God kveld,

Av og til, på sånne dager som det her, hadde det vært godt å ikke ha noe ansvar ovenfor bloggen. Jeg kunne godt tenkt meg å ha funnet senga for flere timer siden, men det går jo ikke. 

Selv om uka på en måte har vært kort, har den allikevel vært en milepæl i kalenderen som jeg har gleda meg til å huka av og bli ferdig med. Jeg har vært i heftige møter, utrolig viktige og ikke minst fremtidsretta avgjørende, og slikt tar på. Jeg er veldig glad for å ha lagt disse dagene bak meg, nå kan jeg ta en pust i bakken, i hvert fall i 10 dager til, men så braker det løs igjen.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

I tillegg har det vært utrolig hektisk på jobben. Som fakturamedarbeider i et ganske så stort firma, er månedsavslutningene utrolig hektiske. Cashflow er tingen, og det er bare å gi flatt jern fra vi kommer til vi går. Så etter en utrolig lang med allikevel produktiv og fin dag, karra jeg meg inn i dusjen og fikk henta meg inn igjen. Etter en runde med ansiktsmaske, hårkur og ny-shava legger, hoppa jeg inn i koseklærne, men da punkterte jeg.

Dere kan tro der var litt av en opptur å komme ned på kjøkkenet og oppdage at det var kommet brev til meg. Jeg får jo nesten aldri personlige brev i posten lenger, men dette var spesielt. Den unge damen bak den fine gesten, er nemlig 20 år gamle Karoline. Hun er en av de jeg ser opp til, og føler en stor varm glede over å ha blitt litt kjent med. Jeg har aldri truffet henne, men vi har holdt jevnlig kontakt ved å skrive små meldinger til hverandre i to år nå. Hun har samme syndrom som jentungen min. De er altså så like at det nesten er litt skummelt. De kunne vært tvillingsøstre, hvis en ser bort i fra aldersforskjellen på ti år. Det beste av alt, er at hun er det menneske på jord som gir meg troen på at Mille kommer til å klare seg bra etterhvert som hun blir eldre. Det å få sitte på sidelinja å følge med på alt det Karoline mestrer i dag, gjør meg mektig imponert. Jeg er så takknemlig over å få lov å ta del i hennes spennende, selvstendige hverdag.

Endelig helg dere! Gjett om den skal nytes!

Natti natt, kyss i pannen fra Nina ❤

God kveld, fine dere!

Det var egentlig ikke meningen å feire 48 årsdagen min i går, men klokka ble nærmere tre i natt, før denne frøkna her fant senga.

Jeg var på jobb som vanlig klokken syv, trøtt som ei strømpe. For etter den lange ferien vi har hatt nå, var jeg livredd for å ikke klare å få hele hurven ut av dørene her i tide, og sov derfor ganske så dårlig den natta. Så planen var å komme seg så helskinna som mulig gjennom dagen, for så å komme seg raskt hjem å hoppe i joggissen og lage noe enkel mat. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Den første overraskelsen endte i tåreflom…på jobben. Under dyp konsentrasjon, langt nede i utregninger og rabatter, var det plutselig noen som stod bak meg og sang. Jeg holdt på å gå i bakken, for det var søren meg ikke hvem som helst. Bak en stor bukett nydelige roser fant jeg nemlig han kjære mannen min. Bjørn Erik hadde visst det en stund at hjemreisen var denne dagen, men “glemte” å fortelle meg det. Jeg spratt opp av stolen, og tårene rant…av glede. Hulketihulketihei! Buhuhuuuuuu, så deilig det var å smyge inn i armene hans igjen. Det var den aller aller beste bursdagsgaven jeg kunne fått. Mannen hjem i hus etter fjorten dager vekke.

Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å smyge meg tilbake i armene hans på sofaen, og sånn lå jeg helt til det plutselig banket på døra og bestis Tonje kom syngende inn med blomster og gaver. Hun visste ikke at Bjørn Erik var kommet hjem, og hun og Vibecke skulle så absolutt ikke ha noe av at jeg satt alene denne dagen. Hjertesukk, så snilt og omtenksomt.

Så da ble det altså plutselig folksomt her hjemme. Jeg ble servert deilig middag og etterhvert ble det også marsipankake. Når jeg etterhvert tusla opp for å legge meg, etter timesvis med tatling, hadde pappajenta Mille tatt min sengeplass. Så da krøyp jeg heller opp i pikesenga omgitt av hjerteputer og kosebamser, vel vitende om at dagen ble ganske så fin allikevel…

Vet dere hva jeg gleder meg til nå?! Det å gå i gjennom alle bursdagshilsningene jeg har fått. Jeg skal takke hver og en av dere, og sende dere alle en god og varm tanke. You all made my day!

Slengkyss fra Nina
 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

48 år og lykkelig, ikke sant?

Nå må man vel få si at man har kommet godt over halvveis i livet? Tenk, nå er jeg en “voksen” dame, mamma, søster, venninne, datter og ikke minst kone-mor på snart 50 år!

Enten man vil det eller ikke, så er det vel på sånne dager man tar seg en liten pust i bakken og reflekterer over hvordan det står til i heimen. Er man fornøyd med livet så langt? Er man “that happy girl”?

Jeg har ikke gatas dyreste bil, flotteste hus, hytte på fjellet eller haugevis av gryn i banken, men som hardbarka østkantjente fra Oslo, har disse tingene aldri vært grobunn for hverken lykke eller livskvalitet. Trygghet, balanse, lek og moro har vært mye viktigere, og ikke minst det å dyrke vennskapsforhold og kjærligheten. 

Jeg kommer nok aldri til å slutte å hente frem barnet i meg, men merker det blir viktigere og viktigere for meg å ta gode valg. For med god dømmekraft, høster man også gode livserfaringer. Det å snuble underveis er helt innafor, men verktøyene til å stable seg på beina igjen, har gudskjelov vokst og blitt bedre med åra. 

Den stadige interessen og søken etter ny lære, har gjort meg sikrere på meg selv. Jeg har fått sterkere ryggrad og med den også en stemme jeg ikke lenger er redd for å bruke. Jeg er ikke så opptatt av hva folk mener om meg lenger, jeg takler å være litt upopulær. Så lenge jeg klarer å se folk i øya, og stå for det jeg sier og gjør, kjører jeg nok på videre med samme livsappetitt.

Så da får jeg vel si meg enig i at livet har fart ganske så godt med meg så langt. Det er bare å brette opp ermene å ta fatt på neste kapittel. Håper virkelig dere alle vil være med meg videre på ferden, for dere er gull verdt heile hurven!

Stor klem fra 48-åringen Nina til tider “sprell levende”…

Heihei, kjære dere.

Da har jeg akkurat hatt besøk av venninnen min Simone og hennes fine familie. Det var utrolig kjærkommet med et avbrekk i tv-tittingen. Jeg tør ikke engang å tenke på hvor mange timer det har blitt hver bidige dag. Vel, jeg er jo i overkant glad i å se på TV, men må innrømme at det var godt med en liten pause.

Påsken ble ikke helt som planlagt, men den ble ikke så gæli heller. Hytteturen ble byttet ut med aktiviteteter innomhus i stedet, noe vi har blitt ganske gode på. I tillegg har en snørrete Mille holdt det gående i stallen i timesvis nesten hver bidige dag. Hun har vært helt slips hver kveld, men har allikevel insistert på å gjenta besøket dagen etter.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Vår påske kan oppsummeres som følger; vandring på kulturstien på Bru, besøksdag hos venninnen min Vibecke, ridning, nabobesøk, Kaja på besøk, stalljentene på besøk, bursdagsfeiring av Pelle, blomsterplanting ute, skrelling av hund (Pippi ble nakenhund), egg og bacon frokoster, sanking av påskeris, påskepynting, påskehøneutkledning, lesing i sofakroken, påskekrim (har sett alle seriene på NrK og TV2, phuuuu) og snopespising fra morran til kveld…

Mille overrakset storebroren og venninnen hans med frokost på senga…

Jeg grudde meg bittelitt til nok en høytid, nok en påske uten Bjørn Erik, men med den vanskelig jobbsituasjonen vi har i Stavanger nå, så priser jeg meg lykkelig over at jeg har en så dyktig mann, som kan brukes til alt og som får til å jobbe litt her og der.

Det hadde uansett vært utrolig bortkasta å ha leid hytte og tilbragt tid inne lenka til sofaen og sett snottpapirhaugen vokse og vokse foran seg. Er man groggy, så er det alltid mye bedre å være hjemme, og ikke minst er det godt å få sove i sin egen seg.

Nei, nå må jeg løpe. Mille har klassevenninen Louisa på besøk og nå kom nabojenta Kaja også. De vil spille “Skippo”, og etter å ha spilt “Uno” i over tyve år, er det jammen meg kjekt å endelig ha funnet på noe nytt. Dette spillet anbefaler jeg på det sterkeste.

Håper dere alle har hatt en finfin påske! Klem fra Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Tenk, nitten år og mamma´s stolthet!

Mellomstemann har bursdag i dag, og det må selvfølgelig feires. Vel, feiringen stod han for selv i går, men pakker og frokost på senga har han fått. Favorittkaken og finnbiff til middag er under opprulling.

Akkurat nå står du ovenfor en del viktige valg. Det er på tide å ta fatt på voksenlivet, og som mamma er jeg overbevist om at du gjør som du pleier og velger etter hjertet. For du er en utrolig fin og omtenksom ung mann, jeg heier deg.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Du er en artig skrue du, Pelle-mann. Så rettferdig og til tider så hardnakka rett fram, at det ofte gir det hodebry. Men du er ikke så opptatt av å ta snarveier eller å gli gjennom livet uten å kjempe litt. En del utfordringer har du allerede hatt, livet “lugger” litt, men du takler det også, du vokser med oppgaven.

Jeg gleder meg til å følge deg gjennom livets nye fase, med alt det spennende du har i vente. Jeg er overbevist om at du “nailer” alt som kommer din vei.

Gratulerer så mye med dagen, “mon cher”, Pelle ❤

¨

Glad i deg, hilsen mamma ❤

Ja, da var det endelig påskeaften!

Vi pleier alltid å samle en stor gjeng å feire denne dagen i Trollskogen, men i år er vi alle spredt rundt omkring i det vidstrakte land. I tillegg så er sofaen fortsatt min aller beste venn, men vi fikk nå satt av litt tid til lufting av påskehønene våre allikevel.

Det blåser altså så kraftig her nå, men det gjorde det jo bare ekstra moro å ta bilder. Sjekk ut barten håret til Mille lagde på meg!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Skeptisk…

Det ble et kort innlegg i dag, men måtte uansett innom å ønske dere alle en finfin påskeaften. Mille skal snart hentes i stallen, og så skal vi lage oss en stor og deilig Tandoorigryte. Deretter blir det å fortsette å se påskekrim…elsker Agatha Christies.

Nyt dagen og hverandre, smaks, Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

God langfredag, dere.

Snuppeline er ikke noe bedre i dag, men heller ikke verre, så derfor fikk hun lov å dra i stallen…på egenhånd. Hun foretrekker helt klart å være der uten meg. Hun vil kjøre løpet selv, ha god tid uten en mamma som følger med på alt hun gjør. Så etter å ha pakket nudler, saft, kjeks, matpakka og snacks til hesten, avleverte jeg en fornøyd Mille-mor på Leikvoll og satte selv kursen rett tilbake til sofaen. 

Det er ikke bare bare å blogge fra sofakroken, når man ikke har vært ute på sprell med kameraet. Det er uvant å ikke ha hundrevis av bilder å velge mellom, og bloggen må uansett oppdateres.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Det som imidlertid slo meg, til tross for tett potte, er hvor utrolig heldig og priviligert jeg er. Det er rart det der hvordan tankene spinner og gjør en litt tullerusk, når man egentlig skulle ha sovet. Jeg begynte plutselig å ramse opp for meg selv, ting og tang jeg setter utrolig stor pris på. Jeg gjorde meg opp noen tanker rundt hverdagen, som jeg ofte tar som en selvfølge, men som gjerne fortjener dagens lys.

Hva er det hu Nina-mor egentlig setter pris på? Jo nå skal dere få høre…

1. Jeg elsker følelsen av å være forelska i mannen min. Det kribler fortsatt i magen, når han er på vei hjem etter å ha vært offshore. Da er det  rett i dusjen å få barbert leggene. Han er så absolutt verdt å fjonge seg opp for. Den første klemmen, hvor jeg kan snuse inn lukta av han i halsgropen, er helt himmelsk. Det er deilig å være så håpløst forelska og se så opp til et menneske, selv etter å ha vært gift i tyve år…
    
2. Jeg setter utrolig stor pris på å kunne drikke friskt, kaldt og ikke minst rent vann rett fra springen. Visste dere at nordmenn drikker over 90 millioner liter flaskevann i året. Hvorfor gjør vi egentlig det?! Jeg trodde folk var blitt spenna gærne, når etterspørselen bare økte og økte. Må innrømme at jeg har kjøpt inn en del selv også, men i det siste har jeg blitt mye mer bevist. Jeg nyter eget tappet vann fra springen og det synes jeg alle burde. For hvor lenge kan vi nyte denne herligheten?
    
3. Jeg setter utrolig pris på ytringsfriheten min. Det å kunne formidle egne standpunkter rundt brennhete temaer fra egen nettplattform, det å tørre å stå opp for det man tror på, har blitt mer og mer aktuelt. Det er ikke så viktig hva andre mener eller tror om meg. Jeg har ikke noe behov for å følge flokken, for jeg har nok blitt langt mer hardhuda med åra.
    
4. Jeg elsker alle årstidene vi har her i landet. Savner å bo på Østlandet, hvor snøen ligger lengre, men sørger hvert år for å reise og oppleve den. Våren er nok noe av det vakreste vi har her på Vestlandet. Allerede nå, spirer det i bedene og sola varmer. Jeg nyter de dagene som ligger foran oss nå. Sommeren er nok manges favoritt, men høsten har også sin sjarm for slike sofaelskere som meg.
    
5. Jeg setter utrolig pris på venninnene mine. Det går ikke en dag uten at jeg snakker med dem. Hver bidige uke må jeg ha påfyll av klemmer. Uansett hvor travel eller sliten jeg er, finnes det alltid tid til dem. De er fargeklattene i livet mitt, som fyller meg med glede, kjærlighet og ikke minst gode råd. They are all so amazing!
    
6. Jeg setter utrolig stor pris på at noen tror på meg. Jeg er midt oppi noe “heavy shit”, som kan få store konsekvenser for fremtiden min. Det å vite at jeg er verdt noe, at noen fortsatt setter pris på min produktivitet, er enestående. Uansett hvilken retning saken tar, gleder jeg meg til å få hyllet disse menneskene i plenum.
    
7. Jeg er velsignet med tre trollunger. Tre herlige individer, som det skal bli så kjekt å følge videre i livet. Jeg vil alltid bekymre meg for hvordan de har det, men av erfaring så ser jeg jo at de alle lever gode liv. Love them to the moon and back!
    
8. Det er ikke alt jeg kan være med på lenger, men eventyrlysten i meg har allikevel ikke stilnet. For hver bidige reise jeg er på, spirer det allerede en ny. Jeg lever og ånder for alle utfluktene og reisene våre. Lekne og barnslige drømmer, blir realisert gang på gang. Dog aldri helt etter planen, men det er jo det som er litt av moroa.
    
9. Jeg elsker min trebeinte lille krabat, Pippi. Folk må gjerne le og tulle det vekk hvor oppi øra glad og forelska jeg er i det lille vesenet, men hun er altså noe av det fineste jeg har. Hun logrer alltid flittig med halen, selv om jeg har vært borte en hel dag, eller kun slentrert opp i postkassa. Jeg er overbevist om at en hund gjør en lykkeligere og at den forlenger livet…
    
10. Jeg elsker mitt eget selskap. Av og til så blir jeg nesten litt skremt av hvor koselig jeg faktisk har det helt ene og alene. Stua mi er innbydene, og det er alltid fjernkontrollen også. Jeg er TV-slave så til de grader, ser alt mellom himmel og jord. Avlsutter alltid det jeg har påbegynt av serier og filmer. Det er i sofakroken jeg også holder kontakten med mamma og vennene mine. Med dagens teknologi, chatter vi hver bidige dag. For er det noe denne dama her kan, så er det å multitaske…

Jøss, nå kunne jeg egentlig ha fortsatt i det uendelige. Vi har alle våre opp- og nedturer, men guriland så mye vi har å sette pris på også. Jeg kjenner det var godt å sette ord på dette, og jeg regner med at mange av dere kjenner dere igjen.

Nå skal jeg derimot ringe Mille og spørre om hun vil hjem snart. 

Fortsatt God Påske!

Klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Nå er det en som skammer seg her. Stakkars Pippi, hun har blitt nakenhund!

For noe fornuftig må man finne på, når man allikevel er hjemme. Man er ikke helt hjelpeløs, selv om nesa renner som Niagarafossen.

Jeg har sikkert nevnt det før, men Pippi, vår trebeinte Yorkshire Terrier, er altså en allergivennlig hund med hår som vokser og ikke pels. Hun bør vaskes hver uke og gres hver bidige dag, men denne dama har nok syndet på det feltet i det siste. Det har resultert i rastafletter og knuter “all over”. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Ser det er mange som alltid velger å ha kort “pels” på denne rasen, men jeg har nå alltid likt å ha Pippi litt langhåra. Nå ble derimot fristelsen for stor, jeg orket ikke tanken på tre-timers hyling og skriking (hun hater børsten), så det ble skrelling med barbermaskinen.

OMG! Jeg hadde først tenkt å stille maskinen inn på litt hårlengde, men jeg er jo så uerfaren, og feila med å lage det megahakket allerede på første forsøk. Så da hadde jeg ikke noe annet valg, og klipte altså Pippi som nakenhund. Kort “all over” unntatt på tuppene – hodet, hale og labber. Herregud, så rar hun ser ut, men hun er utrolig deilig å ta på. Badet henne etterpå, så nå lukter hun deilig kokos.

Skeptisk…ruskesaraen vår…

WHAT?!

Tror jeg gjemmer meg her…i et par månender.

Nå sitter jeg og syr om en liten tøysak, som jeg håper hun vil gå med ute. Hun kan ikke fordra å ha på seg klær (hvem hund liker vel det?), men nå må hun nok det på de kaldeste kveldene. Får også forsøke å love høyt og hellig at det fra nå av skal børstes daglig. Nakenhuder er søte de, men nå ser hun bare snål ut…

Nå skal jeg lage spagetti a la Nina. Må forsøke å lokke de eldste ungdommene opp av senga…de har snudd døgnet trill rundt.

Håper dere alle nyter fridagene! 

Smask Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Akkurat nå skulle vi vært på ferjen fra Judaberg til Eidsund, hvor en venninne av meg har hytte. Vi var nesten ferdigpakka i går, men allerede da hang det over oss at vi kankje var nødt til å skippe hele greie. For jeg har hangla i noen dager nå, med vond hals og tett potte, og nå har Mille også blitt pjusk. Hun kom hjem fra stallen i går, helt gåen, og det var nesten så hun jublet når jeg spurte om hun ville gå å legge seg tidlig.

Så da blir det altså byaspåske på oss tuppene. All den deilige maten vi skulle ha med, får vi heller ha til gode. For akkurat nå smaker ikke engang egg og bacon noe særlig. 

Mille ble veldig lei seg, for hun hadde gledet seg til absolutt alt. Ta ferje, møte venner, ha med påskeegget, være mye ute og ikke minst det å få ligge over hos noen. Godt Kaja, venninnen hennes, akkurat ringte på. Nå hører jeg de lager til skuespill der oppe, og regner med at de snart kommer ned stivpynta og sminka til randen, for å vise seg fram for publikumet…meg.

Vi skal nok få tiden til å gå. Jeg har kjøpt inn nye spill og puslespill, så mellom all snytinga skal vi nok  få til en viss form for påske. Det er deilig uansett å nyte det å ha fri. Late dager, er så absolutt kjærkomment.

Får ta blomstene selv og be jentene på ostefondue rett etter påsken…

Nå regner jeg med at resten av dere også er klare for ferie og påskefeiring. Nyt det dere!

Klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Kjære trofaste lesere.

Uff, det å våkne opp til dagens nyheter, kan jo få hver og en mann til å ville grave seg ned og putte på de aller største skylappene, men det nytter jo ikke. Realiteten slår igjen i mot oss, grusom og ondskapsfull, og det er søren meg ikke enkelt å ta det inn over seg.

Oppi all elendigheten er det derfor godt å høste små deilige hverdagøyeblikk, som får mammahjertet mitt til å eksplodere av lykke. I går fikk jeg nemlig en telefon av en overlykkelig Mille. Hun har igjen fått prøvd seg litt på egenhånd i stallen, og dere kan tro hun holdt å på å fly i taket når to av de andre jentene der spurte om de fikk lov å være med henne hjem etter stell og kos.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Jeg begynner å bli litt småpjusk, snotten renner og hodet er tett, men jeg nølte ikke et sekund med å imøtekomme ønsket. Hentet de og disket opp med pizza og saft til sultne småpiker, som hadde vært i stallen i hele syv timer. Skulle neste tro de hadde kjent hverandre hele livet, for praten gikk lekende lett. De storkoste seg, og ble så sure da en av mammaene kom for å hente dem. Snill og forståelsesfull mamma kom inn og slo seg ned for en prat, og jentene fikk holde på til det var sengetid. 

Igjen høster vi frukter av det gode valget vi tok ved å la Mille få ri. Dette er noe av det smarteste vi har gjort, den beste investeringen ever, og jeg gleder meg til å se hva mer vi kan få ut av disse gryende vennskapene. Alle disse tre jentene drar sammen på rideleier til Danmark til sommeren, og allerede nå snakker de høl i huet på hverandre om hvor kjekt de skal ha det ❤

Mille er alene i stallen i dag også, og hun er så søt så søt når jeg bekymret sier at hun må gi beskjed til meg med en gang hun føler seg ensom og vil hjem.”Det ække mulig å føle seg aleine i stallen, mamma. Jeg har jo alle hestene rundt meg hele tiden”. Jeg merker følelsen rundt “frøken venneløs temaet” minsker mer og mer etterhvert som hun gjør fremgang i stallen. Det er en utrolig blid jente jeg legger til sengs hver dag nå…

Jeg reiser en liten tur på hytta til noen venner av meg i morgen, og der hører jeg rykter om at det er veldig dårlig nettverk. Hjelpedumeg, jeg aner ikke hvordan det skal gå, men håper jeg når ut til dere på et vis. Klarer faktisk ikke å slå meg til ro med å ikke blogge noen få ord hver bidige dag…

Ønsker dere alle en fortsatt god påske! Smask Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell