Mykonos eller Santorini?

Fredag, og endelig helg dere!

Mille og jeg tar det faktisk med ro hjemme i dag. Det regner ikke, så hesten Sol får en pause på beitet, samtidig som Mille kommer seg til hektene i sofakroken. Det ble nemlig legebesøk igjen tidligere i dag, så nå kjøres det på med Apocellin og Terra-Cortril Polymyxin. Ørebetennelse er noe herk for folk flest, men på Mille merkes det kun på at hun er stille og at hun spiser mindre. Hun har høy smerteterskel, og når det står på som verst, går hun inn i seg selv. Veldig uvant for meg som stadig er rundt henne, og jeg vet av erfaring at det er da jeg må følge ekstra nøye med.

Så nå sitter jeg her da, og nyter stillheten. Innimellom forsøker jeg å finne ut hvor vi skal reise på ferie. Interrailen må skrinlegges, siden vi ikke får nok feriedager å reise på, men jeg holder fortsatt en knapp på vakre Hellas. Bjørn Erik tenker mer på hvor langt vi kan komme for samme summen, men både USA og Thailand frister lite akkurat nå. Jeg vil ikke reise så langt, og en Hellas-tur åpner også for at vi kan ta med oss Pippi. Pippi er verdens letteste hund å reise med, og det hadde faktisk vært helt herlig å ha henne med seg dit igjen. Skal sjekke med dyrlegen på mandag, om det fortsatt er tid til alle sprøytene som trengs, og ikke minst forsøke å få med meg Bjørn Erik på tanken at greske strender og mat er helt supert. Kanskje de 30 blogginnleggene mine fra sist tur kan lokke han? Det er lov å håpe, bare se her

Akkurat nå så har jeg lyst til å prøve noe nytt. Vi har vært på Egina fire ganger, og selv om jeg elsker den lille kjente plassen, hadde det vært kjekt å utforske en helt ny øy. Det står mellom Mykonos og Santorini, og jeg klarer altså ikke å bestemme meg. Har noen av dere vært der? Kanskje på begge øyene og kan sammenligne dem? Stedene virker så totalt forskjellige når jeg leser om dem, så nå bunner og grunner snart avgjørelsen min på hvor vi kan få best hotell for pengene. Er lite keen på det mest spartanske, for kakerlakker som husdyr fikser ikke Bjørn Erik lenger. Vi hadde et par av dem sist gang vi var i Hellas, og det ble altså så baluba, at Pelle måtte komme og redde oss. Denne gangen skal ikke Pelle være med, så kanskje vi bør høyne standaren bittelitt.

Jeg hadde satt utrolig stor pris på tips fra dere, for til nå har det vært veldig vanskelig å ta et valg. Hva bør vi satse på? Mykonos eller Santorini?

Da skal jeg sette i gang med å lage Spagetti alá Nina. Fugleungene har kommet hjem, og jeg regner med at de er sultne.

God helg dere! Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Festen som skal gjentas!

God søndag fininger!

Ja, da er Oktoberfestivalen i München i gang, og våre italienske venner er på plass og spør om vi snart kommer nedover. Vi traff dem i 2013, når Bjørn Erik og jeg var der med Randaberg-gjengen vår, og jeg merker det langt inn i sjela at jeg savner dette spetakkelet.

Bjørn Erik er klar i talen. Med en gang feriepengene kommer rett over jul, kjøper vi flybillett og hotell. Oktoberfestivalen i München 2016 skal øllebølles. Vi kommer selvfølgelig til å invitere med oss vennene våre, for dette er absolutt noe som bør oppleves med flere.

Men de som blir med, må være morgenfugler. For når årets festglade mennesker reiser hjem, bestiller flesteparten av dem bord til neste år. Skal man i det hele tatt ha en mulighet til å komme seg innafor de store populære ølteltene, må man tidlig opp og stå i kø lenge før de åpner. For 25% av bordene skal alltid være ledig fra start av, men det er mange om beitet.

Så lenge Bjørn Erik er med, har jeg hele roen. Han er pådriveren, og sørger for at alle er oppe og hopper klokken syv-åtte om morningen. Det er uansett ikke noe problem, for hvis det blir som sist, var alle i seng før klokka åtte på kvelden dagen før. Det er nemlig hardt å være på topp. 12-timers dagfsyll er ikke for alle og en hver, men er så absolutt å anbefale!

























Nei, nå må vi komme oss ut i finværet!

Nyt søndagen dere!

Klem Nina

Team Poppe sin første guttetur!

Min kjære Bjørn Erik gjesteblogger i dag;

I mange lange år har jeg gledet meg til denne helgen. Pelle måtte bare bli 18 år først, sånn at vi kunne ta oss noen pils i sammen. Så til jul fikk gutta følgende julegave; Helgetur til Dortmund med billetter til Borussia Dortmund – Werder Bremen. Billettene var ikke hvor som helst på stadion. Jeg hadde fått tak i billetter på feltet “Der Sudtribune” også kalt “The yellow wall”. Hele den ene enden på stadion, er dedikert de stående hjemmesupporterene. 25 000 gale, flaggende, syngende fans. Der skulle altså Poppe-trioen inn å menge seg. Dette lå ann til å bli en opplevelse av de store! 

Turen startet på fredagen etter endt skoledag. Vi fløy til Hamburg via Oslo, hvor vi plukke opp Dennis. Fra Hamburg ble 344 km unnagjort med leiebil på litt under 3 timer (inkludert ett par tissepauser og påfyll av drikke til gutta). Vel fremme i Dortmund, ble det kun en kjapp tur på KFC, før senga ble for fristende. Alle var uansett enige i at den “store dagen” var dagen etter.

Lørdagen startet med innkjøp av drakter og skjerf, frokost på Subway og litt shopping på Primark. Dennis hadde nemlig gått tom for sokker, og hadde bare med seg ett par av Kristin sine rosa sokker i bagen, i tillegg til de lysegule han hadde på seg.

Kampen begynte kl. 15:30, og da vi kl. 13:00 spurte noen lokale supportere om når man burde bevege seg til stadion, fikk vi beskjed om å komme oss av gårde så fort som mulig. En kjapp drosjetur etter, møtte vi ett menneskehav rundt stadion. Heldigvis var det flere steder man kunne få opprettholdt væskebalansen, da temperaturen faktisk var 20 grader, og vi var redde for å bli dehydrerte 😉

Å komme inn på stadion og finne plassene på Sudtribune var en opplevelse i seg selv. Man får en følelse av et fellesskap som er helt spesielt. Alle har på seg klubbens farger, og alle er der av en grunn; å støtte laget i årets siste seriekamp. 

Ikke bare var det årets siste seriekamp, men det var også siste kamp til treneren Jurgen Klopp, og spiller Sebastian Kehl som ga seg etter 13 år i klubben. Det ga kampen en helt spesiell emosjonell ramme, og vi gutta ble definitivt preget av dette. 

Selve kampen gikk heldigvis bra. BVB vant 3-2, og man trenger ikke være Arne Scheie for å se at de kan dette med fotball i Tyskland også. Men etter kampen kom det som ga meg klump i halsen og rusk i øyet. Klopp og Kehl brukte lang tid på å bevege seg rundt til alle sider av stadion, slik at alle de 80 600 tilskuerne skulle få tatt farvel med spiller og trener. 30 minutter etter kampslutt, var stadion fremdeles stappfull. Ingen supportere ville gå, og Klopp gikk rundt på gressmatta med tårene rennende og takket for seg. Jeg føler meg privilegert over å ha fått være med på dette. 

Etter kampen ble det biffmiddag, etterfulgt av en liten tur på byen. Der prøvde vi ett par utesteder, uten helt å treffe spikeren. Men like før vi skulle gi oss, så vi det vi trodde var en stor kø utenfor ett utested lenger nede i gata. Vi ruslet bort for å se om det var interessant, og ble skikkelig overrasket. Det var ingen kø, men en fest på fortauet! Ei platesjappe hadde satt høyttalere ut på fortauet, mens en dj snurret plater inne fra butikken. Drikke kjøpte man i kiosken ved siden av, og så var festen i gang. Det var dansing på fortauet (og litt av den traffikerte veien), drikking på offentlig sted, og generelt godt humør på alle som var tilstede. En skikkelig kul opplevelse. På vei hjem ble det hamstret inn pizza og currywurst, før hodet traff puta med stor kraft. 

Søndagen ble en lang transportetappe. Bil fra Dortmund til Hamburg, og fly hjem via Frankfurt. Selvfølgelig kom Nina og hentet meg og Pelle, slik at vi kom oss vel hjem igjen.

Etter en slik tur sitter man igjen med utrolig mange inntrykk. Og en ting er i hvertfall sikkert; Dette blir IKKE siste tur med Dennis og Pelle! Knallgode reisekamerater og alltid like positive og glade! 










<a href="http://www.youtube.com/watch?v=

Dette kan fort bli en tradisjon! Poppe

 #bvb #Bundesliga #Borussiadortmund #footbal

Aegina eventyr på gang, snart…

God morgen kjære lesere!

Ja, da har jeg brukt morningen på å mimre og ikke minst glede meg til kommende Aegina tur. Dette blir fjerde gang vi besøker denne greske perlen. Bjørn Erik og jeg hadde barnefri en hel uke for lenge siden og reiste hit uspesifisert. Ikke visste vi at denne øya, rett utenfor Athen, skulle komme til å bety så mye for oss.

Dennis og Pelle har vært med to ganger, og vi gleder oss til å vise Mille plassen for første gang. Dette blir ingen luksus med masse komfort. Vi snakker om et 2-stjerners hotell uten TV og internett, men vi elsker det! Her finner vi roen, her tar vi med oss bøker og senker skuldrene. Nesten ingen veier, derfor heller ingen stor trafikk, gåavstand til alt…primaballerina!

Minner…










Det skal bli deilig å slippe å ha bil på ferie. Bare rusle rundt i eget tempo…

Har dere noen ferieplaner da? 

Klem Nina

 

 

Pippi skal være med på ferie, dermed basta!

God morgen, kjære dere!

Nå er jeg på vei ut døra med Mille som skal til tannlegen. Ønsk meg lykke til, for dette er en stor prøvelse. Hun er livredd, men det taes det gudskjelov hensyn til. Vi har over lang tid sakte men sikkert fått henne til å sitte i stolen, hvor tannlegen får lov å undersøke henne. Det å spyle vann, er helt uaktuelt, den lyden får henne til å forsvinne ut av dørene der på et sekund. I dag skal det borres, hjertesukk…

Ellers er det fysio på meg og deretter peelingbehandlig igjen på Avea klinikken. Samtidig driver jeg og mailer frem og tilbake med Bjørn Erik for å få ferien vår i boks. Det er ikke bare bare når den ene vil dit, den andre hit og den tredje ikke vil være med i det hele tatt. Nå er vi i mål, tror jeg. Det blir Hellas og dogén Pippi blir med!

Vi har reist til syden med Pippi før, og det er omtrent problemfritt. Har egentlig fått beskjed fra hotelleier om at han trodde det ikke var tillatt med hund på stranda, men vi tar sjansen. Vi har tidligere vært på strender i Spania med Pippi hvor hund ikke har vært tillatt, men ingen har enset henne. Hun ligger som en dronning i skyggen i teltet sitt og følger med på det som skjer i vannkanten. Jeg bader henne hver time, hvorpå hun går bananas i sanda og sover av utmattelse i timesvis etterpå. Hun elsker hundelivet i syden!

Så da har jeg bestilt rabiesvaksine, og Bjørn Erik ringer veterinæren i Hellas seinere i dag for å forsikre seg om at de har ormkuren som trengs for å få ta henne med tilbake til Norge. Regner med at det er null problem, det er nok standard i alle land å ha slikt på lager. Fant frem noen gamle mimrebilder av henne når hun ferierte i Spania sist. Forferdelig dårlig oppløsning på disse, men det får gå.




Nå som jeg har tatt valget om at hun skal være med, gleder jeg meg enda mer. Blir så bra atte!

Have a nice day!

Klem Nina

 

 

#Yorkshireterrier #reiselyst #hellas

Nedtellingen har begynt…

Endelig mandag!

Vel, det er ikke så ofte jeg jubler over ukestart, men denne dagen har jeg venta på leeeeeenge. Jeg skal nemlig til København på torsdag. Langhelg med 10 spreke kvinns, og det må jo bli bra!

Sist jeg besøkte byen var i 2008. Kjærestetur med Bjørn Erik. Da bodde vi på et av de kuleste hotellene ever, Hotel Fox. Alle rommene var forskjellige, med sin egne unike smak, malt av kunstnere. Utrolig kult, hipt og ikke minst sentralt. 

Denne gangen har vi jentene leid oss en 150 kvm loftsleilighet, plass til 12 stk. Tror det blir primaballerina, for hvor morsomt er det ikke å våkne opp allemann i sammen? Åhhh som jeg gleder meg! 

Her er noen gamle shots fra 2008…






Nei, nå skal jeg faktisk gå opp i senga igjen og lese litt. Merker på hele kroppen at det har vært ” lått og løye” i flere dager. Dette er den eneste dagen hvor agendaen ikke er proppfull, og det må nytes.

Ønsker dere alle en god start på uken!

Klem Nina

 

 

#København #Nyhavn #Reiselyst 

Kvelden rocka!

God mandags morgen, dere!

Eller er den egentlig det? Lille Mille vekte oss kl. 5 i natt med skikkelig spysyke. Stakkars lille pjuska vår, hun har vært mye syk i det siste. Snille Bjørn Erik fikk henne med ned på sofaen med bøtta klar, mens jeg fikk sove helt til kl. 9.

Vi er gode på å ha syke unger. Samarbeider ved å jobbe på skift, for det er viktig å samle krefter mellom slaga. Jammen bra vi har fått lada opp batteriene de siste dagene i Manchester. Det har vært balsam for kropp og sjel, vel i alle fall for sjel. For dette har neppe vært noen “slappavtur”. Det har blitt en del trasking, men det er sånn det skal være. Man må jo få med seg alt!

Bursdagen min ble altså feiret med shopping, engelsk fotball, og en pubtur. Vi glemte faktisk å spise den dagen, hadde ikke tid til noe annet enn en toast og litt pommes frites, gående. Pelle, som var i ekstase etter kampen, valgte å bli hjemme på hotellet og spille Fifa på sin nyinnkjøpte Xbox One. Vi oldisene derimot, tok trikken til byen og snubla inn på DEN rocka plassen. Vi hadde fått et tips om å finne stripa som het Deansgate. Der lå pubene og klubbene tett i tett, råtøft ved kanalen. Ble litt stressa når vi nærmet oss for vi hørte kun slitsom dunk, dunk ravemusikk. Gleden var derfor stor når vi oppdaga Rebellion Bar på andre siden av gata. Det var midt i blinket for oss!

Den mørke bula, med rockere i alle aldre. Korte skjørt og store pupper, han far var i himmelen. Visste nesten ikke hvor jeg skulle ha øya til tider, ble helt fasinert. I tillegg var det poledancing som pauseprogram mellom konsertene, underholdning til tusen. 

Litt svingstang når vi rusla hjem i ett-tiden. Det holdt for meg som hadde vært på farta siden klokka åtte, og som visste hun måtte pakke å få alle ut av hotellet før elleve dagen etter. Dette bilde ble tatt på trikken hjem, og det ser jo ut som om det var på tide å finne senga…

Deansgate, fantastisk beliggenhet. Trikken gikk fra taket her. 













Det er alltid en fryd å dra på tur med Bjørn Erik. Trygt og godt å rusle rundt hand i hand. Han googler og finner frem til det han veit vi begge synes er moro. Beste reisekamerat ever ♥

Klem Nina

 

#manchester #deansgate #rebellion

Gamlis tralla er med!

Ja, jeg veit jeg er Harry!

Bjørn Erik kan ikke fordra det, men jeg har altså dratt med meg gamlis-shoppingtralla på tur. Når man ikke kan bære, så får man trille, uansett hvor dumt det ser ut, dermed basta! 


Bjørn Erik tar en “meg” og kler opp far og sønn likt, er den ikke fin Dennis? Gleder du deg til vi kommer hjem sånn at dere kan gå ut i like klær?


Så fin den tralla atte!

Thihiii, klem Nina

 

 

#Manchester #Shopping

My birthday in Manchester!

Heihei fininger!

Ja, nå er dagen godt i gang, og akkurat nå har vi en liten pause på hotellrommet før vi drar inn til Manchester city igjen. Det har vært tut og kjør hele dagen, for her ligger ingen på latsiden. Butikkene åpnet kl. 08 i morges, så Bjørn Erik og jeg rakk en sjapp tur inn til byen og fikk fyllt opp tralla mi. Tenk det dere, jeg har med sånn “gamlis” handletrillevogn! Blir ikke mer harry enn det, men det skiter jeg i. Orker ikke tanken på å bære meg i hjel, og det er måte på hva kjekkasen min kan klare også. Det er uansett ingen som kjenner meg her allikevel, så jeg triller med hodet hevet jeg.

Føler meg så priviligert som får feire bursdagen min her da dere. Ikke det at 46 år er så sabla mye å rope hurra for, men bursdag er bursdag, og det er jo kjempekjekt å bli gjort stas på.  Uansett, så kan ingenting måle seg med å se Manu knuse Aston Villa på Old Trafford. Herrejemeni så kult! Kampen starta ganske så lunkent, og Pelle var ikke særlig overbevist om at dette skulle gå veien, men så klinte de til og gjorde turen hit fullkommen. Vi hadde fått tak i billetter ganske så langt oppunder taket, på øverste tribune, men det spilte ingen rolle. Vi stod midt blant United´s “Red Army” supportere og det var jo nesten, bare nesten som å være på kamp med Klanen. Nakkehåra reiste seg gang på gang når de sang og klappa, for en fest!







Takk Manu for at dere vant 4-1 og dermed gjorde besøket vårt fullkomment!

Nå skal vi bare lande litt og så blir det å sjekke ut bylivet her.

Klem fra bursdagsbarnet Nina

 

#Manchester

We have landed in Manchester!

Juhuuu, da har jeg fått brukt opp bursdagspengene jeg fikk av mamma og svigers. Har svima rundt helt alene på det sinnsykt store shoppingsenteret, Trafford Centre Shopping Mall. Kan ikke huske sist jeg fikk gå slik alene å kose meg, og i hvert fall ikke når vi har vært på ferie. Vel, jeg må nok innrømme at bamsefar har ringt meg hundrefjørten ganger for å spørre om jeg snart er ferdig, men det har jeg så absolutt ikke vært. 

Har faktisk ikke brukt Visa kortet en eneste gang. Har som sagt kun kjøpt”nødvendige” ting med pengelappene jeg fikk i gave. Hmmm, hva er det jeg egentlig har shoppa da; Victoria´s Secret parfyme og truser, solbriller, hårpynt, iPhone cover, like kjoler til Mille og meg, One Direction dress (også til Mille), body, skjørt, tre tightser og genser. Det er så sabla mye morsommere å handle her enn hjemme, får jo plenty igjen for pengene.

Gutta har rusla rundt på egenhånd. Pelle som hadde bursdag i går har fått sin etterlengta Xbox One, og er nå i ekstase. Han holder på å koble den opp mot TV´n på hotellrommet, så det blir nok ingen enkel oppgave å få han med ut å spise middag etterpå.

Her har dere beviset på at Pelle faktisk er med! Sikkert eneste bilde jeg får tatt av han.


Hotellet vårt ligger vegg i vegg med BBC. 

Helgens første smell, KFC….

Let´s have some brainfreeze!

Blir nok noen flere “smeller” på hotelrommet også etter hvert…


Snart FIFA turnering på gang.

Jentene skal blomstre i sommer.


Nå blir det en liten 5-minutter før vi vender nesa mot sentrum. Må jo utforske litt når vi først er her.

Ha en fortsatt god helg, dere!

Klem Nina