Her hjemme går det i snilefart. Vi ble ferdig med frokosten klokken ett, så her er vi fortsatt i feriemodus.
Pelle derimot er ganske så spinnvill akkurat nå. Om ikke lenge reiser han og ni kompiser til Kypros i åtte dager. Kjenner jeg er ganske så rolig, selv om det er aller første gang han reiser alene etter fylte 18 år. Blir nok mye fyll og spetakkel, men det skulle da bare mangle!
Mens han far mekket sammen egg og bacon til frokost til hele gjengen i dag, åpnet vi pakken fra Styleconnection. Mille synes det er sååååå stas at kjæresten til storebroren Dennis lager så kule klær. Egentlig var det meningen at hun skulle gjemme settet til skolestart, men det var visstnok ikke diskuterbart. Regner med at hun skal bo i disse “sløkkas”-klærne framover…
I dag skal dere få være med på en tur langs Akerselva. Elva som betyr mye for meg, og som gjør at jeg higer etter å viderformidle historien rundt den til den lille flokken min.
Jeg er født på Torshov, og jeg bodde i samme oppgang som besteforeldre mine, hvorpå min onkel bodde i oppgangen ved siden av. Jeg er vel det man kaller et opphav en skikkelig arbeiderklassefamilie. Jeg er utrolig stolt av det, og tror nok det på mange måter har gjort meg til den personen jeg er i dag.
Fra den dagen jeg kunne gå, tok bestefaren min meg med på tur ned langs Akerselva. Den gangen synes jeg elva var litt skummel. Den var som en søppelplass, der gamle vogner, sykler og bilhjul endte sine dager. Ikke luktet det særlig godt der heller, for utslippene var mange fra all industrien som lå på rekke og rad nedover. Men han bestefar brydde seg ikke om det. Han var nok mer opptatt av livet elva skapte. Alle arbeidsplassene og all historikken den førte med seg.
I dag takker jeg han. Det jeg lærte av han, er nå blitt min lære videre til mine. Ved å selv rusle rundt i timesvis nedover Akerselva med minsten i hånda og fortelle om alle de tusen kvinnene som arbeidet på spinnereit, at det brant og at de bygget det opp igjen, er nostalgisk. Vi stoppet og leste alt på vår vei, og tok innover oss alle inntrykkene. Tenk at man kan gå helt fra Maridalsvannet og ned til byen, langs Oslo´s grønneste lunge, ganske så stillferdig, kun avbutt av de tyve fossefallene. Vakkert…
I dag er elva på vei til å bli like rein og fruktbar som den var før klorulykken i 2011. Tusenvis av fisk er satt ut, og man kan igjen søke fiskelykken. Bade kan man også, i hvert fall fra Nydalen og oppover. Ganske så fantastisk.
Jeg elsker Akerselva. Elva som mange mener deler Oslo i øst og vest. Den blir bare vakrere og vakrere. Nytt liv pulserer som aldri før. Når man i tillegg snapper opp litt historie underveis, blir det magsikt. Prøv da vel!
Disse “stikkegreiene” var neimen ikke lette å få ut av pelsen til Pippi-luska…
Hvis familien Thorsen øyner muligheten for å gå på skattejakt, ja da griper vi sjansen med en gang. Selvfølgelig ble det litt Geocaching underveis!
Det var en som var rask til å snu, når tuppen på greina knakk!
Belønning underveis er selvfølgelig et “must”! Milkshake, burger og løkringer var et kjærkommet avbrekk…
Husker så godt jeg gikk hånd i hånd med bestefar her. Synes brua skinte så hvit og flott. I tillegg vaiet den når man trampet hardt på den…
Etter å ha rusla hele dagen, en hel mil på kryss og tvers, var det godt å komme opp i veska og bli smugla inn på kino. Støle og stive i kroppen, lente vi oss godt tilbake i stolene og lo oss gjennom Minions filmen. En perfekt avslutning på en perfekt dag….
Ønsker dere alle en fortsatt fin torsdag. Her skal det pakkes…igjen, men denne gangen er det endelig Pelle som skal ut på sprell.
Som dere sikkert fikk med dere, mistet vi vår kjære “bessen” tidligere i år. Det var første gang Mille opplevde å miste noen og det var og er fortsatt velig sårt.
Når vi ført er i Oslo, er det viktig å ta en liten tur innom de forskjellige gravene. Jeg tar alltid turen innom min “mommo” og “bessen”, som jeg savner den dag i dag, og denne gangen var det en selvfølge å stikke innom Steinar også.
Det gjør noe med en, når man kommer inn på gravlunden. Det er på en måte godt å senke skuldrene et par hakk, kjenne på savnet og dra frem de gode minnene. Vi gråter gjerne en skvett, men etterpå føles det bra inni en å ha gjort det.
Mille synes nok det var litt tøft denne første gangen, men jeg synes det var viktig å ikke utsette det. Det var viktig å ufarliggjøre det.
Da er vi på vei ned til Dennis for å gi han en klem, for så å sette nesa vår hjemover til Stavanger igjen. Det har vært en super snarvisitt i fødebyen min, og allerede om drøye 14 dager skal vi tilbake i bryllup. Det var vært all for lite tid til familie og venner, men neste gang blir det plenty.
Det er så deilig å være her i Oslo. Elsker byen “min”. Når vi i tillegg får oppleve seier på hjemmebane over de vi i alle år har “ha…” mest, blir oppholdet fullkomment. Nervepirrende til siste sekund. Tror pulsen var over 110 “all over”.
Litt skummelt å havne midt i en LSK gjeng på vei ut, men det var “no hard feelings”. I hvert fall ikke på de folka vi traff. Nå er vi uansett ikke av den sorten som harselerer og gnir det inn, har ikke dårlig sportsånd, så vi kom oss helskinna hjem igjen. Mille, go´jenta vår, fikk seg faktisk en snakkisvenn fra LSK når vi gikk i møljekø til bilen.
Takk Enga, for nok en super kveld. Love you a lot!
I bilen hjem nå skal jeg kose meg med alle de 200 bildene som ble tatt fra turen vår i går. Skrives igjen seinere!
Ja, i går ble det en gledens dag både for store og små. Først og fremst pga den supre dagen i Tusenfryd, men også fordi Vålerenga vant over erkerivalen Lillestrøm. Det var reine 17 mai fra morgen til kveld.
Takket være ledsagerbeviset, som jeg aldri blir lei av å fremme (les her), gikk de drøye fire timene på Tusenfryd som en drøm. Er alltid litt usikker på om vi får et slags “vis hensyn” pass. Det er sjeldent man finner noe informasjon om det, men snuppeline, Bjørn Erik og jeg fikk “frontpass” rødt bånd og kom forbi alle køene og sparte 409,- på at jeg kom inn gratis…som ledsager så klart. Derfor var frøkna “mett” i god tid før fotballkampen, rett og slett fordi hun hadde vært i gjennom alle attraksjoner både to og tre ganger.
Godt mora og faren fortsatt er lekne. Bjørn Erik tok seg av alt som mine to innopererte nakkeputer ikke ville satt særlig stor pris på, men ellers var trioen samla og med på alt av sprell.
Happy day!
Fikk beskjed om at man ble minst våt av å sitte i midten. Ehhh, stemmer nok det, men våt blir man nok uansett. Klissklass!
Helst i front!
Klokka er snart elleve og Mille-mor sover faktisk ennå. Det ble en lang dag i går og hun har godt av å sove ut. For i dag har vi tenkt å gå hele Akerselva. Fra topp til tå, og det krever litt innsats og ikke minst vilje.
Da skal jeg begynne å lage litt lyder så flokken min kan få i seg litt frokost og komme seg i klærne.
I går ble jeg gjenforent med tuppene mine. Tror nok vi fikk rundt hundre klemmer før vi kom inn dørene på hytta til mommo. Vel, hun har ikke akkurat savnet oss disse 2,5 ukene, men tror nok hun likte å se oss igjen.
Fordi Mille er Mille, har vi lært av erfaring å ikke fortelle henne om kjekke ting vi skal gjøre langt frem i tid. Derfor var det utrolig morsomt å vekke henne i morges og fortelle at hun måtte skynde seg i dusjen, for i dag blir det TUSENFRYD!
Dere kan tro det er ei som allerede nå klokken ni er ferdig dusja, ferdig med frokosten og står å tripper, hun er KLAR! Det åper 10:30….
Vi hadde tenkt å være der i god tid før åpningstid, for jeg har hørt køene for å få kjøpt billetter fort blir lang. Vi har masse kjekt på agendaen i dag, blant annet VIF-LSK kamp, på Ullevål kl. 19, så her er det bare å gi gass.
Vel, den er ikke særlig god for meg. Jeg har allerede “ropt på elgen” to ganger, og psyker meg opp til enda en runde. Men, men sånn går det når man legger seg på en snurr. Skulle nok skippa den siste runden med “razz” i natt.
Vi var altså på fest til langt over midnatt, og det merkes på hele kroppen i dag. Moroa startet allerede klokken 14, noe vi synes var kjempebra, for da kunne vi avslutte i normal tid. Den planen fungerte dårlig. Helt sikkert fordi vi hadde det så kjekt fra begynnelse til slutt. Det er ikke hverdagskost å få sitte til bords med spelemannsvinnere og “ekte” glamrock artister fra 80-tallet, I was in heaven!
Kjetil Grande, lekte seg på gitaren og sang den en gode slageren etter den andre og Mike Tramp, tidligere sanger i White Lion sjarmerte nok mer en bare meg. Det ble noen uforglemmelig timer, gode minner for livet. Det er bare å bukke og neie til vertene Margret og Heine. For en magisk kveld!
Nå får jeg komme meg i dusjen og krysse fingrene for at den trange hjelmen på hodet snart tar kvelden. For nå går turen videre mot Fredrikstad og hytta til mamma. Snart har vi snuppeline Mille i armene våre igjen. Skal bli deilig å snuse inn lukten av håret hennes og overøse henne med masse gode klemmer. Jeg har savnet latteren og smilet hennes…
Jøss, så bratt det ble i går! Det var egentlig ikke meningen, for det er i dag den store festen er. Nå ligger vi pal i senga og lader opp batteriene, som nulla helt ut i natt.
Det startet så rolig med et par øl på hotellrommet vårt, men når deilig mat og drikke kom på bordet på Håndverkeren, steg stemningen. Der slo vi ihjel et par timer, med masse jugehistorier og mimring før vi av en eller merkelig grunn skulle innom stamstedet til avdøde Mette Marit´s sin far, Victoria Pub. Bruneste puben ever, med live-musikk men skikkelig hæla i taket. Det tok ikke lange tiden før en staselig kar kom bort til bestis og sa:”Du kan ikke sitte her til pynt, kom og dans”. Tonje var ikke sein med å takke ja, og dansa seg god og svett der et øyeblikk. Tonje:”Jeeeeesus, jeg har kondis som en peanøtt”.
Etter å ha fått med oss den ene dansebandslageren etter den andre, og låta “Jag trodde englarna fanns, bara bare i himmelen” var klistra til hjernebarken, var det på tide å forflytte seg til noe mer i vår stil. Husker ikke helt hva stedet het, men det var helt nede ved kaia, rett ned fra gata til Caledonien Hotel, og var skambra. Fyttikatta så rå musikk vi fikk servert der! Oss kordamene…og guttene sang for full hals og completed my night.
Når Jægeren kom på bordet og vannkjertlene bak i halsen begynte å melde seg, var det på tide å avslutte moroa. Peila oss inn på nærmeste kebabsjappe og slafsa i oss en stoooooor saftig rullekebab på veien hjem. En perfekt avslutning på en perfekt kveld.
Nå lader vi som sagt opp til kommende store fest. Den startet allerede klokken to, så det er viktig å holde hvilepulsen i sjakk nå i timene fremover.
Ja, da var vi ankommet Kristiansand og Comfort Hotel! Nå er det beina på bordet og spennende innspurt for gutta på Tour de France. Bjørn Erik ler litt av meg, for dette synes han er pjatt, men her heies det med stor bravur!
Nå blir det altså en liten pause på rommet før Tonje og Irene kommer og joiner oss for øllebøll. Så blir det å gjøre Kristiansand utrygg!
Nå pakker han far inn i bilen og så fleker vi avgårde til Kristiansand. Der starter en helg full av Rock´n Roll. Vi har blitt bedt i tidenenes party, White Party faktisk, og det skal bli så kjekt å møte nye folk og knytte nytt vennskap.
Bestis Tonje er selvfølgelig på plass, det er hun som har introdusert oss for vertskapet, og da sier det seg selv at det blir høy partyfaktor.
Selveste Mike Tramp fra 80-tallets White Lion glam/metalband er invitert til, så detta må jo bli bra!
Hjertesukk….tviler på om Mike ser slik ut i dag, men det er lov å håpe. Neida, han gjør neppe det, og det er nok like greit. Vi tuppene ser ikke akkurat ut som vi gjorde på 80-tallet vi heller, og godt er det!
Ønsker dere alle en fab dag og ikke minst god helg!
