Sommeren så langt ☀️

Da var det jammen meg ferie for oss også, og i skrivende stund kjører vi mot ferieparadiset vårt, Hallingdal Feriepark. Der skal vi boltre oss med gode venner en ukes tid, og dette er i følge minsten Mille året høydepunkt.

Sommeren så langt har vært veldig fin, rett og slett deilig travel. Vi har nemlig hatt to perioder med besøk av eldstemann og hans lille flokk. Jeg har vært farmor på heltid, og nå begynner den lille krabaten vår virkelig å få personlighet som sjarmere oss i senk. Han lærer seg nye ord hver bidige dag, gjør seg derfor forstått i det meste og det er altså så stas. I tillegg er han verdens beste lille turkamerat og jeg har derfor igjen fått øynene opp hvor fint vi har det i nabolaget vårt. Jeg har gledet meg hver dag over å lange av gårde på tur. Falk har staket ut kursen, mens jeg har løpt etter i en fei. For å si det sånn, gode joggesko er virkelig et “must”, for man får virkelig kjørt seg hvis man skal klare å holde følge med han.

Ellers har vi vært mye med familie og venner, feiret bursdager, gått ut og spist, vært på stranda og hatt dyr rundt oss som vanlig på alle kanter. Mille har som vanlig bodd i stallen og også vært på rideleir, samtidig som hun innimellom har hjulpet meg her hjemme med resten av flokken. Jeg er fortsatt godkjent som hundehjemmekennel, men satte profilen min på pause når Mille fikk vesle Poppy. Kunne derimot ikke motstå fristelsen av besøk i en uke av hunden Oskar, og i går fikk vi gleden av å passe vesle Wilma også.

Det har altså vært liv og røre hjemme i ukevis, men nå som Pelle har flyttet inn for å passe kattene og fuglen, regner jeg med at det roer seg betraktelig. Vi har det forresten ganske så chill her i bilen nå også, for Hege ville gjerne ha selskap av Pippi og Poppy mens vi er borte. Misforstå meg rett, jeg elsker å ha med våre tre- og firbeinte på ferie, men nå mer frihet til å kunne gjøre akkurat hva jeg vil. Vi går nemlig aldri fra hundene i teltet, så det har hendt jeg ikke har kunnet være med ut å spise, men nå blir det deilig pizza og quiz på meg også.

Nei, da skal jeg spørre Bjørn Erik om han vil ha en kjørepause, få på en podkast og ta fatt på de siste mila. Dere får ha en fortsatt finfin søndag, nyt den, og så skrives vi snart igjen.

Klem fra Nina som er i skikkelig feriemodus nå ☀️ 

Oskar

Vi var fem familier som møttes på stranda for å bestille pizza og se ungene boltre seg i vannkanten.

Mille synes det er stas å tulle med at jeg nå er minst i flokken med mine 174cm.

 

 

 

 

Ja vi elsker 🔥

Hadde dere en fin feiring i går? Jeg kan faktisk ikke huske en eneste sommer uten en eller annen form for sankthansfest, og gårsdagen var intet unntak. Jeg hadde faktisk booka meg inn på samme strand med tre forskjellige venninner i forskjellig vennekrets, og jammen var vi heldige og fikk sitte sånn noenlunde samlet på stranden sin aller beste plass med den fineste utsikten. Vel, det var kanskje ikke så rart, for når jeg leste arrangørens opplegg dagen i forveien, om restriksjoner om antall deltagere, var jeg jammen meg ikke sein med å være en av de aller første oppmøtte.

Med den gode gamle blomstrete trillebaggen fyllt opp til randen av mat, drikke og snacks rigget to-, tre- og firbeinte seg godt til rette, og etterhvert kom den ene fine flokken etter den andre seg på plass. Mannfolka stod for grillingen og serveringen, mens vi kvinnsa gjorde det vi kan aller best, nemlig å skravle høl i huene på hverandre. Ungene gjorde akkurat hva de ville, og jeg må innrømme at det er nokså deilig å endelig kunne slippe de løs. Jeg husker mang en sankthans ute på Viste med ei ung grinete Mille-mor som ikke fikk bade på akkurat den dagen her. For hun var konstant snørrete og ofte full av feber, og temperaturen i vannet gjorde ikke akkurat formen noe bedre. Tiden med sjuk unge er for lengst forbi, gårsdagen vitnet om helt andre tider, og godt er det.

Litt morsomt at Mille som i utgangspunktet helst ville vært hjemme i går, nektet å dra hjem når det gigantiske bålet omsider var brent ut. Forstår henne godt jeg, der hun skinte om kapp med solen i godt venninnelag, spiste is og pølser og attpåtil ble intervjuet av lokal avisen. Den perfekte sommerkvelden måtte derimot etterhvert ta slutt, for hjemme ventet nok en spennende fotballkamp, og vi må jo ikke glemme at sommeren tross alt akkurat har begynt. Vi får satse på flere slike finfine kvelder, jeg gleder meg allerede ☀️

Og vips, så var hun i avisen igjen ❤️

 

Hyttelivet langt fra folk og fe, bursdagsfeiring og Knut 🐥

Helt stille, kun avbrutt av fuglekvitter, nyter vi dagene helt alene oppi heia her. Vel, i skrivende stund hører jeg også lyden av Bjørn Erik som leker seg med dronen sin, men er det et sted han virkelig kan gjøre det uten at han føler han forstyrrer noen, ja så er det akkurat her.

Det er altså så deilig å ha muligheten til å dra på hytte igjen. Før lå “hytta” til svigers i Spania, og vi har så absolutt gode minner derifra også, men hyttekos her hjemme i fedrelandet er nå allikevel veldig kjærkomment og helt klart min favoritt.

Hyttelivet er altså så deilig og med vår flaks ble vannet tilkoblet den dagen vi kom. Innlagt vann er egentlig ikke et must, heller en luksus spør du meg, men det gjør nå allikevel oppholdet litt enklere. En stor kjele med vann står alltid på vedovnen og sørger for at vi ikke trenger å ta kattevasken i iskaldt vann, så den eneste utfordring vi har er å huske på hva som er ansiktsklut og rompeklut. Ganske lurt å ikke kløne til det der.

Den første dagen var det overskyet og regn, og alle dro et lettelsens sukk, for da kunne vi være inne med god samvittighet. De siste dagene har det derimot vært opphold, og i dag til og med skyfri himmel. Da blir det å komme seg ut og haie de 10.000 skrittene til hundenes store glede og Mille sin noe nølende iver, men hun blir nå litt stolt etterpå når hun har klart det.

Livet på hytta er altså avslappende og deilig, og i tillegg har det vært ekstra koselig å feire bursdagen min her. Jeg derimot innrømme at det plutselig ble en to timers blund der midt på dagen etter en lang tur, pannekaker og et glass rødvin, men hvem bryr seg, ferie er ferie og den nytes til det fulle.

Fortsatt god ferie fininger, kos dere maks 🐥

Svigerfar er jeger, så et par ganger om dagen dunker Bjørn Erik hodet sitt i han Knut, som forøvrig er fra Trysil.

 

Snart 10 år og tre-beint, da er det godt å ta seg en hvil i fars hette av og til.

Idyll i Trollskogen

Nå kan dere tro hu farmor koser seg. Trekløveret fra Drammen har vært her i snart en uke nå, og jeg nyter hvert bidige sekund. Våren er i anmarsj, solen deler rikelig av seg selv og vi lever late dager nå som minsten har vinterferie.

Her for leden ble hele hurven invitert på utflukt på andre siden av øya vår, nærmere bestemt Trollskogen. Tre familier, stort og smått, fra besteforeldre til barnebarn. Vi lempet på Dennis en sekk med ved og pakket den ene trillebaggen etter den andre med mat og snadder.

Dette var barnebarnet vårt Falk sitt første møte med vår kjære Trollskog, mamma Kristin sitt også, og det var et stolt øyeblikk å få dele våre gamle tradisjoner med den kommende generasjonen. For her har vi venninnene tatt med barna våre i årevis, her har har vi skapt mange gode minner, og det er altså så stas å få gi de videre.

Hiver meg med på alt, selv til barbereren ❤️

God morgen, kjære dere.

Her hjemme skjer det fint lite for tiden. Jeg dykker fortsatt ned i det ene rydde prosjektet etter det andre, det tar aldri slutt, men utover det så er jeg stort sett her hjemme som de fleste andre. Høydepunktet er Facetime med Falk. Han nærmer seg to år nå, og har jammen meg blitt litt av en morsom skrue. Han springer rundt med mamsen og papsen på slep, og jeg sitter klistra til skjermen og følger med. Han har stor apetitt på livet, og jeg synes han lærer noe nytt hele tiden. Nå krysses alt som krysses kan for at smitten går ned, så vi snart kan sees. Farmorhjertet kjenner veldig på at det skal bli godt å omgås igjen, ikke minst ha en gyldig grunn til å komme seg en liten tur ut i finværet.

Det er helt nydelig her i Stavanger for tiden. Deilig crispy kaldt og strålende sol. Litt for kaldt for fibroledda mine, men når Bjørn Erik skulle til barbererern i byen her for leden, var jeg jammen meg ikke sein med å hive meg med. Det var deilig friskt med en kort spasertur i hjemmvante gater. Tenk, nå har jeg faktisk bodd her godt over halvparten av livet mitt. Jeg gikk altså rundt og mimret litt, og kom plutselig på at jeg på akkurat samme tid for 29 år siden, gikk med eldstemannen Dennis i magen. I år fyller han 30 år, og jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av ❤️

Skjeggfin ❤️

En uvanlig start på året

Nytt år, nye muligheter, jeg synes det er godt å begynne med helt blanke ark.

Hadde dere en fin og fredfylt nyttårsfeiring i går? Det hadde i alle fall jeg med den lille trioen min. Egentlig skulle vi vært med to vennepar av oss og deres barn, men siden jeg har vært litt pjusk i det siste, stod vi over. Jeg er egentlig ganske overbevist om at jeg kun er bittelitt forkjøla, men det er ekstremt lav terskel for å teste seg nå, så jeg ble anbefalt å gjøre det. Bjørn Erik og Mille har også hangla litt, så da bestilte legekontoret vårt likesågodt testtime til oss alle tre.

Jeg tror vi alle grudde oss litt, men vi hadde ikke trengt å uro oss. Vi tok test både i hals og i nese og jeg fikk faktisk latterkrampe der en stakket stund etterpå for det kilte altså så i nesa. Alt var unnagjort på 1-2-3, og vi vil få svar på prøvene innen tre dager. I mellomtiden lever vi som om vi er i karantene. 

Igjen ønsker jeg dere alle en riktig godt nytt år ✨

Oslo sin vakre grønne lunge

Hei igjen, kjære dere!

Vi ligger overhodet ikke på latsiden på Norges ferien vår her i Oslo. Mellom familie og venninnebesøk, forsøker vi å komme oss ut hver bidige dag. Denne gangen lokket en av Oslo sine vakreste perle på oss, nærmere bestemt Botanisk Hage.

Ikke mange meterne fra sentrumskjernen finner man altså en av byens aller største grønne lunger. Det å rusle rundt mellom 5500 forskjellige planteslag fra hele verden, gir deg virkelig roen. Stier på kryss og tvers tar deg gjennom flere temaer, og beriker deg med kjær viten rundt vårt kjære planteliv.

Mille forstod ikke helt hvorfor vi på nød og neppe måtte dra helt hit for å gå på tur, men klagde ikke da det også viste seg at stedet med sitt koselige lille serveringssted hostet opp verdens beste is med smak av hvit sjokolade og skogsbær. Da var det visstnok verdt å dra hit allikevel, da var det slutt på surmulingen.

En av mine favorittblomster. Elsker det engelske navnet “Daisy”.

Hormonspiral, gamlebyen og date med hunken

God kveld, kjære dere.

Det er ingen ting som er kjedeligere enn å snakke om været, men hallo dere, dette er virkelig sjelden kost, særlig for oss i Stavanger. Jeg kan ikke huske sist gang jeg virkelig nøyt å være ute slik som nå, det er rett og slett magisk.

I dag har jeg vært i byen. Hormonspiralen skulle ut for aller siste gang, og som vanlig grudde meg noe skikkelig. Først og fremst fordi jeg synes prosessen i seg selv er ekstremt ubehagelig, men også for å møte en helt ny gynekolog. Jeg går nemlig ikke til fastlegen med understellet. Ikke misforstå meg, hun jeg har hatt i årevis nå er helt fantastisk, men fordi jeg foretrekker å gå til noen som har alt av utstyr, som blant annet ultralyd, velger jeg å skaffe meg henvisning så jeg kan gå til en spesialist. Min gode gamle gynekolog har derimot siden sist pensjonert seg, så derfor måtte jeg altså gå til en annen.

Det er fem år siden spiralen ble satt inn, så i dag skulle den altså ut. Vel, det var i alle fall planen, men det skjedde altså ikke. Den nye gynekologen, som forresten var en veldig likanes person, synes nemlig jeg burde fortsette å ha den inne i tre år til. Det er nemlig fullt mulig for sånne “gæmlisser” som meg å la den sitte i mye lenger, så da gjorde jeg det. Jeg har nemlig ingen blødninger lenger, aner ikke når i måneden jeg har tia mi, men kunne risikere å få tilbake hele sulamitten hvis jeg tok den ut nå.

Spiralen fikk altså bli, men siden jeg nå først lå der med beina i været, tok jeg en skikkelig ultralydundersøkelse samt en celleprøve. Så da er jeg altså “good to go” i tre år til før spiralen skal ut for aller siste gang. 

Selv om Stavanger sentrum kun ligger en fem minutters kjøretur fra øya vår, er det sjeldent jeg tar meg en skikkelig rusletur i den. I dag ble jeg derimot bedt på lunsjdate av hunken min, og da var jeg selvsagt ikke vanskelig å be. Endelig fikk vi skikkelig kvalitetstid i sammen, uten mobil og andre forstyrrelser til stedet ❤️

Sankthansfeiring på nydelig perle

Vet dere hva jeg gleder meg til? Til den planlagte sommerferien i år, som selvsagt finner sted i vakre Norge. For i går samlet vi oss til sankthansfeiring med gode venner, og det er faktisk den samme flokken vi skal feriere med, vel i tillegg til en rekke andre finfine folk også.

Jeg har lenge hatt lyst til å få reise på ferie med venninnene mine og deres familie. Høyest oppe på ønskelista mi står det skrevet ” Kanalbåt ferie i England”, men den drømmen må vi nok vente med. Det vi derimot ser frem i mot nå, er en hel uke i Topcamp Hallingdal Feriepark. Der skal vi henge sammen som erteris fra morran til kveld, og jeg kan faktisk ikke se for meg noe som blir mer koselig enn akkurat det.

I går var vi derimot samlet hos svigerforeldrene til en venninne av meg. De eier vestlandets nydeligste perle ute på Vestre Åmøy, kun en liten kjøretur fra Stavanger sentrum. Åmøy Fjordferie er et paradis for både store og små, og jeg er jammen meg ikke vanskelig å be dit når det inviteres til koselig fest. 

Vi har hatt mang en sankthansfeiring i sammen her før, men jeg kan ikke huske å ha opplevd at værgudene har vært så snille mot oss som nå. Det at ungene kan ta seg et kveldsbad og etterpå varme seg rundt et bål i fjæringen uten å blåse vekk, er sjeldent kost. Det var altså så god stemning, skikkelig idyllisk, så ingen ville bryte opp når det etterhvert var sengetid

Åmøy Fjordferie er rett og slett en unik perle.

“Kom an, Mille-mor! Under med deg, så jeg får skaffet meg et bildebevis på at du faktisk har badet i sjøen”.

Potet- og sekkeløp på gang.

Så klart alle pappaene også måtte stille til start.

Sååå sliten!

 

 

 

 

En uke med deilig påfyll ❤️

Heihei, igjen kjære dere 🌸

Dette blir en bra dag, kjenner jeg. Sola skinner, kattungen legger på seg i rekordfart og jeg skal ha en turfri dag. Det blir selvsagt flere småturer med Pippi-luska, men ikke den higende 10-12.000 skrittsturen. Målet er å få den unnagjort fem dager i uka, må som sagt fortsatt redegjøre for dette for mellomstemannen Pelle, men i dag tar jeg en pause. Jeg har nemlig en hvilepuls som ikke vil under 100 i dag, den gikk opp i 133 bare ved å børste håret, så da tenker jeg kroppen har godt av å hvile. Jeg er under utredning, venter på svar fra blodprøver tatt i forrige uke, og håper som sagt det er stoffskiftet mitt som bøller.

Apropos tur dere, jeg må si jeg savner den aller beste turkompisen min nå. Når Falk er på besøk, så tar jeg nemlig alltid beina fatt og forsvinner ut når han skal sove. Da går vi og går vi rundt om på den nydelige øya vår, og timene flyr avgårde. Vi tar med snacks og drikke, og drøyer i det lengste med å tusle hjemover igjen. Han er alltid så fornøyd der han sitter, selv om vi på akkurat den dagen her gikk ut i storm og kun fire grader. Det ser kanskje idyllisk ut, men som dere vet blir det bitende kaldt når vinden setter inn for fullt her på Vestlandet.

Jeg savner som sagt den lille flokken i Drammen, men jeg har et meget viktig oppdrag og overraskelse på østlandet snart, så vi sees snart igjen. Jeg gleder meg altså så til å få innviet dere i dette nye, men som sagt så drøyer det et par uker til før den store boblen sprekker. Jeg er nødt til å overlate kattungen til Pelle mens vi reiser, og da er det greit at flaskematingen er hver femte time først, ikke hver tredje som nå.

Ha en fortsatt fin dag dere, nyt den ☀️

Denne turen her visste jeg ville bli lang, og siden vi skulle gå en del strekninger langs veien, fikk Pippi med seg senga si under vogna i blåsten.

Hver dag gikk Falk og jeg og besøkte kopplammet Corona. Stor stas, men i disse dager er han derimot tilbake hos bonden for å venne seg seg til å spise kraftfor. Han skal nemlig føres tilbake til flokken sin, og må derfor lære seg å klare seg selv.