I dag er jeg ei skikkelig surfi…!

Er dere klare for en skikkelig utblåsning?

I dag har Mille og Bjørn Erik fått så øra har flagra. Når de var på skolen og på jobb dessverre. For er det noe jeg er skikkelig dårlig på, så er det å holde irritasjonen og sinnet mitt inne. Det må ut fortere en svint, selv om fornuften sier meg at det som oftes er lurt å “sove” litt på det først.

Bokstavelig talt, så stod jeg helt klart opp på feil bein. Bjørn Erik er tilbake fra Oslo igjen, og jeg hadde derfor gledet meg til at han stod opp med Mille, så jeg kunne våkne opp av meg selv. Skjebnen ville det derimot annerledes, det ble heller oppvåkning for na´mor med dunder og brak i det Mille med skoene på, løp opp trappene. Hun hadde helt sikkert glemt laderen til mobilen, det gjør hun annen hver dag, var egentlig klar til å gå, og da gadd hun altså ikke å ta av seg skoene igjen før hun satte på sprang for å hente et hun hadde glemt.

Så sånn våknet altså jeg, av dunka i trappa, og for å være helt ærlig med dere, så ble jeg faktisk mer irritert over at hun hadde sko på enn at hun vekte meg. For trappa var nyvaska i går, gangen også, og jeg hadde faktisk et håp om å ha det reint i mer enn en dag. Gretne-Guri var våken, og verre skulle det bli.

Jeg har en del ritualer jeg må i gjennom hver morning, før dagen kan starte og jeg kan spise frokost. Vi har som sagt en gammel katt, som de to siste årene får gå inne så mye hun vil, og hun vil ikke lenger gå ut om natten for å gjøre i fra seg. Derfor har vi dessverre måtte ta i bruk kattedo igjen, noe jeg egentlig ikke er særlig fan av, men gamla skal selvsagt få slippe å gå ut i vinterkulda med de stive ledda sine. Så etter at jeg har dusja, begynner jeg å rengjøre den. Deretter må det støvsuges, for hun drar sanda utover, så da tar jeg liksågodt hele huset. For Mille har som sagt to undulater også, og alle som har hatt fugler vet at de bøsser noe helt forferdelig. I dag derimot, måtte jeg rydde etter flokken min først i stedet. På alle flatene i gangen lå det ting, i alle rom på gulvet lå det ting, og det ene tok det andre mens sinnet i meg steg for hvert minutt som gikk. Jeg måtte regelrett tråkke over bager og klær overalt, og ingenting av det var mitt. Da klikka jeg. I går før Bjørn Erik kom hjem var alt på “G”, og i løpet av en kveld og morning, var det altså rot overalt.

Der og da bestemte jeg meg for å gå ut i streik, samtidig som jeg tok bilder av all latskapen deres og sendte til dem med følgende tekstmelding:

Jeg gikk altså ut i streik, smelte døra igjen bak etter meg, og dro ut på en skikkelig egotripp. Først fikk jeg fikset vippene mine og deretter gikk jeg amok på Ikea, og absolutt ingen verdens ting ble gjort hjemme utenom å sørge for at alle dyra hadde det bra. Ingen middag, ingen kjøring til stallen og derfor heller ingen møkking, ingen henting, ingen vasking av klær, ingen, ingen, ingen, dermed basta!

Hestebaggen lå akkurat der den ble sluppet i går. Rett innenfor inngangsdøra. Med tom kakaotermos og boks med spagettirester.

Mille skal alltid ha med seg drikke hjemmenfra, hvis ikke ryker kantinekortet hennes og tømmes i løpet av tre dager.

Fuglene skal alltid ha lys fra vinduene på dagtid, men neida, det var visst ikke så viktig allikevel i dag.

Noen glemte visstnok å levere konvolutten med penger i stallen, til smeden som skal sko Sol.

Trengte jeg noe på Ikea i dag? Nei, men det føltes godt å shoppe av seg litt frustrasjon.

Jeg veit ikke hvor lenge denne streiken kommer til å vare, det kommer helt an på hva jeg våkner opp til i morgen…

 

#surmamma #familie #krangel

Kineserne lo av oss fordi vi var feite…

Hello, hello!

Nylig leste jeg en morsom artikkel, et slags reiseintervju med Bjørn Erik sin gamle eventyrfarer og jugefant, Christer Falck, les gjerne her. Når jeg ymter innpå her om at Christer liker å spe på litt på historiene sine, så er det egentlig bare godt ment, for hvorfor ødelegge en god historie med riktig fakta?

Jeg likte som sagt spørsmålene han fikk, og var raskt ute med å stille meg selv de samme. So let´s go, dere!

Hva er ditt første ferieminne?
Jeg er oppdratt av svært unge foreldre. Tenk, de var kun 16 og 17 år når de fikk meg, fortsatt sugen til tusen på livet, stort sett alltid med meg hengende på slep. Mitt aller første ferieminne må være fra Bulgaria, eller var det kanskje Jugoslavia? Det var ikke mange turistene der på den tiden, vi snakker tross alt tidlig 70-tallet, men jeg husker landet som noe av det vakreste jeg noensinne har sett. Nydelige små fossefall å bade i, og helt uimotståelige strender. Kommunismen rådet, så det var alltid spennende hva vi fikk kjøpt i butikken eller hva vi kunne bestille til middag. Det var ikke noe selvfølge å få tak i cola eller chips, men hva mer kunne en unge ønske seg enn å bade fra morran til kveld?

Ditt beste ferieminne?
Oi, det er mange, men et av de koseligste er nok all spenningen og opplevelsene Bjørn Erik, Mille og jeg hadde da vi leide sykler for å se om vi klarte å sykle rundt øya Gili Trawngan, ikke langt fra Bali. Etter ti minutter var det slutt på grusveien. Foran oss lå det kun en tyve centimeters sti, med kampesteiner ned i vannet på den ene siden og stikkende buskkratt  på den andre. Det var umulig å se hva som ventet oss av terreng rundt svingen, men vi var lite lystne på å snu allerede, så Bjørn Erik bar syklene på skulderen de neste meteren i håp om at vi kom oss på en noe mer normal vei etterhvert. Strevet var ikke forgjeves, for vi kom oss videre, med utallige små is- og vannpauser underveis, og en av de vakreste solnedgangene jeg har sett noensinne.

Hva har du alltid med i håndbagasjen på fly?
Mobilen, Macén, to kameraer og puta mi. Dette er ting jeg er helt avhengig av, så de har jeg alltid med som håndbagasje i tilfelle koffertene forsvinner underveis.

Hva må du ha med i kofferten?
Truser og BHér. Dette er plagg jeg aldri ser etter i utlandet, og jeg kjøper det sjeldent her hjemme også, for det er et alt for stort prosjekt. Når jeg først finner noe jeg liker, kjøper jeg flere med en gang, så trusene jeg går med i dag er nok femten år gamle (stakkars Bjørn Erik).

Hvor våkner du helst opp på ferie?
Ved havet, langt fra all form for kjas og mas…og støy. Jeg er enorm lydsensitiv, hører dessverre hver minste lille irriterende ting.

Hvilke butikker kan du ikke gå glipp av?
Jeg klarer meg faktisk helt uten butikker på ferie, det beviste jeg når vi øyhoppet i Helles for noen få år siden. Jeg måtte bære alt stæsjet mitt selv, så det var derfor ingen opsjon å ta med seg noe hjem. Hvis jeg derimot har muligheten, så må det være skobutikker. Siden vekta går opp og ned som en jojo, har jeg aldri vært så fan av å se på klær, men sko har alltid vært en stor lidenskap. Jeg ser alltid etter julepynt også, for det har blitt en fin tradisjon å henge fangsten opp på treet. En suvenir, et minne fra alle stedene vi har besøkt.

Er det noen kulturopplevelser du vil ha med deg?
Jeg er i overkant interessert i krigshistorie, så hvis jeg er i nærheten av krigsminnesmerker, må vi dit. Jeg har også en merkelig trang til å gå på kirkegårder. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg finner alltid en form for indre ro der.

Hvor senker du skuldrene best?
Hånd i hånd med Bjørn Erik, hvor han har planlagt og lagt opp spennende dager som passer oss alle. Da spiller det ingen rolle hvor vi, bare vi har hverandre og helst mange dager foran oss hvor vi ikke trenger å tenke på når vi skal legge oss eller stå opp.

Har du noen spesielle ferievaner?
Når jeg først har våknet, liker jeg å være effektiv. Komme meg ut av dørene så fort som mulig. Derfor sørger jeg alltid for å lade opp mobiler og kameraer før leggetid. Jeg pleier også å sitte oppe et par timer etter resten av flokken. Da redigeres det bilder og lages blogginnlegg av dagens opplevelser, som skal ut dagen etter.

Hvor vil du helst spise middag, og hva bestiller du?
Bjørn Erik er en kløpper på å finne “de riktige plassene”. Det googles opp og ned i mente, og det leses anbefalinger. Han er ekstremt opptatt av gode matopplevelser, og jeg dilter gjerne etter, selv om jeg kanskje er noe mer kjedelig med tanke på hva jeg velger.  Jeg elsker indisk, men også alt med pasta.

Hva er det rareste du har opplevd på reise?
Det må ha vært den gangen Bjørn Erik og jeg var i Kina og besøkte “Den himmelske freds plass”. Hit valfarter også kineserne, og mange av dem har aldri sett andre folkeslag enn dem selv. Guiden vår fortalte at mange av dem aldri har sett noen med blå øyne før, og “store” mennesker er heller ikke vanlig. Plutselig stod folk i kø for å få tatt bilde med oss, og i tillegg kløp de oss i magen, tok på bilringene våre. Helt absurd, meget spesielt.

Hva irriterer deg mest på reise?
Turister! Neida, ehhh jo litt. Jeg forsøker å holde meg unna de største turistmagnetene, for å slippe slitsomme turister med spisse albuer. Selvsagt ikke alltid like enkelt, men så sant det går, styrer jeg unna.

En annen ting som irriterer vettet av meg, er folk som hele tiden må snakke om hva ting koster. Av en eller annen grunn er det på liv og død en nødvendighet for mange å sammenligne hva ting koster i ferielandet i forhold til der de kommer i fra. Noen er sykelig opptatt av at ting må være billigere enn hjemme, hvis ikke blir det fort grining på nesa.

Hvilken solfaktor velger du?
Aldri mindre enn 30, alltid 50 i ansiktet. Lider av Rosacea, og har endelig fått kontroll på skiten, så det tas ingen sjanser.

Hvilke tre destinasjoner står på toppen av reiseønskelisten din?
Jeg har lovet Mille at vi en gang skal se Island fra hesteryggen, og jeg håper virkelig vi får det til før jeg blir alt for gammel. Ellers så har jeg endelig fått overtalt Bjørn Erik til å ville se litt av Australia, og jeg er ganske sikkert på at vi oppnår denne drømmen innen tre år. Tidligere blånekta han, han er nemlig livredd for alle krypa der borte, men nå har han tatt helomvending. Ellers så er det så mange land jeg faktisk ikke tør å reise til nå, eller som for meg er uetiske å besøke, men jeg har virkelig lyst til å dra tilbake til Karibien. 

 – Nina –

 

#ferieminner #ferie

Tilføy hverdagen noe godt…

Reklame | www.sukkerfritt.no

God morgen ☀️

Selv om Mille er 13 år nå, og utrolig pliktoppfyllende og flink om morgenen, velger vi som foreldre å stå opp med henne for å sørge for at hun får en god start på dagen. Vel, Bjørn Erik står uansett opp tidlig, for han skal jo på jobb, men når han er bortreist tar selvsagt jeg på meg oppgaven. 

Mille får ikke ha mobilen sin på rommet om natten, den ligger nede på kjøkkenet, og hvis det hadde vært opp til henne, hadde hun grabba den til seg før hun i det hele tatt hadde fått åpna øya. Det er helt uaktuelt. Først etter frokosten og tannpussen får den komme frem, og jeg velger å tro at det er til hennes eget beste å starte dagen sånn. Frokost med pappsen eller meg, med lett snakk rundt tankene om hva dagen vil bringe, har blitt viktig.

Jeg skjønner at vi er privilegerte som har muligheten til å starte morgenen på denne måten. For å si det sånn, de to første trollungene våre fikk ikke denne muligheten under sin oppvekst. Jo, av og til når Bjørn Erik var hjemme mellom offshore turene sine, da var det god morgenstemning på kjøkkenet, men ellers så var vi som familier flest, alltid i farta, fra morgen til kveld.

Min hverdag ser som sagt veldig annerledes ut enn før. Av helsemessige grunner, er tempoet satt drastisk ned, faktisk utallige hakk, og det er en omstilling det er tatt lang tid å akseptere. Dager med tidlige avtaler, fungerer ikke særlig godt. Det tar tid å få de daglige dosene med medisiner inn i systemet, og det er selvsagt noe jeg må ta hensyn til. I tillegg så har jeg lenge fått vite at jeg er nødt til å forsøke å ta en del grep i forhold til kostholdet mitt. Blant annet så må sukkerinntaket ned. Mange undersøkelser viser nemlig at for mye sukker gir økt ledd- og muskelplager, så egentlig har jeg ikke noe valg, det må en stor forandring til her hjemme.  

Jeg er ganske overbevist om at hele flokken her hjemme har godt av å nedjustere sukkerinntaket sitt. Vi må finne gode alternativer til det vi er vant til i dag. Vi skal selvsagt ikke overdrive og gå så drastisk til verks at vi går lei i løpet den første uka, men prøve og feile og til slutt velge noe vi alle kan leve med. Det vil nok ta litt tid, men det er faktisk ikke så vanskelig som jeg først trodde. Nå saumfarer jeg www.sukkerfritt.no, og jeg har valgt ut en rekke produkter som skal testes nøye. Jeg har allerede tydd til sukkerfritt snop de tre siste lørdagene, og det har faktisk ikke vært vanskelig. Jeg håper bare jeg klarer å være litt standhaftig denne gangen, at jeg klarer å holde meg til disse valgene.

Tilfør hverdagen noe godt, lag deg en fin dag, Nina 🌸

 

#sukkerfrihverdag #sukkerfritt #forandringfryder

Fyttikatta, så flink du er Kristin!

God kveld, kjære dere.

Endelig var det Kristin sin tur til å briljere på kjøkkenet i “4-stjerners middag”, og for en fantastisk opptreden dere. Jeg er altså så stolt, for dette var god underholdning fra begynnelse til slutt. For å si det sånn, Kristin, hvorfor er ikke du programleder på heltid? Jeg er kanskje ikke helt objektiv i utsagnet mitt, men den dama der er født til å være på skjermen.

Bjørn Erik er i Oslo igjen, så da styrer vi jentene skuta her hjemme. Vel, det gjør vi vel kanskje i ganske stor grad ellers også, men når han ikke er her kan vi i alle fall laga akkurat hva vi vil til middag. I kveld ble det seint før vi kom hjem fra stallen, så da valgte vi å spise foran TV´n og kose oss til primaballerina underholdning. Bondeomelett var slettes ikke verst, selv om Kristin sine retter fristet mye mer.

Snart natta her, klem Nina

 

 

#4stjernersmiddag #bondeomelett #TV

Frisk mandagsstart med nytt pågangsmot…

Hei igjen, kjære dere.

Tenk, nå kan vi altså snart huke av januar også, og nedtellinga for min del til Miami-turen i slutten av februar, har startet for fullt. Jeg er langt i fra “sommerkroppen-2019”, jeg er ikke helt klar for å ikle meg badedrakten riktig ennå, men for å være helt ærlig dere, så tror jeg ikke jeg kommer i mål dette i år heller. Så istedenfor å dvele ved det man egentlig ikke får gjort noe med allikevel, så lever jeg i nuet. Vel, man kan jo selvsagt gjøre noe, og jeg er faktisk litt flink med hva jeg døtter i meg, men å hige etter det ene resultatet etter det andre, det å aldri bli helt fornøyd, er lagt på hylla. Jeg er som jeg er, sånn er det bare, så det får bli som det blir med “sommerkropp” eller ei.

Det skal uansett bli godt å finne frem sommerklærne igjen, solbrillene og ikke minst all solkremen. Bjørn Erik og jeg drømmer oss vekk hver bidige dag nå, og googler febrilsk på nettet etter de ultimate Miami opplevelsene. Vi har faktisk booket oss inn på noen restauranter allerede, for som dere alle vet, jeg ser mye “trash”-TV, mye “Housewife”-greier, og der “lærer” jeg mye. Nei, nei og atter nei, jeg lærer ikke en skit av å se på det der, men det er under disse seansene det plutselig dukker opp spennende steder jeg bare mååå få utforske nærmere hvis muligheten byr seg. Så da noterer jeg dette ned og sender forespørselen videre til reiseguiden vår Bjørn Erik. Snillere reiseleder enn han må man vel leite lenge etter, så det tar som regel ikke lange stunden før det tikker inn en bekreftelse på bestilt restaurant eller noe annet kjekt som jeg ønsker meg. 

Mille er forresten tilbake hos oss igjen, og i dag tikket det inn enda en melding fra legekontoret om at Mille mangler D-vitamin. Det alene er derimot ikke grunn god nok til at hun plutselig faller bort fra oss, så nå venter vi på å få komme i kontakt med HABU. Vi sendte de et langt brev i går og fortalte om alt det unormale som har skjedd den siste tiden. Legen vår der er derimot bortreist til onsdag, men det er Bjørn Erik også, så da setter vi dette på “hold” til alle er tilbake igjen. I mellomtiden går livet sin vante dag. Mille kom hjem blid og fornøyd fra skolen i stad, og før vi skal i stallen nå har vi kost oss med en kopp kakao og solbærtoddy. Nå har nemlig kulda inntatt byen vår for fullt, men jeg elsker det. Jeg vil mye heller ha det kaldt og tørt, enn mildt med sidelengs regn og vind. 

Jeg kommer som sagt ikke til å få noe “sommerkropp” før ferien, men jeg er såpass motivert til å forsøke å komme i litt bedre form. Derfor var jeg rask med på å takke ja til å bli med venninnen min på tur i dag. Det var friskt og godt, og ikke minst helt nødvendig å få slått an en prat oss jentene i mellom. Planen var egentlig å begynne litt forsiktig, ta en runde rundt vannet sånn i begynnelsen, men begge hadde alt for mye på hjertet, så da tok vi liksågodt en runde til. En bra start, på en ny uke.

Lag deg en finfin dag, klem Nina

 

#utpåtur #natur #mosvatnet #vinter

Øyeblikk

Når Nina ba meg og om å være gjesteblogger og skrive om de mest romantiske opplevelsene våre, fikk jeg øyeblikkelig panikk. Tenk hvis det var en felle? Tenk hvis jeg svarer feil? Tenk hvis jeg glemmer det mest romantiske vi noen gang har gjort, og ender med en opprivende skilsmisse der ungene blir brukt som våpen og Mille til slutt ender opp som narkoman, fordi vi glemmer henne i vår altoppslukende kamp om å vinne skilsmissen? Men så kom jeg på alt det andre dumme jeg har gjort i løpet av vår tid sammen, og fant ut at hvis hun ikke har kasta meg ut enda, så overlever vi sikkert dette også.

Så her kommer de mest romantiske/minneverdige øyeblikkene/opplevelsene våre, slik jeg husker dem. De er ikke rangert, da jeg ikke helt har sluppet ideen om dette er en felle.

1. Vårt første treff
En junifredag for evigheter siden, hadde jeg vært hjemme hos mine foreldre og sett Ole Klementsen bokse. Pappa hadde spandert godt med øl til kampen, og humøret mitt var på topp da jeg ruslet ned mot byen for å fortsette kvelden.
Endte til slutt opp på nattklubben Taket, der jeg svinset rundt og myste på utvalget. Da jeg gikk forbi en klynge jenter som sto med ryggen mot meg, luktet jeg verdens beste parfyme. En tidligere kjæreste hadde nemlig brukt en parfyme som heter «Tova», og den lukten er helt unik. Jeg presset meg inn blant jentene og deklamerte modig at jenter som brukte Tova, ikke trengte å trekke kølapp til å bli med meg hjem, de fikk VIP-billett og slapp å stå i kø. Verdens kleineste sjekketriks, men av en eller annen grunn så valgte Nina å fortsette å snakke med meg. Avslutningen på kvelden huskes best som en god blanding av dansing, klining og tørrjokking.
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle treffe min «soulmate» på Taket, men tydeligvis skal man aldri si aldri.

2. Vårt første ordentlige kyss (som tidlige kjærester)
Da jeg traff Nina bodde hun i Oslo, og jeg bodde i Stavanger. Det tok ikke lang tid før jeg flytta inn til Oslo, men før det gikk visakortet varmt på flybilletter frem og tilbake mellom Stavanger og Oslo.

Første turen til Oslo var kjempeskummel. Jeg og Nina hadde snakket masse på telefonen, jeg var veldig forelsket, men ingen av oss var 100% sikre på at det var «den rette» vi hadde møtt.

Første kvelden møttes vi på Elm Street, før Nina tok meg med ned på Beach Club på Aker Brygge for mat og drikke. Etter en burger og nok av øl skulle vi opp til John’s Bar. På veien opp gikk vi forbi Nasjonalteateret. Oslonatten var varm, jeg var kjempeforelsket og kjempenervøs, men tok mot til meg og under de store trærne utafor Nasjonalteateret trakk jeg Nina inn i armene mine og kysset henne. Kysset var fantastisk, og selv om vi har hatt mange gode kyss siden, så er det likevel denne kvelden og dette kysset som ligger fremst i hukommelsen.


3. Frieriet
Mange tror nok at frieriet vårt var på slaget midnatt, nyttårsaften, 6 mnd etter at jeg traff Nina. Men sannheten er at frieriet var mye enklere enn det virket som. Nina kom til meg i Stavanger i Romjula for å være til over nyttår. Romjula ble for det meste tilbrakt sammen i min leilighet på Storhaug. Vi var mer enn nok opptatt med hverandre, til å gidde å bruke verdifull tid på å henge med andre.

Jeg husker ikke nøyaktig dato, men det var i løpet av den romjula jeg bestemte meg for at det var Nina jeg skulle tilbringe livet mitt med. Jeg fridde, Nina sa ja, og “big surprise” jeg gråt som en liten unge. Helt perfekt, og for meg topp 3 av romantiske øyeblikk.

4. Bryllupet
Vi giftet oss 8. juni 1996, i Kampen kirke. Hele dagen var så bra som den kunne blitt. Det jeg husker mest fra bryllupet var at Nina var litt forsinket til kirka. I senere tid har jeg lært at det var med vilje, men de ekstra minuttene virket som timer for meg der jeg sto å ventet på henne. Heldigvis dukket hun opp til slutt, og vi fikk gitt våre ja.

Resten av dagen huskes i en lykketåke. Festen etterpå hadde alt, fra par som slo opp til voksne kvinner som tok for seg blant smårips av gutter. Uansett en av de beste dagene i mitt liv.

5. Mange av våre fine øyeblikk er forbundet med musikk/festivaler og rocknroll
Jeg kunne ramset opp titalls opplevelser, men en av dem jeg husker best (sikkert fordi det er en av de siste) er fra fjorårets Barcelona Rockfest.

Det var dag 3 i festivalen, og Scorpions spilte sitt sett. Scorpions leverte sinnsykt bra, og stemningen var på topp. Mot slutten av settet stoppet vokalisten opp og fortalte at på trommer hadde de med seg Mickey D, som vi alle vet var tromissen til Lemmy i Motorhead. Så spilte de en Motorhead sang med bilde av Lemmy på siden av scenen. Det ble en så sterk opplevelse at tårene mine bare rant, og Nina forsto med en gang hvorfor jeg ble lei meg. Jeg fikk trøst og kos, og der og da fikk jeg bekreftet at det var ingen andre i hele verden jeg heller ville delt slike øyeblikk med enn Nina. Hun forstår meg, og jeg synes det er helt utrolig flott at jeg skal få fortsette å oppleve slikt med henne.


6. Enda flere fine øyeblikk har vi hatt på våre ferier.
Det er vanskelig å bare velge ut 1, men jeg vil uansett velge ett øyeblikk fra min og Nina sin tur til USA i fjor påske.

Øyeblikket oppsto nok ikke på ett sted som jeg hadde endt opp på alene, men pga Nina sin kjærlighet til fryktelig dårlig reality-TV, så endte vi på restauranten til Lisa Vanderpump; SUR.
Jeg hadde bestilt bord i god tid, og til og med pakket med meg en penskjorte for ikke å se helt galen ut under middagen.

For Nina var dette livets største opplevelse. Mulig at hun rangerer fødsler av egne barn høyere, men jeg er ikke helt sikker. Hun var så nervøs og fjasete før vi kom dit, og da selveste fru Vanderpump kom inn, gikk hun helt i stå. Jeg har aldri sett Nina så starstruck før, og hun ble helt fnisete og sjenert. Jeg spurte om jeg skulle gå bort og spørre om vi kunne ta bilde, men fikk streng beskjed om at det var altfor mye. «Sett deg ned og se normal ut», fikk jeg beskjed om. Noe jeg prøvde på, så godt jeg kunne.

Den opplevelsen der viste meg nok en gang at jeg valgte rett da jeg valgte å tilbringe resten av livet med henne. Hun er fremdeles leken og fnisete, og det å være sammen med henne gjør meg til ett bedre menneske!

Bjørn Erik

 

#gjesteblogger #kjæremann #familie #romantikk

Vår dag ☀️

God lørdagskveld, kjære dere.

I dag har vi vært mye på farta. Han far i huset hadde et stort ønske om å få med seg oss jentene på Oilers-Vålerenga ishockeykamp, så da var han nødt til å være med oss i stallen først, og hjelpe oss med alt der. 

Det er noe ekstra kos med å være i sammen som familie hele dagen, synes jeg, og jeg må innrømme at vi er et ganske godt team som jobber effektivt i sammen. Selv om alt stallarbeidet var unnagjort på 1-2-3, fikk vi allikevel tid til å nyte den vakre “Sola” vår, og det var en glad hest vi forlot etterhvert, der hun stod med en hel premiebøtte full av melassevann med oppkutta gulrøtter i. 

Etter en rask tur hjem og klesskifte, gikk turen videre til DNB Arena, og det var en spent gjeng Vålerenga supportere som entret dørene der. For å si det sånn, jeg har aldri opplevd favorittene mine vinne der, og i kveld var håpet tent til siste slutt. Vi tapte nemlig i straffekonkurranse, surt som bare det, men for en gang skyld leder vi allikevel serien. Trist med kampresultatet der og da, men her er ingen langsinte. Ny kamp er like rundt hjørnet, og i år har vi trua, vi tror på gull 🏆

Håper dagen er god, klem Nina 🌸

 

Banners for Top 20 Mom Blogs of 2019

 

#familie #barn #hest #ishockey #vålerengahockey #vifhockey

Top 20 Mom Blogs of 2019

Herlige fredag!

Her hjemme har vi alle tatt helg nå. Vi har ikke Sol i dag, og skal derfor nyte frikvelden med gode filmer og hjemmelaga lasagne med hvitløksbrød til.  Det er selvsagt en ønsketenkning, men jeg synes kanskje Mille er noe kvikkere i dag. Hun snakker i alle fall til meg, og bare det i seg selv dere, er en stor fremgang. Vi har forresten fått tilbake svarene fra blodprøvene vi tok tidligere i uken, og de var innenfor det normale. Bjørn Erik og jeg klarer imidlertid ikke å slå oss til ro med det, så nå forsøker vi å få en rask time hos HABU (Barne- og ungdomshabilitering). For Mille kan ikke ha det sånn, hun må få hjelp til å komme ut av bobla si, og det bør skje fort.

Ellers så har jeg fått koselig mail igjen, og det må jeg nok takke dere trofaste lesere for. Dere hjalp meg jo nemlig å vinne fjorårets “Mammablogger-awards 2018” (les gjerne her), ved å stemme meg frem over flere måneder. En pen liten pengesum gikk min vei, så det er bare å bukke og neie og rope et ruvende “TAKK!”

Nå har visstnok den samme organisasjonen fulgt meg en god stund, og kåret meg til en blogger det er verdt å følge sammen med nitten andre mammabloggere fordelt på ni forskjellige land. Det er selvsagt stas, så jeg var ikke sein med å takke ja til å bli frontet sammen med de andre utkårede. Jeg er ikke så sikkert på om jeg vinner så mange flere lesehjerter av den grunn, men det er jo litt stas å kunne legge ved banneret de har spesiallaget til meg med tittelen “Top 20 Mom Blogs of 2019“.

Jeg må derimot le bittelittegrann av teksten de har laget om meg. De andre har nemlig blitt fremstilt meget seriøst, mens det hos meg står veldig mye om hvor kult håret mitt er. Jaja, det håret det håret, det er nå litt annerledes enn hos folk flest, men at det skulle bli hovedtråden i omtalen av meg, er jo litt snodig. Se gjerne selv, les her, hva synes dere? 

“Cool mom”, kremt…

Lag dere en god helg, Nina 💕

 

#blogawards #topmom

Hvordan farmor ønsker jeg å være?

Hei, igjen 🌸

Nå er det kun en måned igjen til vi reiser til Miami, og jeg kjenner allerede nå på et enormt sug på å få varme og sol på kroppen igjen. Det skal selvsagt shoppes litt også, og tenk det dere, denne gangen skal jeg se etter babyklær. Av erfaring så er det mest sommerklær å få tak i, men jeg håper selvsagt jeg finner noe annet fint også. Noe som er litt spesielt i forhold til det vi får tak i her hjemme. Jeg regner med at jeg kommer til å skryte til absolutt alle jeg møter på min vei:”I´m going to be a grandma for the first time”.

Tenk det dere, snart femtien år og farmor, det er litt av en gavepakke. Noen kaller det “livets dessert”, og det må jeg nok si meg enig i. Men hvordan farmor ønsker jeg å bli da? 

Det viktigste nå fremover, er nok å fortsette å holde på den gode tonen og kontakten jeg har med Kristin og Dennis. For det er jo tross alt gjennom dem jeg får lov å strekke ut ei hånd i ny og ne og være til hjelp. Uten det gode forholdet til dem, respekten og ærligheten, blir det vanskelig, men jeg skal i alle fall gjøre alt i min makt til å opprettholde det vi har i dag.. 

Avstanden, det at de bor i Oslo og jeg her i Stavanger, er selvsagt en ulempe, men jeg regner med at min kjære fine mamma, familie og alle de sårt savnende vennene mine der borte, ser frem til mer besøk av meg. Dennis og Kristin skal i alle fall ikke måtte engste seg for at jeg renner ned døren der hjemme i hytt og pine, for jeg har nok av overnattingssteder å velge i.

Det er derimot en haug av ting jeg gleder meg til som farmor allerede. Den lille pjokken skal altså få så mye omsorg og kjærlighet, og mitt største ønske er at han føler seg trygg i lag med meg. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at han skal føle varme og ro i min favn, og selvsagt skal vi finne på mye lek og moro også.

Av bildet over, så skulle en jo nesten tro at denne “farmora” er både sprek og gæærn, men det er vel egentlig langt fra sannheten. Jeg finnes ikke sprek en plass, og det er lenge siden noen har kalt meg “gæærn”, og godt er vel egentlig det. Jeg håper derimot jeg klarer å håndtere en mini-Dennis, at vi får skapt gode minner gjennom gode opplevelser. En ting er i alle fall sikkert, den gutten skal lære å ri. Uansett hvor farlig pappa-Dennis synes det er.

Hest er en stor del av livet vårt, og alle 2-åringer har vel lyst til å begynne å ri?

Kanskje det blir flere teltturer på oss også, alle unger elsker jo det.

Jeg gleder meg noe enormt til alle høytidene. Jeg lager ennå påskeegg til alle ungene mine, samt kjærestene deres, og selvsagt skal et barnebarn også ha et gedigent et.  

Jeg vet ikke hvor populært det blir å ta han med på fotballkamp. Der må vi nok få en godkjenning først. For pappa-Dennis er Rosenborg fan og mammaen heier nok antagelig på Brann, så en Vålerenga kamp blir kanskje ikke helt innafor.

Åhhh, som jeg gleder meg til å ta frem de gode gamle barnesangene igjen. Pappa-Dennis likte Blekkulf veldig godt, og jeg har gjemt på både den og Lillebjørn Nilsen sine helt fantastiske barnesanger.

Det å lese for de små, er vel noe av det koseligste man kan gjøre i sammen.

Jeg vet det kanskje ikke er det viktigste en farmor gjør, men jeg må da få lov å skjemme han bort litt, sant? Bittelitt?

Herregud som jeg gleder meg!

 

 

#farmor #besteforeldre #barnebarn

Hjemme hos oss, før og nå.

God kveld, kjære dere.

I dag fikk Mille være hjemme fra skolen. Hun trengte å få sove ut, etter en vanskelig kveld i går. Etter hele 13 timer på øyet, våknet hun mye piggere enn i går, men hun er dessverre fortsatt stille. Jeg tenker vi får ta tiden til hjelp og ikke minst vente på svarene av alle blodprøvene hun har tatt. I mellomtiden sørger vi for at hun er minst mulig alene, og at vi holder oss til de hverdagslige vante rutinene.

Husker du hvordan stua di så ut for drøye 5 år siden? Kanskje du ikke har forandret den så mye, men det har nå i alle fall jeg. For nå dukket det plutselig opp en gammelt innlegg med overskriften “Hjemme hos oss”, og da ble jeg selvsagt noe nyskjerrig. 

På den tiden var jeg svært opptatt av å gjøre det mye mer minimalistisk her hjemme. Fjerne all furuen og parafinlampene, og ikke minst bytte ut de grønne og røde veggene. Alt gikk i hvitt, rødt, svart og sølv. I dag derimot, ser stua vår igjen helt annerledes ut. Jeg ønsket å ha tilbake litt av naturen. Vel, helst ikke i form av furumøbler igjen, men trær og jordfarger har kommet i hus, og gjort det mye mer koseligere her. Eller hva synes dere?

Som dere ser så er alt byttet ut, unntatt stuebordet og vegglampene. 

Det to store skapene og vinstativet har vi beholdt i spisestuen, men resten er nytt.


Anlegget, og te-lys holderne har vi beholdt. Te-lys beholderne i tre er derimot malt hvite. Lala sin soveplass er selvsagt også beholdt, for hun gamle dama der på 19 år liker ikke forandringer.

🌿 Forandring fryder, Nina 🌿

 

#interiør #førnå #stue #spisestue