Hunken og jeg har vært på Turbojugend (TJ) treff igjen, og lystighetsskalene ble rett og slett sprengt i fillebiter. Får som jeg har nevnt tidligere, det å henge med TJ er og blir magisk. Det er som en gedigen lekeplass for voksne. For voksne i fra hele verden med de samme verdiene som en selv. Det dyrkes vennskap og deles livserfaringer over en lav sko, samtidig som det drikkes massevis av øl over god rock´n´roll.
Det årlige TJ treffet i St. Pauli i Hamurg, (WTJT) ble Bjørn Erik og meg sitt andre bekjentskap med denne deilige galskapen. Dette året ble eventen også utvidet med noen ekstra dager, og vi var derfor i ekstase. For i året som har gått siden sist, har vi vært på flere treff og besøk med mange av de samme folka. Vi kjenner flere, og jeg er derfor ikke like avhengig av å dilte i rompa til BE lenger. Jeg tok meg faktisk i å ikke ha sett BE på evigheter flere ganger, rett og slett fordi jeg satt i dype og interessante samtaler med andre. Med disse menneskene føler jeg meg hørt og sett, det er trygt og godt, så ikke rart at vi allerede nå har bestilt ny tur til neste år.
Programmet til WTJT var fullstappa fra begynnelse til slutt, og vi visste vi ikke ville klare å få med oss alt. Det stresset selvsagt BE, for han er livredd for å gå glipp av noe, men vi håpet allikevel vi ville få med det meste.
Med disse stikkordene og bildene under, så håper jeg dere får et godt innblikk i hva dette betyr for oss: Turbonegro, vennskap, patcher, minigolf, nakne romper, båtturer, korte shortser, kilt, konserter, glam og glitter, øl, pupper, band, karaoke, pizza, karry pølser, skjegg og råbarske kutter (jakker). I tillegg så klemmes det mye, så kanskje ikke så rart jeg nå sitter her med korona. Men, men, shit happens, det var uansett verdt det ⚓️ ❤️ ⚓️