To fluer i en smekk ❤️

Finværet er tilbake på Østlandet, og trioen Bjørn Erik, Mille og jeg har forflyttet oss til Oslo hvor vi er turister fra morran til kveld. Jeg er derimot ikke helt ferdig med å vise dere hvordan familieferien nylig var i Hallingdal. En av grunnene for at vi allerede nå planlegger ny campingtur i Norge til neste år.

Vi vil helt klart tilbake til Hallingdal og venninnen vår Ranveig. Så hun får bare se til å holde seg der hun er nå, så vi har verdens beste unnskyldning til å komme på besøk. For det er når ungene våre har det bra, at vi mammaer og pappaer også stortrives.

Man tror kanskje ikke at en ungdom på snart femten år har det gøy med foreldrene sine på en campingplass, men jeg kan faktisk ikke huske sist gang vi har kranglet så lite på en ferie som nå. Ikke misforstå, vi pleier egentlig ikke å kjekle noe særlig når vi er på tur, men stemningen var så ekstra god denne gangen. Dagene var så avslappende, samtalene gikk så lett. Det var rett og slett herlig å ha så mye tid til overs hver dag til hverandre.

Det beste av alt for min del, var å ha venninnene mine rundt meg til enhver tid. Som regel drar vi hver for oss om gjennom sommeren og ofte møtes vi ikke på to måneder, og det er egentlig ganske så kjedelig spør du meg. Jeg har et stort behov å ha en dose venninneprat jevnlig, så det å få våkne opp med dem hver dag har vært reine luksusen.

Jeg fatter egentlig ikke hvorfor vi ikke har gjort det her ført, altså dratt flere familier på ferie i sammen. Så smart, det å slå to fluer i en smekk. Familie og venninner i sammen døgnet rundt, hva mer kan man ønske seg?

 

Etterlengtet!

Tenk det dere, da har vi endelig fått oppleve å gå på teaterforestilling igjen. Jeg har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor minsten Mille som omtrent ikke fikk oppleve noe slikt i fjor, og årets teater besøk ble det selvfølgelig heller ikke noe av. I Hallingdal derimot, i ferieparken vi har bodd i, har det vært uteforestilling hver onsdag og lørdag i hele juli, og det måtte vi alle selvsagt få med oss.

“Tråll 2” var både spennende og morsom, og skuespillerne helt fantastiske, skikkelig proffe. La meg forresten få komme med en liten digresjon her. Jeg ble nemlig litt satt ut her om dagen, da en nokså kjent skuespiller, nærmere bestemt Jesper Malm, kom ruslende forbi teltet vårt. Egentlig ikke så rart, for selvsagt kan skuespillere også dra på campingferie, men forstod jo etterhvert at han var en av rolleinnehaverne i skuespillet. 

Både store og små storkoste seg altså på forestilling. Mille var helt elektrisk, hun hadde gleda seg sånn, og det smitta nok over på oss alle. Når det hele var over, og det var mulighet for å møte alle skuespillerne og ta bilde med dem, var hun jammen ikke sein med å ta beina fatt og komme seg først frem i rekka. Møte ble det, bilde også, og nå gleder hun seg allerede til neste års ferie, for da øyner hun en mulighet med å få med seg “Tråll 3”.

En familie per benk, pga smittefaren.

 

Er det rart vi elsker campinglivet i Hallingdal?

Da venninnen vår Rannveig bestemte seg for å flytte til Østlandet og i tillegg begynne å jobbe i en feriepark i Hallingdal, var vi alle enige om at vi en dag skulle få til å besøke henne. Vi har svært nysgjerrige på hva hun har bedrevet med i det siste, for vi vet jo at hun er litt av et rivjern, og får gjennomført mye bra på sin vei. Jeg tror allikevel mange med meg ble overrasket hvor flott ferieanlegget egentlig var. Jeg er selv vant til å feriere i telt, gjorde det mye som liten, og som familie har Bjørn Erik og jeg har ved jevne mellomrom skapt noen fine minner både i inn- og utland. Vi har derimot aldri noensinne opplevd finere campingplass som nå. Den er helt klart lagt opp til at barnefamilier skal stortrives, noe vi alle så absolutt gjorde hele uken i gjennom.

Jeg vet jeg har nevnt det før, men vi ble helt satt ut av den flotte plassen. Vi hadde på forhånd bestilt oss eget familiebad, noe som koster et par lapper ekstra per dag, men det var verdt hver eneste krone. Det å våkne opp grytidlig å rusle bort til sin egen do og dusj var reine luksusen. Allikevel må jeg få nevne at de andre doene og dusjene var fine de også, for ikke å snakke om småbarns doene og vaskene som var tilpasset de aller minste.

Jeg vil helt klart savne den første rusleturen med Poppy hver morgen i disse naturvakre omgivelsene ❤️   

Her har dere bygget med resepsjon og restaurant i øverste etasje samt sanitæranlegget og felleskjøkken nede.

Råflott utegrill og felles spiseplass.

Her kan hunden din få en vask.

Her ble oppvasken unnagjort hver dag. Alltid skinnende reint hver bidige gang jeg besøkte det.

Ål Trafford, populær fotballbinge.

På vårt eget familiebad, oppbevarte vi alt av toalettsaker og håndklær gjennom hele uka.

Små barnedoer og vasker, sååå koselig.

Nydelig spasertur tilbake fra morgenstellet vil bli savnet.

 

Camping er livet, mamma!

Mille er klar i sin tale, camping er livet, og hun kunne gladelig fortsatt med det i to uker til. Bjørn Erik og jeg er egentlig ganske så enige, men vi har lyst til å bruke fridagene våre på litt andre ting på østlandet også. At campinglivet helt klart er noe for vår familie, er soleklart. Vi har ikke manglet en ting, og det beste av alt er at vi for en gangs skyld har klart å reise på ferie med gode venner. Det har alltid vært en drøm, og nå fikk vi det altså endelig til.

Morningene har hver familie spist frokost foran eget telt, men det har ikke tatt lange stunden før vi har minglet oss sammen over en kaffe kopp. Samtidig har ungene våre funnet hverandre, og det har vært dager vi omtrent ikke har sett dem. Hallingdal Feriepark har nemlig mang en aktivitet å by på, så det har faktisk hendt at jeg ikke har kunnet gå å legge meg fordi Mille fortsatt er og leker gjemsel eller boltrer seg på trampoline puten. Slik glede har jeg rett og slett ikke hatt hjerte til å avbryte. Etterhvert har hun uansett kommet deilig sliten og fornøyd tilbake, og hodet har så vidt truffet puten før hun har sovnet med et smil om munnen.

Vi er faktisk allerede i gang med å planlegge ny campingtur til neste sommer. Bjørn har derimot fått trumfet igjennom at vi skal kjøpe nytt telt. Det 10 år gamle teltet gjør fortsatt nytta si, men nå skal han ha økt vannsøyle, det skal med andre ord tåle mer vær og vind, og det skal være større og med integrert bunn. Jeg nikker bare pent og tenker i mitt stille sinn at så lenge jeg samtykker så får vi muligheten til å ferierer på den her måten igjen. For Mille er heltent, hun elsker det, og jeg er sagtens helt enig med henne.

 

Med åra har vi lært å ta med en skikkelig ladestasjon, lang skøyteledning samt en ekstra skøyteledning med flere uttak.  

Den ene natta var det kun 2 grader ute, og ja da må jeg innrømme at jeg frøys i teltet. Vi fikk derimot både lånt og etterhvert også kjøpt oss en varmeovn, så da løste det seg i dagene fremover.

Det passet oss alle perfekt at det skulle være fullstendig ro på campingplassen kl. 23. Da var vi stuptrøtte og hadde lengtet etter senga en god stund allerede. 

Det pushes grenser!

83 elementer
6 løyper
8 zip-linere

 

Vår ferie er og blir et slabbedask liv fra begynnelse til slutt, men innimellom all grillinga og rompesittingen må vi av og til finne på noe. Denne gangen var det derimot Bjørn Erik sin tur til å ta med Mille-mor på sprell. Utfordringer på “Høyt & Lavt”, klatreparken i Hallingdal Feriepark, stod for tur, og dere både store og små fikk bryna seg.

Alle begynte pent på de enkleste løypene. De varmet opp sakte men sikkert, og svetten rant i strie strømmer, for nå hadde værgudene bestemt seg for å skru opp varmen noen hakk. Det flotte klatreanlegget, som glir pent og miljøvennlig inn naturen, er kreativt, og passer for de fleste barn og voksne i alle aldre. Løypene har vanskelighetsgrader som “lett”, “litt vanskelig”, “utfordrende”, “krevende” og til slutt “heftig”, og flokken min var hel-tente på å til slutt å komme seg gjennom den store testen. Klimakset var å sveve, zipline, over Hallingsdalselva på 270, og jeg var selvsagt spent på om de alle turde det.

Det gjorde de, og jeg veit ikke hvem som skreik høyest der jeg. De som faktisk utførte det, eller jeg som stod trygg inne på land, hoiende og vrælende. Mange har i etterkant spurt meg, etter å ha sett alle filmene som ble lagt ut på Instagram story (nthorsen), hvorfor jeg ikke var med, men slike sprell kan jeg ikke begi meg ut på. For det første har jeg ikke styrke nok i overkroppen til å forsere alle klatreelementene, og jeg har heller ikke nakke til å tåle sammenstøtet med puten i enden på ziplineren. Jeg skal derimot forsøke å finne bilder fra da jeg selv var med å leke Tarzan på Evje.

En ting er i alle fall sikkert. Dette ble en meget god opplevelse for gjengen min. Det var godt å pushe seg, sprenge litt grenser. Mestringsfølelsen de satt igjen med etterpå, var enorm god å kjenne på, og som dere ser, smilene går trill rundt.

Filip var neimen ikke lettskremt. Han stod på som en superhelt.

Alltid et smil på lur, klatregeita vår Lilly.

Godt å få gjennomført noen litt enklere zip-linere før den store utfordringen stod for tur.

Tøffe Mille i farta!

Papsen er ikke så reint lite flink han heller.

Jeg må helt tilbake til 2010 for å kunne skryte på meg at jeg også en gang utfordret meg i høye tretopper og ziplinere så lange og skumle at jeg i dag får ståpels av å tenke tilbake på det. Jeg glemmer aldri heiagjengen min på land som holdt pusten da det en stakket stund så ut som om jeg skulle gå i vannet med et smell. Rompa mi var kun noen få meter fra vannkanten, og det så ut som det skulle gå skikkelig galt. Men, men, i dag kan jeg gudskjelov le av det.

Sååå sjeleglad for at det gikk bra!

Topptur på hesteryggen

Tidligere, på hver bidige ferie, sørget Mille og jeg å komme oss opp på hesteryggen, vi bestilte oss alltid en langtur. Være seg om vi var på øyhopping i Hellas eller oppdagelsesferd på Bali. Det var helt klart ikke risikofritt, det var med hjerte i halsen, så etter at vi selv skaffet oss islandshesten Sol for fire år siden, tok jeg avgjørelsen om at vi ikke skulle utsette oss for den faren på ferie igjen. Det stresset meg, og jeg fikk ikke til å slappe helt av før den obligatoriske rideturen var unnagjort. På årets sommerferie klarte jeg derimot ikke å holde meg til det løftet jeg så standhaftig hadde gitt meg selv. Venninnen vår Ranveig var alt for overbevisende om at islandshestene på Skarslia var gullfine og rolige, så i går dro syv av oss campere avgårde på en to timers tur opp i fjellheimen.

Jeg skal innrømme at jeg var ganske så nervøs siden det kun er Mille og jeg som har erfaring. Småjentene har tidligere fått ri litt på Sol, i trygge omgivelser i en innhengning, men dette var noe helt annet. Vi skulle klatre oppover skråninger i en drøy time, selvsagt på fine opptråkka stier, men det krever jo allikevel en smule konsentrasjon.

Jeg trengte egentlig ikke å uro meg, selv om jeg konstant satt og forutså hvilke farer som kunne skje rundt hver bidige sving. Den vakre naturen med daler og fjelltopper var så absolutt verdt å se, og fra hesteryggen blir det alltid ekstra flott. Gjengen storkoste seg, selvsagt støle og stive i rompa etterhvert, men stoltheten over å ha gjennomført noe så stort, var å se i hvert bidige fjes, store som små. Hest er og blir best, alltid ❤️

På tide men en pause, både for to- og firbeinte.

Så stolt av hu her som endelig turde å komme seg opp på en hesterygg.

Det var litt vanskelig å ta farvel med bestevennen sin, for den var jo tross alt den fineste og snilleste hesten på jord.

Herlige opplevelser på rekke og rad!

En riktig god morgen, ønskes dere alle fra Hallingdal Feriepark ☀️

Åhhh som jeg har lengtet etter det her. Våkne opp helt uthvilt i telt med finingene mine rundt meg på alle kanter. Slabbedask tøyet er på, og føttene får hvilt seg i de støggeste helse sandalene. Slettes ikke pent, men så etterlengtet. Dette er ferie. Skikkelig ferie. Nå koser hu mor seg.

Turen fra Stavanger til Ål var magisk. Den tar som regel seks timer, men vi la inn utallige stopp underveis og brukte derfor noe mer tid. Det er nemlig lenge siden sist vi kjørte over Hardangervidda og den er jo så flott. Odda, Låtefoss, Vøringfossen og etterhvert også Rallarvegen ble undersøkt nærmere, og selvsagt så måtte vi ha litt snøballkrig også.

Vel fremme kom teltet opp i rekordfart, for dette har han far gjort før, dette kan han. Jeg derimot, holdt meg som vanlig lydig i bakgrunnen. Deretter benket vi oss rundt bordene hos Vibecke og John og fant frem grillene, for de har den megastore plassen, reine luksusen. 

Hallingdal leverer, vi er i vårt ess nå!    

Nu fer vi!

Jaaa, endelig var det vår tur til å dra på ferie ☀️

Spennende Norgesferie står for tur, og jeg tror aldri jeg har gledet meg så mye før til å dra avgårde. Jeg er i ekstase over å skulle reise avgårde med venninnene mine og deres familie. I tillegg får vi alle gjort alvor av å besøke vår alles kjære Ranveig. Hun driver Hallingdal Feriepark, som skrytes opp i skyene, så jeg tenker vi skal få kjørt oss litt med diverse aktiviteter, masse tull og fjas.

Jeg må innrømme at det skal bli jysla godt med et avbrekk nå. Vi har levd i et deilig og hektisk kaos med flaskemating av kattunger, ny valp med intensivt valpekurs, hest og besøk av familie, men nå skal jeg plante rompa mi godt ned i en campingstol og bli der. Neida, det ligger ikke i min natur å ikke gjøre noe som helst, men jeg har ikke noe ansvar utenom å bidra til god stemning rundt meg nå, og det kommer til å bli lekende lett. Tenk det dere, jeg har ikke med meg yorken min Pippi engang. Hun pleier som regel å være med overalt, men i siste minutt valgte vi å la henne bli hjemme i Stavanger med min mamma og Morten. Hun har spist litt lite i det siste, stresset med alle kattungene og valpen, så vi fant ut at hun hadde godt av å bli skjemt bort hjemme i stedet. Hun elsker å gå hælene på mammaen min, så hun kommer nok til å ha det som plommen i egget.

Jaja dere, da var vi altså på vei til Ål, og som dere ser under her er flokken min allerede i feriemodus. Det var omtrent umulig å få tatt et vettu bildet av dem der de står og inntar frokosten på 08:00 ferja fra Mortavika. 

Halleluja, dette skal bli deilig!

Oisann! Bjørn Erik svetter ikke på magen altså, han har bare brukt hele kroppen på å få pressa ned den fullstappa boksen på taket…og det har regna. 

Denne sommeren er og blir historisk fin

Heihei igjen, kjære dere!

Nå er det lenge siden sist, men som de fleste sikkert har skjønt av de utallige Instastoryene, så har jeg hatt besøk. Trioen Kristin, Dennis og vesle Falke-mann kom nemlig overraskende vår vei igjen, og når sjansen byr seg, elsker jeg å være farmor på heltid. Det er altså så koselig å ha den vesle pjokken rundt seg, for nå skal absolutt alt undersøkes. Han børner rundt i hundre, alt nytt er gøy og skravla går i ett sett.

Jeg kan forresten ikke huske sist gang jeg fikk muligheten til å feire bursdagen til eldstemannen Dennis. Vi eller han er alltid på ferie på den tiden her, men i år klaffet det altså for alle. Litt merkelig egentlig, men høyest oppe på ønskelista til bursdagsbarnet var et besøke i Kongeparken, og det ble det.

Det er nesten litt nostalgisk å tenke på at min egen pjokk kun var et par måneder selv når han var i Kongeparken for aller første gang for 29 år siden. Han hadde selvsagt ingen glede av det den gangen, men Falk som nå har blitt 15 måneder, synes det var stas. Det var kjempetøft å kjøre traktor, og ganske så spennende å sitte på mamma Kristin sitt fang som hvinte av fryd i de minste tekoppene.

Det er ganske så herlig å se hvordan livet går i sirkel, som far så sønn ❤️  

En spent liten pjokk.

Ledsagerbeviset var igjen godt å ha. Da blir man nemlig Brumles bestevenn og får lov å gå foran køen. 

Lillesøster synes det er hysterisk morsomt å ha en storebror som er livredd for fart og spenning.

Jeg eeelsker…

…sukkerspinn.

Hipp, hipp hurra for eldstemann!

I dag flagges det for eldstemannen vår Dennis. Vår morsomme, snille og til tider rotete vimse av en sønn feires stort 🇳🇴

Tenk, nå er han hele 29 år, og det eneste han ønsket seg i gave var “snilt barn”. Hahaha, jaja nå er det faktisk hans tur til også å flire vekk det spørsmålet der med samme tåpelig svar som faren hans har gjort i alle år. 

“Snilt barn” har han, så det ble å bla opp med de samme grunkene som resten av flokken vår får, samt å hoppe i taket av glede over få han hitover til Stavanger for å klemme han. 

Høyest oppe på ønskelista var å dra til Kongeparken og vise den frem til vesle Falk for aller første gang. Så fornøyelsespark ble det. Deretter gikk turen til golfbanen med lillebror Pelle og bestekompis Omar, for så å avslutte dagen med en helaften på byen med kjæreste Kristin og overnatting på hotell.

“Kjære, kjære prinsen vår, gratulerer så mye med dagen. Du har et eventyrlig år å se tilbake på, og spennende ting er som alltid i gjære i tiden fremover også. Livet smiler, du er heldig, så nyt og ta vare på hver bidige lille stund. Vit at vi er umåtelig stolte av deg, og glad i deg herfra, til månen, og tilbake igjen. Kos deg i kveld. Klem fra pappa og mamma❤️”