Fire dager igjen…

Jeg er og blir håpløs. Skulle som sagt for lengst vært ferdig med talen til lørdag, men neida, jeg bare fortsetter å skyve det skumle foran meg. Finner rett og slett på alt mulig annet, for å slippe å pirke borti noe jeg ikke har gjort før.

Jaja, tale blir det nå uansett. Enten på den ene eller andre måten. Må bare manne meg opp litt, si ofte nok ganger til meg selv at “dette fikser du, Nina-mor”. I mellomtiden så får jeg jo bare fortsette å styre og stelle med alt dette andre som også må gjøres.

Ble akkurat ferdig med innkjøpet av alle blomstene til den store dagen. Jeg er derimot litt overraska over valget. Hadde noen fortalt meg for tyve år siden at det ville stå nelliker på konfirmasjonsbordet til den eneste jenta i flokken vår, hadde jeg blitt helt satt ut. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at jeg ville legge min elsk på den type blomster, men så feil kan man altså ta. Jeg husker bestemor kalte nelliker for “begravelsesblomster”, når jeg var liten. En begravelse var tross alt bare trist og vondt, så fra den dagen styrte jeg unna alt som hadde med nelliker å gjøre, likte dem ikke.

Når nellikene for noen år siden derimot kom for salg med mange nye deilige farger, falt jeg pladask. De var rett og slett nydelige og ble fort en favoritt. Har allerede hatt samme sorten i vasene mine i flere uker her hjemme, og siden Mille overhodet ikke viser tegn til å ha noen ønsker rundt hvordan vi skal pynte til festen, ble syv buketter med meg hjem i dag. Noen synes kanskje det er litt tidlig å kjøpe inn dette allerede i dag, men de trenger noen dager på å blomstre. I tillegg har jeg kjøpt et par buketter med grønne blader, for jeg tror de i sammen med nellikene kan bli et fint blikkfang.

Liker dere nelliker?