Nå begynner det å ligne på noe…

God kveld, fininger!

Vi tuppene kom hjem fra en fin kveld i stallen for ikke så lenge siden, hjem til fyr på peisen og deilig omelett laget av mamma. Jeg må innrømme at jeg har vært litt sutrete de siste dagene, og det beklager jeg, men det har kverna en del stressende tanker i topplokket, og for dere som kjennet meg godt nå, takles det svært dårlig. Nå har det derimot dukket opp løsninger for både det ene og andre, så det ser ut som om jeg kan ha ryggen fri for det meste før jeg setter nesa mot uniten på tirsdag.

Tenk det da dere, om nøyaktig 14 dager fyller jeg femti! Før den tid har jeg forhåpentligvis lagt bak meg noen eventyrlig dager med masse sprell, og sitter glad og fornøyd med noe godt i glasset på en spennende restaurant i Las Vegas med han kjekke hunken min like i nærheten. Etter en bedre middag har jeg lagt inn et ønske om å besøke et par hippe utesteder som jeg helt sikkert føler meg noe upass på, men realitykjerringa i meg har sååå lyst å få med meg noe med høy glamfakor. Kjenner jeg oss rett, kaster vi nok inn håndkle ganske så raskt på disse hippe stendene, og havner helt sikkert på rock´n roll i stedet. Time will show!

Apropos “topplokket”, DET er i alle fall på stell igjen, og min kjære Andrea har gitt håpløse meg en rask opplæring i hvordan håret enkelt kan krølles. Det var gjort på nullkommaniks og egentlig ikke vanskelig i det hele tatt, så da blir det kanskje litt glamour fra min kant også på denne turen. I morgen skal jeg nå uansett få henta frem koffertene (vi kan ha med fire tilsammen, thihiii) og mekke sammen en del antrekk som kanskje kan passe en fersk femtiåring på tur. Hjææælp, kjenner jeg får litt fletta av å skulle si farvel til førti åra, ikke lenge igjen nå…

 

Nå skal jeg avslutte kvelden i sofakroken med mamma, jeg med jordbær siden jeg fortsatt er flink med hva jeg døtter i meg, og mamma med en veeeldig fristende vaniljeis med sjokolade på.

Skrives mer i morgen, dere! Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag #crazyhair

Har jeg barnslig humor, sa du?

Tja, hva er det som for meg til å le, eller rettere sagt gapskratte?

Damene Tusvik & Tønne fikk i alle fall lattertårene til å renne i går kveld. Djiiisus så frekke og morsomme, akkurat hva jeg trengte. Det er helt utrolig at det går an å snakke så mye sprøyt rundt et revna rompehull slik Sigrid opplevde under siste fødsel, men jeg ler altså så jeg griner. De klarer å snu selvopplevde forferdelige hendelser til noe helt sinnsykt morsomt, og personlig synes forestillingene deres bare blir bedre og bedre.

Et av høydepunktene mine hver eneste uke er Sigrid og Lisa´s podcast. Den kommer stort sett hver tirsdag, og da er jeg ikke sein med å gladelig kjøre Mille i stallen. Mille må selvsagt ha øretelefoner på, for dette snakket er så langt fra barnevennlig, men guriland som jeg koser meg med disse jentene. De følger med på alt som skjer i samfunnet, og “disser” den ene etter den andre uten filter, og som oftes er jeg ganske så enige med dem. Vi er ikke helt på samme bølgelengde politisk, stemmer ikke samme parti, men verdiene er allikevel temmelig like. 

Mer “rett fra levra” damer skal man leite lenge etter, men det jeg også elsker med dem er at de legger seg paddeflate når de først skjønner at de har driti seg ut. Når sant skal sies at det en rekke ting man ikke bør si eller gjøre mot andre, og det har de fått erfare. De er tøffe og eier det de mener, men kan allikevel komme med en unnskyldning når det er på sin plass.

Heia tussemusa og lammefjes (egne ord)! Råere feministisk kvinns skal man leite lenge etter!

 

Noen av oss kjøpte krus med oss hjem, mens andre foretrakk budskapstruser….

Denne helgen skulle Mille egentlig vært i stallen litt på egenhånd, men det er så kaldt at jeg velger å være med så hun får ting unnagjort uten å stivne og gå lei. Hun slutter nå, så hvis vi får dratt før halv to, er det mange timer igjen av dagen med sol, og da er det ikke så ille med disse minusgradene.

Ønsker dere alle en herlig helg, nyt den!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#hverdag #humor #venner #standup

Har mista litt trua på meg selv…

Hei igjen!

Hver bidige uke kommer vi alle borti små hendelser eller situasjoner, som man må ta grep og ordne opp i. Tidligere, gikk det sjelden en kule varmt når slikt oppstod. Jeg kalte det utfordringer og ikke problemer, og løste det på strak arm. Slik fungerer det dessverre ikke i dag.

Jeg har på en måte mista litt trua på meg selv, og ikke minst mista mye av pågangsmotet mitt. Når den dårlige helsa tok tak, og jeg ikke lengre hadde de faste rutinene rundt meg på jobb, skjedde det noe. Før var jeg problemløseren, hun som hverken grudde seg til krevende kunder eller rundene i helsevesenet med det som skjedde med datteren vår. Nå har jeg altså mista grepet, er skikkelig ute av trening, og den usikkerhet som har oppstått, tar til tider veldig mye plass i hverdagen min.

Bjørn Erik har alltid vært min store støttespiller, og gjør veldig mye i sammen med meg eller for meg. Nå som han derimot reiser mye, er jeg helt nødt til å ta det selv og det skulle jo bare mangle. Derfor har de siste dagene vært litt tunge, for jeg har ikke dreisen på det her lenger, det tar mye energi.

Den største utfordringen min nå, er å få tak i hormonene til Mille. Hun har nå gått tre dager uten, rett og slett fordi leverandøren til apoteket har gått tomme for råvarene de trenger. Nå som Mille er den eneste i Rogaland og en av veldig få generelt i hele Norge som trenger disse, står det hele litt i stå. Jeg tror heller ikke hun som tok i mot bekymringen min rundt dette i forrige uke, helt forstod hvor viktig dette er for Mille. Etter gårsdagens møte, ble det gudskjelov fortgang i prosessen, men jeg skammer meg på hvordan det ble løst. Tidligere hadde en slik sak rusta meg opp til kamp og jeg hadde hivd meg rundt og funnet alternative løsninger. I går endte jeg altså opp med å begynne å grine, ja på apoteket blant folk, fordi jeg følte meg så fortvila og rådvill. Jeg ble plutselig så redd for å ikke klare å fikse det her for Mille, med tanke på hvor mye vi i forkant har kjempet for dette, så lufta gikk rett og slett ut av meg.

Hva er det som skjer? Hvor har det blitt av gnisten i meg til å håndtere slikt? Ikke veit jeg, men jeg kjenner at alle små humper på vår sti, blir så mye større for tiden. Jeg har mista mye av selvsikkerheten min, og det gjør vondt. De trygge rammene ved det å ha en god helse og ikke minst godfølelsen rundt det å bidra i samfunnet i form av en jobb, er borte, og jammen forsvant ikke mye annet viktig også…
 

 

 

Hilsen en tankefull Nina…
 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

No regrets!

Ups, da ble det ikke lyst allikevel, dere!

I går gikk turen atter en gang til venninnen min Andrea og hennes salong Sachs Frisør og Velvære i Sandnes, og jeg var faktisk vel litt usikker på om jeg ville fortsette med det grønne håret. Det er rart det der, men siden formen ikke har vært helt på topp i det siste, har jeg altså lekt med tanken på å gå tilbake til det lyse håret. For det ytre har ikke vært i harmoni med det indre, jeg har rett og slett hatt lyst til å tone ned alt, men min kjære venninne fikk meg gudskjelov inn på andre tanker.

For om to måneder skal jeg på spektakulært bryllup i Barcelona, og da kan jo ikke håret være midt i en fasen mellom grønt og lyst. Jeg vil nemlig ikke lenger gå for helbleking, jeg tenker å gå for noe mellomblondt, og det kommer jo til å ta en evighet. Så da satte jeg like så greit hele den prosessen på hold, og gikk for det “gale” en sommer til. Vel, skal jeg være helt ærlig, så var det faktisk utrolig kjekt og ikke minst oppkvikkende å bli litt ny igjen. Bare det å få klipt seg igjen, var et deilig gode. Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke gjør dette oftere, for en føler seg jo så mye freshere med en gang…

 

 

Ønsker dere alle en fortsatt fresh onsdag!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hårfjerning, trim og velvære!

Gooood morgen!

Ja, da er turbo-Nina i farta! Velvære og egentid er tingen før kl 11. Heidi forstår ikke hvorfor jeg driver å samler på de få hårstråene jeg har under armene. Etter litt betenkningstid, er jeg jo helt enig. Hvorfor ikke bare få det fjernet, for alltid? Tror neppe jeg våkner opp en dag og plutselig får megalyst til å slippe ut håret. Nei, vet du hva, få det vekk! Tok 2 minutter. Jøss, hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før?!

Hadde også et stort sprengt blodkar under det ene øyet, som jeg ønsket å ta Puls-lys på. Litt skummelt når det er så nærme øyet, men det var borte på første forsøk. Magi!

Nå blir det store Stokka tur, og møte med jentene etterpå. Vi skal shoppe flere Otz sko, har fått handleliste fra venninner.

 

Tjobing hvor det går! 

Ønsker dere alle en finfin dag! 

Klem Nina