God første advent kjære dere ✨

Jeg har sitti her i svarte natta på morgenkvisten og mimret. Kost meg med bilder fra feiringen av den fine jentungen vår. Tenk det dere, nå er hun blitt 18 år.

Lite visste Mille hva Bjørn Erik og jeg hadde planlagt. Hun vet av erfaring at det gjerne skjer noe på disse spesielle dagene, men denne gangen dro vi det lengre enn vi pleier, hun skulle nemlig få våkne opp i London på selve dagen sin. Derfor ba vi venner og familie hjem på bursdagsfeiring to dager i forkant. Vi unnskyldte det med at hun helt sikkert ville ut å feire myndighetsdagen sin på byen her i Stavanger med gode venner, hun skulle få slippe å sitte å holde oss i hånda den dagen, men realiteten som sagt var noe helt annerledes.

Med 31 gjester i hus, ble det som vanlig servert taco i kjent stil. Etterhvert ble kveldens midtpunkt bedt om å åpne pakker. Etter å ha åpnet den ene fine overraskelsen etter den andre, kom stunden der vi skulle fortelle henne hva som skulle skje de neste timene. Dere kan tro jubelen stod i taket da hun så hun skulle på ABBA konsert i selveste London. Vi hadde avtalt fri fra både skole og hest, så det var bare å sette i gang å pakke. London, og nærmere bestemt vakre Kingston, lå og ventet på oss.

Det er sikkert mange som lurer på hvorfor vi nesten alltid velger å bo i Kingston i stedet for i selveste London sentrum. Det er rett og slett fordi jeg foretrekker stillhet og ro mellom alle de travle aktivitetene. Det må også nevnes at jeg elsker Shoreditch, kunstnerområde med de kuleste spisestedene og vintagebutikkene, men Kingston har helt klart vunnet hjerte mitt. Det er gjerne litt grått og kaldt der på denne tiden av året, men får man muligheten til å besøke byen på våren eller sommeren, så er det helt klart en vakker perle man fort knytter seg til.

Vesle Mille-mor, som helt klart ikke er så lita lenger, våknet altså opp på 18-års dagen sin i Kingston, og lite visste hun hva som skulle skje den dagen utenom ABBA konserten. Tante Silvia hadde sendt med rosa bobler, som selvsagt måtte sprettes. Jeg vet ikke helt om det falt i smak når man ikke er vant til alkohol, men vi fikk nå alle ned et lite glass. Ikledd finstasen gikk veien videre til togstasjonen, for det var på tide å komme seg inn til sentrum at London.

Afternoon tea på flotte Sketch er og blir en magisk opplevelse. Allerede når man blir møtt av dørvakten utenfor og geleidet inne i den vakre gangen, blir man litt lavmælt og stum av beundring. Deretter blir man henvist til bordet sitt i den nydelige spisesalen, man får egen servitør, og så er det bare å nyte øyeblikket. Rosa bobler ble altså helt i de fineste krystallglass, og den ene småretten etter den andre blir nøye presentert, og da dere, var feiringen endelig i gang. På tampen her så må jeg også nevne at toalettene er en opplevelse uten sidestykke. De som vet, vet.

Gode og mette ruslet vi etterhvert inn lekebutikken Hamleys og deretter gikk turen videre til fargeglade Caranby street. Vi måtte nemlig slå ihjel litt tid før den store konsertopplevelsen med Abba. Mille og jeg er storfan av ABBA, og jammen tror jeg BE også har blitt frelst. Folkens, hvis dere noen gang for muligheten til å se ABBA Voyage, grip sjansen. Showet er en nyskapende greie, hvor du på en måte er på konsert med artistene. Det var hverken lov å filme eller ta bilde av begivenheten, men jeg kan skrive under på at dette ble en uforglemmelig kveld.

Tilbake i vakre Kingston dagen derpå, ble det shopping, pubkos og livekonsert på rockestedet “The Fighting Cocks”. Bandet “Man The Lifeboats”, arbeiderklasseband, engelsk folkemusikk, slo virkelig an, og det var altså så kjekt å vise minsten denne siden av engelsk kultur også.

De neste dagene ble tilbragt litt her og der. Vi fikk oss en liten tur på Camden market, Kingston market, mer juleshopping, tur langs Themsen og besøk på lokalpuben “Druids Head”. Vi lå med andre ord ikke på latsiden. Det var helt klart en skikkelig godt fornøyd jentunge som satte nesa hjemover til Stavanger igjen fire dager etterpå. I kofferten hadde hun julepresanger til kjæresten, og minner om en feiring jeg tenker hun vil huske til evig tid ❤️

Det er sikkert mange som lurer på hvordan Kingston ser ut om sommeren, så helt på slutten av bloggen legger jeg ved ved minner da vi som familie tok en snartur innom byen på vei til Thailand i 2010. Er det ikke vakkert?

 

Kingston 2010

 

 

 

Endelig fredag igjen jo!

Bjørn Erik og jeg var tidlig påán i dag for å gå i møte på skolen til Mille. Vi har alltid hatt en tett oppfølging med lærere og ledelse, og jeg er altså så takknemlig for at de hele tiden er på hugget og alltid tenker på minsten sitt ve og vel. I de neste to årene har vi derfor planlagt at Mille skal fritas fra ordinær gym, og heller fortsette med fysioterapi og svømming i skoletiden. I tillegg så fortsetter hun i vanlig klasse, for hun klarer faktisk å henge veldig godt med. Hun bidrar mye muntlig selv om hun hverken har lekser eller karakterer.

Nå har derimot den lille snuppa vår gått inn i en lang periode med sykdom igjen. Det “vonde” forflytter seg rundt i hele kroppen hennes, men vi har til slutt endt opp med at hun rett og slett er skikkelig forkjøla. Det tørkes snott over en lav sko, men å bare være snufsete takles bra. Hun har derimot ikke vært på skolen, og da heller ikke særlig mye i stallen hos Sol, og det sistnevte tærer på henne. Jentene der er derimot flinke til å ta i et tak for henne, og sender flittig snapper som viser at hesten som alltid er i veldig gode hender. I helgen derimot tror jeg neppe jeg klarer å holde henne hjemme. Da er det nemlig stallstevne på gang og hun har gledet seg til dette så lenge. Så lenge hun er feberfri får hun selvsagt stille.

Da flokken var i London nylig, var vi som sagt mye på farta, og for andre gang i mitt liv dro vi innom vokskabinettet Madame Tussauds. Pelle og Dennis fikk oppleve dette som små, og nå var det altså Mille sin tur å gjeste galskapen. For folk kan si hva de vil om det her, men jeg synes nå det er litt creepy og vandre fra rom til rom med en god blanding av folk og dukker som er ganske så naturtro.

Tenk det dere, dette museet var påtenkt allerede på 1800-tallet, og lever i sus og dus i flere land og verdensdeler. Folk valfarter hit, og er nok et av Londons aller største attraksjoner. Ganske forståelig, for det er jo ganske gøy å leve seg inn i en form for rolle over at disse dukkene er ekte mennesker. Lærerikt er det også, for vet Mille ennå mer om for lengst døde politikere, sangere og kjente personer generelt. Dette er og blir et historisk eventyr, og den lekne gjengen min elsket det 🇬🇧

Jeg er i overkant opptatt av de kongelige, så her likte jeg meg godt.

Uff, Mille har aldri sett E.T., så det må vi se å få gjort noe med asap.

To “like” kompiser…

Mille elsket at vi tok henne med på filmen Bohemian Rhapsody, så dette var et ekstra kjekt møte.

One Direction har vi sett “live”, og dette er nok eneste måte å se de samlet som gruppe igjen.

Pelle og Dennis husker ennå at vi tok de med på “Chambers of Horrors”, en forferdelig gjennomgang av en hel haug av mordere og deres ofre. Den attraksjonen er derimot byttet ut med en betalende opplevelse av å være med å redde den forsvunnede Sherlock Holmes. Jeg mener det var 12-års grense på dette, og det passet oss perfekt.

Her likte Bjørn Erik seg best.

Fine mannen min liker fortsatt å leke.

Et godt råd, kjøp billettene på forhånd. Da slipper du all form for kø, og det er jo selvsagt ganske viktig når man kun er i byen for et par dager. 

Omfavn helgen dere, klem Nina

 

#madametussauds #madametussaudslondon #london #familietur #tipslondon

Når denne trioen her er på tur, bør det skje noe. Særlig når vi er i en aller annen storby, da bør agendaen være fylt opp fra morran til kveld. Det kan derimot blir litt for mye for na´mor, men da er jeg flink til å legge inn ønsker om utflukter i litt roligere tempo. Som på den dagen her i London nylig, når vi var på farta hele tiden, da var jeg nødt å si i fra høyt og tydelig:”STOPP”, nå må vi ta oss en real pause, dere”.

På denne dagen hadde vi allerede gått flere timer på markedet og gatelangs opp og ned (les gjerne her), i blant mye mennesker og masse støy. Helt greit egentlig, alt til sin tid, men nå trengte Nina-mor fred og ro. Da falt det seg helt naturlig å dra til parken til dronninga sjøl, nemlig til St. James Park. Det passer perfekt å stikke innom her hvis man vil se slottet, Buckingham Palace, men i stedet for å dra direkte dit, anbefaler jeg sterkt en rusletur gjennom hele parken først.

Jeg har vært her to ganger, og har begge gangene begynt i motsatt ende av slottet, ikke langt fra Big Ben, nærmere bestemt ved “Clive statue”, utenfor “Churchill Museum & Cabinet war room”. Det er rett og slett helt nydelig å begynne rusleturen her. Følg veien på venstre side av elven, og kryss den på midten ved brua og gå derifra videre opp til slottet.

Man opplever en absolutt ro med en gang her, og det er egentlig helt sprøtt med tanke på at man tross alt er midt i London by. “Green Park” som den også kalles, er helt nydelig. Lukten av trærne og blomstene er fantastisk, og fuglelivet er enormt. Vi kom faktisk midt oppi matingen av tre gedigne pelikaner, og bare det i seg selv var verdt hele turen.

London er min favorittby, den byr på alt, og disse grønne lundene er så absolutt verdt et besøk 🌿

Vi starter alltid ved det røde krysset. Ved enden av turen her, like før man kommer opp til slottsplassen får man kjøpt deilig soft is.

Disse tre snåle fyrene kom løpende mot oss da vi kom, den ene kun med en vinge. Det var mat å få, et artig skue for oss alle.

Det var morsomt å se på nært hold hvordan fisken gikk opp og ned i den halsen der. Det skal ikke mer til for å imponere Thorsen-klanen.

Her var vi også nødt til å stoppe og en stund. Det var nemlig så artig å se hvordan den ene fuglen kom flyvende med greier hele tiden til redet, mens den andre lå å ruga.

Da var tuppene ferdig med å “slappe av”, så nå var det på tide å introdusere minsten for de kule drosjene de har i London, Black Cab. Bjørn Erik er helt suveren i å forstå alt av kollektiv her, så da blir det til at vi alle dilter etter han, men nå satte jeg foten ned å insisterte på at vi skulle la snuppeline forsøke dette også.

Shoppingtid, Westfield, et av de bedre gigantiske senterne London har å by på. Ligger et stykke utenfor byen, men verdt et besøk. Vi shoppet i et par tre timer, og så dro vi på kino der etterpå, helt genialt. Undergrunnsbanen er forresten rett ved siden av dette, så den tok vi hjem igjen.

Hvis dere tror jeg er ferdig med London turen ennå, så tar dere feil. Jeg har fortsatt en del igjen å vise dere. Jeg kan forresten anbefale alle å dra til byen i mai, for dette var mitt fjerde år på rad her, og jeg har alltid opplevd sommer og sol da.

Nina 🇬🇧

 

 

#london #tipslondon #stjamespark #buckinghampalace #familietur

God kveld, kjære dere 🌿

Jeg ser det blir viktigere og viktigere for meg å være skikkelig turist-turist, når vi er på ferie. Det å være en “turist-turist”, er vel å gå på en del av de de såkalte turist-fellene som folk flest gjør. Jeg liker rett og slett å ta for meg TripAdvisor sine tips fra øverst til nederst så langt det lar seg gjøre. Shopping og pubrunder er ikke lenger en prioritert, men det er derimot severdigheter og historiske landemerker.

Jeg er var nok ikke den mest populære mammaen når jeg først dro Mille med meg på en nesten to-timers lang båttur på Themsen (les gjerne her) og avsluttet turen i gigantiske Royal Botanic Gardens i Kew etterpå. Denne parken har jeg hatt som mål i mange år nå, men det har aldri passet å besøke den. En familieferie handler derimot å la alle få litt viljen sin, og dette gnålet jeg altså om i flere dager før vi dro.

Etter en aldeles nydelig båttur kom vi altså endelig frem, og jeg var nesten lettet når damen i billettluken proklamerte at det kun var en liten del av parken som hadde åpent for publikum. For hold dere fast, parken er på hele 121 hektar og jeg kan rett og slett ikke forestille meg minen på Mille hvis hun hadde måttet trasket ennå mer rundt enn det vi gjorde. 

Vi gikk og vi gikk, luktet og nøyt det ene synet vakrere enn det andre i dette såkalte  “Verdensarvstedet”. Ja, tenk det dere, denne parken ble i 2003 kåret til akkurat dette “verdensarvsted” siden den inneholder en av de viktigste frøsamlingene i verden.

Jeg vet ikke helt hva som går av meg, kanskje jeg har blitt voksen eller noe i den duren, men det blir altså mer og mer viktig for meg å få med meg slike ting når vi er på tur. I tillegg så ser jeg at jeg søker stillheten og roen. Når det i tillegg blir så vakkert som det her, ja blir jeg ekstra fornøyd, og det tror jeg flokken min skjønte. Bjørn Erik var nemlig gull verdt når han gjentatte ganger fikk humøret til Mille opp igjen når hun synes dette ble litt for kjedelig. For dette ble min fine dag i London, eller den aller fineste, tror jeg. Med fakta om at parken har hele 723 ansatte og hele 1,8 millioner besøkende i 2018, 28.000 forskjellige plantearter, 8,3 millioner planter og 30.000 arter i frøbanken, så regner jeg med at kanskje flere av dere setter dette på ønskelista neste gang dere er i London. Det er verdt det, det er spektakulært 🇬🇧

Bjørn Erik og jeg vurderer faktisk å ta oss en ukes ferie på en elvebåt. Mer idyllisk blir det nemlig ikke.

På denne dagen her var det kun de nederste feltene som var åpne for publikum.

Ser dere, Bjørn Erik?! Skjønner dere nå hvor voldsomme noen av disse trærne var?

Tenk når alt det under her blomster, det må jo være noe av det vakreste på jord?

En helt nydelig dag ble det, men jeg må nevne at vi tok t-banen hjem igjen til sentrum, fra Kew Gardens station. Vi skulle nemlig rekke et fly den dagen, så det var bare å haste videre.

 🌸 Nina 🌸

 

#royalbotanicgardens #kewgarden #botaniskhage #london

 

Jeg er på ingen måte ferdig med London-turen vår. Siden dette var Mille sin aller første oppdagelsestur dit, var vi alle enige om at dagene skulle planlegges med morsomme opplevelser fra begynnelse til slutt. I tillegg til å “leke” mye, forsøkte vi også å legge inn litt kunnskap. Vi hadde tross alt tatt Mille ut en dag fra skolen, og da synes vi det var rett og rimelig å vende hjem med en del fakta rundt denne flotte historiske byen også.

Det å se London fra en båt på elven Themsen, er virkelig noe å anbefale. På en så flott og solfylt dag, ble nok dette en av mine favorittdager. Når man i tillegg har et mål for turen å dra innom fargerike Kew Gardens, den kongelige botaniske hagen, var jeg solgt. Endelig fikk vi billetter (har forsøkt to ganger tidligere), ja endelig klaffet det. Båtturen fra Westminister til Kew, var en realitet, og jeg gledet meg faktisk som en liten unge.

Jeg må forresten nevne at jeg har vært på båttur på Themsen før, les gjerne her, men denne turen med Thames River Boats gikk motsatt vei, mot Hampton Court Pier. Sakte men sikkert putret vi avgårde, vår lille flokk samt tolv andre…pensjonister. Båten var med andre ord nesten folketom, men det la sa absolutt ingen demper. Vi kunne velge akkurat hvor vi ville sitte, og det ble selvsagt på bakerst rad, helt ene og alene. Livet var herlig, selv om minsten Mille synes dette lignet mer og mer på en “gæmliss-tur”.

Den første halvtimen snakket guiden på inn-og utpust om alt og ingenting langs begge sidene av bredden. Hvem som hadde kontorene sine hvor og hva nytt som ble bygd overalt. I tillegg var han i overkant opptatt av hva leilighetene rundt omkring kostet og solgt for (han hadde full overiskt), og hva det kostet for alle husbåtene som var å se overalt. Selv synes jeg det var kjekkest å høre om alle broene vi kom til, hvor skole konkurranse for disse velkjente robåtene gikk, og hendelser tilbake i tid.

Etterhvert ble det mindre og mindre bebyggelse langs kanten og enorme busker og trær tok overtok. Spektakulært og nydelig, mai viste seg virkelig fra sin aller beste side. Jeg har faktisk vært i London fire år på rad i mai nå, og har faktisk opplevd strålende sommervær hver bidige gang. Så dette er så absolutt måneden å satse på hvis man planlegger en tur bortover.

Vi kom oss til Kew Gardens til slutt, jeg tror det tok bortimot 1,5 – 2 timer. Vi valgte derfor å ta t-banen tilbake til sentrum igjen, siden vi tross alt måtte rekke et fly. Men først brukte vi god tid i den kongelige botaniske hagen. Hvordan det stod til der, får jeg komme tilbake til i morgen.

En herlig avslutning på langhelgen, deilige minner 🇬🇧

 

#Themsen #thamesriverboats #tips #london #kewgardens #familieferie

Jeg elsker og forguder Brick Lane. Østkantgata med sitt yrende liv av studenter, kunstnere og londonere fra alle nasjonaliteter. Jeg fikk endelig vist Bjørn Erik yndlingsplassen min her i Shoreditch, og han var ganske så enig med meg, dette var et område vi så absolutt burde utforske mere. Ikke minst skal vi tilbake for å sjekke utelivet her, for når kvelden kommer forvandles gatene til trendy barer på hvert eneste hjørnet eller i bakgårdene.

Bjørn Erik falt som sagt også pladask for dette område, og var derfor raskt ute med å avbestille den fancy lunsjen vi egentlig skulle tilbrakt øverst i en skyskraper, på Darwin Brasserie. Duftene fra bodene overfylt med alle de fargeglade retter fra alle verdens hjørner fristet mye mer, så etter å ha rusla noen timer litt her og litt der, bestilte og delte vi heller den ene smakfulle delikatessen etter den andre.

Man bør overhodet ikke ha dårlig tid når man kommer hit. Gjengen min var ikke helt gira på å gå inn alle sidegatene og opp og ned alle smug, men jeg anbefaler de som føler seg fristet, om å bruke hele dagen. Mitt favoritt marked “Spitalfields Market” ligger i tillegg også i enden av Brick Lane, og det i seg selv bør man bruke tid på. Husk forresten å droppe frokosten, for det er altså så mye godt å få kjøpt her. Dra hit gjerne skrubbsulten…

“My angel”…fysjameg for noe klissklass dere, men vi måtte bare.

Vår Mille med Sotos Syndrom, måtte selvsagt ta bilde her.

Endelig tilbake i kjære Brick Lane…

Han karen her tar gjerne et slag sjakk med deg, så god at han spiller med fire personer samtidig.

Bjørn Erik synes det var på tide med en kopp kaffe.

Jeg har dobbelt opp med gnagsårplaster på lilletærne, men trengte allikevel en pust i bakken av og til.

Det beste ostesmørbrødet jeg noensinne har smakt.

I dag har vi planlagt å gjøre så mye at vi var nødt til å sette på vekkerklokka hvis vi skal klare å rekke over alt. Så nå må vi komme oss i klærne fortere enn svint.

Jeg ønsker dere alle en riktig god start på uken, klem Nina

 

#london #familieferie #shoreditch #bricklane #spitalfieldsmarket #vintage #loppemarked

 

 

Sist i seng og først oppe, det er meg…

Jeg har blitt sånn på mine “eldre dager”, jeg trenger visstnok mindre og mindre søvn, og det er jo egentlig helt greit og passer også perfekt på ferie. Da har jeg litt tid for meg selv til å se i gjennom alle bildene som er tatt gjennom dagen, og får som regel redigert de, før også jeg finner senga.

I går passet det forresten perfekt å starte dagen 135 meter oppe i lufta, i Europas største pariserhjul, London Eye. Bjørn Erik hadde kjøpt billettene på forhånd, så da var det bare for gjengen å slenge seg på 243 bussen som stopper rett utenfor hotellet vårt. Kortet som brukes på undergrunnen fungerer også på de, og som jeg nevnte i går, disse fikk Bjørn Erik tilsendt hjem i posten på forhånd, fylt opp med tyve pund.

Det å kjøre dobbeldekker buss i London, de to-etasjes røde “Routemaster” bussene, er jo i seg selv en turistattraksjon, mener nå jeg. Så flokken min var rask med å innta de beste plassene, i andre etasje og på første rad rad så klart. Her gikk praten livlig, om hvor vi var og hva vi kunne gjøre her og der, for nå begynner Bjørn Erik og jeg å bli bittelitt kjent i denne spennende byen.

Etterhvert kom vi oss altså ned til sentrum, og spaserte den nydelig promenaden bort til London Eye. Et lite tips, ikke la dere skremme av den enormt lange køen uten for denne fasiliteten. Den ser helt uoverkommelig ut, men det er den så absolutt ikke. Vi startet langt utenfor kø sperringene, men det tok allikevel bare tyve minutter å komme frem. Pariserhjulet med de til sammen 32 gondolene stanser nemlig aldri for å la oss passasjer gå av og på, den går kontinuerlig, så køen flytter seg raskt. 

Man får forresten god plass inni gondolen, og hele 30 minutter til å nyte den magiske utsikten. I går var det fint vær også, og da kan man altså se i hele 40 kilometer i hver retning. Dette ble en perfekt start på dagen vår, for da kunne vi peke ut det ene stedet etter det andre som vi skulle besøke. Vi rakk derimot ikke over alt som var planlagt, så i dag starter vi dagen  påán et par timer tidligere enn i går. Juhuuu!

Ei spent frøken, alt er nytt og spennende.

Joda, jeg sender fortsatt helt vanlig postkort…

Snart vår tur, og mens vi venter…

…fikser noen skjegget.

Wow! Man bør nok ikke ha høydeskrekk her altså dere, for til og med vi som ikke har det, skjente på suget i magen.

Vi dilter etter Bjørn Erik, inn i undergrunnen, ned en rulletrapp og ned enda en laaaang rulletrapp, inn på en t-bane, ut igjen og opp en enda lengre rulletrapp og vips så var vi i Covent Garden for lunsj og shopping.

Det aller første innkjøpet ble denne luen, fin sant?

Det er utrolig morsomt å se alle dere som som følger oss på denne turen. Underveis så forsøker jeg å oppdatere “live” fra Instagram. Det går en del ut på “storyen” min, for dere som ønsker det. 

Kisses and hugs from Nina

 

#londoneye #london #byferie #familie #feriemedbarn

 

Good morning, from Shoreditch 🇬🇧

Det er helt nydelig å være tilbake i denne fargerike delen av London. London svar på Grünerløkka i Oslo, med sitt yrende folkeliv og kaféer og puber på hvert eneste hjørnet. Vi bor midt i smørøyet, og rett ved en undergrunnnen, så på nullkommeniks kommer vi oss akkurat dit vi vil.

Dette blir Mille sitt første ordentlige møte med storbyen. Hun har vært her før, men kun som bitte lita, og husker kun at vi var med på en utflukt på en elvebåt. Det var vel kanskje kun det vi gjorde også, for det var ikke rare greiene vi kunne ta henne med på som fem-åring. Nå derimot, skal vi ut og farte fra morran til kveld, så da er det vel bare å komme seg i dusjen og få på seg fillene.

Jeg må bare få nevne at Mille var i himmelriket i går. Bjørn Erik og jeg hadde nemlig lyst til å spise på The Blues Kitchen, men alle bord var selvsagt bortbestilt for lengst. I tillegg så er det 18-års grense så seint på kvelden, så vi hadde vel egentlig ikke særlig trua. Men joda vi kom inn! Jeg var solstråla selv og smiska på min gebrokne dårlige engelsk, var turist til tusen og spilte lei meg for at alt var fullbooka. Kjempen av en dørvakt, gikk beint på, og vi fikk bord så sant vi kunne henge i baren en times tid først. Vi slapp å betale inngangsbilletter, det var nemlig konsert her denne kvelden, og ble tatt hånd om på best mulig måte. Mille var først litt skeptisk til stappfullt lokale med så mye liv og røre, men synes etterhvert det var stor stas å få oppleve “sin første kveld på byen”, dog kun med cola i hånda. En flott start på denne eventyrhelgen 🇬🇧

Bjørn Erik hadde på forhånd fått fylt opp disse undergrunns korta med 20 pund og fått de tilsendt hjem til oss. Så da var det bare å hive seg rett på banen på Heathrow, Piccadilly Line til Kings Cross, for deretter å ta Nothern Line (svart) sørover tre stopp til Old Street. Enklere blir det ikke.

Gjett om det er ei som gleder seg til å bli voksen så hun selv kan gå ut og sprelle og kanskje gå på pub full av baller. Så kult!

Love Nina

 

#shoreditch #london #familetur #ferie

Fredag og endelig London!

Da var vi klare, dere. Vi er på flyplassen og supergira over å endelig skulle få vise minsten Mille alt hva London har å by på. Dette er min favorittby over alle byer, og det skal altså bli så kjekt å være på farta fra morran til kveld. Bjørn Erik har allerede planen klar, billetter på det ene og det andre er hanka inn, så vi skal på ingen måte få tid til å kjede oss.

Vår vakre Sol har forresten bursdag i dag. 16 år blir hun, og er med andre ord ei dame i sin aller beste alder. Vilja, den islandshesten Mille hadde på fôr før, blir tredve nå, så vi har planer om å ha “sola” vår i mange år til.

Skrives fra London dere, god helg!

 

Hallaisen, dere!

Jeg har fått utallige spørsmål om hvor vi jentene var på konsert i London sist måned, om hvilket coverband vi var å så på, og jeg ler meg skakk hver bidige gang jeg skal forsøke å forklare galskapen. For gutta i “Power Ultimate” er på ingen måte et band, de kan hverken synge eller spille, de er rett og slett en gjeng gledesspredere som mimer den ene gode gammeldagse låta etter den andre, med plastikkinstrumenter, mens vi danser og synger med. 

Dette var min tredje gang, og jeg synes fortsatt det er like morsomt. Det er faktisk høydepunktet mitt på turen, jeg gleder meg som en liten unge. Vi haier til oss hvert bidige “instrument” eller “mikrofon” som kommer vår vei, og nåde den som forsøker å ta de i fra oss, da blir det krig. Neida, så ille er det ikke, eller jo faktisk, det var noen som prøvde å “låne” en av mikrofonene våre, og da ble hu Nina-mor plutselig to meter lang og veeeldig dårlig i engelsk:” Hey juuuu! I dånt think såååw, give it bakk, NÆÆW!

Så kjære dere, hvis dere er glad i de gode gamle slagerne, og elsker å synge deg hes og danse deg svett gjennom en hel kveld, sjekk ut utestedet Electric Ballroom som ligger i Camden, og søk etter eventene “Ultimate Power”. De turnerer året rundt i hele England, så finn gjerne ut om de kommer til din by. For dette er helt magisk, en herlig galskap fra begynnelse til slutt. Vi ble faktisk kasta ut denne gangen også, da vi synes det var alt for tidlig å gi seg og stenge, og jeg kan love dere at det er sjeldent jeg er så gira klokka halv tre om natta.

Jeg har tidligere forsøkt å legge ut en video som samler alle Snapéne mine fra denne kvelden, men Facebook kommer med en advarsel, om at det er copyright på sangene, så lyden ble rett o slett fjerna. Denne gangen har jeg derimot lastet den opp via YouTube og håper filmen får lenger levetid der. Kvaliteten er selvsagt elendig, men hallo, det er umulig å ikke få med seg at dette er gøy!

Dagens video, fra morran til kveld, helt magisk!