I dag måtte Bjørn Erik dra meg ut av senga etter å ha ligget der i 16 timer! Det var nok alle timene i Kongeparken som krevde et lite tilbakefall for nakke og skulder. Det er jammen godt at mannen er hjemme og tar styringa.
Uansett, så måtte jeg opp av senga, for den etterlengta siste tatoveringsavtalen min var kl 11. Endelig kan jeg altså si at jeg er ferdig med alle prosjektene mine…tror jeg. Må innrømme at jeg har en time til etter sommeren, men kun for å legge til noen blomster rundt dama mi. Men man skal aldri si aldri om det blir noen flere tatoveringer etterhvert, time will show.
Bjørn Erik heiv seg på sykkelen og kom inn og besøkte meg mens jeg lå på pinebenken. Han har selv et stort prosjekt han ikke er ferdig med, men nå ser også han lyset i tunnelen. Om en uke blir hans også ferdig, i god tid før sommerferien.
Det var deilig med litt alenetid i byen i dag. Vi dro til favorittstedet vårt Sting, satte oss på takverandaen og gomlet kyllingvinger. Desserten ble strawberry frozen yoghurt i havna, slettes ikke dumt.
Nå venter vi på at snuppeline skal komme hjem. Vi skal dra og bade, ha sommeravsluttning med koret. Jeg elsker når værmelderne tar feil, og vi kan endre inneplanene til uteplaner i stedet.
Ønsker dere alle en finfin ettermiddag, skrives seinere!
Tenk at jeg i en alder av 45 år, begynte å tatovere meg. Det er selvsagt lurt å tenke lenge over hva man vil dekorere seg med når det tross alt er permanent, men at jeg skulle vente så lenge, er vel noe uvanlig.
Over to år gjorde jeg meg helt ferdig, så det eneste jeg trenger å gjøre nå, er å forsterke fargene, freshe de opp.
Stakkars tatovøren min Kristina. Hun har hatt senebetennelse i en evighet nå, og det er jo ikke enkelt i dette yrket. Med hyppige pauser, kom vi derimot et steg nærmere mål.
Rygg og øverste del på armene er nokså dekt, og passer meg synes jeg 🌻
Nå har en annen venninne også tatt turen innom i tillegg til bestis Tonje, og funnet roen i sofakroken. Hun var jeg forøvrig sammen med meg tidligere i dag også, under tatoveringen. Da gikk skravla i hundre og godt var det, for ryggen er ikke akkurat den aller beste plassen å tatovere.
I morgen blir det ny runde med nåler, men da er det hos fysioterapeuten. Jaja, det er bare å få det gjort.
Nå må jeg være sosial dere. Få lagt snuppeline og satt på te-vannet.
Forresten, sjekk hvem som har tatt turen hjemom og som sover over. Har ikke sett Dennis på en evighet. Det er deilig å ha alle barna rundt seg nå som Bjørn Erik er bortreist på kurs hele uken. Det er skikkelig liv og røre i heimen.
Ja, da var endelig dagen her. Det på tide å bli ferdig med alle tatoveringene mine, juhuuuuuu. Har vel holdt på i litt over et år nå, med lange pauser i sommermånedene, så jeg kan vel egentlig ikke klage. Har jo tross alt fått gjort mye på kort tid.
Noen begynner i tidlig alder og fortsetter gjennom hele livet, mens jeg bikka altså godt over de førti før jeg starta. Tror egentlig jeg er ferdig for en stund nå etter i dag, men man skal aldri si aldri…
I fjor bestemte jeg meg for å ta grep. Jeg bestemte meg for å realisere en del drømmer samt begynne å ta vare på meg selv. I veldig mange år hadde jeg latt Nina´s fysiske ve og vel, bare flyte. Syntes det var på tide å snu mye av det negative om til noe positivt.
I tillegg til å gå ned i vekt og investere i problemhuden min i ansiktet, begynte jeg å tatovere meg. Hele fem nye tatoveringer ble til og jeg elsker dem! Tenk at jeg måtte bli 45 år før jeg begynte skikkelig. Kanskje ikke så dumt, for da har man i alle fall “blitt voksen” nok til å ta de riktige valgene, kremt…
Alle går vel rundt og er misfornøyd med et eller annen på kroppen sin. Jeg er ikke særlig glad i de lite muskuløse overarmene mine. Jeg får hetetokter bare jeg nærmer meg et treningsstudio, så hvorfor ikke “fargelegge” dem, tenkte jeg. Angrer ikke et sekund, men ups, nå klarer jeg ikke å stoppe. Nå er store deler av ryggen dekt også, jeg får liksom aldri nok.
Liker enkle, litt barnslige, feminine tatoveringer. Fikk streket opp en solsikke, min favorittblomst, og enda en fantasisommerfugl. Jeg gleder meg til fargeleggingen dem om en måned, og da skal alle de andre også fikses på. For det er nå en gang sånn at ting ofte ikke blir perfekt første gangen. Jeg har noen steder som ikke tar farge så godt, men nå har de fått være i fred lenge nok til at de kan ordnes på igjen. Jeg gleder meg stort. Jeg ser frem til atter en sommer hvor jeg kan vise meg frem i topper og kjoler uten armer, isteden for å gjemme dem som jeg har gjort de siste 20 åra.
Jeg må få nevne at det til tider er viktig for meg å være anonym og ikke “tattoo-Nina”. Jeg tar jobben min alvorlig og tar hensyn til den konservative stilen kundene våre ønsker. Derfor velger jeg å ta tatoveringene mine på plasser som kan gjemmes bort. Alltid viktig for meg å gi et godt første inntrykk ovenfor kunder, for alle vet hvor fort folk dømmer. Feigt synes kanskje noen, at jeg velger å gjøre det sånn, men det er mitt valg.
Da har jeg vært på Solid igjen, hos flinke Kristina, og gjort ferdig sommerfuglene på ryggen. Jeg elsker å gå inn dørene der og kjenne den deilige lukta av blekk og desinfeksjonsmiddel. Tro det eller ei, dere, men da blir na´mor lykkelig kan dere tro!
Prosjektet rygg er dermed godt i gang, og jeg gleder meg til det endelige resultatet.
Det var det, og ny time er bestilt til november. Da skal flere spennende ting suppleres til sommerfuglene. Det er rart, men har man først begynt, er det vanskelig å slutte.
