Første dressurstevne…

God kveld, kjære dere.

Nå er vi jentene endelig på plass i sofaen, med lørdagssnop og nyoppstarta sesong 11 av Ru Pauls Drag Race (Netflix). Dette programmet er ikke akkurat Bjørn Erik sin favoritt, men han er hos en kompis og feirer bursdagens hans, så vi tuppene kan se på akkurat hva vi vil.

Før i dag derimot, var vi alle samla i stallen for å overvære Mille sitt aller første dressurstevne. Hun stilte i dressurklasse Lc1, og var altså så flink. Bjørn Erik og jeg ble rett og slett tatt skikkelig på senga, for vi visste ikke at programmet var så langt. Nå skjønner vi hvorfor hun har vært så opptatt av å være så lenge i stallen hver bidige kveld, for hun har tydeligvis øvd mye på det her.

Jeg blir egentlig litt stressa når det er stevne i stallen, for jeg er alltid så redd for at noen skal skade seg, men det er selvsagt i sprang og ikke i dressur, så i dag storkoste jeg meg uten at nervene tok overhånd. Alle jentene (og en gutt) var så flinke atte, og jeg synes altså det er så kjekt at Helle ordner til det her så de talentfulle ungene våre får testet seg litt. For mange av dem legger tross alt inn ganske mange treningstimer i uka på det her, og da er det gøy å se resultatene av all terpinga.

Nå har vi forresten kommet så langt at Mille ordner det meste i stallen selv på sånne dager som det her. Det eneste hun forlanger, er at vi stiller opp når det er hennes tur, og det gjør vi selvsagt med glede. Hun finner frem finstasen og fletter håret sitt, og sørger for at Sol ser helt nydelig ut. Hun har altså blitt så selvstendig, ikke rart Bjørn Erik og jeg oser av stolthet 💕

PS! Hvis noen lurer, så har Mille sikkerhetsvest på seg. Den er faktisk så fancy og tynn at den får plass under ridejakken…

Det bukkes høflig for dommeren før start.

Konsentrert til tusen.

Premiering på gang i klasse Lc1.

Helle, ildsjelen vår.

– Nina –

 

 

 

#islandshest #dressurstevne #hesterbest #hellehansenhestoghund

For en drømmedag!

God kveld, kjære dere!

Nå sitter jeg  i sofago´kroken med blussende rød kinn, etter å ha vært ute i finværet i hele dag. Først langtur med hundene, og deretter ble det en skikkelig drømmedag i stallen. 

Denne helgen er Mille med Hege til fjells, og jeg har mottatt noen helt fantastiske vinterbilder av henne hvor hun formelig drukner i snøen av glede. Derfor er Sol kun mitt ansvar denne lørdag og søndagen, og når været viser seg fra sin beste side sånn som nå, er det en drøm å ha henne.

Marka er hardpakka for tiden. Det er fortsatt mye is på stiene, men gangveien bort til Vistestranden var bar. Derfor dro jentene Helle, Emily og jeg bort dit i dag. Jentene er ikke snaue, så de red begge to på gigantiske og staselige Diaz, mens jeg så ut som den lille miniputten i forhold til dem på vår Sol. Det ble altså en helt nydelig tur i det magisk vinterværet. Kan en hestejente, stor som liten, ha det bedre? Neppe…

Hest er faktisk best ❤️

 

#hest #hesterbest #ridetur #strandtur

Vår dag ☀️

God lørdagskveld, kjære dere.

I dag har vi vært mye på farta. Han far i huset hadde et stort ønske om å få med seg oss jentene på Oilers-Vålerenga ishockeykamp, så da var han nødt til å være med oss i stallen først, og hjelpe oss med alt der. 

Det er noe ekstra kos med å være i sammen som familie hele dagen, synes jeg, og jeg må innrømme at vi er et ganske godt team som jobber effektivt i sammen. Selv om alt stallarbeidet var unnagjort på 1-2-3, fikk vi allikevel tid til å nyte den vakre “Sola” vår, og det var en glad hest vi forlot etterhvert, der hun stod med en hel premiebøtte full av melassevann med oppkutta gulrøtter i. 

Etter en rask tur hjem og klesskifte, gikk turen videre til DNB Arena, og det var en spent gjeng Vålerenga supportere som entret dørene der. For å si det sånn, jeg har aldri opplevd favorittene mine vinne der, og i kveld var håpet tent til siste slutt. Vi tapte nemlig i straffekonkurranse, surt som bare det, men for en gang skyld leder vi allikevel serien. Trist med kampresultatet der og da, men her er ingen langsinte. Ny kamp er like rundt hjørnet, og i år har vi trua, vi tror på gull 🏆

Håper dagen er god, klem Nina 🌸

 

Banners for Top 20 Mom Blogs of 2019

 

#familie #barn #hest #ishockey #vålerengahockey #vifhockey

Endelig “Grønt Kort” til minsten ✨

God kveld, kjære dere.

Nå sitter det ei sliten, men meget fornøyd tenåring ved siden av meg her. I to dager har hun gått på kurs for å ta Grønt Kort (GK), og i dag tok hun de praktiske testene, og bestod med glans. GK er et bevis på at du har fått lære i en del basiskunnskaper som omhandler hesten, og det er påkrevd å ta dette før man eventuelt deltar på stevner. Det handler i bunn og grunn om å ha et sunt hestevett. Ha omsorg for de fantastisk vakre skapningene og skape trygge omgivelser rundt dem og seg selv. 

Mille var litt nervøs for utfallet i dag, og oppi det hele har hun dessverre blitt litt stille igjen. Det kan ha noe med at hun har gruet seg litt til alle testene, men hun sier selv det ikke er derfor. Hun aner ikke hvorfor hun plutselig forsvinner inn i seg selv og ikke helt klarer å følge med på det som skjer rundt seg. Hun virker mutt og trøtt, og er svært passiv. Det gikk derimot ikke ut over rideferdighetene hennes i dag. Hun tok det på strak arm og virket faktisk ganske så selvsikker der et øyeblikk. Dressurøvelsene gikk helt fint, hun fikk til det innøvde programmet uten problemer, men det var først etter å ha lagt bak seg den siste sprangøvelsen at smilet endelig dukket opp. “Grønk Kort” ble hanket inn, og med det trygt i hånda, poserte hun villig og glad for en meget stolt og letta mamma.

 

#hest #hesterbest #grøntkort #barn 

 

For en feiring!

God morning!

Fredag og greier, som betyr mannen hjem fra Oslo og nå er det også på tide at minsten Mille-mor får seg et avbrekk i sammen med Robin hjemme hos Hege og Kenneth. De har begge fått seg Nintendo Switch til jul, så de har nok lagt planer allerede om hva de skal gjøre med  noe av tiden de skal tilbringe i sammen. 

Jeg tenker det skal bli godt for Mille å få litt fri fra de dagligdagse rutinene her hjemme nå, og ikke minst få være med gledessprederen Robin. Det må også nevnes at Hege er mye flinkere enn meg til å følge med på hva som skjer rundt om lokalt her i byen. Mille får ofte være med på mye spennende, og i tillegg så tenker jeg det skal bli godt for Mille med en liten stallpause. Nå øyner jeg sjansen på å komme meg opp på hesteryggen også, kanskje jeg klarer å nå målet mitt om å få ridd flere ganger i år i forhold til i fjor? Det blir nok ikke vanskelig, for jeg klarte kun å få karra til meg tre turer. Det er rart med det, men man har ofte en stor drøm om å få til noe, og når muligheten plutselig ligger der, rett foran nesa på en, så tar man den ikke. 

Apropos hest, jeg fikk aldri fortalt dere om overraskelsesbursdagen jeg lagde til Mille. Det var nemlig da bloggen min lå ufrivillig nede, så i dag tenkte jeg å ta dere med på første del av dagen.

Mille visste som sagt ingenting om hva som skulle skje, og hun visste heller ikke hvem som skulle komme. Hun hadde nemlig ingen ønsker om noe, var egentlig veldig usikker på hva hun ville, og overlot derfor alt til meg. Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle håndtere dette, for frem til nå, hadde vi alltid bedt alle jentene i klassen. Dette gjorde vi i desperasjon, i håp om å få en forandring på at aldri Mille selv ble bedt i noe. Kall det gjerne en tydeliggjøring, et “hallo, våkn opp, vær nå grei å la jentungene vår også få komme til dere”, men neida, det fungerte dessverre ikke. Jeg er fullstendig klar over at det er ganske normalt å ikke be alle jentene i bursdagsselskap etter fylte ti år, men vi har vært så tydelig på at dette er vanskelig for Mille, så sårt, så vi trodde faktisk at ting ville snu. For skolen Mille går på er tross alt en “forsterket” skole, med 1-2 elever i klassen med spesielle behov, og da trodde og håpet jeg faktisk at de voksne, at foreldrene ville føle et visst ansvar, men nei. Deres unger har i alle år elsket å komme hit til våre feiringer, det er kun et par stykker som ikke har kunnet komme, men det har visstnok ikke gitt dem en følelse av å ville gi noe tilbake. Jeg sier ikke at man alltid skal forlange noe tilbake når man gir noe, for all del, jeg teller ikke “poenger”, men akkurat det her med inkludering har jeg stått og skreket ut om i årevis foran alle foreldrene i klassen, hvorpå ingen har turt å si meg i mot, så derfor er jeg overraska over så liten positiv respons. Derfor tok jeg en helomvending, jeg ba ikke jentene i klassen, men valgte jenter i Mille sin omgangskrets som aldri har skuffet henne, nemlig jentene i stallen.

Rett før klokka ni om morningen den lørdagen, rett etter den obligatoriske vekkingen på senga med kake og synging, veltet det derfor inn åtte sprudlende tenåringsjenter gjennom dørene her. Med full oppakning til å sove over, og skift til å feire hele dagen lang, våknet huset til liv. Stemningen stod i taket, for alle unntatt Mille, visste at hele gjengen skulle opp til fjells for å ri. Ri på islandshester hos flinkeste Jofrid, hos hun som trente vår Sol den gangen vi kjøpte henne for over to år siden. Alle hadde klart å holde på hemmeligheten om at de skulle komme i selskapet, og de fortsatte å holde på hemmeligheten om hvor vi skulle under den en times kjøreturen opp til Baklia Islandshestar.

Først ble Mille helt forfjamsa over at alle disse jentene faktisk stilte opp, for alle og enhver har tross alt store forpliktelser i stallen i helgene. De fleste eier eller har hest på fôr, så at de kom for å bli et helt døgn, var stort synes hun. Deretter ble hun helt satt ut, når vi kjørte inn på tunet til Jofrid. Da kom tårene i strie strømmer, for hun kjente seg ikke igjen på kjøreturen, hun hadde tross alt kun vært der en gang, og gjensynet var sterkt og kjærkomment. Da gikk det også opp for henne at alle var kommet for å være med henne å ri, og tro det eller ei dere, selv om disse jentene rir flere ganger i uken, så gledet de seg de også. Det var flere som heller aldri hadde ridd på islandshest før, så spenningen var stor hos mange.

Gjengen ble delt opp i to lag, for på denne kalde og isete vinterdagen, var det viktig å kun bruke de hestene som hadde brodder på. Samtidig ville Jofrid bruke de hestene hun var tryggest på, så da var det enklest å ri i to omganger. Jentene fikk forresten ganske så store øyne da Jofrid presenterte seg og hestene sine. Hun fortalte nemlig om den spennende utdannelsen sin og om oppholdet sitt på Island. De fikk alle en nøye innføring i væremåten til hver utvalgte hest og også opphavet til den. Med andre ord, jeg tror de alle lærte noe nytt denne dagen, det så i alle fall sånn ut, for de var ivrige med spørsmålene sine der de satt og koste seg med kakaoene sine.

I tillegg til å stappe bilen full av varme klær, tok vi med oss et lass av Bjørn Erik sine magiske hjemmelagde cookies og saft.

Det første jentene gjorde når de kom opp til gården, var å hjelpe Jofrid med å kakke hull på isen i vannbøttene til hestene som stod ute.

En spent og noe kald gjeng fikk varmen i seg igjen ved hjelp av litt god og varm kakao.

Kabalen gikk opp til slutt.

Som eneste hane i flokken, klarte Bjørn Erik seg temmelig bra synes jeg.

Tenk, endelig 13 år og tenåring.

Det her dere, er det vi hesteelskere kaller et “eventyr”.

Mens de første var ute på tur med Jofrid, kjørte Bjørn Erik og jeg en liten lagkonkurranse i “Quiz om islandshesten”, vannbøtteholding og hesteskokasting. Gjengen ble premiert etter laginnsatsen seinere på kvelden.

Heldige meg klarte også å snike meg ut på tur.

Første del av denne feiringen varte ute i vakkert bitende kaldt vintervær, i hele fire timer, så det var en fornøyd gjeng unge jenter som entret dørene her hjemme etterpå, klare for resten av hva dagen måtte bringe 💕

 

 

#hesterbest #bursdag #feiring #barn #hest

Team Thorsen i aksjon!

God 2. juledag, dere 🌟

Akkurat nå så føler jeg at juleferien har startet for fult her hjemme hos familien Thorsen. Fôringsvaktene i stallen er unnagjort, og vi skal også ha et par dager hestefri. Nå må dere ikke tro at det å være i stallen er et ork, for det er det overhodet ikke, men det er nå allikevel litt deilig å ha muligheten til å gjøre helt andre ting også.

Jeg er egentlig ikke så gira på å reise til byen å shoppe i morgen, men lille frøken fryd, Mille altså, har en bunke med gavekort som brenner i lommeboka hennes nå. Hun fikk nemlig en hel del til bursdagen sin i tillegg til de på julaften, og jeg har vært striks på at hun må vente med å bruke dem alle til salget har startet, og det er vel fra i morgen av, er det ikke?

Dagen i dag har vi altså tilbragt i stallen, og nå er det MANU kamp på TV´n mens vi gomler i oss restene fra pinnekjøttet. Vi er egentlig ikke så gira på engelsk fotball, for vi er som sagt Enga fan langt inn i hjerterota, men nå som Ole Gunnar Solkjær er i ilden, må vi jo selvsagt følge med litt ekstra. For som de fleste andre blir vi jo patrioter til tusen med en gang en nordmann er i vinden og gjør det bra…

“Gi meg litt til da vel?”

Snuppeline med den nye strikkegenseren hun fikk i julegave av mommo.

Ha en fortsatt god jul dere, pass på hverandre og nyt tiden i sammen 🎅

 

#hesterbest #familie #barn

 

 

Det var på høy tid å innkassere julepresangen fra i fjor!

God søndag, dere 🍂

I dag var jeg bombesikker på å våkne ekstra støl og stiv i alle ledd, men neida rideturene i både hei og li samt i egen stall i går, gjorde egentlig bare godt for kropp og sjel. Det er som sagt et drøyt år siden jeg sist kom meg opp på hesteryggen, jeg har rett og slett vært litt engstelig for at utfallet etterpå bare skal gjøre vondt verre, men det er selvfølgelig stor forskjell på å kjenne at man har “trent” litt i forhold til de hverdagslige faste ondene. Jeg kan rett og slett ikke huske sist gang jeg svetta, ble litt god og varm, for så å fryse litt igjen etterpå. Lysten på en lang dusj har ikke vært så etterlengta på lenge, så det her dere, må jeg rett og slett ta meg tid til oftere.

I fjor jul ga jeg to av venninnene mine rideturopplevelser i presang. Tonje og jeg har gjort dette før, og er nok noe av det kjekkeste vi har gjort i sammen. Det skapte lattermilde minner for livet, og i går var det altså på høy tid å få innkassert julegaven før hun faktisk får en ny. 

Det var helt naturlig for meg å velge å dra tilbake til Jofrid og Baklia. Det var som sagt her vi hentet vår Sol for over to år siden, og jeg følte med en gang at det var noe skikkelig seriøst og trygt med denne plassen. I tillegg så synes jeg det er noe befriende og friskt å komme seg litt opp i terrenget, og det valget har man altså her. Man kommer seg raskt unna bymaset på den drøye 30 minutters kjøreturen, man er langt ute på bondelandet, og det i seg selv er jo en gave, synes jeg.

Været var med oss, og de trygge hestene Pilgrim og Frigg jobba godt i ulendt terreng og tok oss som sagt opp til fjells. Utsikten var upåklanderlig, og cookiene til Bjørn Erik, som var med som niste, smakte som vanlig fortreffelig. Tonje og jeg følte oss som de fniste fjortissene, og nøyt hvert bidige sekund. Det må med andre ord ikke gå åtte år til, før vi gjør dette i sammen igjen 👩‍❤️‍💋‍👩 

Jeg fikk som sagt Frigg, som faktisk er drektig.

Jofrid

Prilgrim og Frigg

Santo

Rexie

Dennis

Selvsagt har jeg filma litt også fra denne fantastiske dagen!

Da hører jeg at bamsefar er i gang oppe også, så da er det vel på tide å mekke sammen litt egg og bacon. Han og Mille er bøssebærere i dag for årets TV aksjon som går til Kirkens Bymisjon, og jeg håper det blir en god førstegangsopplevelse for dem.

Nyt søndagen, videre!
 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#islandshest #ridning #tur #venninne

Tenk at vi fikk komme inn i det aller helligste!

Nok en solskinnshistorie, dere!

Snille, rause Lene Merethe og datteren Pernille klarte altså å få med seg Mille og meg inn i det aller helligste. Bak gjerdene, til alle de 300 oppstalla hestene. Det var egentlig helt utenkelig for oss å få oppleve dette, og vi holdt pusten i det vi høytidelig trådde inn.

Det skiller kun tre måneder mellom jentene våre, Pernille og Mille, og i Mille sine øyne er førstnevnte reine idolet. Hun vant strålende alle sine klasser med 24 år gamle Loch Corrib (Kåre), og er jo egentlig den stjerna. Vinnerstatusen har derimot ikke gått den unge rytteren til hodet, hun oppfører seg fint som de fleste andre tenåringsjenter, og finnes ikke høy på pæra en plass. Hun svarte villig på alle de snodige spørsmålene som kom fra oss jentene, og var virkelig med på å gjøre dette helgeoppholdet vårt ennå mer innholdsrikt. 

Takk igjen, Lene Merethe, for at du tok så godt i mot oss 💕

Kåre…

Det var en del fancy beskyttelsestepper å se foran boksene.

Klart vi måtte titte innom boksen til prinsessen.

Det skal en del god logistikk til for å huse 300 hester gjennom en hel helg.

Praktfull

Ferdig showa…

Det er nok ikke siste gang disse jentene her møtes 💕

 

 

 

 

 

 

Inntrykkene vi sitter igjen med, er mange…

Hei igjen, kjære dere!

Jeg håper dere synes det er innafor at jeg av og til tar meg en bloggpause, sånn som nå, etter en helg med tut og kjør hele tiden. For ennå sitter helgen strabasiøse opplevelser igjen i kroppen, og jeg trenger nok enda noen dager til på å komme meg. Det er nemlig ganske så omfattende alt av hva Kingsland Oslo Horse Show har by på under disse dagene, det er faktisk ganske så krevende. Det skjer noe hele tiden fra ni om morningen og til midnatt, og man får ikke hvilt seg noe særlig mellom slaga, så neste gang må vi planlegge med noen små forbedringer på oppholdet vårt.

Det fineste med en slik helg, er jo at Mille og jeg kan henge sammen hele tiden, men snuppeline måtte nesten kaste inn håndkle et par ganger hun også. Jeg bruker nemlig mye tid på sosialisering, og vi trener hele tiden på hvordan man skal oppføre seg mot andre når man over mange dager må være så tett innpå hverandre. Jeg var raskt ute med å fortelle de som satt ved siden av oss at Mille er litt annerledes,at hun tydeligere enn andre viser sin misnøye hvis noe negativt skjer og også det motsatte når gleden formelig står i taket. I tillegg var jeg nødt å arrestere et eldre par som satt rett nedenfor oss. Det ble etter min mening alt for mye himling med øynene og hølydte snøft fra den kanten der et øyeblikk, og dere kjenner meg såpass godt nå, slikt kan jeg ikke la passere. Jeg klarte derimot å begrense meg denne gangen, var faktisk hyggeligheten selv der jeg forklarte hvordan stova var, så konemor nikket etterhvert blidt og kutta ut surfjeset.

Vi sitter igjen med veldig mange gode inntrykk fra denne eventen. Sprangkonkurransene i seg selv er nervepirrende delux, dette er jo selvsagt hovedgrunnen til at vi er der, men showene er også helt fantastiske. Jeg fikk dessverre ikke tatt noen gode bilder fra islandshest oppvisningen, det gikk rett og slett for fort til at kameralinsa mi klarer å fokusere godt nok, men da kan dere tro jublene stod i taket. Faktisk ikke bare fra vår kant, men hele salen var med. Jeg er også overbevist om at alle i ti raders omkrets rundt oss fikk med seg at dette er rasen vi elsker mest, for da satt vi ikke rolig et sekund. Mille ville faktisk rett hjem etterpå. Hun ville hjem å øve, for motivasjonen var tent så til de grader.

Kaja og Mille var ikke seine med å hente frem mobilene sine og registrere seg inn på Kahoot-appen, for å være med på dagens spørrekonkurranse.

Bjørn Rune Gjelsten var derimot ikke så interessert.

Det er mye planlegging som må til for at et så stort arrangement skal kunne gjennomføres, og det var virkelig på sin plass å takke alle de som stilte opp.

Shettis-galoppen, var noe av det mest nervepirrende jeg opplevde denne helgen. Det var altså så skummelt å se smårollinger sakte men sikkert falle av i stor fart hengende over halsen på en helsprø liten galning.

Mille var klar i talen når hun ville investere alle de lenge oppsparte pengene sine i en ny ridevest, men jeg er helt enig med henne, den var fin.

Ellevilt morsomt! Parallel løp, kappløp.

Vi har altså spist så mye ræl den helgen her. Vi kunne faktisk spist mye sunnere, men det gjorde vi altså ikke.

Praktfullt…

Prinsesse Märtha er utrolig godt likt i ryttersporten så det ble ekstra jubel og klapping da hun var med å delte ut i en av premieringene.

Det var ikke bare Pokemon som dukket overraskende opp under en av konkurransene. Både Elvis, Sandy i Grease, ei nonne, en politi og en av Baywatchstjerne så sitt snitt til å lage litt ekstra show.

🌸Nina 🌸

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#kingslandoslohorseshow #oslohorseshow #kohs #hest #sprangridning

Frøken dings er i ekstase!

God morgen, kjære dere!

Nå er det like før det bærer tilbake til Telenor Arena og årets Kingsland Oslo Horse Show. Jeg kjenner at gårsdagens moro sitter godt igjen i skrotten ennå, den ser nok ikke frem til tolv nye timer på klappstolen, men hva gjør man ikke for å glede verdens blideste tolvåring? Nei, nå må dere ikke misforstå, dette er faktisk stort for meg også, jeg svevde ganske så høyt oppi skyene selv, men selv med god bodypolstring, var ikke rompa mi særlig venn med meg når vi entret hotellrommet vårt igjen like før midnatt. 

Vi var forresten utrolig heldige som traff på ei gammel venninne i går, som kjenner de fleste hestefolka i mils omkrets. De gamle idolene mine kom på rekke og rad der et øyeblikk, og raus som hun er, introduserte hun både Mille og meg for dem. Fine jentungene min med det store hjertet viste med både kropp og sjel hva hun syntes om denne fine gesten, så der og da kunne jeg helt sikkert ha dratt hjem igjen med verdens mest fornøyde jentunge. Det gjorde vi selvsagt ikke, for det var flere store øyeblikk som ventet henne rundt neste hjørne.

Venninnen hennes Kaja dukket nemlig også opp etterhvert, og det var helt himmelsk. For jentungene min var så høy på alt som skjedde rundt seg, hun snakket ivrig både på inn- og utpust, non-stop, og for en stakket stund var det mye mer interessant å lufte alt dette nye med ei som klarte å følge med i svingene og som opplevde dette med like stor glede og iver. Jeg fatter ikke hvor disse jentene til tider får all energien sin fra, den tar visstnok aldri slutt, men jeg ville ikke hatt det noe annerledes, for de er noen gledesspredere begge to 💕

Geir Gulliksen (bildet over), var mitt store idol når jeg var ung, og det er ganske utrolig at han holder koken ennå, og fortsatt kaprer de beste norske plasseringene.

Sjekk ut alle salgsbodene. Det er ei ved siden av meg her nå, som er klar for å shoppe stort i dag…

To gode venninner og naboer møtes og opplever alle hestejenters store drøm.

Morten Aasen, en milepæl i norsk ryttersport.

Lykkeligste prinsessa ever!

Trener Jan, 40 år siden sist møte.

Mounted Games, oppfriskende og moro. Publikumsvennlig til tusen!

Hmmm…I say naaathing…

Den yngre generasjon Gulliksen er i ferd med å ta over stafettpinnen etter pappaen sin.

Rød sløyfe = hest som gjerne liker å sparke litt bakover, jaja, da lærte jeg noe nytt denne gangen også.

En time intensiv dressurlære av mesteren Jan Brink – for en mann!

Årets høydehopping stoppet på hele 2 meter, og da var jeg altså så skrekkslagen, for dette er noe av det skumleste jeg veit om innen ridesporten.

God lørdag, dere!

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#kingslandoslohorseshow #oslohorseshow #kohs #hest #sprangridning