Heihei, er dere i ferd med å lage dere en fin søndag?

Her hjemme tar vi det helt med ro. Jeg ser gårsdagens episode av Kompani Lauritzen, mens jeg småpusler med plantene mine. Det spirer og gror overalt nå, og jeg kan med hånden på hjerte si at tiden vi er inne i nå, er min soleklare favoritt.

Om litt skal jeg i gang med prosjekt “selge unna brukte klær, for å kjøpe meg nye tursko”. Det er helt sykt å tenkte på at jeg på nullkommaniks klarte å selge unna førti brukte plagg til en sum av fem tusen kroner. Det var takket være en av dere, at idéen tok form. Drømmejakka dukket plutselig opp i monitor, og jeg formelig døde. Jeg elsket den ved første blikk, men det kom ikke på tale å grave så langt ned i lommeboka for å få råd til den. Et lyst hode skrev da at jeg burde ta meg en tur opp på loftet og finne frem klær og leker som ikke var i bruk, selge de og kjøpe jakken for pengene. Vel, klærne kunne jeg sagtens prøve å få noen kroner for, men lekene har jeg aldri sett på som mine. De er ungene sine, og når jeg først har sagt at jeg skal ta vare på de for eventuelle barnebarn, så kan jeg ikke gå tilbake på det.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Fire kasser med brukte klær ble funnet frem, og i to omganger viste jeg frem tyve klær på snapkontoen “ninasprell” min. Dere kan tro jeg ble sjokkert når 307 meldinger omgående tikket inn. Klærne ble revet bort på en halvtime, og jeg ble altså 2500 kroner rikere på 1-2-3. Det var altså så stas dere, for ikke bare fikk jeg inn nok penger til den fine jakken. Etter å ha solgt tyve plagg til, ble det bukse på meg også, og helt råe festival boots i sølv med frynser på, er også på vei.

Jeg har ennå en kasse med klær igjen, og garantert også noe å avse i klesskapene mine, så seinere i dag går jeg i gang med runde nummer tre. Turskoene mine ga meg mye krøll i Mexico, og skulle for lengst vært bytta, så nå skal nye hankes inn. Men i mellomtiden dere, se på den nye jakka og buksa mi, er de ikke fine? Det er helt klart gode barndomsminner som hvisker meg i øret, dette har vi alle helt klart sett før, og jeg er oppover ørene forelska ❤️

Nå var det virkelig på tide å ta frem noen Mexico minner igjen. Bilder som sjelden er å finne i familien Thorsen sin minnebok, siden vi aldri er å finne ved et basseng. Men når man skal bo 16 dager på et og samme sted og Mille-mor sårt trengte en strandpause, så var vi ikke vanskelig å be. Vel, ikke at Mille ønsket å være ved bassenget denne gangen heller, men hun lå ti meter unna oss, i skyggen, i en hengekøye og facetimet med venninnene sine hjemme i Norge. Bjørn Erik og jeg derimot, koste oss ved bassenget, og som vanlig var det ingen andre der. Rart, men bassengene på Holbox blir nesten aldri brukt, så da var det fritt frem for å ta masse bilder, drikke rødvin, fjase og tulle og ikke minst fortsette den årlige ferieturneringen i backgammon.

Bladene på de nydelige plantene litt lengre ned i bildene her ble faktisk med hjem. Joda, denne dama tok faktisk med seg et par avleggere, men jeg har ennå til gode å få røtter på dem.

Kjære Isla Holbox, jeg savner deg, du er og blir finfin 🇲🇽

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

My big løøøve…

Starten på noe fint, ja det er sikkert og visst. Nå spirer og gror det overalt, og det er akkurat denne tiden her jeg elsker høyest, og som jeg falt pladask for den gangen for 35 år siden da jeg valgte vestlandet fremfor mitt kjære Oslo.

Påsken har begynt, og i går samlet vi stort og smått hjemme hos gode venner for å feire at nå er våren her for fullt, og at vi hver for oss snart fyker til fjells. Bålpannen ble tent og pølsene funnet frem og jeg tenker bildene under taler for seg selv.

En riktig god påske ønskes dere alle og klemmer sendes i fleng 💛 

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå