Det er litt snodig å tenke på at vi for en drøy uke siden nøt late dager langs Mexico sine streder, og nå har måttet finne frem alt av vintertøyet her hjemme i Stavanger. Særlig når det faktisk spirer og gror allerede i bedene, krokusene er på vei, men det var nok litt i tidligste laget.
Det er sjeldent vi får snø i denne delen av landet, og i hvert fall på denne tiden av året, så når kong vinter først viser seg, må det nytes. Særlig når vi nå har fått barnebarnet Falk på besøk, da blir en dag ute i friskt vintervær ekstra koselig.
Heldige oss ble plutselig bedt på nybakte boller av snilleste venninne Vibecke, og da var vi jammen meg ikke seine med å hive oss rundt. Både to-, tre- og firbeinte dro avsted til Åmøy, og der tilbragte vi resten av dagen ute i det fri.
Det er ikke så enkelt å grille vegtar pølser, men idéen med å kutte den opp og putte bitene inn i pinnebrødet sammen med litt ost, ble primaballerina.
Hei, hei igjen kjære dere. Ikke fortvil, bloggen lever ennå i beste velgående. Jeg må bare si til meg selv at jeg ikke må ta så mange bilder for hvert innlegg, for det blir så himla mye å gå igjennom etterpå. Tviler derimot på om jeg klarer å begrense meg nå, for jeg har fått ny mobil som tar neste like bra bilder som kameraet mitt, og da knipses det vel egentlig ennå mer en før.
Vi har hatt verdens fineste familie høstferie siden sist. For andre gang ble Falk med oss på hytta til svigers, det ultimate stedet for en nysgjerrig treåring som vil ut på tur i ett sett. Det er faktisk helt himmelsk for oss alle å lande der en drøy uka av gangen i ny og ne. Vi stortrives med den deilige ville naturen rett utenfor døra. Hytta ligger forresten på Mykland (Åstveit) ca. tre timers kjøretur fra Stavanger, og vi får lov å låne den akkurat når vi vil.
I fargesprakende nydelig høstvær, tilbragte vi som sagt det meste av tiden ute. Falk er en racer på å sykle, og har null problemer med å ta turer opptil en mil hver dag. Det ble med andre ord mye trasking og løping etter barnebarn i farta, etterfulgt av koselige kveldsavslutninger foran bålet utenfor hytta. Det var med andre ord ikke bare minsten som gladelig stupte til sengs om kvelden, vi andre var ganske så ferdige og fornøyde med dagen vi også.
Jeg elsker alle årstidene, men må innrømme at jeg ofte synes sommeren slipper taket litt for raskt. Det er derimot ingenting som går etter boka når man bor i vestlandsbyen Stavanger. Her blir man aldri overrasket over at været skifter fort, så fort at vi faktisk kan oppleve alle årstidene på en en dag.
I år synes jeg derimot vi har vært veldig heldig igjen. Vi har hatt en nydelig seinsommer med mange gode varme dager. Tenk, hesten vår Sol, går ute døgnet rundt på beite ennå. Hun er god og rund, og flekkene på rompa tyder på at hun har det godt. Visste dere at hester får trivselsflekker på kroppen?
Vår flokk soler oss aldri, men vi liker allikevel å være på stranda under en stor parasoll. I år var vi derfor igjen godt plassert ute på yndlingsstranda våre ute på Randaberg, nærmere bestemt Sande stranda. Som ung bodde jeg like i nærheten, gikk turer dit med hundene titt og ofte, og nå er vi altså en stor venneflokk som møtes der så ofte vi kan.
Bjørn Erik har reist mye i år med jobben, så Mille og jeg har hengt mye i sammen. På denne sensommerdagen møtte vi venninnene mine for koselig samvær på yndlingsstranda vår igjen. Da de derimot dro hjem til unger og mann, ble vi igjen. Vi elsker nemlig solnedgangen på stranda, og ikke minst å ha hele den langstrakte stranda helt for oss selv. Da kan hundene løpe løst, og vi nyte å ikke ha noe verdens ting vi skal rekke der hjemme.
Denne kvelden kom vi ikke inn dørene her hjemme før klokken ti på kvelden, og slike gode opplevelser er fine å ta med seg inn i høsten som nå har kommet for fullt 🍂
Her hjemme er TVén opptatt med fotballkamp, og vi nyter den nydelige sommerkvelden ved å ha verandadørene åpne på begge sider av huset. Hunder og katter løper inn og ut av hagene så mye vi vil, og vi andre har shuttle trafikk mellom iskremboksen og sofaen. Det er deilig at minsten endelig har sommerferie, helt herlig faktisk å slippe å sette på vekkerklokken. Mille og jeg reiser om litt til Oslo på en liten hotellferie for å oppleve Harry Styles og etterpå går turen til Sørlandet og Løddepønk Wakestockfestival.
Jeg synes det er veldig rart å ikke ha barnebarnet Falk rundt meg til enhver tid nå som vi har sett så mye til han i det siste. Må innrømme at jeg har blitt skikkelig bortskjemt med klemmene hans i det siste. Nå var det derimot tid for etterlengtet ferie på han i Danmark med mamsen og papsen, og kjenner jeg han rett så storkoser han seg som midtpunktet i klatrepark og Legoland. Jeg fant derimot en hel del fine minner på kameraet fra turen han og jeg hadde sist gang jeg var på besøk i Drammen. Vi har gått sammen til Hellashytta tidligere også, men Falk har aldri gått på egne bein dit før. Jeg var litt usikker på om han klarte det denne gangen også, så vi tok med vogna for sikkerhets skyld, men det hadde jeg ikke trengt. Som treåring elsker han å gå selv, og han vil helst dytte vogna si selv også. Så da var det bare å smøre seg med tålmodighet og rusle av gårde, eller rettere sagt småløpe, det er det han liker best.
Jeg vil aldri glemme den dagen her. En liten hånd i min. Små skravling, hele veien. Sommerfugler. Blåveis og hvitveis. Maurtuer. Vaffel og Krone-is. Sol ☀️
I dag spratt jeg opp klokken syv, livredd for å ikke våkne opp i tide til minsten Falk. I dag drar nemlig trekløveret tilbake til Drammen, så timene i forkant er dyrebare.
Feiring av jul og nyttår med en liten pjokk i huset har rett og slett vært magisk. Jula er forresten alltid magisk, men det er noe helt spesielt å glede seg med de aller minste. Vi har jo selvsagt Mille også som er gledessprederen i huset året rundt, og det er gøy å se at hun tar rollen som tante på strak arm.
Det har ikke blitt så mange turer ut på oss i det siste, for det blir jo så fort mørkt og Falk sover jo fortsatt lange middagslurer midt på dagen, men en og annen rusling i nabolaget har det jo blitt. Faktisk rusling med rosa onepiece i boblestoff.
Dere vet, meg og onepiece, det er vanskelig å styre unna, så når man får gavekort i julepresang, ja da er det ikke vanskelig å øremerke det med akkurat det. Er og blir hekta, sånn er det bare.
Nå har jeg derimot lovet meg selv shoppestopp i ukene fremover. Turen vår til Mexico nærmer seg nemlig med stormskritt, og det i seg selv bør være god nok grunn til å være mer fornuftig. Det er vel heller ikke til å stikke under en stol at klesskapet inneholder nok onepiecer…tror jeg.
Ønsker dere alle en superduper start på uken, klem Nina
Tenk at vi er på vår første ferie med barnebarnet Falk (2,5 år). Jeg har drømt om det lenge, og nå klaffet det med gjøremålene til mamsen og pappsen så vi kunne låne han i mange dager. Jeg var ikke i tvil et sekund om at vi skulle ta Falk med på hytta til svigers, for med deilig vill natur tilgjengelig rett utenfor døra, visste jeg at han ville stortrives.
Hytta ligger på Mykland (Åstveit) og kjøreturen på ca tre timer fra Stavanger gikk knirkefritt siden vi valgte å kjøre når Falk tar ettermiddagsluren sin. Mille satt bak med han, og i sammen sang de seg gjennom fortellingen om “Dyrene i Hakkebakkeskogen”.
Det er deilig avslappende å være her på hytta. Roen og stillheten har inntatt oss alle og til og med Falk sover unormalt lenge om morgenen. Selv om vi ikke styres av klokka og rutiner, prøver vi allikevel å få til å gå en tur både før og etter middagsluren, og både farfar og Falk er i ekstase over at store maskiner rydder skogen rett borti høgget her. Jeg synes det er ganske så fascinerende selv å se hvordan en maskin ene og alene gjør trefellejobben, men er nok ikke like hekta som gutta. Det er godt vi har med nistepakke og kakao og kan slå oss ned for en stund, for jeg har ikke hjertet til å haste avgårde når de to har det så kjekt.
Ønsker dere alle en fortsatt finfin dag, nyt den 🍁
Dere har nok for lengst fått med dere at jeg fortsatt mimrer litt om den fine sommeren vi har lagt bak oss. Det er jo selvsagt ikke til å stikke under en stol at alt blir så mye mye bedre når været også er med på vår side, så den dagen her vil jeg huske til evighet tid. Ikke kun for at camping i Hallingdal er tipp topp i fra før av, men fordi alle og enhver (unntatt meg) følte på et enormt mestringsbehov.
Topcamp Hallingdal, er som sagt en ferieplass vi digger noe helt hinsides godt, og en av de tingene de tilbyr, er å leie SUP brett, altså sånt fancy padlebrett. Jeg klarte så vidt å stå på det for noen år siden i Hellas, men da jeg igjen skulle prøve det et år etterpå, ble det knall og fall i ett sett. Det ser gjerne enkelt ut ved første øyekast, men jeg kan love dere at det er nokså vrient. Det skal ingenting til før man kommer i ubalanse, og har man først begynt å dirre og virre, ja da ender man som regel ganske så snart rett tilbake i vannet igjen.
Feriegjengen fikk altså lånt to slike brett en dag, og pappaene Bjørn Erik og John var nogså optimister der de tok på seg oppgaven å padle brettene til badeplassen vår. Jeg vet ikke egentlig hva som skjedde, men de endte nå opp til slutt med å sitte på knærne og rompa i stedet for å stå. Jaja, jeg trenger ikke å pirke noe mer borti det, men ungene våre, og Vibecke og Jannicke stod med glans resten av dagen.
Den ene etter den andre tok utfordringen, og glisene og latteren kunne ingen ende ta. Det ekstra kjekke var at minsten Mille som var nokså ustø på samme brett for noen somrer siden, fikk det skikkelig til denne gangen. For å være helt ærlig så tror jeg endelig at alle timene på hesteryggen har gjort flere gode ting for jentungen vår. Fra å ikke ha balanse i det hele tatt, er hun nå suveren. Faktisk så god at hun valgte å padle det ene brettet helt hjem på egenhånd.
For en en unge, for en bragd, jeg kunne altså ikke vært stoltere ❤️
Det var i alle fall ingenting å utsette på innsatsen fra hverken store elle små.
Endelig er favorittdagen her, fineste fredagen og jeg skal til og med ut på tur 🌻
I skrivende stund storkoser jeg med te og verdens fineste utsikt, nemlig skuet fra et togvindu. Nå klarte jeg nemlig ikke å holde meg unna småen lenger, så neste og siste stasjon er Drammen.
Det var jammen meg flaks at Kristin og Dennis faktisk trengte litt hjelp. De skal nemlig i bryllup denne helgen, så allerede i dag drar turtelduene avgårde for å nyte et bedre hotellopphold. Det betyr at jeg skal få ha Falk helt for oss selv, og det er jo så ekstra stas.
Bjørn Erik, Mille og den tre- og firbeinte skal også være med, men siden vi allerede nå har bestemt oss for å ta Mille ut av skolen for å reiste langtvekkistan i februar, trenger hun ikke fravær. Så de starter heller på bilturen rett etter skoleslutt. Jeg kunne selvsagt det jeg også, men for at K&D skal få mest mulig alenetid, er jeg allerede langt på vei.
Det er jo heller ingen hemmelighet at jeg liker å ta tog. Ikke bare liker, men eeelsker. På grunn av smittevern får man jo også to seter helt for seg selv nå, så dette er jo reine luksusen. Heldige meg hadde jo også venner som tok toget i dag, så nå har jeg fått plapra i vei, ledd og kost meg, så tiden flyr jo avgårde.
Ønsker dere alle en helt nydelig helg, kos dere masse, og så skrives vi igjen i fra Drammen 💋
Jeg trengte vel egentlig ikke å legge ut sååå mange bilder av “ses snart” kosen med Pippi, men litt gøy å se sjalusipetra nederst til venstre der.
Flaks for meg at jeg sitter i vogn to med servering, siden den gode teen jeg lagde hjemme med masse deilig honning i fortsatt er hjemme…den står igjen i gangen.
Da var det jammen meg ferie for oss også, og i skrivende stund kjører vi mot ferieparadiset vårt, Hallingdal Feriepark. Der skal vi boltre oss med gode venner en ukes tid, og dette er i følge minsten Mille året høydepunkt.
Sommeren så langt har vært veldig fin, rett og slett deilig travel. Vi har nemlig hatt to perioder med besøk av eldstemann og hans lille flokk. Jeg har vært farmor på heltid, og nå begynner den lille krabaten vår virkelig å få personlighet som sjarmere oss i senk. Han lærer seg nye ord hver bidige dag, gjør seg derfor forstått i det meste og det er altså så stas. I tillegg er han verdens beste lille turkamerat og jeg har derfor igjen fått øynene opp hvor fint vi har det i nabolaget vårt. Jeg har gledet meg hver dag over å lange av gårde på tur. Falk har staket ut kursen, mens jeg har løpt etter i en fei. For å si det sånn, gode joggesko er virkelig et “must”, for man får virkelig kjørt seg hvis man skal klare å holde følge med han.
Ellers har vi vært mye med familie og venner, feiret bursdager, gått ut og spist, vært på stranda og hatt dyr rundt oss som vanlig på alle kanter. Mille har som vanlig bodd i stallen og også vært på rideleir, samtidig som hun innimellom har hjulpet meg her hjemme med resten av flokken. Jeg er fortsatt godkjent som hundehjemmekennel, men satte profilen min på pause når Mille fikk vesle Poppy. Kunne derimot ikke motstå fristelsen av besøk i en uke av hunden Oskar, og i går fikk vi gleden av å passe vesle Wilma også.
Det har altså vært liv og røre hjemme i ukevis, men nå som Pelle har flyttet inn for å passe kattene og fuglen, regner jeg med at det roer seg betraktelig. Vi har det forresten ganske så chill her i bilen nå også, for Hege ville gjerne ha selskap av Pippi og Poppy mens vi er borte. Misforstå meg rett, jeg elsker å ha med våre tre- og firbeinte på ferie, men nå mer frihet til å kunne gjøre akkurat hva jeg vil. Vi går nemlig aldri fra hundene i teltet, så det har hendt jeg ikke har kunnet være med ut å spise, men nå blir det deilig pizza og quiz på meg også.
Nei, da skal jeg spørre Bjørn Erik om han vil ha en kjørepause, få på en podkast og ta fatt på de siste mila. Dere får ha en fortsatt finfin søndag, nyt den, og så skrives vi snart igjen.
Klem fra Nina som er i skikkelig feriemodus nå ☀️
Oskar
Vi var fem familier som møttes på stranda for å bestille pizza og se ungene boltre seg i vannkanten.
Mille synes det er stas å tulle med at jeg nå er minst i flokken med mine 174cm.
Hadde dere en fin feiring i går? Jeg kan faktisk ikke huske en eneste sommer uten en eller annen form for sankthansfest, og gårsdagen var intet unntak. Jeg hadde faktisk booka meg inn på samme strand med tre forskjellige venninner i forskjellig vennekrets, og jammen var vi heldige og fikk sitte sånn noenlunde samlet på stranden sin aller beste plass med den fineste utsikten. Vel, det var kanskje ikke så rart, for når jeg leste arrangørens opplegg dagen i forveien, om restriksjoner om antall deltagere, var jeg jammen meg ikke sein med å være en av de aller første oppmøtte.
Med den gode gamle blomstrete trillebaggen fyllt opp til randen av mat, drikke og snacks rigget to-, tre- og firbeinte seg godt til rette, og etterhvert kom den ene fine flokken etter den andre seg på plass. Mannfolka stod for grillingen og serveringen, mens vi kvinnsa gjorde det vi kan aller best, nemlig å skravle høl i huene på hverandre. Ungene gjorde akkurat hva de ville, og jeg må innrømme at det er nokså deilig å endelig kunne slippe de løs. Jeg husker mang en sankthans ute på Viste med ei ung grinete Mille-mor som ikke fikk bade på akkurat den dagen her. For hun var konstant snørrete og ofte full av feber, og temperaturen i vannet gjorde ikke akkurat formen noe bedre. Tiden med sjuk unge er for lengst forbi, gårsdagen vitnet om helt andre tider, og godt er det.
Litt morsomt at Mille som i utgangspunktet helst ville vært hjemme i går, nektet å dra hjem når det gigantiske bålet omsider var brent ut. Forstår henne godt jeg, der hun skinte om kapp med solen i godt venninnelag, spiste is og pølser og attpåtil ble intervjuet av lokal avisen. Den perfekte sommerkvelden måtte derimot etterhvert ta slutt, for hjemme ventet nok en spennende fotballkamp, og vi må jo ikke glemme at sommeren tross alt akkurat har begynt. Vi får satse på flere slike finfine kvelder, jeg gleder meg allerede ☀️