Jo lenger vi måtte vente på lov for å ha fest, jo mer ble det å gjøre 🌸

Jeg kan ikke få sagt nok ganger hvor glad og lykkelig jeg er over at Mille fikk ha konfirmasjonsfesten sin allikevel for få uker siden. Nå som vi ikke får lov å være så mange i sammen lenger, var det godt vi fikk det unnagjort.

Jeg er dønn ærlig når jeg sier at denne feiringen gikk som en drøm, forberedelsene også. Det var og ble en minnerik opplevelse for oss alle, og det beste av alt, Mille snakker om festen med lengsel i blikket og stemmen ennå. Både Bjørn Erik og jeg var selvsagt noe i overkant noe pumpa når det hele var over, for det var selvsagt en del idéer den dama her ville ha satt ut i livet, men jeg ville ikke vært foruten noe. Dere vet, jo lenger denne konfirmasjonen ble utsatt, jo mer ville jeg ha på plass, og takket være gode venner klarte vi å få til en hel haug av kjekke ting til den store dagen 🌸

Det var altså så koselig å sitte å finne frem gamle bilder av alle som skulle komme. Helst sammen med Mille. Bildene under, satte jeg fast på en slags tavle med små søte klesklyper. Dette ble fin pynt å ha på gavebordet. 

Jeg lagde tre forskjellige vimpler med bilder av Mille i alle aldre. Annen hver med bilde og tekst. Forsøkte å få teksten til å passe til bildet. Lot være å skrive ordet “konfirmant” og dagens dato, for da kan vi kanskje bruke de igjen til en senere anledning. Pyntet fint opp i inngangspartiet og over gavebordet.

Jeg ville egentlig ha full kontroll over filmen vi skulle lage og vise frem under kakespisingen, men når jeg hverken fant de digitale gamle opptakene eller klarte å nøste opp trådene i alt materialet vi hadde, tok gudskjelov Bjørn Erik over. Filmen på en hel time ble kjempekoselig og ikke minst til tider ganske så morsom, og jeg angrer ikke et sekund på at papsen tok seg av det enorme prosjektet der.

Endelig fikk autografbøkene Mille kjøpte under USA turene våre se dagens lys igjen. Vi har vært tre ganger i statene med ungene, så alle til tross for sprik i alder har fått oppleve alle parkene, så dette har vært like morsomt for gutta også. Den gangen gikk det sport i det å kapre den ene kjente Disney figuren etter den andre i alle parkene. Det obligatoriske bildet ble tatt, og signatur etter signatur foreviget. Koselig underholdning som ble spredt ut litt her og der i festlokalet.

Jeg tar ekstremt mange bilder nå, men det gjorde jeg faktisk for 15 år siden også. Lagde det ene fotoalbumet etter det andre. Digitaliseringen av bilder skjøt i været rett etter at Mille ble født, og da sluttet jeg mer eller mindre å fremkalle bilder å sette dem inn i album. Jeg hadde derimot kommet ganske langt på et når Mille kom, og takket være konfirmasjonen, tok jeg meg tid til å bli ferdig med det. Dette albumet ble også tatt med på festen og lagt frem så alle kunne kose seg med det.

Jeg hadde helt glemt at jeg hadde laget fotobøker av den ekstreme turen til Mille og meg til Preikestolen og ikke minst av alle bildene som ble tatt av henne under alle årene i barnehagen. De ble selvsagt også med på festen.

I barnehageboka dukket en kjent figur opp, Ove Rocketroll, og også Mille sitt første møte med hest. Hun gikk som sagt i rideterapi en gang i uka gjennom hele barnehagetiden og fikk fortsette med det når hun begynte på skolen. Kanskje ikke så rart at hest etterhvert ble hele livet hennes?

Mille og jeg var i diskusjon om vi skulle velge det ordentlige bilde som ble tatt av alle konfirmantene eller det hvor alle står å gjør seg til på. Vi ble ikke enig, så derfor kjøpte jeg begge to, og rammet de inn og satte de frem på festen.

Jeg er altså så takknemlig for at vi fikk festlokalet allerede på torsdagen før selve festen på lørdag. Da stilte vennegjengen vår opp, og var reine rivjerna der de bar på bord, stoler og pyntet i vilden sky.

Jeg var veldig usikker på om den ville eføyen som jeg stjal oppi veien her var fin nok til å pynte bordene med, men kreative Simone var sikker i sin sak, eføyen skulle på og det var altså så vakkert.

De 50 småvasene jeg kjøpte flere måneder i forveien til under tieren pr. stk., ble litt av ett blikkfang. Kjøpte blomstene to dager i forveien, så de skulle få tid til å blomstre litt.

 

 

Førstehjelpsskrin til konfirmanten

Hei igen, kjære dere 🍂

Jeg klarer rett og slett ikke å slippe den fine feiringen av Mille riktig ennå, for det ble altså sånn en fin minnerik dag. Jeg har lovet dere masse bilder, men la meg først få vise dere hva jeg satt og puslet med i dagene før den store dagen. Da satt jeg nemlig og laget et slags førstehjelpsskrin til den kommende konfirmanten. En gave lagd med stor flid og ikke minst mye kjærlighet .

Idéen er ikke min, det skal jeg på ingen måte skryte på meg. Jeg fikk derimot kjennskap til dette, da venninnen min Vibecke, lagde noe lignende til meg det året jeg fylte 50. I ettertid har jeg også googlet litt, og funnet lignende overraskelser til andre temaer også som f.eks. nygifte, pensjonister og andre lignende feiringer man vil hylle, og emne “konfirmant” var det mange idéer rundt.

Jeg ville altså gjøre noe lignende, og det var altså så utrolig koselig å få i stand denne gaven. Jeg startet flere måneder i forveien med å handle inn alt jeg trengte, og brukte også lang tid på å hente inn tips på hvordan den til slutt skulle se ut. Det var selvsagt viktig å skape et personlig preg på den også, og med tanke på hvordan Mille mottok dette, er jeg nokså overbevist om at den slo an ❤️

Jeg lagde en innholdsfortegnelse av alt som ble puttet oppi kofferten, og limte den på innsiden av lokket. Som dere ser, så ble det handlet inn en del ting inn på forhånd for å klare å skape alle disse små overraskelsene.

Kofferten og hjerte esken som etterhvert ble til “datingboksen” ble funnet på Søstrene Grene.

De små glassene og reagensrørene ble kjøpt på Søstrene Grene, Upstairs og TGR.

Sukkertøy i alle fasonger og størrelser ble handlet inn over en lav sko, for disse skulle som sagt etterhvert bli “piller”.

Etiketter ble laget på PCén og printet ut. Klipt ut og limt på hver bidige lille ting. 

Mille ante ingen verdens ting hva jeg holdt på med. Hun forsøkte mang en gang å snike seg inn på meg, men jeg var alltid nøye med å låse døra der jeg satt.

“Spill – kriseplan ved strømbrudd”


“Hjerter – så du aldri glemmer at mamma er enormt glad i deg…pappa også så klart”

Jeg har tidligere nevnt at jeg var noe usikker på talen min til Mille. Jeg har aldri noensinne holdt en tale, så det var først meningen at jeg kulle lage talen rundt selve “Føstehjelpsskrinet”. Når jeg derimot først begynte å skrive ned ordene, kom de raskt på løpende bånd. Det passet derfor ikke å gi gaven før etter talen, da de fleste egentlig trodde jeg var ferdig med å si alt jeg hadde på hjertet, men da begynte jeg påán igjen som følger:

“Nå trodde du kanskje jeg var ferdig med å snakke, men det er jeg selvfølgelig ikke. For som mammaer flest, tenker jeg langt frem i tid. Derfor har jeg laget et førstehjelpsskrin som jeg tror du vil sette stor pris på.

I dette skrinet finner du en del hjelpemidler for rett å slett å klare deg litt bedre i det kommende voksenlivet. Her finner du hjelp for det meste”

Så da stod jeg der da, med denne kofferten og fant frem den ene lille omtanken etter den andre. En utrolig fin gave å lage og enda finere å gi ❤️

Vår vakre konfirmant ❤️

Heihei igjen, kjære dere.

Vi var som sagt lenge usikre på om det i det hele tatt ble mulig å feire konfirmasjonen til vår kjære Mille, men sist lørdag ble hun altså feiret med brask og bram fra morgen til kveld, og dagen kunne ikke vært bedre. Jeg var så heldig å ha fotograf den kvelden, så jeg kunne ta inn over meg og nyte hvert bidige sekund. Dere skal selvsagt få ta del i hele begivenheten, men først tenkte jeg å vise dere bildene som ble tatt i forkant av den store dagen.

Jelsa bunaden til Mille ble ferdig et par uker før selve konfirmasjonen, og jeg tenkte det ville være lurt å få unnagjort konfirmasjonsbildene allerede da. Vi skulle nemlig ha med både hesten Sol og valpen Poppy, og det krevde helt klart fint vær, vel, i hvert fall opphold. Her i Stavanger er været mer eller mindre ustabilt, men i det siste har vi vært heldig, så på 1-2-3 klarte vi å få organisert en fotoshoot.

Flinke Malin Jørgensen i stallen er ekstremt god på å ta bilder. Hun har mye bedre kamera enn meg også, så det var rein lykke når hun sa ja til å ville hjelpe oss. Så mens jeg lekte klovn og hoppet rundt så både konfirmant, hest og hund så inn i kameraet, knipset Malin vilt. Noen av resultatene ser dere her, og jeg kunne altså ikke vært stoltere ❤️

PS: Grimen til Sol er vakkert dekorert med det samme stoffet Mille har i bunadsvesten sin.

Foto: Malin Jørgensen

Foto: Malin Jørgensen

Foto: Malin Jørgensen

Foto: Malin Jørgensen

Foto: Malin Jørgensen

Nelliker i konfirmasjon?!

Fire dager igjen…

Jeg er og blir håpløs. Skulle som sagt for lengst vært ferdig med talen til lørdag, men neida, jeg bare fortsetter å skyve det skumle foran meg. Finner rett og slett på alt mulig annet, for å slippe å pirke borti noe jeg ikke har gjort før.

Jaja, tale blir det nå uansett. Enten på den ene eller andre måten. Må bare manne meg opp litt, si ofte nok ganger til meg selv at “dette fikser du, Nina-mor”. I mellomtiden så får jeg jo bare fortsette å styre og stelle med alt dette andre som også må gjøres.

Ble akkurat ferdig med innkjøpet av alle blomstene til den store dagen. Jeg er derimot litt overraska over valget. Hadde noen fortalt meg for tyve år siden at det ville stå nelliker på konfirmasjonsbordet til den eneste jenta i flokken vår, hadde jeg blitt helt satt ut. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at jeg ville legge min elsk på den type blomster, men så feil kan man altså ta. Jeg husker bestemor kalte nelliker for “begravelsesblomster”, når jeg var liten. En begravelse var tross alt bare trist og vondt, så fra den dagen styrte jeg unna alt som hadde med nelliker å gjøre, likte dem ikke.

Når nellikene for noen år siden derimot kom for salg med mange nye deilige farger, falt jeg pladask. De var rett og slett nydelige og ble fort en favoritt. Har allerede hatt samme sorten i vasene mine i flere uker her hjemme, og siden Mille overhodet ikke viser tegn til å ha noen ønsker rundt hvordan vi skal pynte til festen, ble syv buketter med meg hjem i dag. Noen synes kanskje det er litt tidlig å kjøpe inn dette allerede i dag, men de trenger noen dager på å blomstre. I tillegg har jeg kjøpt et par buketter med grønne blader, for jeg tror de i sammen med nellikene kan bli et fint blikkfang.

Liker dere nelliker?

 

Bordkort med sjel og varme

Oioioi, nå lurer jeg virkelig på hvordan sommerfuglene i magen er om akkurat en uke. Forhåpentligvis er alle tilreisende familie og venner på plass, og festlokale ferdig pyntet til fest, tenk nå blir det endelig konfirmasjon.

Vi har lenge vært engstelig for at smitten skal komme ut av kontroll igjen og lukke samfunnet ned igjen, men takket være dyktig smittesporing og lite smitte lokalt der hvor alle gjestene våre nå befinner seg, har vi endelig fått klarsignal. Vi klarte i siste liten å skaffe oss et ekstremt stort lokale et slikt arrangement kan holdes, hvor vi kan ta hensyn samt overholde alle regjeringens smittevernsråd, så nå kan dere tro vi gleder oss.

Vi fikk som sagt ekstra god tid på oss til å forberede denne festen, og jeg har altså kost meg så med alle disse små prosjektene. Akkurat nå sitter jeg og beundrer alle bordkortene kreative Elise har laget til meg. Unike bordkort med sjel, varme og til tider en dæsj humor. Jeg har sendt bilder av alle gjestene som kommer, med et par tekstlinjer som forteller litt om hver enkel person, og det har altså vært så koselig. Hver eneste en har opptatt hjertet mitt underveis, og tenk endelig skal vi møtes ❤️

Tusen, tusen takk igjen til flinkeste Elise Jensen, du er virkelig med på å skape god stemning rundt den spesielle dagen som venter oss alle. Du er rett og slett rå i å tegne og male ❤️

“Pappa Bjørn Erik, skalla rocker med grått langt skjedd”

“Tante Tonje, mamma sin gode venninne. Ekte rock´n roll babe, med masse tatoveringer”

“Hannah er den vakre 17 åringen til Vibecke og John. Livet dreier seg mye om håndball, og du skal ikke se bort i fra at denne jenta en gang blir å se i TV Sporten”

“Silvia og Tilla Marie har en helt unik historie i sammen. Mammahjertet svulmer over av kjærlighet til den vesle. Tilla Marie er en velsignelse for oss alle, den nydeligste jenta på jord, og høyt elsket av oss alle”

“Endelig kan vi skryte av å ha en gardist med i flokken vår”

“Mommo, min kjære mor, verdens snilleste. Sier alltid “ja” til å være barnevakt selv om hun bor milevis unna. Man ser henne som regel alltid med et strikketøy i fanget, og huset er fullt av garn”

“Morten er mommo sin nye kjæreste, og vi er alle så glade for at han gjorde slutt på ensomheten til mommo etter at hun ble enke. En mann fra “Røde Kors” er et godt valg å ha ved sin side, og vi lo godt da det viste seg at han også har reality-blod i seg der han fronter en av personene i “Danskebåten”. Heia Stena Line!”

“John, den høye og staute mannen til Vibecke. Verdens fineste skjegg og enormt romantisk”

“Vår egne fargeglade Kristin med den viktige stemmen”

Ikke vanskelig å se at dette er meg, thihiiii.

Endelig var det viktigste i hus!

God kveld, kjære dere.

Dere kan tro det var ei som gledet seg til å dra til byen i dag for å prøve bunaden sin for aller siste gang. Møysommelig og andektig kom plagg på plagg på sammen med det nydelige sølvet, og jeg må innrømme at mora fikk litt problemer med øyerusk allerede da. Tør ikke å tenke på hva som skjer på selve dagen, da kommer det helt klart til å flomme over..

Den vakre jentungen vår ble plutselig litt voksen nå, synes jeg. Hun stod der så fornøyd og blid og speilet seg, mens hun svingte stolt på stakken. Så fornøyd over valgene hun selv har tatt, hun hadde rett, den gylne vesten passet perfekt til håret hennes.

I tillegg til å ha bunaden helt ferdig, hadde dyktige Rigmor en overraskelse også, Mille fikk velge seg ut en gave, en ring til bunaden. Mille som ikke har hatt ring som har passet siden hun var liten, valgte nøye ut en som lignet på søljen hennes. Så nå har hun alt hun trenger til å pynte seg opp fra topp til tå på den store dagen. Nedtellingen har startet, tenk, nå er det bare 19 dager igjen ❤️

Uken som gikk

“For det er fredag min venn
Rekk din hånd opp i været
Jesu Kristi du gir meg styrke, du er god
For det er fredag min venn
Rekk din hånd opp i været
Jesu Kristi gi meg styrke, du er god

Åhhh, du er så god
Jeg vet at vi skal samme vei
Åhhh, du er så fin
Jeg vil jo være mer med deg”

 

Dere kan tro jeg blir glad hver bidige gang jeg hører Herman Flesvig vræle ut denne låta her hver bidige uke. Det er faktisk helt umulig å ikke bli i godt humør, selv for en ateist som meg. Vel, nå tror ikke jeg Mr. Flesvig har laget den med tanke på religion og tro, det er mest for moro skyld, men jeg er overbevist at det er flere enn meg som elsker den. Det skulle man i alle fall tro der den snart bikker 9 millioner runder på Spotify.

Uken har vært meget god. Deilig travel, innholdsrik og fin. Den startet med gode nyheter fra legen min,  bursdagsfeiring for bestis Tonje, stallbesøk, middagsdate ute med flokken min, frisørdate hos venninne Andrea, befaring av konfirmasjonslokalet, nedpakking av hage og til slutt etterlengtet besøk hos barnebarnet Falk i Drammen.

Akkurat nå er vi altså i Drammen. Bjørn Erik, Mille og meg samt de tre- og firbeinte, Pippi og Poppy. Vi hadde en forfriskende og koselig biltur over fjellet med gedigne matpakker til oss alle, og det beste av alt, jeg klarte å lokke de andre med på å høre de siste timene av thrilleren jeg har blitt helt avhengig av, lydbok av Lars Kepler. Mille og Bjørn Erik pleier å måtte det, men jeg ser faktisk at de elsker det. Jeg gir de alltid en kort oppsummering, en gjennomgang av alt det viktige som har skjedd, og så er de begge med på klimakset, altså alle sluttene. Nå er jeg derimot ferdig med alle bøkene i serien, alle åtte, og det er helt katastrofe, siden jeg elsker denne sjangeren. Så hyl gjerne ut kjære dere, hvis dere har gode råd for den neste krimserien jeg bør begynne på.

Vi skal forresten ikke bare ligge på latsiden og nyte gjengen her i Drammen denne gangen heller. I tillegg til å være med Falk så mye som mulig, skal vi tuppene få være med Kristin å se henne opptre på H3 Arene på Fornebu i “Skal vi danse” i morgen. Så i tikkende stund kom det akkurat inn mail som tar oss igjennom alle smittevernreglene. Det er satt inn flere tiltak for å minske risikoen for å bli smittet og alle vi som skal være med må bekrefte at vi har satt oss godt inn i reglene. Jeg må forresten få nevne at vi i går kveld ikke fikk lov å gi Kristin en klem når vi møttes. Hun får faktisk for tiden ikke lov til å være særlig sosial i det hele tatt. Det er viktig at hun forholder seg til minst mulige mennesker nå, alltid på god avstand til alle hun møter på sin vei, og det er jo kjempebra spør du meg.

Vi jentene gleder oss altså stort til morgendagen. Kjolene våre henger allerede oppe klare for sprell, og sannelig tror jeg minsten skal få ha på seg litt rød leppestift for alle første gang. Selvsagt til pappaens store fortvilelse, men det er ikke hver gang man får muligheten til å oppleve det her, så det får han nok bare finne seg i og akseptere.

Jeg håper uken deres også har vært god, og at helgen blir likeså, klemmer sendes i fleng ❤️

Det er så deilig med høst. Det formelig knitrer i den friske og kalde lufta, og jeg elsker det.

Vi mistet som sagt nylig konfirmasjonslokalet vi hadde blitt lovet, men takket være snartenkt god venninne, ble dagen reddet med et annet lokalet som nå virker like fint.

Fineste venninne Andrea på Sachs har igjen klart å trylle håret tilbake i den vante blåe fargen. Hun fikk til og med lov å klippe bort et par centimeter på lengden. Kjenner jeg synes det er barnslig dumt, for det er første gang jeg har så langt hår. Kjenner jeg må skjerpe meg, for det er jo bare hår. 

Utallige restauranter er med på 100 kroners uka her i Stavanger. Et kjempebra tiltak der de tilbyr en real rett til kun hundrelappen. Vi benyttet for en gangs skyld sjansen til å prøve noe nytt. Anbefales!

Endelig har jeg fått tatt i bruk hageskoene jeg kjøpte på Botanisk Have på Tøyen tidligere i sommer. Et par nedslitte arvede crocs gikk i søpla, så jeg håper disse kan gjøre like god nytte for seg. De fleste hagepottene er nå pakket bort, sammen med alle flamingoer og annet hagenips. Jeg er så klar for høsten nå. Innekvelder med stearinlys tent overalt . 

Backdoorshoes, helt genialt!

For en snål uke!

God kveld kjære dere, og en riktig god helg!

Uken vi har lagt bak oss nå, har vært sykt merkelig. I løpet av de første dagen forsvant som sagt Bjørn Erik offshore og Mille til Ådneram på leirskole, og jeg gledet meg så til de grader å få huset (les fjernkontrollen til TV´n) helt for meg sjøl. Vel, helt til det hadde gått to dager over den planlagte hjemturen til Bjørn Erik, da var det ikke like morsomt å ha bodd på sofaen og sett alt av Nina sin “trash” TV. På grunn av alt for dårlig vær ut i havet ble et døgn til fire, og det var jo ikke like koselig. For vi skulle egentlig hatt mange dater i sammen denne barnefrie uken. Gått på kino og ut for å spise, men sånn ble det altså ikke. Jaja, det er godt jeg elsker timene foran tittekassa.

Om litt kommer Mille hjem fra leirskolen og Bjørn Erik har også hatt hellet med seg og fått haik med helikopteret. Så i det Mille kommer inn dørene her, pakker om bagen sin og drar videre til Hege for helgen, kommer altså Bjørn Erik også hjem. Da tenker jeg det blir filmdate på oss, med Pepsi-Max og chips, jammi ❤️


I dag fikk jeg forresten kjøpt inn 50 små vaser som skal brukes i konfirmasjonen til Mille. Jeg betalte under 10,- pr. stk., og det mener jeg er et røverkjøp. De skal pyntes med rosa og hvite blomster, kanskje roser og prestekrager i tillegg til masse grønt.

Det er fortsatt seks dager til vi drar til Mexico, så hyl ut hvis du har noe brukt etter hunden eller katten din. Gleder meg noe sinnsykt til å få gitt bort alt som er samlet inn.

Her i huset feires alt som feires kan. I kveld blir det derfor “valentines” kos.

Nå har jeg snart hun her i armene mine igjen, vel i alle fall for noen få minutter. En kjekke helg med Hege står nemlig for tur.

#konfirmasjon #småvaser #leirskole #valentines