The Dogs, Turbojugend Ytrebygda og skjeggkos…

Hallaisen!

Da settes det definitivt punktum for bursdagsfeiringen min. Det har faktisk gått i ett siden torsdagskveld, så nå skal det bli godt å komme seg på den siste ferjen hjemover fra Bergen til Stavanger.

Impulsivt avsluttet vi altså feiringen i Bergen med de fine gutta i Turbojugend Ytrebygda i går, og min kjære bror Magnus med hans familie i dag. Jeg er med andre ord full av gode opplevelser fra disse fire dagene, og kan med hånden på hjertet si at dette må være noen av de fineste bursdagsdagene ever.

Det var på ingen måte planlagt at vi skulle se bandet “The Dogs” to ganger på rappen, men når vi opplevde å få så gode vibber den første gangen, og gutta skulle videre til Bergen der Ytrebygda inviterte til fest, var vi ikke seine med å hive oss rundt og joine festlighetene. Bjørn Erik hadde også en liten plan om at han personlig skulle overrekke skjeggvoks til Kristopher Schau. For etter at de hadde en lille duosynging (kommer tilbake til det i et seinere innlegg) i sammen på torsdag, ytret Kristopher at Bjørn Erik sitt skjegg luktet usedvanlig godt. Han nevnte det utallige ganger til utover i konserten, så da synes vi det var ekstra morsomt å kunne gi han dette i gave.

Det tok ikke mange minuttene inn i konserten i går før Kristopher Schau gjenkjente Bjørn Erik “gråskjegg”, og det ble nevnt gang på gang at folk burde ta seg en tur bort til han å sniffe på han. Det gjorde de selvsagt, så regelen om at folk generelt ikke får lov å ta han på skjegget, er herved opphevet og skrinlagt. Javel dere, skjeggvoksen ble nå i alle fall kastet opp på scenen hvor den gladelig ble takket for, åpnet og prøvd. Morsomt til tusen, særlig når Turbojugend gjengen startet trampeklapp med “Poppe” tilrop.

Etter endt rå konsert opplevelse, tusen takk for det “The Dogs”, dro vi videre hvor vi øllebøllet videre. Etter å ha hengt i sammen i over åtte timer, så derimot denne kroppen “STOPP”. Da var det på tide å takke for laget og ta klemmerunden og komme seg til sengs. For i dag ventet det atter en finfin dag, men flere klemmerunder, denne gangen hos kjærkommen og sårt savnet familie 💕

Apollon, for en kul bar! Her kan man altså øllebølle samtidig som man shopper vinylplater. 

Kristopher Schau gjenkjenner Bjørn Erik, og ber instendig folk gå og lukte på han.

BE kaster skjeggvoksen opp på scenen.

Det er godt jeg til tider klarer å få med meg de rette “øyeblikka” på film.

 

 

Da har vi snaue timen igjen med kjøring før vi er hjemme igjen. Vi skulle egentlig hentet Pippi på veien, men jeg tror det viktigste er å komme hjem til lille snuppeline Mille.

Tusen, tusen takk for en helt magisk helg, dere lesere har hengt trofast med igjen, og jeg bøyer meg i støvet av takknemlighet for alle de varme hilsningene.

 

– Nina –

 

#thedogs #kristopherschau #turbojugend #turbojugendytrbygda #konsert

Turbojugend Ytrebygda, here we come!

God morgen, godtfolk!

I skrivende stund sitter Bjørn Erik og jeg i bilen på vei til Bergen. Impulsiviteten lenge leve, vi har altså takket “ja” til å bli med Turbojugend gjengen “Ytrebygda” på førfest i forkant av en ny “The Dogs” konsert i kveld.

Vi var som sagt på konsert med dem hjemme i Stavanger nå på fredag (kommer innlegg etterhvert), så når muligheten om å gjenta denne suksessen kom, attpåtil med knakende kjekke folk, var vi ikke seine om på pakke sekken og dra avsted. Mille er nemlig hos Hege denne helgen, vi har fri fra hesten vår Sol pga den opererte tåa til Mille og Pippi stortrives tross alt i sitt andre hjem hos venninnen min Simone.

Så akkurat nå dere, går det ostepop, melkesjokolade og Pepsi-max ned på høykant. 51 års dagen blir med andre ord fortsatt feiret, og i kveld dundrer det altså løs igjen.

Så kjære, kjære Bergen by, nå er det på tide å hente frem sola. Jeg har nemlig ennå til gode å oppleve Bergen i regn, det har faktisk aldri skjedd og jeg klarer meg fint uten… 

g

Det var selvsagt bare tull at vi la Pippi i postkasse til Simone når vi dro avgårde tidligere i dag, men det var allikevel veldig gøy å tenke tanken at hun kanskje trodde på det et lite sekund.

Nyt lørdagen dere, så skrives vi igjen fra Bergen-by.

 

#utpåtur 

Det er min dag i dag!

Heihei dere fantastiske lesere!

Ja, i dag er det altså min dag. Gud bedre, tenk det dere, da var det første året i de skumle 50 åra over, og for å være helt ærlig så har var det ikke vært så ille. Jeg får jo uansett ikke gjort noe med disse åra som renner på så alt for fort, og til slutt så blir vi jo alle gæmlisser allikevel, så det er bare å leve livet, nyte det.

Jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av å feire så stort, men allikevel så har familie og venner overrasket meg hele dagen. Det skal jeg selvsagt dele med dere etterhvert, men først må dere få se hva Bjørn Erik har holdt hemmelig for meg i en evighet. Jeg har altså endelig fått meg min helt egen Turbonegro jakke – YES!

Jeg har i utallige år ønsket å tilhøre dette unike samholdet, og selv om dette “kun” er en “Turbonegro” jakke og ikke en “Turbojugend”, er jeg strålende fornøyd. Bjørn Erik har faktisk allerede en plan på hvordan jeg også etterhvert skal få være med i en egen “avdeling” (finnes over 2300 over hele verden), men enn så lenge skal jeg nyte og kose meg med denne herligheten.

I tillegg til selve jakka har Bjørn Erik spurt i plenum på Turbojugend sin Facebookside om hjelp til patches til meg. Så i går fikk jeg altså overrakt en gedigen bunken fra hele verden. Noen var til og med så rause å skrive noen koselige ord til meg, så denne “fødselen” var jo helt magisk.

Kort fortalt for dere som ikke vet hva dette “virrvarret” egentlig er, så er det altså en verdensomfattende fanklubb til det norske rockebandet, Turbonegro. Alle går med disse spesielle deminjakkene, med avdelingsnavnet (klubben) sin sydd på bak, og de fleste får også laget sin egen patch, sånt eget lite tøymerke, som sys på jakka. Man bytter gladelig, så til slutt blir jakke et fargerikt smykke. Så nå dere, har jeg den megajobben foran meg. For jeg gjør ikke den tabben Bjørn Erik har gjort, og stryker på disse merkene med strykejern, for halvparten er på vei til å falle av allerede. Nei, det vil jeg ikke ha noe av, så jeg syr. Syr og tråkler som en gal, og forhåpentligvis blir jeg ferdig når festivalene begynner i sommer.

Nei, nå har bestis Tonje kommet på besøk, så nå skal ostepopen og kokosbollene fortæres. Deretter skal jeg begynne å takke alle og enhver som har brukt tid på å sende meg en bursdagshilsen. Det er så snilt og varmer langt inn i hjerterota  💕

 🌸 Nina 🌸

 

#bursdag #turbonegro #turbojugend #fanklubb

Fin feiring…

God morgen, kjære dere.

Ja, da var minsteguttens feiring over for denne gang. Han ønsket som sagt ingen stor tilstelning eller overraskelser, kun en stille og rolig middag med oss fire. Han kom rett fra jobb, rett fra den gamle barnehagen til Mille, og kom til ferdig dekket bord.

En av Pelles sine yndlingsretter er Finnbiff, altså reinsdyr, med potetstappe dynket i viltsaus med en liter fløte i. Det ble det selvsagt, og til dessert marsipankake. Bjørn Erik var til de grader stressa der et øyeblikk, siden det var hans oppgave å skaffe årets kake, for lite visste han at en marsipankake kunne inneholde så mye forskjellig. Hadde han valgt riktig?

For meg skal en marsipankake inneholde sukkerbunn, fløtekrem og bringebær, men i følge Bjørn Erik kan den godt ha flere ingredienser. Så gårsdagens kake overrasket smakssansene våre med litt ekstra stæsj. Han falt nemlig for flere ting som vaniljesaus, sjokoladebiter og hele bær. Det ble faktisk en suksess, til og med for Pelle som ikke liker de aller største forandringene. Kaken gikk ned på høykant til go´lyder fra allemann, så han hunken min kan faktisk fortsette å ha ansvaret for kakebestillingene fremover.

Alle ungene våre er nødt til å ønske seg noe til bursdagen sin. De kan ikke ønske seg penger, de må finne på noe konkret. Penger er selvsagt vel og bra, men da er jeg redd de går rett inn i husholdningen. Så vi forlanger alltid en ønskeliste til jul og bursdag fra hele hurven. Pelle klarte å hoste opp to ønsker. Helgepass til en rappefestival utenfor Amsterdam i sommer, samt gavekort på klær. Det fikk han, samt et par andre småting. Sengetøy til den ekstra lange dyna han fikk til jul, er selvsagt ikke verdens kuleste ting å få når man er 22 år, men jeg tenker det er greit å ha et ekstra sett å bytte på.

En feiring er altså over, mens en annen snart er i anmarsj. For hvem har bursdag i morgen? Jo, meg så klart! I kveld skal Bjørn Erik og jeg på konsert, på “The Dogs” med kjekkasen Kristopher Schau. Det er ingen hemmelighet at jeg digger den mannen der, så dette blir en herlig tyvstart på feiringen!

Se hatten de hadde laget til han i barnehagen!

JADA, endelig fikk jeg tatt i bruk det nye kakefatet mitt!

Vi synes det er stor stas å ha vår helt egen “onkel P”…

Ingen bombe at jeg ikke får lov å ta bilder av mellomstemannen, men jeg håper nå han likte den lille feiringen vi stelte i stand til han. Denne gangen fikk han det akkurat som han ville.

Ønsker dere alle en finfin dag, klem Nina

 

#bursdag #bursdagfeiring #familie #lovemyson

Det er din dag i dag, Pelle!

Mamma og pappa sin Pelle, fyller 22 år i dag ❤️

Denne vakre sjelen skal altså hylles, og denne gangen skal han få det akkurat som han vil. Ingen uventede overraskelser, ikke noe mas og kjas, kun en rolig feiring her hjemme, trygt og vant, akkurat som han liker det.

Pelle er en drøm av en gutt. Utrolig omsorgsfull og omtenksom samtidig som han er morsom til tusen på sin sjarmerende måte. Sta, ja, men det er også det som gjør han til den han er. Han tør å stå på sitt, og ikke minst stille opp for sine, selv om det til tider kan gi han trøbbel.

Gratulerer så mye med dagen, Pelle! Det er lett å elske deg, så fin som du er, sees om noen få timer ❤️

Tør ikke…

Jeg føler meg så dum…og feig.

De fleste tror nok at jeg er ganske så tøff av meg. Tøff i den grad at jeg tør å stå rakrygget og mene ting som til tider kan gjøre meg nokså upopulær. Joda, til en viss grad så har jeg nok “baller” til det. Jeg kan stå alene om å mene noe utenom det vennegjengen min gjør, og jeg tør også å gå i mot familiemedlemmer hvis jeg synes de gjør noe urett. Jeg kan være sta til tusen, stå på mitt og jeg tør faktisk å innrømme at jeg til tider da føler meg litt stolt som faktisk tør å gjøre meg upopulær. 

Det er derimot andre ting, som skremmer livskiten av meg, blant annet det å holde en tale. Tenk det, dere, jeg har aldri noensinne holdt en tale. To av tre unger er konfirmert, og hver bidige gang har jeg sniki meg unna. Jeg har til og med latt være å stå opp for venninnen min i bryllupet hennes, selv om jeg var forlover, og jeg angrer altså sååå fælt.

Jeg er altså så lei meg for at jeg ikke tør det her, føler meg så feig. I dag kjennes det ekstra ille ut også, for jeg har takket “nei” til å være konferansier på en event. En viktig event, med mennesker jeg ser opp til, som stiller opp for dyra våre. De så nok på meg som en god støttespiller, på en de sikkert mente var verdig akkurat denne oppgaven, men jeg klare altså ikke å hente motet i meg og trå til. Jeg beklaget og takket nei, for jeg tør ikke…

Trist Nina…

 

#redd

Hva ble med hjem fra Miami?

God kveld, kjære dere!

Jeg var usikker på om jeg i det hele tatt skulle skrive om det her, det er litt fjortiss-aktig, og ja, noe jeg alltid har gjort, og helt sikkert noe jeg kommer til å gjøre igjen, så “let´s go” dere. Hva tok vi med oss hjem fra Miami-turen?

I utgangspunktet var ingen av oss i shoppingmodus i det hele tatt, vi var rett og slett for opptatt til å bruke tid på det, men allikevel så klarte vi å karre til oss litt her og der. Vel, nå lyver jeg, vi hadde en misjon, og det var å se etter babytøy til Kristin og Dennis (les gjerne her), men utover det så prioriterte vi ingenting annet. Allikevel så ble altså dette med oss hjem:

 

Er det noe vi ikke trenger, så er det påsketing, men alt er så “stort” der borte, så disse gigantiske serveringsbollene og og tallerknene med matchene servietter, ramle plutselig inn på hotellrommet vårt en dag…sånt skjer.

Mitt favorittsnop måtte bli med hjem, men jeg holdt på å klikke i vinkel da jeg i går fant ut at noen allerede hadde åpnet en av posene og begynt å spise av det. Jeg hadde altså spinka og spart en evighet på det, og da er det på ingen måte greit at noen tar for seg UTEN å spørre.

Det hadde på ingen måte gått tomt i skapene på badet for hundeshampo før vi dro, det skal nemlig ikke mange dråpene til for hver vask Pippi tar, men jeg klarer aldri å la vær å hamstre med meg noe nytt denne gangen også.

Jeg hoppet i taket av glede når jeg gikk på disse armbåndene hos de som arrangerte den turen med sjøkuene (les gjerne her). Jeg har i en evighet forsøkt å shoppe de på nettet, men når frakten er dobbel så dyr som selve armbåndet (300,-) trakk jeg kjøpet i ett sett.

Kjøper man et slikt armbånd bidrar man til at 0,5kg søppel ryddes fra havet og kystlinjen. Teamet som står bak denne idéen står altså bak ryddingen, men underviser også og gir plasten de samler inn ny verdi.

Av en eller annen grunn ble denne med oss hjem også. Bjørn Erik mente det var et kupp, og jeg gikk rett på.

Bjørn Erik har alltid ønsket seg høye joggisser, så etter ti minutter på egenhånd i en skobutikk, kom han ut med tre par. Ja, hvorfor ikke?

I tillegg til sko, speider han hunken min alltid etter capser og sixpence også.

Alltid et varp…

Solkremer til neste ferie står alltid høyt i kurs også.

Det hender jeg får lyst til å bleke tennene mine, og da er disse “stripsa” alltid greie å ha i hus.

Mine favoritter…

Jaja, da veit dere altså hva som blei med hjem fra ferien denne gangen også. Selv om man ikke er på utkikk etter noe eller trenger noe, så blir det uansett et eller annet?

Klem Nina

 

#shopping #ferieshopping

Dette kan jeg leve lenge på!

Hei igjen, kjære dere 🌸

Da har jeg omsider slått meg til ro med flokken min i go´sofaen. Det går i hockey, hockey og atter hockey, men det er sluttspill på gang, så det er helt innafor. 

Apropos ishockey dere, i dag måtte vekkerklokka på så jeg rakk å være i Siddishallen på morrakvisten. For som dere vet, kom Oslo-venninnen min Vibeke hit i går, og sønnen hennes spiller på Lørenskog U16. Det var kjekt å kunne stille opp som tilskuer å heie med, men sånn innerst inne så hadde jeg jo selvsagt en finger på Vålerenga. Det var derfor litt uvant å sitte blant “fienden” med VIF skjerf på, men av respekt for venninnen min, hennes sønn og venner, jublet jeg kun inni meg når laget mitt scoret. VIF slo Lørenskog, og da så det dessverre litt svart ut for sønnen til venninnen min med tanke på videre spill, men jeg mener VIF vant stort over Stjernen seinere på dagen, så de i alle fall får komme på banen igjen i morgen.

Jaja, dere, da setter vi punktum for hockeypraten. Etter kampen dro vi en hel gjeng videre inn til Stavanger sentrum for å slå ihjel tid før kamp igjen i kveld. Tonje og jeg dro folket med til “Harry Pepper”, Stavanger sin desiderte beste meksikanske restaurant. Høylydt skravling, fikk faktisk folk til å flytte seg både ett og to bord unna oss, men sånn er det når Oslo-gjengen i ny og ne endelig møtes. Da må man holde opp hånda for å få ordet, for det er mange som higer etter å få sagt noe. 

Åhhh, denne lange fem-timers lunsjen kan jeg leve lenge på. En bit av mitt kjære Oslo, servert på gullfat, I love you 💕

Hvor har dere sett den tapeten her før? Så klart, hjemme hos meg!

Sjekk ut huskene/dissene de har her på Harry Pepper da dere! Vibeke måtte være modell for meg, thihiii. Hvor kult er det ikke å kunne sitte å svinge seg frem og tilbake når man er ute på sprell?

Jeg håper dagen har vært god mot dere så langt, og at den fortsetter å være fin.

 

Klem Nina

 

#godevenner #utåspise #meksikanskmat

God helg!

Fredag, jo!

Denne helgen startet himmelsk med frokost sammen med ei venninne fra Oslo og bestis Tonje. Frokosten drøyde og varte i en evighet, akkurat som jeg liker det. Vennskapet oss i mellom går mange år tilbake i tid, vi har ingen hemninger ovenfor hverandre, så praten ble nokså livlig til tider. Jeg kjenner derimot på hele meg at det ikke holdt med en tre timers frokost, så jeg regner med at jeg dukker opp i ishallen i morgen der sønnene hennes skal spille kamp hele helgen. 

Ellers så må jeg få nevne at pasienten Mille har det ganske så bra. Hun går nesten ikke på smertestillende lenger og klager aldri. Jeg tenker hun også finner mye trøst i hunden Scarlet, som kom til oss i går gjennom Hjemmekennel ordningen. Den lille Pomeranianen fant tonen med oss alle med en gang, men liker seg best på fanget til Mille.

Hva synes dere forresten om den nye snekkerbuksa mi? Sprek farge, ikke sant? 

Da er det bare å ønske dere en riktig god helg! Tusen takk for nok en uke! Klemmer sendes i fleng, Nina 🌻

 

#hjemmekennel #snekkerbukse #monkistyle

Flink pasient…

God ettermiddag, dere.

Mille er tøffere enn toget, og takler å være “ute av drift” på en meget bra måte. Så lenge hun har mobilen sin i nærheten, og en mamma som henter litt snacks og drikke til henne i ny og ne, går dagen på et vis. Hun har lite smerter, og kunne vel egentlig ha gått på skolen, men hun skal ha beinet høyt i noen dager nå, så da er det best å ha kontroll på det her hjemme.

Nå som Mille ikke kommer til å røre så mye på seg de nærmeste dagene, prøver vi å være sunne.  Da er det ganske så greit at hun liker det meste. Hun spiser stort sett det som blir servert, uten å nøle. Ikke bare er Mille flink for tiden, Bjørn Erik og jeg prøver også å ta kontroll over kveldene. Vi prøver å ikke døtte i oss så alt for mye graps. Jeg sier ikke at det er enkelt, men vi gjør nå et forsøk.

I dag var det forresten helt herlig å våkne opp til det nydelig fargehavet av forskjellige sokker på folk på alt av sosiale medier. Rockesokk kampanjen ser ut til å ha slått rot overalt, og jeg elsker det. Ved å gå med to forskjellige sokker er man med på å støtte “Verdensdagen for Downs syndrom”. Vi viser at vi støtter mangfoldet, at vi alle er forskjellige. Så kult!

For aller første gang har jeg skaffet meg en ferdig tørket blomsterbukett. Blomster og blomster fru Blom, kan kanskje ikke kalle det det, men lekkert er det nå i alle fall.

 

 

#deninternasjonaledagenfordownsyndrom #rockesokk #mangfold