God første advent kjære dere ✨

Jeg har sitti her i svarte natta på morgenkvisten og mimret. Kost meg med bilder fra feiringen av den fine jentungen vår. Tenk det dere, nå er hun blitt 18 år.

Lite visste Mille hva Bjørn Erik og jeg hadde planlagt. Hun vet av erfaring at det gjerne skjer noe på disse spesielle dagene, men denne gangen dro vi det lengre enn vi pleier, hun skulle nemlig få våkne opp i London på selve dagen sin. Derfor ba vi venner og familie hjem på bursdagsfeiring to dager i forkant. Vi unnskyldte det med at hun helt sikkert ville ut å feire myndighetsdagen sin på byen her i Stavanger med gode venner, hun skulle få slippe å sitte å holde oss i hånda den dagen, men realiteten som sagt var noe helt annerledes.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Med 31 gjester i hus, ble det som vanlig servert taco i kjent stil. Etterhvert ble kveldens midtpunkt bedt om å åpne pakker. Etter å ha åpnet den ene fine overraskelsen etter den andre, kom stunden der vi skulle fortelle henne hva som skulle skje de neste timene. Dere kan tro jubelen stod i taket da hun så hun skulle på ABBA konsert i selveste London. Vi hadde avtalt fri fra både skole og hest, så det var bare å sette i gang å pakke. London, og nærmere bestemt vakre Kingston, lå og ventet på oss.

Det er sikkert mange som lurer på hvorfor vi nesten alltid velger å bo i Kingston i stedet for i selveste London sentrum. Det er rett og slett fordi jeg foretrekker stillhet og ro mellom alle de travle aktivitetene. Det må også nevnes at jeg elsker Shoreditch, kunstnerområde med de kuleste spisestedene og vintagebutikkene, men Kingston har helt klart vunnet hjerte mitt. Det er gjerne litt grått og kaldt der på denne tiden av året, men får man muligheten til å besøke byen på våren eller sommeren, så er det helt klart en vakker perle man fort knytter seg til.

Vesle Mille-mor, som helt klart ikke er så lita lenger, våknet altså opp på 18-års dagen sin i Kingston, og lite visste hun hva som skulle skje den dagen utenom ABBA konserten. Tante Silvia hadde sendt med rosa bobler, som selvsagt måtte sprettes. Jeg vet ikke helt om det falt i smak når man ikke er vant til alkohol, men vi fikk nå alle ned et lite glass. Ikledd finstasen gikk veien videre til togstasjonen, for det var på tide å komme seg inn til sentrum at London.

Afternoon tea på flotte Sketch er og blir en magisk opplevelse. Allerede når man blir møtt av dørvakten utenfor og geleidet inne i den vakre gangen, blir man litt lavmælt og stum av beundring. Deretter blir man henvist til bordet sitt i den nydelige spisesalen, man får egen servitør, og så er det bare å nyte øyeblikket. Rosa bobler ble altså helt i de fineste krystallglass, og den ene småretten etter den andre blir nøye presentert, og da dere, var feiringen endelig i gang. På tampen her så må jeg også nevne at toalettene er en opplevelse uten sidestykke. De som vet, vet.

Gode og mette ruslet vi etterhvert inn lekebutikken Hamleys og deretter gikk turen videre til fargeglade Caranby street. Vi måtte nemlig slå ihjel litt tid før den store konsertopplevelsen med Abba. Mille og jeg er storfan av ABBA, og jammen tror jeg BE også har blitt frelst. Folkens, hvis dere noen gang for muligheten til å se ABBA Voyage, grip sjansen. Showet er en nyskapende greie, hvor du på en måte er på konsert med artistene. Det var hverken lov å filme eller ta bilde av begivenheten, men jeg kan skrive under på at dette ble en uforglemmelig kveld.

Tilbake i vakre Kingston dagen derpå, ble det shopping, pubkos og livekonsert på rockestedet “The Fighting Cocks”. Bandet “Man The Lifeboats”, arbeiderklasseband, engelsk folkemusikk, slo virkelig an, og det var altså så kjekt å vise minsten denne siden av engelsk kultur også.

De neste dagene ble tilbragt litt her og der. Vi fikk oss en liten tur på Camden market, Kingston market, mer juleshopping, tur langs Themsen og besøk på lokalpuben “Druids Head”. Vi lå med andre ord ikke på latsiden. Det var helt klart en skikkelig godt fornøyd jentunge som satte nesa hjemover til Stavanger igjen fire dager etterpå. I kofferten hadde hun julepresanger til kjæresten, og minner om en feiring jeg tenker hun vil huske til evig tid ❤️

Det er sikkert mange som lurer på hvordan Kingston ser ut om sommeren, så helt på slutten av bloggen legger jeg ved ved minner da vi som familie tok en snartur innom byen på vei til Thailand i 2010. Er det ikke vakkert?

Kingston 2010

God morgen, ønskes dere fortsatt fra vakre Holbox, Mexico 🇲🇽

Dette er og blir en “slapp av” ferie, kun avbrutt i ny og ne av en spasertur enten alene eller med våre firbeinte venner fra Refugio. Jeg er nok ikke helt sikkert på om Bjørn Erik alltid synes det er like gøy å ikke ha en plan for dagen, men det ser nå ut som han koser seg med den ene boka etter den andre, og smilet går jo trill rundt på han hele dagen land. Vi har derimot lovet han en utflukt en av de nærmeste dagene, men den krever at vi når målet via vannet, og da må det være lavvann. Han har selvsagt en app, som forteller oss når det er det, så når det faller på en dag til normal tid, slår vi til.

Vi skifter litt på hvor tilbringer dagene her på stranda, og ved anledning “i dag lar vi burkaen ligge hjemme og ikler oss fancy badedrakt”, var vi igjen tilbake på Punta Caliza. Jeg må derimot innrømme at i det bildene var tatt, så ble den bytta i en fei, for komfort kommer helt klart foran glam.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Ha en fortsatt god lørdag, fininger, og husk at hvis dere orker mer familie Thorsen i monitor, så er undertegnede aktiv på snap: ninasprell.

Hei igen, kjære dere. Som dere sikkert har skjønt, så lever familien Thorsen sine glade dager for tiden i Mexico. Vi er fortsatt i naturreservatet Holbox, og tenk, vi har ennå over en uke igjen i dette herlige paradiset.

Når man kommer hit første gangen, så er det helt naturlig å søke opp Tripadvisor. Hva skjer på øya? Hva bør vi få med oss? Helt til topps, som nummer en “what to do?”, ligger et besøk til hundehjelpesenteret, “Refugio Animal Holbox”. Dette er et av to steder (det andre ligger inne på fastlandet, kun 15 minutter unna), som tar inn hjemløse og veldig ofte skada hunder og katter.

Det å få komme hit for et mishandlet dyr, er som å vinne i Lotto. Har du først kommet inn dørene her, vil du for alltid bli tatt godt hånd om. Det sørger nemlig tre frivillige veterinærer og åtte assistenter for. Målet er å finne noen som kan adoptere disse stakkars dyrene, men først og fremst får de all den medisinske hjelpen de trenger for å komme seg videre i livet.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Den første gangen vi dro hit, var vi veldig usikre på om vi skulle gi penger. Det er nemlig ingen hemmelighet at Mexico er et korrupt land. Det er mye fattigdom, og menneskeliv er ikke alltid så mye verdt. Derfor valgte vi å ta med 20kg brukt, men fullt brukbart hundeutstyr. Det ble selvsagt veldig godt mottatt. Nå som vi derimot har lært senteret bedre å kjenne, så har vi donert penger. Vi velger med andre ord å stole blindt på disse barmhjertige menneskene, og det med god grunn. Vi har ikke en eneste gang opplevd noe ubehagelig på besøkene våre. Vi har kommet til alle døgnets tider, og alltid fått følelsen at her er det mye kjærlighet. Kjærlighet til dyrene, kjærlighet til jobben de gjør og ikke minst så brenner de for å hele tiden finne nye og trygge hjem til disse fine skapningene.

Når vi atter en gang besøkte dette nydelige stedet for noen dager siden, så spurte en av dere følgere om hvordan dere kunne være med å hjelpe. Jeg videresendte henne til Instagram siden “Refugio Animal Holbox”, og forklarte at hun kunne bidra via PayPal. I stedet så vipset hun et beløp og ba meg fint om å gi det videre, og hva tror dere skjedde da?! Jo, mange hang seg på, så nå tre dager etter, har dere vipset meg hele 18.400 kroner! Er dere klar over hvor mye penger det er her? Hvor mye medisinsk utstyr og mat som kan kjøpes for dette? Jeg er i alle all helt stum av beundring for alle dere som uoppfordret har vært med på denne fine gesten. Jeg har allerede fortalt veterinærene på Refugio at de vil får en stor sum penger fra ekte norgesvenner, og de er dypt takknemlige. Hvor mye, vet de ennå ikke, og jeg gleder meg altså så til å overrekke disse pengene når ferien går mot slutten.

Tusen millioner takk ❤️

Bakerst ser dere Lola. Lola er lam bak, etter å ha hoppet ned fra et høyt gjerde og landet feil. Hun kommer i fra fastlandet. Er lykkelig i adoptivhjemmet sitt, men siden de begge er veterinærer, får Lola kommet hit hver dag på dagtid. Dere kan tro hjertet mitt flommet over når jeg fikk vite hvor godt hun egentlig har det.

God morgen, ønskes dere fra vakre Holbox i Mexico.

Vi ligger seks timer bak dere i tid, så nå er klokka ti, og familien Thorsen har så vidt begynt å røre på seg. Vi har på ingen måte hastverk etter å komme oss opp om morgenen. Det er på en måte ferie i dobbel forstand å ikke ha en plan for dagen, og som vanlig fikk vi bekreftet i går at solsengene våre som er godt plassert i skyggen, er ledige selv om klokken nærmer seg 12.

Holbox er like vakker som før, og det er mye mer liv her, deilig med masse folk, noe helt annet enn i fjor når verden og turismen ennå var preget av korona. De på Hotel Pueblito tok som vanlig godt i mot oss, og det er tydelig at de kjenner oss igjen. Jeg har på en måte forstått det sånn at Holbox gjerne er en plass man kun er i noen få dager, siden det skjer så lite her, så når vikingene i fra nord kommer og blir her i drøye to uker, så er det veldig unormalt, men velkomment.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

I går tilbragte vi hele dagen på favoritt strandbaren vår Punta Caliza, og som vanlig betalte vi 300 pesos, del på 2, 150 kroner, per solseng. Det høres kanskje mye ut, men ikke glem at man spiser og drikker gratis for samme sum i baren. Det er derfor alltid spennende å gjøre opp regningen når vi setter nesa hjemover igjen, for vi putter jo noe i oss hele tiden, men i går var det ingen ting å betale ekstra for. Det dere, synes vi er et stort pluss, for vi hadde jo tross alt vært der i nesten åtte timer.

I dag startet karnevalet her, det blir nok skikkelig liv og røre, eller det er jeg faktisk litt usikker på, for hele sentrum er på størrelsen av fotballbane, så det er ikke stort. Litt annerledes blir det jo uansett, så frøkna gleder seg stort. Så mye at hun mente vi måtte skippe stranda for å ikke gå glipp av noe, men hallo, det er jo på kvelden det skjer.

Da er det bare å ønske dere en riktig god helg, kos dere!

Hvis ønskelig er det bare å følge meg på Snap: ninasprell ❤️

Jeg var litt stressa på om bagen med alt det sukkerfrie snopet kom frem, en baggasje lapp manglet nemlig på Sola og måtte printes og ettersendes, så dere kan tro jubelen stod i taket når den dukket opp.

Heihei dere, er dere klare for være med til Mexico igjen?

Tenk nå er vi på vei til favoritt stedet vårt igjen, Isla Holbox. Snart er vi kun en biltur og en ferje unna paradiset som har blitt oss så kjært. Vi vet med andre ord hva som venter oss. 16 dager i vater, på en solseng i skyggen, med bølgeskvulp og Harry Hole lydbok på øra. Dere kan tro jeg gleder meg.

Ferien startet derimot ikke der, men for en dag siden. For Bjørn Erik har klart det igjen. Klart å samle nok poeng så både han, Mille og jeg flyr på Business Class (det ligger et bilde nederst i innlegget som forklarer litt mer omfattende). Vi må selvsagt fly litt mer knotete, da disse “companion” billettene er i fåtall, men etter mye om og men, var reisen i boks. Noen synes kanskje det virker litt slitsomt å være i lufta i så mange timer på et døgn, men ikke vi. For mellom hver landing henger vi i loungen på flyplassen, og bare det i seg selv er en liten miniferie. Servicen og luksusen vi opplever i lufta er det heller ingen ting å klage på. Vi er i himmelrike, i dobbel forstand.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Eventyret er altså endelig i gang, Mexico nå kommer vi, vær beredt 🇲🇽

Fredag, og endelig helg dere!

Mille og jeg tar det faktisk med ro hjemme i dag. Det regner ikke, så hesten Sol får en pause på beitet, samtidig som Mille kommer seg til hektene i sofakroken. Det ble nemlig legebesøk igjen tidligere i dag, så nå kjøres det på med Apocellin og Terra-Cortril Polymyxin. Ørebetennelse er noe herk for folk flest, men på Mille merkes det kun på at hun er stille og at hun spiser mindre. Hun har høy smerteterskel, og når det står på som verst, går hun inn i seg selv. Veldig uvant for meg som stadig er rundt henne, og jeg vet av erfaring at det er da jeg må følge ekstra nøye med.

Så nå sitter jeg her da, og nyter stillheten. Innimellom forsøker jeg å finne ut hvor vi skal reise på ferie. Interrailen må skrinlegges, siden vi ikke får nok feriedager å reise på, men jeg holder fortsatt en knapp på vakre Hellas. Bjørn Erik tenker mer på hvor langt vi kan komme for samme summen, men både USA og Thailand frister lite akkurat nå. Jeg vil ikke reise så langt, og en Hellas-tur åpner også for at vi kan ta med oss Pippi. Pippi er verdens letteste hund å reise med, og det hadde faktisk vært helt herlig å ha henne med seg dit igjen. Skal sjekke med dyrlegen på mandag, om det fortsatt er tid til alle sprøytene som trengs, og ikke minst forsøke å få med meg Bjørn Erik på tanken at greske strender og mat er helt supert. Kanskje de 30 blogginnleggene mine fra sist tur kan lokke han? Det er lov å håpe, bare se her. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Akkurat nå så har jeg lyst til å prøve noe nytt. Vi har vært på Egina fire ganger, og selv om jeg elsker den lille kjente plassen, hadde det vært kjekt å utforske en helt ny øy. Det står mellom Mykonos og Santorini, og jeg klarer altså ikke å bestemme meg. Har noen av dere vært der? Kanskje på begge øyene og kan sammenligne dem? Stedene virker så totalt forskjellige når jeg leser om dem, så nå bunner og grunner snart avgjørelsen min på hvor vi kan få best hotell for pengene. Er lite keen på det mest spartanske, for kakerlakker som husdyr fikser ikke Bjørn Erik lenger. Vi hadde et par av dem sist gang vi var i Hellas, og det ble altså så baluba, at Pelle måtte komme og redde oss. Denne gangen skal ikke Pelle være med, så kanskje vi bør høyne standaren bittelitt.

Jeg hadde satt utrolig stor pris på tips fra dere, for til nå har det vært veldig vanskelig å ta et valg. Hva bør vi satse på? Mykonos eller Santorini?

Da skal jeg sette i gang med å lage Spagetti alá Nina. Fugleungene har kommet hjem, og jeg regner med at de er sultne.

God helg dere! Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God søndag fininger!

Ja, da er Oktoberfestivalen i München i gang, og våre italienske venner er på plass og spør om vi snart kommer nedover. Vi traff dem i 2013, når Bjørn Erik og jeg var der med Randaberg-gjengen vår, og jeg merker det langt inn i sjela at jeg savner dette spetakkelet.

Bjørn Erik er klar i talen. Med en gang feriepengene kommer rett over jul, kjøper vi flybillett og hotell. Oktoberfestivalen i München 2016 skal øllebølles. Vi kommer selvfølgelig til å invitere med oss vennene våre, for dette er absolutt noe som bør oppleves med flere.

Men de som blir med, må være morgenfugler. For når årets festglade mennesker reiser hjem, bestiller flesteparten av dem bord til neste år. Skal man i det hele tatt ha en mulighet til å komme seg innafor de store populære ølteltene, må man tidlig opp og stå i kø lenge før de åpner. For 25% av bordene skal alltid være ledig fra start av, men det er mange om beitet.

Så lenge Bjørn Erik er med, har jeg hele roen. Han er pådriveren, og sørger for at alle er oppe og hopper klokken syv-åtte om morningen. Det er uansett ikke noe problem, for hvis det blir som sist, var alle i seng før klokka åtte på kvelden dagen før. Det er nemlig hardt å være på topp. 12-timers dagfsyll er ikke for alle og en hver, men er så absolutt å anbefale!

Nei, nå må vi komme oss ut i finværet!

Nyt søndagen dere!

Klem Nina

Min kjære Bjørn Erik gjesteblogger i dag.

I mange lange år har jeg gledet meg til denne helgen. Pelle måtte bare bli 18 år først, sånn at vi kunne ta oss noen pils i sammen. Så til jul fikk gutta følgende julegave “Helgetur til Dortmund med billetter til Borussia Dortmund – Werder Bremen”. Billettene var ikke hvor som helst på stadion. Jeg hadde fått tak i billetter på feltet “Der Sudtribune” også kalt “The yellow wall”. Hele den ene enden på stadion, er dedikert de stående hjemmesupporterne. 25 000 gale, flaggende, syngende fans. Der skulle altså Poppe-trioen inn å menge seg. Dette lå an til å bli en opplevelse av de store! 

Turen startet på fredagen etter endt skoledag. Vi fløy til Hamburg via Oslo, hvor vi plukke opp Dennis. Fra Hamburg ble 344 km unnagjort med leiebil på litt under 3 timer (inkludert ett par tissepauser og påfyll av drikke til gutta). Vel fremme i Dortmund, ble det kun en kjapp tur på KFC, før senga ble for fristende. Alle var uansett enige i at den “store dagen” var dagen etter.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Lørdagen startet med innkjøp av drakter og skjerf, frokost på Subway og litt shopping på Primark. Dennis hadde nemlig gått tom for sokker, og hadde bare med seg ett par av Kristin sine rosa sokker i bagen, i tillegg til de lysegule han hadde på seg.

Kampen begynte kl. 15:30, og da vi kl. 13:00 spurte noen lokale supportere om når man burde bevege seg til stadion, fikk vi beskjed om å komme oss av gårde så fort som mulig. En kjapp drosjetur etter, møtte vi ett menneskehav rundt stadion. Heldigvis var det flere steder man kunne få opprettholdt væskebalansen, da temperaturen faktisk var 20 grader, og vi var redde for å bli dehydrerte.

Å komme inn på stadion og finne plassene på Sudtribune var en opplevelse i seg selv. Man får nemlig en følelse av et fellesskap som er helt spesielt. Alle har på seg klubbens farger, og alle er der av en grunn, å støtte laget i årets siste seriekamp. 

Ikke bare var det årets siste seriekamp, men det var også siste kamp til treneren Jurgen Klopp, og spiller Sebastian Kehl som ga seg etter 13 år i klubben. Det ga kampen en helt spesiell emosjonell ramme, og vi gutta ble definitivt preget av dette. 

Selve kampen gikk heldigvis bra. BVB vant 3-2, og man trenger ikke være Arne Scheie for å se at de kan dette med fotball i Tyskland også. Men etter kampen kom det som ga meg klump i halsen og rusk i øyet. Klopp og Kehl brukte lang tid på å bevege seg rundt til alle sider av stadion, slik at alle de 80.600 tilskuerne skulle få tatt farvel med spiller og trener. 30 minutter etter kampslutt, var stadion fremdeles stappfull. Ingen supportere ville gå, og Klopp gikk rundt på gressmatta med tårene rennende og takket for seg. Jeg føler meg privilegert over å ha fått være med på dette. 

Etter kampen ble det biffmiddag, etterfulgt av en liten tur på byen. Der prøvde vi ett par utesteder, uten helt å treffe spikeren. Men like før vi skulle gi oss, så vi det vi trodde var en stor kø utenfor ett utested lenger nede i gata. Vi ruslet bort for å se om det var interessant, og ble skikkelig overrasket. Det var ingen kø, men en fest på fortauet! Ei platesjappe hadde satt høyttalere ute, mens en dj snurret plater inne fra butikken. Drikke kjøpte man i kiosken ved siden av, og så var festen i gang. Det var dansing på fortauet (og litt av den trafikkerte veien), drikking på offentlig sted, og generelt godt humør på alle som var tilstede. En skikkelig kul opplevelse. På vei hjem ble det hamstret inn pizza og currywurst, før hodet traff puta med stor kraft. 

Søndagen ble en lang transportetappe. Bil fra Dortmund til Hamburg, og fly hjem via Frankfurt. Selvfølgelig kom Nina og hentet meg og Pelle, slik at vi kom oss vel hjem igjen.

Etter en slik tur sitter man igjen med utrolig mange inntrykk. Og en ting er i hvert fall sikkert, dette blir IKKE siste tur med Dennis og Pelle! Knallgode reisekamerater og alltid like positive og glade! 

Dette kan fort bli en tradisjon! Poppe

 #bvb #Bundesliga #Borussiadortmund #footbal

God morgen kjære lesere!

Ja, da har jeg brukt morningen på å mimre og ikke minst glede meg til kommende Aegina tur. Dette blir fjerde gang vi besøker denne greske perlen. Bjørn Erik og jeg hadde barnefri en hel uke for lenge siden og reiste hit uspesifisert. Ikke visste vi at denne øya, rett utenfor Athen, skulle komme til å bety så mye for oss.

Dennis og Pelle har vært med to ganger, og vi gleder oss til å vise Mille plassen for første gang. Dette blir ingen luksus med masse komfort. Vi snakker om et 2-stjerners hotell uten TV og internett, men vi elsker det! Her finner vi roen, her tar vi med oss bøker og senker skuldrene. Nesten ingen veier, derfor heller ingen stor trafikk, gåavstand til alt…primaballerina!

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Minner…

Det skal bli deilig å slippe å ha bil på ferie. Bare rusle rundt i eget tempo…

Har dere noen ferieplaner da? 

Klem Nina

God morgen, kjære dere!

Nå er jeg på vei ut døra med Mille som skal til tannlegen. Ønsk meg lykke til, for dette er en stor prøvelse. Hun er livredd, men det taes det gudskjelov hensyn til. Vi har over lang tid sakte men sikkert fått henne til å sitte i stolen, hvor tannlegen får lov å undersøke henne. Det å spyle vann, er helt uaktuelt, den lyden får henne til å forsvinne ut av dørene der på et sekund. I dag skal det borres, hjertesukk…

Ellers er det fysio på meg og deretter peelingbehandlig igjen på Avea klinikken. Samtidig driver jeg og mailer frem og tilbake med Bjørn Erik for å få ferien vår i boks. Det er ikke bare bare når den ene vil dit, den andre hit og den tredje ikke vil være med i det hele tatt. Nå er vi i mål, tror jeg. Det blir Hellas og dogén Pippi blir med!

Vi har reist til syden med Pippi før, og det er omtrent problemfritt. Har egentlig fått beskjed fra hotelleier om at han trodde det ikke var tillatt med hund på stranda, men vi tar sjansen. Vi har tidligere vært på strender i Spania med Pippi hvor hund ikke har vært tillatt, men ingen har enset henne. Hun ligger som en dronning i skyggen i teltet sitt og følger med på det som skjer i vannkanten. Jeg bader henne hver time, hvorpå hun går bananas i sanda og sover av utmattelse i timesvis etterpå. Hun elsker hundelivet i syden!

Så da har jeg bestilt rabiesvaksine, og Bjørn Erik ringer veterinæren i Hellas seinere i dag for å forsikre seg om at de har ormkuren som trengs for å få ta henne med tilbake til Norge. Regner med at det er null problem, det er nok standard i alle land å ha slikt på lager. Fant frem noen gamle mimrebilder av henne når hun ferierte i Spania sist. Forferdelig dårlig oppløsning på disse, men det får gå.

Nå som jeg har tatt valget om at hun skal være med, gleder jeg meg enda mer. Blir så bra atte!

Have a nice day!

Klem Nina

#Yorkshireterrier #reiselyst #hellas