og at de som har opplevd det, har økt risiko for å få hudkreft?

Det å bli litt brun, er nydelig og helt naturlig, men alt med måte dere. Vi higer alle etter gode lange varme sommerdager, men husk å vær forsiktig i sola…

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#zoskinhealtnorway #avea

Sola er min aller verste fiende…

Reklame | Avea Klinikken

Endelig helg dere!

Jeg har fortsatt en kneskada Mille-mor her hjemme som pasient, men hun er mye kvikkere og gladere enn det hun var for et par dager siden. Sykehuset sa vi skulle få en innkallelse til MR denne uken, men den er utsatt til begynnelsen av neste uke. Smerten er ikke like stor, så nå klarer hun å humpe rundt på krykker. Hun er så flink atte, selv om hun klager over vonde armene når kvelden kommer. Det må hun bare tåle, det er viktig med bevegelse, så kneet ikke stivner.

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere dere litt om Isotretinoin behandlingen min. Jeg er snart halvveis, og det går tilsynelatende ganske bra. Det må nevnes at jeg kun tar medisinen to ganger i uken, er på lavdose, og det er jeg glad for. For det gir bivirkninger det her, men jeg synes uansett seg har vært heldig. Øynene mine er tørre, og de klør. Det har resultert i at jeg har mistet noen av øyevippene mine. De er skjøre, så jeg er veldig forsiktig med extension nå. Leppene mine sprekker også. Jeg må konstant smøre de, så de ikke revner. Jeg er litt usikker på om humøret mitt har endret seg. Kjenner av og til på en tomhet, men det trenger ikke å være medisinene. Jeg står midt oppi noen personlig greier, men håper snart på en løsning så jeg endelig kan dele det med dere. Disse medisinene slår ofte ut på sinnet, men så langt har jeg i hvert fall overlevd.

Hadde det vært opp til meg, så hadde jeg sluttet tvert på medisinene nå. Selv om huden fortsatt er litt tørr, er den helt perfekt. Den har ikke vært så fin på lenge. Ingen utbrudd, ingen irritasjoner og ingen talgansamlinger. Jeg er altså så fornøyd, men er nødt til å stå løpet ut. Det blir å fortsette å ta blodprøver hver måned hos fastlegen, som sender svarene videre til hudlegen min på sykehuset. Får krysse fingrene for at de fortsatt er brukbare, så jeg kan kjøre på videre. Jeg håper virkelig jeg kan legge bak meg hendelser som det her, og at jeg går en sommer i møte med en glødende frisk hud.

Det jeg må passe ekstra nøye på, er sola. Sola har alltid vært min verste fiende. Mens de fleste rundt meg elsker å slikke sol og bli brune, har jeg bare blitt rød og og i verste fall fått utslett. Min venninne Irene ringte meg på mandag, og spurte hva jeg beskyttet meg med på fjellet, sist gang vi var i Trysil. Hun så jo at jeg hadde meg meg “vidunderkremer”, som gjorde at jeg klarte meg supert. Vel, jeg tar jo alltid forhåndsregel. Jeg er alltid den som spør om å få bytte plass, så jeg ikke sitter med ansiktet vendt mot sola, men det viktigste er selvfølgelig hva jeg bruker av solfaktor.

Motemagasinet “DET NYE” anbefalte nylig den kremen jeg bruker hver bidige dag. Jeg går aldri ut dørene her uten solbeskyttelse, og Colorescience “Tint de Soleil” er helt perfekt. Den har SPF 30, og er full av antioksidanter. Fargen dekker og roer ned rødheten min, så jeg kan med hånden på hjertet love dere at dette er den eneste “sminken” jeg sverger til i det daglige. Jeg farger øyebrynene mine, men utover det, bruker jeg ingenting. Det er en luksus jeg ikke har kunnet unne meg siden jeg var femten, og jeg setter altså så stor pris på det.

Jeg må også få anbefale Colorescience sitt pudder med faktor 30 eller 50, som alltid er med meg i veska. Jeg går en del med solbriller, for å beskytte huden rundt øynene så klart, men brillene fjerner litt av beskyttelsen jeg påførte om morningen. Da er det perfekt å pudre seg litt utover dagen. Fargen dekker godt og fjerner også blankheten i pannene min og på haken. I just love it!

Jeg synes bildet av amerikaneren Bill McElligott tydelig forteller oss hvor ille det kan gå hvis man ikke bruker solbeskyttelse. Han har jobbet hele livet som trailersjåfør, og jevnlig blitt utsatt for UVA-stråler gjennom vinduet.

Denne helgen er det seriestart for amerikansk fotball. I morgen blir vi derfor å se på Lura Stadion fra klokken 13. Jeg grugleder meg litt, for motstanderne er av beste sorten, så det kommer til å bli beintøft for han far. Wish him good luck!

Ønsker dere alle en fantastisk flott helg. Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Gutter på tur, gjenglemte billetter og hud tørr som ei brødskorpe…

Reklame | Avea Klinikken

Fredag, fredag, hei, hei hei, ingen fredag er som deg!

OMG! Ja, denne fredagen ble alt annet enn rolig og avslappende som først planlagt. Min kjære elskede mann klarte å skape en del kaos i løpet av de første morgentimene, med det løste seg gudskjelov raskt.

Hele huset våknet grytidlig i dag fordi Mille skulle på skolen, gutta rekke et fly og jeg ha behandling. Hele hurven forsvant ut av huset samtidig, og jeg fikk altså den gleden av å følge Bjørn Erik, Dennis og Pelle til flyplassen. Jeg burde jo egentlig forstått at far i huset ikke var helt våken når vi tok farvel, for først glemte han veska si i bilen med pass og flybilletter og deretter forsvant han med bilnøklene i lomma. Hmmm, jeg trodde vi var “done for today”, men neida. En liten time seinere kom den desperate meldingen om at jeg måtte kontakte DHL, for fotballbillettene til Manchester-Arsenal kampen til søndag, de lå hjemme!

Uvitenden om at det stakkars pappahjerte var en smule sønderknust, lå jeg og fikk nydelig fuktighetsbehandling på Avea Klinikken. For noen har kanskje fått med seg at jeg har begynt på et seks måneders langt program, hvor jeg går på en lavdose med Isotretinoin. Jeg sliter så til de grader med høy talgproduksjon pga av tilstanden min “Acne Rosacea”, og erfaringsmessig skal altså denne medisinen hjelpe meg. Jeg har hele tiden vært redd for bivirkningene, men har til nå etter fem uker, vært ganske så heldig. Vel, noen småting har det vært, som veldig tørr hodebunn, tørre øyne og lepper, og at huden i ansiktet generelt er tørr som ei brødskorpe. “Not so nice”, men så absolutt noe å leve med hvis jeg til syvende og sist blir bedre.

I morgen er det en stor begivenhet på gang, I will show you later, og jeg har i veldig liten grad lyst til å flasse i ansiktet akkurat da. Derfor var det snarrådig av Avea-jentene å foreslå en “Zo Skin Brightening Treatment”. Huden min er veldig sensitiv nå, så vi hoppet over “skrubbe-biten”, og gikk heller rett på fuktighetsmaskene. Jeg kjente regelrett huden jobbe der jeg lå, og behandligen ga meg akkurat den lille ekstra “boosten” jeg trengte. Den roet ned huden min, tilføyde masse fuktigen og i tillegg ga den meg akkurat den freshe gløden jeg trenger til i morgen. 

Blid og fornøyd, før klokka hadde passert ti, var mine avtaler unnagjort den dagen, og stuegrisen gledet seg til å dra hjem og kaste av seg BHén og hoppe i onepiecen. Vel, det var før jeg sjekket mobilen. Stakkars Bjørn Erik, jeg kunne kjenne fortvilsen hans gjennom ordene :”Hei snuppa. Jeg har glemt billettene til kampen hjemme på kjøkkenet. Jeg trenger hjelp til å få sendt dem med DHL til hotellet vårt i Manchester. Beklager alt maset dette medfører”. Stakkars kjære mannen min. Jeg kjenner han godt nok nå etter å ha vært gift med han i 20 år (8 juni), dette stresset han. Jeg nødt til å ordne noe “asap”!

Jeg skrev i begynnelsen her at morningen startet noe kaotisk, men det var nok å overdrive litt. For før jeg var kommet meg hjem, var problemet løst. Takket være jungeltelegrafen på Facebook, stod folk i kø for å hjelpe. Stavanger-folk er tydligvis like glad i engelsk fotball som trioen min. Må få sende masse ros til min snarrådige venninne Ranveig, som staket ut kursen til Arsenal-supporteren “Jim” på Tasta. På veien til stallen nå, skal vi innom han og levere billettene, for han skal nemlig på samme kamp. For en lykkens dag!

Min dag har med andre ord vært ganske så fin så langt. Det er så deilig å få hjelpe Bjørn Erik for en gangs skyld. Føler alltid det er han som ordner og fikser alt mellom himmel og jord, så det var kjekt å få gjøre noe tilbake. Dere kan tro jeg har fått mange meldinger av han med “hjerter” og “kyssemunn”…

Ønsker dere alle en superdupertrouper helg! Grip den og nyt den!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende 
Snapchat: ninasprell