Temperaturen har falt og all snøen har smeltet her på Hundvåg rett utenfor Stavanger sentrum. Ikke at vi hadde så mye i utgangspunktet, men vi kunne nå allikevel ta noen runder både på ski og skøyter på det isbelagte vannet.
Livet med hest er lykken vår, men på dager som vi har vært så heldig å ha nå i det siste, har de flinke stalljentene også tatt seg tid til andre ting. De har forflytta seg ned på nærmeste vann, og kost seg med forskjellige aktiviteter der. Mille har forsøkt å stå på skøyter et par ganger før, uten særlig hell, men skiskoene hun fikk skreddersydd i fjor gjør det mulig for henne og så på langrenn. Hun er lik mora si, liker best å gå bortover på flata, unngår opp-og nedoverbakker, og det forstår jeg veldig godt.
Hele flokken var klar for litt frisk luft den dagen her, tre- og firbeinte også. Det blåste derimot surt, så det tok ikke mange minuttene før Pippi ville opp og varme seg i jakkelomma mi. Poppy derimot viste ikke tegn til å fryse, men for sikkerhetens skyld tok vi henne opp på armen i ny og ne så hun kunne varme potene sine.
Han far elsker dronen sin, men ble særdeles lang i maska da vinden økte og dronen som for lengst var sendt opp og utover isen ikke ville returnere hjem igjen. Han ble stum som en østers og nektet med sammenbitt munn å snakke til meg, for han så nok dronen som tapt der et øyeblikk. Etter mye om og men, og frem og tilbake kom den derimot i stiv kuling tilbake igjen, og da var Bjørn Erik rask med å pakke yndlingen sin raskt ned i veska si igjen. Filmprosjektet “en dag på isen” ble skrinlagt asap, og jeg kunne ikke kommet meg fort nok tilbake til den varme bilen. Kakaoen fikk vi heller ta hjemme.
Ønsker dere alle en god helg, lad batteriene og kos dere masse.
Klemmer sendes i fleng!
Hvor er dronen mon tro?!
Her lekes det “Rødt lys”.
Lomme hund.
EN bittelitt forblåst men bra dag ser det ut til 🙂 Jeg går verken på langrenn eller skøyter. Men vurderer å begynne med langrenn…. en gang 😀
Vi går på langrenn, dog kun frem og tilbake på vann. Vil hverken gå opp-eller nedover bakker, blitt noen pyser 😂
Litt snø og is tryller fram barnet i de fleste. Hvorfor måtte Mille ha spesialtilpassede langrennsko?
Vesla Mille har Sotos Syndrom, et kromosonavvik som gir henne en del utfordringer. Allerede som 13 åring hadde hun størrelse 46 i sko, i tillegg til å være plattfot. Hun sliter med balansen og trenger god støtte og spesielle såler i alle sko. I dag blir alle hennes sko spesialsydd, formet perfekt til hennes fot ❤️