Gårsdagens feiring av Anne Mai, min venninne Simone sin mamma, var magisk. Jeg har alltid visst at den flotte og tvers igjennom snille dama har vært rik på gode venner og familie, og i går fikk hun altså føle det på kropp og sjel.
Vakre Byhaugkaféen skapte en fin ramme rundt jubilanten. Hun visste ingenting om hvor selskapet skulle være. For en gangs skyld klarte hun å overlate hele planleggingen til andre. Med rusk i øyekroken, kom hun hånd i hånd med barnebarna og ble tatt i mot med bursdagssang og hurrarop.
Nå skinner faktisk sola, og vi fire jentene Mille, Lala (katten), Pippi (hunden) og jeg har en kosestund før jeg skal putte på meg finstasen og dra i bursdagskalas.
Siden jeg ikke skal være sammen med mine små i dag, må jeg bruke minst mulig tid foran Macén nå. Derfor blir det lite skriving og heller et lite tilbakeblikk fra reportasjoen med Se og Hør i forrige måned. Føler ikke jeg er helt ferdig med å dele de fine bildene Svend Aage Madsen tok.
Det har vært en hard dag i dag, rett og slett fordi et par venninner av meg og jeg valgte å sitte oppe halve natta å skravle til tross for at jeg skulle opp klokken seks i dag. Men, men, det er helt innafor en gang i blant. Særlig når helgen står for tur, med en deilig lat fredagskveld like om hjørnet.
Jeg er ganske sikker på at vi blir inne i ettermiddag og hele kvelden. Det frister lite med utendørs aktiviteter. Det regner og hagler om hverandre, skikkelig raggsokk vær. Så nå trekker vi for persienne, demper belysningen og tenner stearinlysene. Finner frem en film og tjuvstarter på lørdagsgodtet ved å ta en stor rød tyggiskjærlighet hver.
Eller så må jeg få nevne at poden Pelle og jeg har planlagt og diskutert sommeren litt. Han skal ikke på ferie med oss i år, det er null interesse fra hans side. Han skal altså være hjemme og passe på huset. Han trodde først han skulle få styre husholdningen selv, få penger og stå for alle innkjøpene, men den gang ei. Nå som han har begynt å øllebølle, er det helt uaktuelt.
Når det nå dukket opp superdupert OBS tilbud på en rekke ønsketing på handlelista til Pelle denne uken, var jeg ikke sein med å hamstre. Nå ligger det 24 Grandiosa pizzaer i fryseren (kun 25,- pr. stk. for alle variantene), Gilde pølser, ostesnitzler i hauger og lass og ikke minst pommes frites. Gutten skal så absolutt ikke sulte. Han kan ha Grandis-fest hele sommeren!
Nå har snuppeline kommet hjem fra skolen, og hun har krøpet sliten inn i armene mine. Nå skal vi jentene finne roen og snurre film.
Ønsker dere alle en finfin helg! Sommeren ser ut til å være noe forsinka, men jeg er overbevist om at den snart er her!
I dag sendte jeg ei meget fornøyd jente på skolen. Hun har nemlig fått nye sko. Kanskje ikke så mye å rope “hurra” for, tenker noen, men som jeg har nevnt tidligere så begynner det å bli utrolig vanskelig å få tak i sko som faller i smak for 9-åringen min. Ikke bare sko, men har dere noen gang sett rosa sokker i butikkene i størrelse 42-43? Neppe…
Dere kan tro jeg ble glad og ikke minst dypt takknemlig når jeg fikk følgende mail fra Åse i Sandnes:
“Hei, Leste om Mille på nett og fikk lyst å gi henne to par sko hvis hun vil ha dem. Jeg har selv hatt str. 42-43 siden jeg var 12 år, så jeg hamstrer sko når jeg reiser utenlands og begynner å få en alt for stor samling nå. Jeg tok et bilde av de som kunne passe godt til ei på 9 år, så kan dere jo se om det er aktuelt for henne. Jeg bor i Sandnes, så de kan enkelt leveres eller hentes hvis de skulle falle i smak. Ha en strålende helg! Åse Kristine”
Jøss, dere kan tro det var ei som ble glad. Ikke bare Mille, men mora også! Selvfølgelig tok vi turen til Sandens og møtte snille Åse. Skoene passet perfekt, til og med med fotsenger (spesialsåler) i. Dette var stort!
Hoppende og glad snuppeline gledet seg stort til å vise de fram på skolen. Det er lenge siden hun har hatt så “kule” sko på beina ♥
For første gang på lenge er huset helt tomt. Bjørn Erik reiser offshore i morgen, så han tok sykkelen tidlig på jobb i dag for å gjøre unna litt kontorarbeid før han drar. Merker jeg gruer meg til han skal dra denne gangen, for ukene framover nå er utrolig hektiske. Men sukkerbiten i enden er større enn noen gang. Gelder meg mer enn noensinne til ferien som venter oss. Bali…
I helgen tørket jeg altså støv av gode gamle barneminner. Vi dryppet lys i et glass med vann. Tenk at noe så enkelt faktisk ennå kan glede små jenter på ni år som helst tyr til tekniske dataduppeditter. Mille elsket det, selv om jeg bomma litt først ved å dryppe i pappkrus. Det gikk ikke! Stearinen satte seg fast langs kantene så når vi forsøkte å løsne den knakk hele skiten. Nytt forsøk måtte til, i et skikkelig glass denne gangen og voala…kunsten var et faktum!
Kremt…kunst og kunst fru Blom, men fint nok for oss i alle fall. Nå pryder den hornene på hjorten vår som henger midt i stua.
Nå skal frua i huset ut på ærender. Først skal Fine Kathrine fikse vippene mine og så må jeg gå til innkjøp av flere bursdagspresanger. Tror også gjengen min skal få lapskaus til middag så da må det shoppes grønnsaker.
Ja, da var nok en fin helg tilbakelangt. Den har vært hektisk med et tett program, men vi fikk lagt inn en flott tur med spennende Geocaching.
Turen i går gikk rett borti høgget her, til Lundsvågen. Kaja var med, og Mille og hun knivet om kapp med å finne postene og bære mobilen med kartvisningsappen. Vi gikk ikke så langt, men fy søren så vanskelig den ene posten var. Vi brukte en evighet på å finne den lille kapselen på 7 cm. Vi var nødt til å gå på mobilen og leite fram bilder (spoilere), som fortalte hvor den skulle ligge. Ikke en gang da klarte vi det. Så undertegnede var nødt å bruke puslespillferdighetene sine, og nøste frem de små detaljene. Så til slutt fant vi den! Den hang i enden på et fiskesnøre, gjemt bak masse gråstein. Moro!
Det slår meg gang på gang hvor vakkert vi har det her på Hundvåg. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor vi ikke bruker områdene her oftere. Må skjerpe meg!
Ser du forresten den rulla papirlappen som er putta inn i rompa på dette digre insektet?! Dette var altså en av postene vi fant i går. Artig påfunn! Vi glemte dessverre å ha med oss en penn, for regelen er jo at man skal skrive ned navnet sitt og datoen på den lille lappen i rompa her. Vi får heller gjenta turen, og huske penn 🙂
Feristene er litt annerlede enn før, så her måtte vi bære Pippi-luska over.
Vi liker levende gressklippere.
Hvor er du Pippi?
Det tok altså en evighet å finne den lille biten av fiskesnøre i de tørre kvistene her…
Håper dere alle har hatt en fin pinse og er klare for nok en bra uke.
I mange lange år har jeg gledet meg til denne helgen. Pelle måtte bare bli 18 år først, sånn at vi kunne ta oss noen pils i sammen. Så til jul fikk gutta følgende julegave “Helgetur til Dortmund med billetter til Borussia Dortmund – Werder Bremen”. Billettene var ikke hvor som helst på stadion. Jeg hadde fått tak i billetter på feltet “Der Sudtribune” også kalt “The yellow wall”. Hele den ene enden på stadion, er dedikert de stående hjemmesupporterne. 25 000 gale, flaggende, syngende fans. Der skulle altså Poppe-trioen inn å menge seg. Dette lå an til å bli en opplevelse av de store!
Turen startet på fredagen etter endt skoledag. Vi fløy til Hamburg via Oslo, hvor vi plukke opp Dennis. Fra Hamburg ble 344 km unnagjort med leiebil på litt under 3 timer (inkludert ett par tissepauser og påfyll av drikke til gutta). Vel fremme i Dortmund, ble det kun en kjapp tur på KFC, før senga ble for fristende. Alle var uansett enige i at den “store dagen” var dagen etter.
Lørdagen startet med innkjøp av drakter og skjerf, frokost på Subway og litt shopping på Primark. Dennis hadde nemlig gått tom for sokker, og hadde bare med seg ett par av Kristin sine rosa sokker i bagen, i tillegg til de lysegule han hadde på seg.
Kampen begynte kl. 15:30, og da vi kl. 13:00 spurte noen lokale supportere om når man burde bevege seg til stadion, fikk vi beskjed om å komme oss av gårde så fort som mulig. En kjapp drosjetur etter, møtte vi ett menneskehav rundt stadion. Heldigvis var det flere steder man kunne få opprettholdt væskebalansen, da temperaturen faktisk var 20 grader, og vi var redde for å bli dehydrerte.
Å komme inn på stadion og finne plassene på Sudtribune var en opplevelse i seg selv. Man får nemlig en følelse av et fellesskap som er helt spesielt. Alle har på seg klubbens farger, og alle er der av en grunn, å støtte laget i årets siste seriekamp.
Ikke bare var det årets siste seriekamp, men det var også siste kamp til treneren Jurgen Klopp, og spiller Sebastian Kehl som ga seg etter 13 år i klubben. Det ga kampen en helt spesiell emosjonell ramme, og vi gutta ble definitivt preget av dette.
Selve kampen gikk heldigvis bra. BVB vant 3-2, og man trenger ikke være Arne Scheie for å se at de kan dette med fotball i Tyskland også. Men etter kampen kom det som ga meg klump i halsen og rusk i øyet. Klopp og Kehl brukte lang tid på å bevege seg rundt til alle sider av stadion, slik at alle de 80.600 tilskuerne skulle få tatt farvel med spiller og trener. 30 minutter etter kampslutt, var stadion fremdeles stappfull. Ingen supportere ville gå, og Klopp gikk rundt på gressmatta med tårene rennende og takket for seg. Jeg føler meg privilegert over å ha fått være med på dette.
Etter kampen ble det biffmiddag, etterfulgt av en liten tur på byen. Der prøvde vi ett par utesteder, uten helt å treffe spikeren. Men like før vi skulle gi oss, så vi det vi trodde var en stor kø utenfor ett utested lenger nede i gata. Vi ruslet bort for å se om det var interessant, og ble skikkelig overrasket. Det var ingen kø, men en fest på fortauet! Ei platesjappe hadde satt høyttalere ute, mens en dj snurret plater inne fra butikken. Drikke kjøpte man i kiosken ved siden av, og så var festen i gang. Det var dansing på fortauet (og litt av den trafikkerte veien), drikking på offentlig sted, og generelt godt humør på alle som var tilstede. En skikkelig kul opplevelse. På vei hjem ble det hamstret inn pizza og currywurst, før hodet traff puta med stor kraft.
Søndagen ble en lang transportetappe. Bil fra Dortmund til Hamburg, og fly hjem via Frankfurt. Selvfølgelig kom Nina og hentet meg og Pelle, slik at vi kom oss vel hjem igjen.
Etter en slik tur sitter man igjen med utrolig mange inntrykk. Og en ting er i hvert fall sikkert, dette blir IKKE siste tur med Dennis og Pelle! Knallgode reisekamerater og alltid like positive og glade!
Nå sitter jeg og smiler fra øret til øret, for guriland for et fyrverkeri av en fest vi hadde i går! Melodi Grand Prix er og blir årets høydare! I hvert fall i for den fargerike gjengen vår ❣️
Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når mine kjære venner Simone og Brede inviterer til fest. Det er full rulle fra begynnelse til slutt. Vi møttes allerede klokken seks, og da var det bare å sprette korken på Peach Canei flaskene og nyte alle de gode MGP slagerne som kom som perler på en snor over høyttaleranlegget. Jeg blir like overraska hver gang over hvor mange gamle sanger jeg egentlig kan…eller blir jeg egentlig det? Nope, jeg er flaska opp på det her, og ELSKER det!
Er det en dag man skal kle seg opp i finstasen, ja så er det vel denne her. Det glitret i alle kriker og kroker, og løsvippene, boaene og flaggene var selvfølgelig funnet fram. Det ble danset, sunget og ikke minst spilt instrumenter. Herrejemeni, hvor kult er det ikke at folk har med seg trompet på fest da dere?!
FANTASTICO!
Wow, for en flott gjeng! You all made my day!
Ønsker dere alle en super dagenderpå dag! Nå skal jeg sette på vinnerlåta fra Sverige som var überbra og gjøre meg klar til atter en koselig dag i stallen.
Finstasen er funnet frem, nå blir det fest. Først skal jeg plukke opp bestis Tonje, deretter skal Mille leveres til snille Anne Mai, og så regner jeg med å entre inn dørene til Brede og Simone presis klokken seks. Let the party begin!
Gleder meg altså som en liten unge på juleaften. MGP er stort altså!
Nå er vi tuppene på vei i stallen, men først må jeg få vise dere min aller nyeste godbit i garderobeskapet. Elsker årets jumpsuit fra Me&i. Den har hengt i skapet en stund, men nå orker jeg ikke å vente på sommeren og varmere vær lenger. Jumpsuiten må få komme ut å lufte seg, for den er så tøff og ikke minst behagelig å ha på seg.
Synes altså den er så flott! Går veldig høyt opp under armen, noe som skjuler BHén, den er litt posete rundt midjen (drapert), og så er den lang nok til mine 174cm. Just love it!
Tok den altså i bruk på torsdag, når jeg var i Me&i selskap hos selger Line. Jeg var nødt til å kapre meg noen ekstra plagg før sommerferien. Først og fremst var jeg glad over å få tak i enda en leo magic knickers og som noe helt nytt unnet jeg meg en striped batwing top. Jeg har allerede et eksemplar av den deilige buksa, men kan ikke fordra å legge den til vask. Har blitt helt hekta, så da var det bare å skaffe seg en til.
I tillegg fikk jeg tak i noen gode gamle slagere. De ble solgt lenge før jeg begynte å få øynene opp for disse herlige fargerike kreasjonene. En knall oransje retro t-skjorte med skilpadder på og en rosa herlighet fikk altså også være med meg hjem. Happy, happy girl!
Nei, nå må vi løpe! Det er som sagt stor Melodi Grand Prix fest på gang i kveld, og jeg har mye som skal gjøres før danseskoene kan finnes frem!
