Turbojugend Ytrebygda, here we come!

God morgen, godtfolk!

I skrivende stund sitter Bjørn Erik og jeg i bilen på vei til Bergen. Impulsiviteten lenge leve, vi har altså takket “ja” til å bli med Turbojugend gjengen “Ytrebygda” på førfest i forkant av en ny “The Dogs” konsert i kveld.

Vi var som sagt på konsert med dem hjemme i Stavanger nå på fredag (kommer innlegg etterhvert), så når muligheten om å gjenta denne suksessen kom, attpåtil med knakende kjekke folk, var vi ikke seine om på pakke sekken og dra avsted. Mille er nemlig hos Hege denne helgen, vi har fri fra hesten vår Sol pga den opererte tåa til Mille og Pippi stortrives tross alt i sitt andre hjem hos venninnen min Simone.

Så akkurat nå dere, går det ostepop, melkesjokolade og Pepsi-max ned på høykant. 51 års dagen blir med andre ord fortsatt feiret, og i kveld dundrer det altså løs igjen.

Så kjære, kjære Bergen by, nå er det på tide å hente frem sola. Jeg har nemlig ennå til gode å oppleve Bergen i regn, det har faktisk aldri skjedd og jeg klarer meg fint uten… 

g

Det var selvsagt bare tull at vi la Pippi i postkasse til Simone når vi dro avgårde tidligere i dag, men det var allikevel veldig gøy å tenke tanken at hun kanskje trodde på det et lite sekund.

Nyt lørdagen dere, så skrives vi igjen fra Bergen-by.

 

#utpåtur 

Frisk mandagsstart med nytt pågangsmot…

Hei igjen, kjære dere.

Tenk, nå kan vi altså snart huke av januar også, og nedtellinga for min del til Miami-turen i slutten av februar, har startet for fullt. Jeg er langt i fra “sommerkroppen-2019”, jeg er ikke helt klar for å ikle meg badedrakten riktig ennå, men for å være helt ærlig dere, så tror jeg ikke jeg kommer i mål dette i år heller. Så istedenfor å dvele ved det man egentlig ikke får gjort noe med allikevel, så lever jeg i nuet. Vel, man kan jo selvsagt gjøre noe, og jeg er faktisk litt flink med hva jeg døtter i meg, men å hige etter det ene resultatet etter det andre, det å aldri bli helt fornøyd, er lagt på hylla. Jeg er som jeg er, sånn er det bare, så det får bli som det blir med “sommerkropp” eller ei.

Det skal uansett bli godt å finne frem sommerklærne igjen, solbrillene og ikke minst all solkremen. Bjørn Erik og jeg drømmer oss vekk hver bidige dag nå, og googler febrilsk på nettet etter de ultimate Miami opplevelsene. Vi har faktisk booket oss inn på noen restauranter allerede, for som dere alle vet, jeg ser mye “trash”-TV, mye “Housewife”-greier, og der “lærer” jeg mye. Nei, nei og atter nei, jeg lærer ikke en skit av å se på det der, men det er under disse seansene det plutselig dukker opp spennende steder jeg bare mååå få utforske nærmere hvis muligheten byr seg. Så da noterer jeg dette ned og sender forespørselen videre til reiseguiden vår Bjørn Erik. Snillere reiseleder enn han må man vel leite lenge etter, så det tar som regel ikke lange stunden før det tikker inn en bekreftelse på bestilt restaurant eller noe annet kjekt som jeg ønsker meg. 

Mille er forresten tilbake hos oss igjen, og i dag tikket det inn enda en melding fra legekontoret om at Mille mangler D-vitamin. Det alene er derimot ikke grunn god nok til at hun plutselig faller bort fra oss, så nå venter vi på å få komme i kontakt med HABU. Vi sendte de et langt brev i går og fortalte om alt det unormale som har skjedd den siste tiden. Legen vår der er derimot bortreist til onsdag, men det er Bjørn Erik også, så da setter vi dette på “hold” til alle er tilbake igjen. I mellomtiden går livet sin vante dag. Mille kom hjem blid og fornøyd fra skolen i stad, og før vi skal i stallen nå har vi kost oss med en kopp kakao og solbærtoddy. Nå har nemlig kulda inntatt byen vår for fullt, men jeg elsker det. Jeg vil mye heller ha det kaldt og tørt, enn mildt med sidelengs regn og vind. 

Jeg kommer som sagt ikke til å få noe “sommerkropp” før ferien, men jeg er såpass motivert til å forsøke å komme i litt bedre form. Derfor var jeg rask med på å takke ja til å bli med venninnen min på tur i dag. Det var friskt og godt, og ikke minst helt nødvendig å få slått an en prat oss jentene i mellom. Planen var egentlig å begynne litt forsiktig, ta en runde rundt vannet sånn i begynnelsen, men begge hadde alt for mye på hjertet, så da tok vi liksågodt en runde til. En bra start, på en ny uke.

Lag deg en finfin dag, klem Nina

 

#utpåtur #natur #mosvatnet #vinter

Tankefull…

Fredag, og helg jo dere, jippi!

Mitt råd til meg selv, er å ikke innta noe form for alkohol når tankene løper løpsk hos meg. Det sier seg vel egentlig selv, er man trist, så for all del ikke drikk, for da kan det selvsagt gå riktig galt. Selv den minste lille vanskelig tanke blir forsterket, så da bør man styre unna. Ikke misforstå meg nå dere, jeg er på ingen måte trist for tiden, men når gode venninner av meg har mye å deale med, da påvirker det meg også. Jeg blir nitrist på deres vegne, tar til meg sorgen, fortvilelsen og smerten, selv om deres opplevelse av det som skjer selvsagt er enormt mye større enn min.

Samtidig så skjer det så mye spennende og utrolig fint i den lille flokken vår for tiden. Herlige ting som gjør at det kribler i magen min. Det er nesten så man føler seg illojal mot de andre. Nå har jeg derimot måtte sortere tankene litt, og komme meg ovenpå igjen. Snille Bjørn Erik har akkurat kommet hjem fra jobb og på 1-2-3 fikk han fyrt i peisen, starta på middagen og servert meg nydelig frisk Mimosa. Mille skal nemlig ligge over hos Kaja til i morgen, og da dere, skal mor og far ut og svinge seg. Først skal vi på sand-up, og deretter gjør vi det som faller oss inn, gjør byen farlig. Neida, nå skal ikke jeg skryte på meg noe, men to gode venninner skal også være med, så dette må jo bli skoi, dere.

Med disse koselige by-bildene tatt i Stavanger i dag (med mobilen, kameraet er på rep.), sender jeg dere masse kjærleik og ønsker dere alle en riktig fin fredagskveld 💕

 

#stavanger #tur #bytur

Åhhh, du vakre Vestland!

For en fin start på dagen, dere!

Jeg føler meg altså så velsignet over å få våkne opp til det her. Vestlandet på sitt vakreste, og man kan rett og slett ikke la være å komme seg ut i en fart og nyte det i all sin nydelige prakt.

Mille dro tidlig i stallen, for å få så mange timer med Sol som mulig før hun skal i bursdag til Kaja, mens han far er ute og bytter dekk på rødbilen. Selv har jeg altså vært på tur med Pippi og Timmi, og følte en umiddelbar lyst til å ta de med opp på “Utsikten”, før vi gikk videre.

Det er nesten noe åndelig vakkert å kunne få sitte i ro og fred oppe på det fjellet der, og tenk, det er kun et steinkast unna der vi bor. Pippi er litt skeptisk til å herje for mye, særlig når hun av og til kommer i veien for båndet til Timmi. Det er en del meter ned til vannet, så jeg priser meg lykkelig over at hun finner midtpunktet og nekter å lee seg før vi skal nedover igjen.

Har dere vært ute på tur i dag?

Det er bitende kaldt, men hva gjør vel det?

Helt nederst til høyre bor vi.

Jeg er så takknemlig over å få låne bryggene til de rause naboene våre. Sommerstid tar jeg med tekoppen min dit på morningen, og nyter velværen.

Hit, men ikke lenger Timmi!

Fornuftig jente. Sitter fint og venter på oss langt fra kanten av stupet.

Vi er aldri helt aleine her, men det var kun firbeinte venner å se i dag også.

Nyt dagen, dere!

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#utpåtur #yorkshireterrier #stavanger #hundvåg

På jakt etter den deilige stillheten ute i det fri 🍂

God kveld, dere!

I dag burde jeg egentlig vært effektiv og holdt meg til planen om å være hjemme å ordne til reisen Mille og jeg skal ut på i morgen, men jeg klarte rett og slett ikke å motstå fristelsen av å rømme i fra alt.

Like ved stallen ligger det flere flotte vann med fine turstier rundt, og i dag lokket altså dette mye mer enn å begynne å pakke kofferten. Det straffer seg selvsagt nå, kofferten står uåpna ennå den, så jeg er nødt til å brette opp ermene snart og juve løs på oppgaven.

Jeg var egentlig på leiting etter fine høstmotiver i dag, og stillheten, men ble regelrett dratt mot sporene etter sommeren i stedet. Det er faktisk helt sprøtt hvor grønt det er overalt ennå, og jammen finner man ennå både hestehov og andre fargerike blomster.

Forundringen var stor når ei av damene rundt meg plutselig tok av seg klærne og la ut på svøm. Ja, det var dugelig varmt der jeg stod i ullklær og under turklærne, men å bade hadde ikke falt meg inn. Det morsomme er at jeg ikke turde å ta bilder av henne, synes det er litt frekt uten å ha spurt først, men sannelig kom hun ikke med på et av bildene allikevel.

“By the way”, Twisyen har blitt pimpa ennå mer opp…

🍂Nina 🍂

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Bertene har fått lufta seg…

Hei, hei og god lørdag dere.

Vi har barnefri denne helgen, og har valgt å bruke den muligheten til noe fornuftig. Vi skal rett og slett gjøre nada, ingen verdens ting, kun det som impulsivt plutselig skulle friste. Sant det er fornuftig, dere?

Bjørn Erik har valgt å flytte playstationen sin opp på “promperommet” sitt (har arvet Mille sitt gamle), mens jeg koser meg nede og ser dritt-TV. Det vil altså si serier Bjørn Erik mener er helt hjernedøde, som ikke gir han noe verdens ting. Jeg derimot elsker å koble helt av til slikt, så nå går det mer eller mindre i den siste sesongen av “Orange is the New Black” og “Love Island UK”. 

Vi kan selvsagt ikke bare hengi oss til sofakroken og tittekassa, vi er nødt til å få rørt litt på oss, så i går kom vi oss etterhvert på kino. Da stod Tom Cruise og Mission Possible 5 høyt på ønskelista til oss begge. Vi lurte lenge på om dette kanskje kunne være en film for 12-åringen vår også, men i kjent stil stokker de om på det meste, lager krøll og bøll ut av alt, så jeg tror kanskje det hadde blitt for vanskelig for Mille å fått med seg poenget. Bjørn Erik synes dessuten hun bør se de fire andre filmene først, og jeg er jo litt enig i det.

I morges skinte sola igjen, så noe overraskende foreslo jeg en langtur på Harleyén. Da var hunken min rask med å skippe den planlagte plen-og hekk klippingen, for som dere vet, det å kjøre sykkel er visstnok livet. Ølberg, Bryne, Ålgård og selvsagt Stavanger, viste seg fra sin vakreste side. Jordene og strendene badet i det nydelige sollyset, så til og med reddharen meg nøyt sykkellivet for en gang skyld. Jeg er nemlig egentlig en skikkelig reddhare der jeg sitter. Jeg klarer ikke helt å slappe av, sitter stort sett og anspenner meg, men det gikk jo fint denne gangen også…

Jeg har forresten forsøkt å finne beskyttelses briller til Pippi også, men sist jeg leita fant jeg ikke små nok. Nå har det derimot gått noen år siden sist jeg etterlyste det, så det kan hende jeg har bedre hell med meg nå. Hun er derimot kjempefornuftig der hun sitter, for når sykkelen kommer opp i 50-60 km, putter hun raskt hodet sitt inn i jakka mi og legger seg til å sove. Hun er så flink atte 🐾

Jeg ønsker dere alle en fortsatt finfin lørdag, klemmer sendes i fleng!

 

 

Jeg setter forresten stor pris på om du går inn og stemmer på meg i Sparpedia sin “Mammablogger award 2018”. Det ser faktisk ut som om man kun kan stemme en gang, så hvis du allerede har gjort det, takker jeg 💕

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Friskt!

Oioioi, nå er det friskt ute, dere!

Jeg kan ikke skryte på meg noe lang tuftings med Pippi i dag, det var vi ikke kledd opp varmt nok til, men en liten svipptur opp på øyas høyeste punkt, ble det…så vidt. Uten ull fra topp til tå, ble denne opplevelsen noe friskere enn det jeg setter pris på, og med tanke på at Pippi ikke har underhudsfett i det hele tatt, tok vi oss kun tid til å ta et par bilder for så å skynde oss inn igjen.

Men det er på sånne dager her, man virkelig ser hvor vakkert Norge her. Jeg savner selvsagt mitt kjære Oslo innimellom, men det er ikke vanskelig å forelske seg i det stedet her heller. Noe frustrerende for Pippi innimellom, som er livredd de ville sauene som har blitt utplassert her året rundt for å holde vegetasjonen nede, men en kjærkomment tumleplass for meg.

Det var nå allikevel godt å slenge i noen flere kubber bjørkeved i peisen etter endt tur, og ikke minst komme seg i tøflene, for om ikke så alt for lenge bærer det jo ut igjen for å tilbringe flere timer i stallen. Tirsdag betyr sprangridningen, og jeg tror hu frøkna vår Sol skal få et ekstra tykt dekken på seg etterpå. Det er viktig å passe ekstra godt på disse dyra våre nå, for det her er jammen meg ikke hverdagskost for dem heller…

 

Pippi hørte bjellene til sauene, men så de ikke…

….men det gjorde jeg!

Vi får skrives mer i morgen, dere! 

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#hverdag #foto #natur #utpåtur

Kinodate ute i det fri!

Happy Saturday, folkens!

Da var vi tuppene vel hjemme i Stavanger igjen. Det skjer fint lite denne helgen, vi skal kun kose oss og slappe av, men et og annet besøk og en luftetur med killerdogen blir det selvsagt tid til.

Vet dere hva jeg setter veldig stor pris på? At jeg har en del venner rundt meg som er mye mer impulsive enn meg, og som drar meg og den lille flokken min med på alt mellom himmel og jord. I dag stod det utekino på agendaen takket være årvåkne jenter, og selv om ledda var stive og nok hadde trengt litt hvile og ikke minst varme foran peisen, hang vi oss med.

Filmen som skulle vises, var fjorårets suksess “Askeladden” som vi selvsagt hadde sett, men det spilte ingen verdens rolle. Det viktigste var å være sosial, og ikke minst komme oss ut i frisk luft. Jeg hadde heller ikke sett venninnen min Andrea på en evighet, så dette var kjærkomment.

Lørdagskosen, altså snoperushet, unnagjorde jeg på torsdag, men med energibar, appelsiner og mengder med vann, holdt jeg ut alle fristelsene rundt meg. For de venninnene mine hadde selvsagt pakka nistekurver til den store gullmedaljen, så det var med et nødskrik at jeg ikke sprakk, phuuu 
 

Guess what?! Nå kom det overraskelsesbesøk til Mille. Tre av klassevenninnene ringte på, så dere kan tro smilet går trill rundt på minsten her nå 

Loves from, happy Nina mor!

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #barn #utpåtur #venner

Det forventes at man mååå ut å gå i finværet…

Happy, Sunday?

Joda, humøret har vært mye bedre i dag enn i går, men det skulle jo egentlig ikke så mye til da. Dere lesere hadde helt rett, det er så absolutt godt med en utblåsning en gang i blant, men det er krevende å hente seg inn igjen etterpå. Jeg klarte rett å slett ikke først å brøle ut all min vrede for så å smile igjen rett etterpå. Jeg hang faktisk med geipen helt til kvellinga, kasta bort hele den fine solskinnsdagen, så jeg håper virkelig det blir lenge til neste gang.

Det var gudskjelov nydelig vær i dag også, og selv om jeg egentlig ikke hadde noe særlig lyst til å gå ut i frosten, tok vi oss en liten luftings. For det forventes jo at man som voksen tar grep rundt egen helse, ens eget ve og vel, og det er jo som å banne i kjerka her i Stavanger å ikke nyta sola når den faktisk først viser seg.

Strand og sjø stod på ønskelista, men det gjorde det visstnok hos resten av Rogalands befolkning også. Jeg tuller ikke, selv om vi var seint ute, var det ikke en eneste parkeringsplass å oppdrive på område rundt Hellestø. Vi kunne selvsagt parkert en kilometer unna, inntil veien som så mange andre, men jeg hadde jo ikke lyst å slite meg ut på asfalten før jeg nådde stranda. I tillegg så var jeg redd for alle løsbikkjene der. Hellestøstranda er nemlig en av de få stendene vi kan slippe løs hundene, men hun Pippi-luskaen vår er ikke så begeistra over å ha så alt for mange beilere rundt seg på en gang. 

Vi dro derfor straks videre til Ølberg. Fullstendig kaos er også, men vi parkerte nå og tok beina fatt, dog i motsatt retning av alle de andre. Tok en sidesti, helt folketom, som førte oss ned til en en strand med et lass av kampesteiner. Der satte vi oss ned og tok innover oss stillheten. Friskt, men allikevel helt vindstille, noe som er svært sjeldent i denne delen av landet.

 

Mille var hjemme med en klassevenninne, så denne aleinetiden gjorde oss godt. Vel, helt til jeg plutselig kom på at Bjørn Erik skulle reise, og da kom vemodigheten snikene igjen. Jeg ser virkelig ikke frem til enda en uke aleine, særlig ikke etter en helg som det her. Fem dager er jo ikke lenge og etterhvert blir han jo helt ferdig med LO skolen også, men jeg er nok inne i en periode hvor ting går litt fort opp og ned. Jaja, da er godt vi har Sol og Pippi, og ikke minst hunden Rambo som kommer på besøk i morgen. Han skal være her til fredag, dagen da den andre hunden, Hugo, kommer, så denne uka blir ikke så gæli allikevel.

Håper helgen har vært god mot dere, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#utpåtur #natur

Dette savner jeg!

Da var jeg på vei hjem til Stavanger igjen.

Dagene i Oslo har gått så alt for fort, men nå gleder jeg meg faktisk litt til å klemme flokken min igjen. I morgen starter jeg også for alvor på planlegginga av den stooore feiringen av Mille mor til helgen, og dere skulle bare visst hvordan tankene hennes surrer i disse dager. For det blir selvsagt ingen vanlig bursdag som vi først planla, med god mat, kaker og film. Ungene skal få ha det gøy, og jeg tror jeg har klart å finne på aktiviteter som gagner dem alle. Koselige ting, som ikke krever konkurranse, men hvor jeg tror de kommer nærmere hverandre.

Jeg har forresten vært ute på en liten tur i det nydelige Oslo-været i deg. -3 grader, bittelitt snø og altså strålende sol. Det er dette jeg savner mest etter at jeg flyttet til Stavanger. Jeg elsker nemlig alle årstidene våre, men det opplever vi sjeldent på Vestlandet. Snø som lyser opp landskapet og kulde som biter oss litt i kinna er sjeldent hverdagskost. Derfor var jeg helt nødt til å komme meg litt ut i dag og snuse inn alle inntrykkene.

Jeg tenkte jeg skulle vise dere terrenget jeg streba litt i natt til søndag. Altså veien jeg var nødt til å forsere for å komme meg hjem til mamma. Det går nemlig sjeldent kollektivt helt til døra hennes så seint. Det var først meningen at jeg skulle ta bussen eller trikken opp til Kjelsås og en drosje videre den siste biten, men neida “jodle-Nina” tenkte ikke over hva som var best for “helse-Nina”. Man kan nemlig spare en drøy halvtime ved å gå trappene rett opp fjellet, og det er jammen ikke gjort på en-to-tre. Dette var uansett kanskje så smart og i tillegg er det ikke særlig lurt å gå aleine så seint i mørket, men “jodle-Nina” tok heller ikke særlig hensyn til “fornuftige-Nina”.

Det er hele syv år siden jeg gikk disse trappene sist, og de var like tunge den gangen som nå. Man kan selvsagt pause innimellom slaga, men jeg turde ikke å stoppe i redsel for å stivne å ikke klare å gå igjen. Så dere kan tro jeg var rød i toppen når øverste trappetrinn endelig kom til syne. Når jeg tenker over det, så er det disse trappene jeg skulle hatt til nabo, for dette er jo råbra trim og ikke minst helt gratis…

 

Jøss, nå har det allerede blitt kø foran SAS skranken her, selv om vi ikke engang har blitt ropt opp. Jeg skjønner meg ikke helt på sånt. Hvorfor man på liv og død er nødt til å stresse sånn. Det er ikke akkurat easyJet vi skal ut å fly med, hvor det er førstemann til mølla fordi man ikke har reservert seteplass…

Håper dagen har vært god mot dere alle, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell