En festens dag!

Hei, hei!

Jeg heier på gårsdagens Halloween feiring, og hadde som vanlig forberedt meg godt…trodde jeg. Det viste seg derimot å være feil, og det fant jeg ut rett før vi skulle dra til venninnen min Simone. Bjørn Erik skulle ha ansvaret alene her hjemme til vi kom tilbake og tok over. Vi hadde altså pynte ferdig inngangspartiet med gresskar, hodeskaller og skummel belysning, vi hadde til og med installert høyttaler med tre timers creepy lydeffekter, og det eneste som manglet var den gedigne snopeskåla. Noen hadde forsøkt å mumle dagen i forveien at vi kanskje burde handle inn nytt snop, men jeg var skråsikker på at jeg hadde minimun 200 små poser med diverse gummisnacks i. Der tok jeg altså gruelig feil, en liten mus (kalt Mille) hadde forsynt seg godt av lageret, så den som måtte ut i hui og hast på snopetokt rett før det hele brakte løs, var meg. Jeg hadde derimot kjempeflaks, for på eneste åpen butikk i byen hadde de tilbud på Twist poser til 20 spenn. 20 kroner dere, så da kjøpte jeg liksågodt tyve poser. Jeg veit ikke helt om det falt i smak hos de forventningsfulle små som var på besøk, må innrømme at det lå mye marsipan og tofee igjen etter endt tokt, men far i huset var i alle fall fornøyd som nå har tredve banansjokolader (han plukket de ut på forhånd) på vent til lørdag.

Vi elsker altså Halloween, men den i gjengen som elsker det mer, som topper pyntingen år etter år, er vennene våre Simone og Brede. De begynner forberedelsene en måned i forkant, og de finner altså på de skumleste pek. Det er derfor et stort must og alltid ilegge Tasta-gjengen et besøk på denne dagen her, og gårsdagen var intet uttak.

Allerede i det jeg parkerte bilen, begynte nakkehåra å reise seg. Derfor var jeg sjeleglad for at vi ankom spetakkelet når det var lyst, og ikke to timer seinere når mørket gjorde alt så mye mye verre. Nytt for i år var den oppgraderte kirkegården i bakhagen samt prosjektoren med skummel film, og herrefred nå holdt jeg på å glemme han sinna klovnen i gyngestolen som klikka i vinkel hvis du forsøkte å røre noe i godteskåla hans. Åhhh for et herlig skummelt kaos de folka der får til, det er rett og slett magi, og tenk på alle de små som fikk oppleve det. For en glede!

Jeg trodde egentlig Mille ville slå seg til ro med den flotte Halloween festen Helle ordnet i stallen for ungene dagen i forveien, men nei, plutselig føk hun ut dørene her med et par venner som plutselig stod på døra vår. Hun er lik sin mor, sier aldri nei til lek og moro, og noen visket meg i øret at til neste år blir det voksen Halloween fest igjen, dere kan tro jeg ser frem til det. Jeg er allerede i gang med å planlegge kveldens antrekk, Bjørn Erik og jeg liker å kle oss likt, og denne gangen skal jeg klare å holde det hemmelig. Jeg er forresten på vei ut dørene her nå for å se om det er noe rester av Halloween ting i butikkene rundt omkring. Effekter til halv pris er nemlig alltid en innertier 🎃

Twist? Dessverre uten banan valg…

Mye hest og halloween

God fredags kveld, kjære dere.

Vi har lagt en noe annerledes uke bak oss. Vi har hatt halt hest i over en uke, og for dere som kjenner oss godt, så vet dere at hest er hovedessensen til at livet til Mille er så bra som det er, så hun har altså vært svært urolig. Vi måtte selvsagt ha veterinær til slutt, og siden han kun kunne komme midt på dagen, fikk Mille en halv dag fri fra skolen for å være med. Noen reagerer nok på det, at Mille går glipp av viktig skoletimer, men for oss så er hesten sitt ve og vel mye viktigere, så jeg var aldri i tvil om at hun skulle få være med.

Sol har hatt besøk av veterinær en gang før. Samme mann og samme problem, hun haltet, dog på et annet bein. Det som derimot er litt morsomt oppi det her, er at begge gangene Carlo kommer for å hjelpe oss, så viser det seg at Sol er helt frisk. Hun er med andre ord halt uken i forveien, og timen før han kommer, i det han entrer ridehallen, trasker hun plutselig fornøyd rundt, uten å halte. Magi! Men, men vi klager så absolutt ikke. Smilet til Mille går trill rundt, for hesten hennes er endelig friskmeldt igjen.

Jeg var forresten litt nølende når jeg sendte melding til skolen om at Mille ville bli hentet en time før skoleslutt i dag også. For når vi nå først er så godt i gang med å stelle og ordne rundt Sol, fikk vi endelig time med saltilpasser til frøkna. Vi vil med andre ord finne ut om salen Mille bruker på Sol i dag er optimal nok, eller om den må stappes med mer innmat, tilpasses bedre. Der ble dommen noe nedslående. Salen viser seg å være alt for stor, og den er av en type som ikke kan tilpasses. Vi har derfor bedt om hjelp til å finne en ny en, eller en fin brukt en. Dere kan tro jeg er glad for at vi endelig etter fire år fikk til det her, for det er ekstremt viktig at utstyret er bra nok.

Det blir ingen tradisjonell Halloween feiring i huset vårt dette året, og jeg tenker det er mange som tenker i samme baner. Tidligere har inngangspartiet vårt på huset blitt pyntet såpass opp at alle i gatene rundt oss har kommet på besøk, men i år så kommer vi hverken til å gå på besøk eller invitere noen hjem. Vi kunne selvsagt hatt en liten vennegjeng av Mille på besøk, men det virker som om hun er ganske så alene om å snart være 15 år og fortsatt synes Halloween er råkult.

Jeg har derimot kjøpt kosedresser, oransje Halloween gresskar, til både Bjørn Erik, Mille og meg, så de skal på samtidig som vi knasker snop og ser grøssere. I morgen skal vi igjen ta fatt på IT II, og denne gangen håper jeg vi kommer i mål. Bjørn Erik er verdens største pyse når det kommer til filmgrøssere. De må alltid sees i full belysning og han insisterer at det legges inn pauser hver bidige halvtime. Vi blir med andre ord nesten aldri ferdig med å se en film, så det er bare å stålsette seg.

Selv om det ikke blir noe særlig Halloween pynting her hjemme i år, så fikk jeg nå allikevel metta mi i går når jeg var innom venninnen min Simone på en kopp te. Hun er altså helt rå på Halloween, og jeg har vært på mang en spektakulær fest hjemme hos henne før. Familien Neumann Andersen er beryktet i hele Stavanger for sin oppfinnsomhet, så rett før jeg kom hadde TV Vest akkurat vært der og laget et reportasjene om all stæsjet de har. Ganske kult, ikke sant?

Klart papsen stiller på Halloween!

God kveld, kjære dere.

Det er ingen hemmelighet av vi elsker Halloween i denne familien her, så gårsdagen ble selvsagt feiret som seg hør og bør. Det betyr å kle seg ut og gå å tigge snop hos naboene og fæle seg opp til “Engelskgata”. Grunnet til at jeg skriver “fæle”, er fordi de fleste der oppe er fra England og Amerika, Nato-folk, og de kan det der med å skremme ungene. Mille har brukt mange år på å tørre å gå der, er fortsatt noe tvilende, men synes innerst inne det er skrekkelig moro. Samtidig så føler hun seg litt tøff, som endelig har blitt stor nok til å ta sjansen.

Jeg har skrevet utallige innlegg om inkludering, at vi alle har et ansvar å følge ekstra nøye med på barn som står utenfor, men akkurat nå, så har jeg forståelse for at tenåringer som Mille i 13-14 års alderen ikke deltar på Halloween. Mille synes derimot dette er knakende kjekt, det er nesten større en bursdag og julaften til sammen, så da nøler ikke papsen med å gå med henne.

Det var noen skumle karakterer som dro ut i tussmørket her i går kveld. Mille som gærningen Chucky og Bjørn Erik som grusomme Pennywise. Jeg derimot, var dørvakt.

Halloween har kommet for å bli fordi ungene elsker det, og hva gjør vel ikke vi voksne for at de skal få en knakende kjekk dag? 

 

#halloween #pennywise #chucky #barn

Velkommen vetter og troll!

Grøss og gru, da bære det løs!

Ytterdøra er pynta til randen av dødningshoder, hekser og til og med en kråke, så nå ser alle ungene at de er hjertelig velkomne til “knask” eller”knep”.

Det er en herlig kveld for de små det her. Forventningene er skyhøye, og litt deilig skummelt er det også. Min Mille-mor har nedtelling allerede når skolen begynner igjen på høsten og planlegger i vilden sky hva hun skal være. Det er som regel ikke noe vanskelig å finne på noe, for både Bjørn Erik og jeg elsker denne tradisjonelle festdagen, så vi har esker på ekser med utstyr som gjerne brukes om og om igjen. Hun falt til slutt på å være spøkelse med rosa parykk, en snodig spøkelseversjon, men hun ble så flott atte.

Det er typisk at det høljer ned, tror nesten aldri jeg har opplevd opphold på disse kanter denne dagen her, men det overskygger uansett ikke spenningen til å gå fra dør til dør. Vi her hjemme har dørvakt etter tur, og jeg tror faktisk Pelle-mann også synes det er kjekt å småprate med alle som kommer. Det er tross alt en finfin mulighet til å holde kontakten med de som bor i nabolaget her. I love it a lot!

Ha en “skrekkelig” aften videre, dere! Uhuhuuuuu, Nina

 

Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

For en herlig skrekkens aften!

God søndag, folkens!

I dag har jeg hatt morgenkvisten helt for meg selv. Jeg har vel egentlig aldri hatt særlig trua på at man kan ta igjen tapt søvn, men akkurat i dag så tror jeg det var det Mille-mor gjorde. Hun og jeg har nemlig konstant vært på farta i det siste, men i dag klarte jeg å snike meg ut soveromsdøra uten å vekke henne. Hun er alltid redd for å gå glipp av noe hvis jeg står opp før henne, og nå som hun også sover i pappa sin seng mens han er bortreist, er det som regel helt umulig. Tror rett og slett hun var helt utslitt nå, så en real blackout var virkelig etterlengta og gjorde henne godt.

Gårsdagen var forresten en rein fest fra morran til kvelds. Vi venninnene møttes som sagt på teateret først, og dro deretter videre hjem til Brede og Simone hvor det var duket til fest for store og små. Mille var på tidspunktet vi ankom huset, ganske så stressa og redd, men det var flaks at det fortsatt var lyst ute, for da virket alt plutselig mye mindre skummelt.

Aktivitetsleder Simone, tok helt av med ungene og bød på seg selv fra vi kom til vi gikk. Det ble quiz, gjette “tallet i glasset”, kåring av beste kostyme og mye dans og sang, så bedagelige meg, satt ganske så rolig henslengt og nøyt kvelden maksimalt. Det ble servert masse snaddermat, og snop (flamingo-snop), så dere kan tro vi var to fornøyde trulter som fant veien hjem i svarte natta. Ikke rart vi krasjlanda i senga rett etterpå, for en slik innholdsrik dag tar på. For en herlig skrekkens aften!


Røykmaskin og lyder i fleng, gjorde det innebygde inngangspartiet ganske så skummelt…

Brede, kveldens vert…


My girl, Mille…


Vi kom tross alt rett fra teater, så denne gangen valgte vi enkle kostymer…


Flinke vertinnen Simone stod virkelig på og underholdt de små…

De beste kransekakefingrene jeg har smakt “ever”…

Tenk at noe så søtt, kan se så jæ…. ut!

Nå skal jeg tilbringe tid med gutta mine, før Mille kommer hjem fra stallen og vi skal begynne å pynte opp til i morgen. For da kommer naboungene på døra, og da åpner vi selvfølgelig opp og byr de på snop.

Håper dere alle har hatt en fin helg så lang, nyt den videre!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Please, ikke søt bie!

God Halloween, dere!

Nå sitter Bjørn Erik og jeg med hjertet i halsen og nistirrer på mobilen. Tøffe jenta vår, ba seg selv til to klassevenninner på andre siden av øye her. Nå går hun Halloweenrunden med dem alene uten en av oss for aller første gang. Jeg så hun var veldig usikker i det hun gikk, men satser på at hun fikser dette også.

Planen at de skal gå et par timer i nabolaget der før Bjørn Erik henter dem så de kan gå her også. I mellomtiden skal jeg rydde av spisebordet. Finingene Kristin og Dennis har vært her, og vi har sitti og gofla i oss snaddermat i timevis.

Alt av dagens sprell må jeg få dele med dere i morgen. Jeg er helt nødt til å springe frem og tilbake til døra nå og ta godt i mot alt “skrømtet”.


Jeg foreslo for Mille at hun skulle låne et av mine gamle kostymer, men ikke pokker om hun ville være “søt” bie. Fikk fort overtalt henne med nyinnkjøpte linser. Jeg kan love dere at hun er langt fra søt i kveld….

God kved, dere!

Klem Nina

1-0 til Mille!

Grøss og gru!

I går kan dere tro jeg sendte avgårde ei superstolt lita frøken på fest! Hun var nemlig bedt på Halloween-fest med jentene i klassen. Det var skikkelig ruskevær ute, og jeg tror neppe jeg ville møtt på frk. Thorsen uventa slik hun så ut.

Hun var enkelt sminka, men prikken over i-en var at hun uten problemer klarte å få inn mine røde linser, som jeg aldri har brukt. Jeg kjøpte disse for to år siden, og det var helt umulig for meg å få de på. Mille som bruker linser til daglig, smatt de inn på nullkommaniks, og holdt på å steile når hun fikk se seg selv i speilet. OMG, mamma, nå ble jeg redd meg sjøl! Sååååå kult!

Dere kan tro hun gledet seg til å møte de andre jentene, for dette var stas. I det jeg slapp henne av, smilte hun lurt til meg og sa:”1-0 til meg. Jeg klarte å få til linsene, ikke du”.





Kvelden ble en suksess. Hun var blid som ei lerke når hun kom hjem. La seg tidlig med et stort smil rundt munnen.

Nå må vi løpe, for hun skal ri stevne allerede klokken ti. Jeg har sterkt i minne hva som skjedde sist, så jeg har litt sommerfugler i magen…

Ønsker dere en finfin søndag!

Klem Nina

Vi kom oss i gjennom kvelden på vårt eget vis…

God morgen kjære lørdagslesere.

I dag blir det hektisk. Spennende og kjekke ting i vente for både store og små. Dog må jeg skilles fra min lille snuppeline noen timer, men guriland som hun gleder seg til sin del av dagen. Hun skal på lyktvandring langs Dalsnuten med venninnen min Kirsten, noe som ble en stor suksess sist vi deltok. Kjempekjekt, les gjerne om det her.

Må nesten få komme tilbake til dere seinere med alt som skjer i dag, men gårsdagens sprell kan jeg jo dele med dere. For da var det som alle vet, selveste Halloween. Den feiringen har så absolutt kommet for og bli, og jeg synes det er på tide at alle nølere og motstanderne av denne amerikanskimporterte markeringen, snart slipper taket og er med på moroa. For nådagens generasjon kommer garantert til å videreføre dette, så vær heller raus og vær med i steden for å stritte i mot.

Vi bor i et strøk, i enden av ei gate som kalles “engelsk-gata” eller før tror jeg de kalte område for “Nato-landsbyen”. Husene ble bygd for amerikanere som tjenestegjorde på Natobasen her i Stavanger. Med dem oppstod det en enorm glede av å få feire Halloween på skikkelig amerikansk vis, og alle nabolagene tok raskt etter. Alle våre tre unger har blitt hausa opp av Bjørn Erik og meg til å elske denne tradisjonen, og i går var det altså Mille sin store dag. Synes egentlig litt synd på henne et øyeblikk, for hun gledet seg nemlig så mye at hun til slutt fikk store mageproblemer. For selv om hun snart fyller ni år, er dette fortsatt veldig skummelt.

For det som skjer denne kvelden, er uforutsigbart. Et Sotosbarn føler ofte usikkerhet rundt ting som ikke er kontrolerbart, så dette er en stor prøvelse. Inntrykkene blir mange og veldig ofte tenker ikke Mille rasjonelt. Mørket, lydene og maskene er og blir skummelt og når naboene i tillegg legger inn blinkelys på utelampene når vi ringer på samt plasserer en mann i søppelkassa som spretter opp og og brøler når vi går forbi, ja da var det nesten så den lille snuppa vår ville gå hjem. Men ved å love å kun ringe på de husene som så “snille” ut på veien hjemover igjen, klarte hun å gå runden i nesten en time. Vel, innenfor dørene igjen, hoppet hun i været over alle inntrykkene og konkluderte med at kvelden på nesten en time hadde vært den beste i hele hennes liv!

Hjertesukk, så herlig den jentungen vår er. Så lett å glede. De fleste andre går med venninner og koser seg glugg i hjel, mens snuppa vår nøyer seg med å gå å leie mammaen sin i hånda. Med sommerfugler i magen hele uken, har hun geldet seg til dette. Hun har leita etter det perfekte kostymet i fire stappfulle esker etter brødrene sine, og planlagt alt ned til minste detalj. Vært en flittig hjelper med å pynte opp inngangspartiet sammen med meg og jeg tror faktisk hun var den aller første ungen i gata som begynte å gå runden.

Lenge leve Halloweenfeireingen, for den betyr faktisk veldig mye for mange!

3 kg karameller holdt i år også.


Her ble vi bedt om å komme inn, men snuppeline bråstoppa før hun gikk over terskelen. Ikke pokker om hun skulle inn de dørene.




Mille er en flittig Aftenposten Junior leser, og når Halloween er førstesides stoff også her, ja da er det stort.

“Engelsk-gata” fyrer opp bål og lager god stemning.


Med en slik storfangst var vi nødt til å legge vekk litt.



En fornøyd liten frøken. Hjertet mitt ♥

Ønsker dere alle en fantastisk lørdag!

Klem Nina

Lenge leve kreativiteten!

God morgen skjønnasser, tenk endelig snart helg!

Jeg har hendene fulle med å skape den perfekte Halloween stemningen her i huset til snuppeline kommer hjem fra skolen, for denne dagen feirer vi stort. Som regel er det Bjørn Erik som går rundturen i nabolaget her, men denne gangen er det altså min tur. I mellomtiden håper jeg Pelle er grei og passer døra og gir ut snop til de håpefulle små.

Det siste Bjørn Erik gjorde med ungene før han dro, var å skjære ut gresskaret. Det er alltid hans oppgave, og han elsker å lage litt ekstra rabalder rundt denne tradisjonen. En gang hadde vi et grasskar på hele 18 kg, men i år nøyde vi oss med et lite, småskjeivt et til kun 39,- grunker. Ungene fikk velge design på nettet, og ble vel i utgangspunktet lovet at de skulle få bruke kniven på det selv, men det fungerte ikke. For etter mye: “NEI, vær forsiktig, STOPP”, måtte Bjørn Erik ta over, for dette var neimen ikke så lett for små pikehender.

Sluttresultatet ble i alle fall som ønsket. Ekkelt…







Jeg måtte selvfølgelig teste ut gresskaret i går kveld når Mille hadde lagt seg. Primaballerina, blir en morsom effekt i kveld!

Ønsker dere alle en finfin fredag!

Skrives seinere i dag, klem

Marihøna mi!

God grøss dere!

I dag ble det seint, men vi var altså oppe tidlig og dro rett i stallen i morges. Der fløy tiden altså så alt for fort, så fort at Mille så vidt rakk hjem for å dusje for deretter å dra på fest. Snille mammaen til Helene og Iselin i klassen hennes bød nemlig opp til Halloween party i kveld, med hekse-taco og mye annet ekle greier i vente. Trodde først det var bursdag på gang, men neida, det var kun en kjekk ting for jentene nå i mørketiden.

Mille har altså vært så gira, og gledet seg i dagevis. Vi bærte ned alle utkledningskassene, og fant fort ut at min marihøne-kostyme eller Bjørn Erik´s bie kunne fungere. Hun har blitt så lang nå at hun fint kan bruke alt det gamle vi har. Veldig kjekt å slippe å kjøpe noe dette året. Gjenbruk er alltid en slager!

Selvfølgelig måtte det litt sminke og blod til før snuppa var fornøyd…


Egentlig ville hun bruke mine røde linser, men de er uten styrke så vi skal fortsette leitinga etter tilsvarende med styrke +4,5 til uka. For på fredag er nok denne lille grøsse marihøna atter en gang ute i gatene her og flyr….


Mille:”Jeg kan jo være litt søt også da, mamma”. Ehhh, NEI det er klarer du nok ikke denne gangen vesla…



Så der “føyk” hun altså ut dørene. Blid som ei lerke. Blir moro å se hvor mye sminke det er igjen når hun returnerer hjem om et par timer.

Ønsker dere alle en fortsatt fin søndagskveld!

Grøss og gru fra Nina